Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær

Transkript

1 Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær Sandnessjøen januar Nicole Weling Kari Mentzoni, Solveig Espeset Ledende fysioterapeut Spesialfysioterapeut og Fysak koordinator Fysioterapeut fys.avdeling / Fysak fys.avdeling / Fysak fys.avdeling / Fysak Alstahaug kommune Alstahaug kommune Alstahaug kommune

2 Innledning: Sykefraværet blir ofte trukket frem fordi en ønsker å redusere det. Vi på Fysak og fysioterapiavdelingen i kommunen har undret oss over at fysisk aktivitet ikke har stått på listen over tiltak for å redusere sykefraværet. Befolkningsundersøkelser viser at 20 % av befolkningen i Norge er fysisk inaktive, 60% er delvis aktive. 20% er fysisk aktive på nivå med anbefalingene til Helsedirektoratet, om 30 minutter fysisk aktivitet pr dag(1). Det vil være naturlig å anta at den samme fordeling vil gjelde for Alstahaug kommunes innbyggere og ansatte, og at kommunen har mulighet å redusere sykefraværet blant sine ansatte ved å legge til rette for at flere er regelmessig fysisk aktive. En nederlandsk studie viser at langtids sykefravær er 30% lavere blant dem som er fysisk aktive med høyere intensitet sammenlignet med dem som var inaktive(2). Mer enn 45% av langtidsfraværet (over 8 uker) og nær 33 % av utgifter til uførhet skyldes muskel/skjelettplager (3). I tillegg viser en finsk studie at risiko for å bli uføretrygdet vil øke med 150% dersom man er i dårlig fysisk form, sammenlignet med om man er i god fysisk form (4). Ut fra dette mener vi at det vil være helsekroner å spare dersom en kan redusere disse plagene. Alstahaug kommune hadde et sykefravær på 8,9% i En av de sektorene som hadde høyest sykefravær var pleie og omsorg, med 10,6%. Hensikten med dette prosjektet var å undersøke om sykefraværet gikk ned dersom de ansatte begynte å trene. Vi snakket med lederne for sykehjemmet og hjemmebasert omsorg og fikk tilby ansatte i risikogruppen, trening 2x pr uke i ett år. De som var sykemeldt, hadde vært sykemeldt, eller sto i fare for å bli sykemeldt fikk tilbud om trening via sine ledere. Det var 11 stk som takket ja til å delta i dette treningsprosjektet. 7 fra sykehjemmet og 4 fra hjemmebasert omsorg. Alle disse var kvinner, og alle trente de første 12 ukene. Gjennomsnittsalder: 47.9 (eldste 60, yngste 39). I løpet av treningsperioden på 1 år var det 3 deltakere som falt fra. Gjennomsnittsalder for de 8 som ble igjen: 50.7år. Arbeidskapasitet: Arbeidskapasitet er avhengig av arbeidsøkonomi, maksimalt oksygenopptak og melkesyreterskel. Arbeidsøkonomi har vist seg å være trenbar ved maksimal styrketrening. Maksimalt oksygenopptak (Vo2 maks) har vist seg å øke mest ved høy intensitets intervalltrening. Forskning viser at melkesyreterskel ikke direkte er trenbart, men at den øker ved økt oksygenopptak (5) En evaluering av effekten av trening ved 4 fysak- og frisklivssentraler i Norge viser at systematisk gjennomført høyintensitets intervalltrening, kombinert med maksimal styrketrening, gav dobbelt så stor effekt som trening med moderat intensitet (6). På bakgrunn av dette har vi valgt å bruke maksimal styrketrening og høy intensitets intervalltrening som treningsmetode for å øke deltakernes totale arbeidskapasitet. METODE: Treningen: Treningen foregikk i perioden februar 2009 til februar Den ble organisert på formiddagen, på den roligste tiden på dagen for de som arbeidet på sykehjemmet. Det var viktig at ikke arbeidspresset ble for stort for de som ble igjen på avdelingene, og ikke skulle trene. De som var på jobb fikk trene i arbeidstiden og de som hadde frivakt kom på fritiden sin. De trente mandag og onsdag

3 Utholdenhet: Det ble gjennomført høyintensiv utholdenhetstrening i intervaller på 4 x 4 minutter. De trente med belastning tilsvarende 85 95% av maksimal puls i intervallene, og ca 70 % i pausene. Før intervalløkten hadde de 5 minutter oppvarming. Etter siste intervall 5 minutter nedtrapping. Alle deltakerne brukte pulsklokke under treningen. Treningsøktene ble organisert ute i bakken like utenfor sykehjemmet. Noen av deltakerne hadde smerter i beina og kom ikke inn i pulssonen. De begynte derfor å trene inne i motbakke på tredemølle eller på elipsemaskin. De kom lettere i riktig pulssone inne i motbakke på tredemølle, og de fleste smerter i beina forsvant. Deltakerne likte seg bedre inne så alle treningene ble flyttet inn fra høsten Styrke: Deltakerne trente beinpress, nedtrekk, push-up, sit-up og ryggløft. Målet var å gjennomføre maksimal styrketrening med 4 repetisjoner og motstand på 90 % av 1RM. Det ble gjennomført på beinpress og nedtrekk, for de som ikke hadde smerter i skuldrene. De som hadde smerter i skuldrene begynte med lettere vekter og økte etter hvert når de selv syntes det gikk greit. De fleste gjorde etter hvert nedtrekk foran. Push-ups ble i hovedsak gjennomført på matte på gulvet, på tærne og med strak kropp. Noen gjorde det på knærne eller mot ribbevegg. Sit-ups ble gjennomført på matte på gulvet, og tilpasset nivå og vanskelighetsgrad for hver enkelt. Ryggløft ble gjennomført i benk. Noen brukte tilleggsvekter mens andre trente med egen kropp. Øvelsen ble tilpasset for de som hadde behov for det. TESTING: Høgskolen i Nesna testet deltakernes maksimale oksygenopptak (Vo2 maks) på tredemølle. For å beregne maksimal puls ble det lagt til 5 til 10 pulsslag til den høyeste målte puls under testing. Etter test på tredemølle ble deltakernes 1 RM testet i beinpress og deltakerne fylte ut SF 36 (standardisert spørreskjema om helse). De første 12 ukene fulgte deltakerne vanlig prosedyre for trening på resept: Helsesamtale hos fysioterapeut ved start og etter 12 uker. UKK-gåtest ved start og etter 12 uker. COOP/Wonka (standardisert evalueringsverktøy for deltakerens subjektive helse og funksjon) ved start og etter 12 uker. Alle tester ble gjort ved oppstart, etter 12 uker og etter 1 år. Det ble avtalt med personalkontoret at de skulle gi oss rapport på sykefravær i gitte perioder. Legesjekk: Alle deltakerne hadde en helsesjekk hos fastlegen før start, etter 12 uker og etter 1 år. Legen tok blodprøver (kolesterol, proteiner, triglyserider, blodsukker) og blodtrykk. Siden vi ikke har søkt REK om godkjenning før vi gikk i gang med dette, kan vi ikke bruke resultatene fra disse målingene.

4 RESULTAT: Oppmøte på trening: Alle 11 deltakerne gjennomførte de første 12 ukene med trening. De trente i gjennomsnitt 14,8 ganger de første 12 ukene og 32,5 ganger resten av året. Når vi ser bort fra de 3 deltakerne som falt fra etter 12 uker, blir oppmøte 39,3 ganger resten av året. Dette betyr at de i gjennomsnitt trente 1,2 ganger i uken de første 12 uker, og 0,8 ganger resten av året. Deltakerne registrerte selv oppmøte i en perm. Det vil være en feilkilde i disse tallene fordi deltakerne kan ha glemt å registrere seg. Tallet for oppmøte vil uansett ikke være lavere enn registrert. De har totalt brukt ca 780 timer til trening. De som hadde fri kom på fritid og de som arbeidet gjorde trening i arbeidstiden. Hvor mange av disse timer som var i arbeidstiden er derfor ikke mulig å beregne i ettertid. Det leder for sykehjem sier er at trening var på en rolig tid på dagen og at det bare var positivt at de ansatte gikk for å trene. Gjennomsnittlig antall treninger for hele gruppen: Gjennomsnittlig antall treninger for hver deltaker/pr uke: De første 12 uker 14,8 økter (n=11) 1,2 økter (n=8) Hele året 32,5 økter (n=11) 0,8 økter (n=8) 39,3 økter (n=8) Tabell 1 viser gjennomsnittlig antall treninger pr uke for hele gruppen og fordelt på hver enkelt deltaker. VO2-maks Gjennomsnitts VO2-maks ved oppstart for de 8 som trente hele året var 29,4ml/kg/min. Det tilsier at deltakerne hadde dårligere kondisjon enn gjennomsnittet av kvinner på deres alder. Etter 1 år med trening var Vo2 maks 35.1ml/kg/min. Det tilsvarer gjennomsnittlig fysisk form for kvinner på 40 år, og tilsier at kondisjon for deltakerne er over gjennomsnittet for kvinner på deres alder. Forbedring i gjennomsnittsverdi på VO2-maks etter 12 uker for de 11 deltakerne var på 2,4 ml/kg/min eller 8,5%. De 8 som trente 1 år hadde en gjennomsnittlig forbedring i VO2-maks på 5,7 ml/kg/min eller 19 % etter 1 år med trening. En forbedring på 5ml betyr at en person kan utføre samme mengde arbeid som før, med samme belasting, og med 10 slag lavere puls. Eller personen kan utføre tyngre arbeid enn tidligere, med samme puls som før. 5ml fremgang i O2-opptak tilsvarer at man er ca 10 år yngre kondisjonsmessig. Det betyr også at de reduserer risiko for å bli syk tilsvarende. Myers og medarbeidere viser i en studie at en forbedring på 3,5ml reduserer dødelighet med %.(7) Resultatet i dette prosjektet tilsier at deltagerne har redusert dødeligheten sin med ca 20% (5,7ml/kg/min). Vo2maks Oppstart 28,4 ml/kg/min (n=11) 29,4 ml/kg/min (n=8) Etter 12 uker 30,8 ml/kg/min (n=11) 31,4 ml/kg/min (n=8) Etter 1 år 35,1 ml/kg/min (n=8) Gjennomsnittlig + 2,4 mlo2/kg/min etter 12 uker (n=11) endring + 5,7 mlo2/kg/min etter 1 år (n=8) Tabell 2 viser gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak målt i ml/kg/min, målt ved oppstart, etter 12 uker og etter 1 år.

5 UKK Gå-test Det ble gjort to gå-tester ved start. Den beste av disse ble gjeldende. Gjennomsnittlig kondisjonsindeks (KI) ved oppstart var 93 (76-113). Etter 12 uker 96 (83-111). Gjennomsnittlig KI ved oppstart uten de 3 personer som sluttet var 96, og etter 12 uker 97 og 101(84-122) etter 1 år. Det betyr at deltakerne kommer i kategorien med gjennomsnittlig form både før og etter treningsperioden. Men de har høyere KI, som tilsier noe bedre kondisjon. Evaluering av denne gåtest viser at den korrelerer dårlig med fysisk form (6). Vi har brukt denne testen i mange år på alle deltakerne som har startet med trening på resept. Det er en test som vi kan gjennomføre selv, og den krever lite utstyr. Etter at rapporten til Helgerud og Eithun kom ut, har vi avsluttet testing med UKK-gåtest. Vi bruker nå test med standardbelastning på tredemølle. Beinpress Testen ble tatt på samme beinpress, med samme innstilling ved alle målingene. Resultatene for de som gjennomførte trening hele året viser en fremgang på 29%. Studier viser at økt 1RM samsvarer med bedring i arbeidsøkonomi (6). Det betyr at disse deltakerne vil gå mer kostnadseffektivt, og dermed øke sin arbeidskapasitet. De vil også kunne utføre hverdagsaktivitet lettere enn før. Oppstart Etter 12 uker Etter 1 år Endring 1 RM, alle ,5 kg (n=11) 135,6 kg (n=8) 146,8 kg (n=11) 158,8 kg (n=8) 175 kg (n=8) + 22,3 kg eller 18% etter 12 uker (n=11) + 39,4 kg eller +29% etter 1 år (n=8) Tabell 3 viser styrke i strekkapparatet i beina målt i beinpressapparat, ved start etter 12 uker og etter 1 år. BMI Det har vært nedgang i BMI på 1.6% for de 8 deltakerne som trente et helt år. Oppstart Etter 12 uker Etter 1 år Endring BMI alle 11 deltakere 30,5 (n=11) 31,2 (n=8) 30,2 (n=11) 30,9 (n=8) 30,7 (n=8) - 0,3 etter 12 uker (n=11) - 0,5 etter 1 år (n=8) Tabell 4 viser gjennomsnittlig BMI ved oppstart, etter 12 uker og etter 1 år. Minner om at det var 11 som trente i 12 uker, og 8 som gjennomførte trening i 1 år.

6 Sykefravær Det var en tydelig reduksjon i sykefraværet i prosjektperioden. For hele sykehjemmet var reduksjon på 34,6%, og for de ansatte som trente var reduksjon i sykefravær på 54,8%. Sykefraværet for hele kommunen hadde en liten nedgang på 0.7%. Hele De 11 som trente Hele kommunen sykehjemmet Dager % Dager % Dager % ,6 481, ,1 8, ,8 6,8 217,5 10, ,8 Endring - 402,2-34,6-263,9-54,8-81,1-0,7 Tabell 5 viser sykefravær i antall dager og % for 2008 og Reduksjon i kostnader ved sykefravær på sykehjemmet Vi har ikke nøyaktig oversikt over hvor lenge hver enkelt deltaker i prosjektet har vært syk, og hvor mange dager de har vært syke av gangen. Det er derfor vanskelig å komme med helt konkrete tall på hvor mye penger som er spart. Det er beregnet lønn til en fagarbeider, og flere av de ansatte har høyere lønn enn dem. Kvelds og helgetillegg vil også medføre økte utgifter, men det er heller ikke tatt med her. Vi mener at dette er derfor en relativt nøktern fremstilling. En fagarbeider/pr dag Reduksjon (tilsvarer 402 dager) Første 16 dager 1735, ,- 17. dag til 3mnd 217, ,- Fravær utover 380, ,- 3mnd Gjennomsnitt 777, ,- Tabell 6 viser kostnader ved sykefravær for en fagarbeider, fordelt på ulik lengde på fravær. Vikar: Leder for pleie og omsorg sier at det leies inn vikar for 80% av sykefraværet. Vikar koster 151,- pr time, eller 1132,50 per dag for en fagarbeider som jobber på dagtid. Med sykefravær på 1164 dager, vil vikar i 80% av fraværet tilsvare 931 dager med vikar i Reduksjon i sykefravær til 762 dager i 2009, vil tilsvare vikar i 609 dager. Det er en reduksjon i vikardager med 322 dager fra 2008 til Dager med vikar Kostnader , ,50 Reduksjon: ,- Tabell 7 viser antall dager med vikar og beregnet kostnader for vikar i 2008 og (Tallene er beregnet for en fagarbeider, uten tillegg. Det vil derfor være en minimumskostnad.)

7 Kostnader fysak/fysioterapi: De første 3 måneder var det 2 fysioterapeuter på hver trening. Resten av prosjektperioden på 1 år var det 1 fysioterapeut som ledet treningen. Dette kostet: 2 fysio x 12 uker x 1,5 time= 36 timer x 250,-(timelønn fysio) = 9.000,- 1 fysio x 36 uker x 1,5 time= 54 timer x 250,-(timelønn fysio) = ,- Til sammen: ,- I og med at dette var et prosjekt med testing av deltakere, har fysioterapeutene brukt mer tid til testing og planlegging enn til vanlige treningsgrupper. Ca 60 timer x 250,- = ,-. De totale merkostnader for fysioterapi ble ca ,-. Hvorfor sette inn trening som tiltak for å redusere sykefraværet? Vi vet at treningen vi har tilbudt gir en gjennomsnittlig fysiologisk fremgang i kondisjon på 10 år, etter 10 ukers trening 2x uke (6). Deltakerne har vært tydelig positive til treningen og effekten av den, og kommet med utsagn som; «hadde det ikke vært for treningen hadde jeg ikke vært i jobb» og «dette hadde jeg ikke klart uten treningen». Dette prosjektet ble tatt imot positivt på sykehjemmet. Deltakerne i prosjektet ble en sammensveiset gjeng som motiverte hverandre. De snakket også om prosjektet på sykehjemmet, og på den måten påvirket og motiverte deltakerne i prosjektet flere av de andre ansatte på sykehjemmet til å være mer aktiv. Noen av de ansatte startet med å gå turer sammen. Det var flere ansatte på sykehjemmet som etter hvert hadde lyst å være med. Disse ble henvist til vanlig trening på resept, og trente som de andre. Det kan være flere grunner til at sykefraværet på sykehjemmet akkurat i denne perioden har gått så drastisk nedover, men det kjenner vi, eller ledelsen på sykehjemmet ikke til. De ansatte som var mye sykemeldt, eller sto i faresone for å bli sykemeldt var de som fikk tilbud om å delta i prosjektet. Vi antar derfor at prosjektet har hatt stor betydning for nedgang i sykefraværet fra 2008 til Lederen for pleie og omsorg i kommunen bekrefter dette. Selv om dette er et lite utvalg viser det tydelig at man ved å tilby trening til utsatte grupper, kan redusere sykefraværet betraktelig. Ledelsen sørget for at arbeidshverdagen for de ansatte ble tilpasset på en bra måte. Selv om det er en del usikkerhet rundt våre tall vil vi anta at kommunen har spart ,- på å gjennomføre dette tiltaket. I tillegg har deltakerne hatt en stor helsemessig gevinst og fått økt sin arbeidskapasitet. De har nå kondisjon som gjennomsnittlige 40 åringer, mens deres biologiske alder gjennomsnittlig er 50 år. Det betyr at de kan stå i arbeid i lang tid fremover og at de helsemessig kan utsette tid til sykdom og plager.

8 Konklusjon: Deltakerne i prosjektet har fått bedre helse og kommet i bedre fysisk form. De har blitt sterkere og har økt sin arbeidskapasitet. Sykefraværet ble redusert med 402 dager i Det tilsvarer en kostnadsreduksjon mellom og ,-, avhengig av hvor lenge hvert enkelt fravær har vart. Utgifter til fysioterapi er trukket fra. Et gjennomsnittlig fravær tilsvarer ,-. I tillegg kommer redusert utgifter til vikar. Når en trekker fra utgifter til fysioterapeut, har kommunen spart ,-. Besparelse ved redusert fravær i ,- Reduserte vikar utgifter i ,- Økt utgift fysioterapi/fysak ,- Samlet reduksjon i utgifter for 2009: = ,- Mulighet videre: Dersom det settes inn tiltak for hele kommunen, og en får tilsvarende effekt som for hele sykehjem, altså 34,6 % reduksjon, vil det tilsvare 3806 færre sykefraværsdager. Ved en gjennomsnittskostnad pr dag på 777,33, ville kommunen spart ,9 på å tilby fysisk aktivitet for utsatte grupper i 1 år. I tillegg kommer sparte utgifter for vikar. Dette vil variere for de ulike avdelinger, og er derfor ikke tatt med i denne beregningen. Kommunen er IA bedrift med ny IA avtale hvor mål er å redusere sykefravær til 5.06% i løpet av Når vi bruker tall for 2009 og beregner 34.6% reduksjon i sykefraværet (samme som for hele sykehjemmet i 2009), kommer vi til 6278 dager eller 5.7%. Et annet mål i den nye IA avtalen er at arbeidstakere skal stå lengre i arbeid. Ved å bedre arbeidstakernes arbeidskapasitet og bedre deres helse, har de bedre forutsetninger for å kunne stå lengre i arbeidslivet. Vi anbefaler at kommunen bruker trening i arbeidstiden målrettet i IA arbeidet, og tilbyr trening til utsatte grupper på alle avdelinger i kommunen. Vi anser dette som et kostnadseffektivt tiltak, som handler om å legge til rette for at folk skal ta ansvar for egen helse. Kommentar Lege målte både blodtrykk, blodsukker og blodlipider. På grunn av lite og dårlig planlegging i forkant, og manglende søknad REK, kan vi ikke gå videre inn på disse tallene. Vi har imidlertid lært til en eventuell annen gang at vi må søke REK på forhånd, og at vi må sikre oss tilstrekkelig stort materiale. Alle deltakerne har gitt skriftlig samtykke til at denne rapporten blir lagt ut.

9 Referanse: 1 Helsedirektoratet (2009) Fysisk inaktive voksne I Norge. IS Proper K I, van den Heuvel SG, De Vroome EM, Hildebrandt VH, van der Beek AJ, Dose-response relation physical activity and sick leave. Br.J. Sports Med 2006;40; National Insurance Administration (1998). Social security statistical yearbook. Oslo. 4 Karpansola M et.al. Cardiorespiratory fitness and the risk of disability oension: a prospective population based study in Finnish men. Occupational and Environmental Medicine 2003;60(10): Hoff J, Helgerud J, Endurance and Strength training for Soccer Players, Sports Med 2004: 34(3): Evaluering av Fysisk Aktivitet på resept i Nordland og Buskerud Fylkeskommune. Jan Helgerud og Geir Eithun, Myers J, Ph.D., Prakash manish, M.D., Froelicher, M.D., Do Dat, M.D.; Partington, Atwood B.Sc and Edwin, M.D. Exercise capacity and mortality among men referred for exercise testing. S I: The New England, Journal of Medicine, march 14, 2002.