Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå?"

Hedda Bråten
8 år siden
Visninger:

1 Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå? Bør ny viten endre våre strategier som arbeidsgiver/ledelse? ET FORENKLET OG KORTFATTET INNSPILL OM ARBEID MED NYE STRATEGIER

2 VITEN som ligger bak strategiarbeidet: Sintef Evaluering av IA avtalen ( ) Oppfølging av sykemeldte fungerer dagens regime? (2013) Trondheim kommunes arbeid med oppfølging av sykmeldte et forskningsprosjekt (2013) SOFAC Trondheim kommune Internasjonalt Forskningsprosjekt ( ) av Østlandsforskning Norges forskningsråd Medarbeiderundersøkelsen 2014 (med spørsmål om sykefravær) Studier om bl.a. Return To Work (RTW)

(2013) Trondheim kommunes arbeid med oppfølging av sykmeldte et forskningsprosjekt (2013) SOFAC Trondheim

3 Når en medarbeider går til sin fastlege og blir sykemeldt, legitimeres sykmeldingen med en eller flere diagnoser. Diagnosene settes som ICPC koder International Classification of Primary Care

4 ICPC - KODER Vi har 493 lidelser i dette systemet.

Vi kan som arbeidsgiver jobbe forebyggende når det gjelder L-diagnoser (muskel og skjelett) langvarige belastninger P-diagnoser (psykiske) - redusere stress press på jobb, konflikter, risiko for

5 Vi kan som arbeidsgiver jobbe forebyggende når det gjelder L-diagnoser (muskel og skjelett) langvarige belastninger P-diagnoser (psykiske) - redusere stress press på jobb, konflikter, risiko for trusler/vold Z-diagnoser sosiale problemer Vi kan reagere tidlig, tydelig, veiledende og formelt når uønskede problemer oppstår For de aller fleste av de somatiske diagnosene skal den sykmeldte gå til behandling og bli frisk nok til å komme tilbake i jobb.

Z-diagnoser sosiale problemer Vi kan reagere tidlig, tydelig, veiledende og formelt når uønskede problemer

6 Z Psykososiale og sosiale problemer Z01 Problem økonomi/fattigdom Z02 Problem drikkevann/mat Z03 Problem bolig/nabolag Z04 Problem sosialt/kulturelt Z05 Problem arbeidsforhold/yrke Z06 Problem arbeidsledighet Z07 Problem utdannelse Z08 Problem sosial velferd/trygd Z09 Problem jus/politi Z10 Problem helsetjen/tilgjengelighet Z11 Problem det å være syk/compliance Z12 Problem mellom samlivspartnere Z13 Problem atferd samlivspartner Z14 Problem sykdom hos partner Z15 Problem tap/dødsfall av partner Z16 Problem med/i forhold til barn Z18 Problem sykdom hos barn Z19 Problem tap/dødsfall av barn Z20 Problem forhold til foreldre/familie Z21 Problem atferd foreldre/familie Z22 Problem med sykdom hos foreldre/fam Z23 Problem tap/dødsfall av foreldre/fam Z24 Problem med forhold til venner Z25 Problem vold/traumatisk hendelse Z27 Engstelig for sosialt problem Z28 Redusert funksjonsevne sosialt problem Z29 Sosialt problem

samlivspartnere Z13 Problem atferd samlivspartner Z14 Problem sykdom hos partner Z15 Problem tap/dødsfall av partner Z16 Problem med/i forhold til barn Z18 Problem sykdom hos barn Z19 Problem

7 ICPC diagnoser De sosiale årsaksforholdene defineres som Z diagnoser. Z-diagnoser gir i henhold til Folketrygdeloven ikke rett til sykepenger. De fleste med Z-diagnoser konverteres av fastlegen til P diagnoser (psykiske), A diagnoser (allmenn/uspesifisert) eller L diagnoser (muskel/skjelett). Sykemelder står overfor faglige og etiske dilemmaer Konvertering av Z-diagnosene til andre diagnoser og hvordan vi som befolkning langt på vei aksepter dette er også et uttrykk for hvordan vi forstår Fellesskapets forpliktelser overfor individet Individets forpliktelser overfor fellesskapet Sykmelders nøkler åpner ofte bare for TIME OUTS ETISKE DILAMMA FOR VELFERDSSTATEN

Sykemelder står overfor faglige og etiske dilemmaer Konvertering av Z-diagnosene til andre diagnoser og hvordan vi som befolkning langt på vei aksepter dette er også

8 Forskningsbasert viten Nyere forskning 2013/2014 (Sintef og SOFAC) definerer to lignende fenomener SINTEF Det potensielt unødvendige fraværet (sosiale årsaker på jobb og jobbmobilitet) Jobbrelatert Inntil 46 % av de 301 respondentene (helt og delvis) Privatrelatert Inntil 26 % av de 301 respondentene (helt og delvis) En stor andel av dette fraværet beskrives som sosiale forhold (jobb/privat). SOFAC Sosiale årsaker står for inntil 50 % av sykefraværet SOFAC. Kvantitative studier over fire år i Norge og Sverige med 6094 respondenter. MAU 14 Indikerer at sykefravær høyere enn normalen, så øker i hovedsak bare andelen av sosiale årsaker til fravær.

stor andel av dette fraværet beskrives som sosiale forhold (jobb/privat). SOFAC Sosiale årsaker står for inntil 50 % av sykefraværet SOFAC.

9 STATISTIKK - STORE POPULASJONER Hva er sant for populasjoner ( )? Landssnitt SOFAC - Sosiale forhold (50 %) - langvarige fysiske belastninger (28 %), - langvarige psykiske belastninger (19 %), - dårlig ledelse (15 %), - mobbing, omstilling, konflikter med kolleger (20 %) - samlivsproblemer, omsorg (19 %). Sosiale forhold Somatiske lidelser arv/miljø Sintef Sosiale forhold Har ikke kategorisert så detaljert, men funn fra Trondheim kommune ser ut til å være rimelig sammenfallende MAU 2014 Ser ut til å støtte opp om dette. Somatiske lidelser er en relativt konstant størrelse i store populasjoner, men varierer mye mer i mindre populasjoner.

omstilling, konflikter med kolleger (20 %) - samlivsproblemer, omsorg (19 %).

10 STRATEGIER til diskusjon - nå Redusere det potensielt unødvendige sykefraværet Tidlig innsats Ledelsen et naturlig førstevalg Ledelsen er tidlig i posisjon som førstevalg for medarbeidere med sosiale problemer på jobb og privat før sykemelder. skaffe innsikt i problemstillingene bidra til å finne delløsninger på private problemer (velferdspermisjon, tilrettelegging i stedet for sykmelding/egenmelding) problemløse sosiale problemer på jobb Tilby samtaleprogrammet AKKURAT NO

11 AKKURAT NO Et samtaleprogram på 4-6 samtaler for ledere og ansatte med midlertidige psykiske plager og/eller sosiale problemer 5 medarbeidere under veiledning av psykolog Arbeidsmiljøenheten har i løpet av 2014 bygd opp en organisasjon og kompetanse i å gi den som kommer, bistand til å identifisere problemstillinger refleksjon om løsningsalternativer å ta aktivt ansvar for eget liv og problemløsning hvordan stå i arbeid eller komme tidlig tilbake på jobb Fra april til august har vi hatt inn 60 ansatte inn til Akkurat no samtaler. Alle samtalene tilfører oss viktige data i forhold til effekt. BLI AKTØR I EGET LIV IKKE OFFER

problemstillinger refleksjon om løsningsalternativer å ta aktivt ansvar for eget liv og problemløsning hvordan stå i arbeid eller komme tidlig tilbake på

12 AKKURAT NO Støttene og lyttende samtalepartner. God på ros bekreftelse og var lyttende. Ingen press av samtalepartneren. God tid. At det var et lavterskeltilbud og ingen krav. Personen jeg snakket med var lett å prate med, lyttet og stilte gode spørsmål. Jeg fikk hjelp til å sortere kaoset i hodet mitt. Etter å ha vært "høy" på stress i flere år, var det godt å ha noen å snakke med som kunne hjelpe meg ut av "bobla". En plass å snakke om situasjonen på jobb, utenfor arbeidsplassen og hjemmet hvor jeg kunne si hvordan ting føltes uten å føle at jeg var illojal. Gode råd. Konkret og ryddig :)

Jeg fikk hjelp til å sortere kaoset i hodet mitt.

13 AKKURAT NO Foreløpige resultater for ca 30 avsluttede saker. 1. For de som var 100 % sykmeldte ved samtalens start, har 25 % blitt friskmeldt. 2. For de som var gradert sykmeldt ved samtalens start, har grad av friskmelding økt. 3. For de som ikke var sykmeldt, har ingen blitt sykmeldt og tilbakemeldingen er at de vurderer at risikoen for å bli sykmeldt er redusert.

14 AKKURAT NO FARE?: Brukerne opplever en bedret livssituasjon, men kommer ikke tilbake til jobb. Videre strategier Akkurat no skal derfor ikke være en klinikk RTW perspektiv, tilbake til jobb skal forsterkes. Et sømløst samarbeid med enhetsledere. En innføring i bakgrunnen for Akkurat no og i den metodikk som benyttes. En forutsetning for RTW er utvikling av bedre relasjonell ledelse med et tillitsfullt forhold mellom leder og medarbeider

forsterkes. Et sømløst samarbeid med enhetsledere.

Like dokumenter

Oppfølging av sykmeldte

Oppfølging av sykmeldte Presentasjon Introduksjon: - Dagens Næringsliv 5.nov. 2008: Europas høyeste sykefravær Dobbelt så høyt som gjennomsnittet i OECD landene Hvilke grunner har vi for det? Ingen sier forsker Randi Wågø Aas