Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros,

Transkript

1 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros,

2 2

3 3

4 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4

5 5

6 Regjeringens rusmiddelpolitikk Regjeringens mål er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, for tredjepart og for samfunnet og bidra til flere friske leveår for befolkningen. Den forebyggende solidariske rusmiddelpolitikken har virket, og den skal det bygges videre på. Meld St.30

7 Tre viktige mekanismer som forklarer alkoholens evne til å forårsake skader: 1) Fysisk toksisitet 2) Beruselse 3) Avhengighet 7

8 Alkoholbruk er ingen privatsak Med passiv drikking menes de skader og problemer som den som drikker påfører andre enn seg selv: vold, trafikkulykker, fosterskader, pårørende, barn av rusavhengige foreldre, trusler og sjikane, ordensforstyrrelser, sosiale og samfunnsmessige omkostninger Meld.st.30 8

9 Alkohol og helseskade I EUROPA: Alkoholbruk er den tredje viktigste årsaken til sykdom og tidlig død 9% av sykdomsbyrden WHO anslår at bare i 1999 døde ungdommer i Europa pga. alkoholbruk WHO-rapport Global Status Report on Alcohol

10 Alcohol Report Europe 2012 Europa har et stort alkoholproblem forbruket er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i verden. Folkehelserelaterte tiltak er effektive (pris, tilgjengelighet, reklameforbud, mm). Men Behandlingsrelaterte tiltak er vel så viktige og grovt underutbygd. 10

11 Forbruk 2009 Gj.sn 12,5 liter i Europa mot 6,1 totalt i verden. Norge 8,3 11

12 Alkoholavhengighet Alcohol Dependence (AD) AD står for 71 % av alle alkoholrelaterte dødsfall, hovedsaklig knyttet til heavy drinking Nordiske land, også Norge, er betydelig rammet av AD, trolig på bakgrunn av drikkemåten med større risiko for AD (imotsetning til i Sør Europa)

13 Mer behandling vil redde liv Dersom behandlingskapasiteten økes fra 10 til 40 % er det beregnet at liv vil kunne spares; altså 10 % av de som hvert år dør i Europa pga. alkoholrelaterte sykdommer.

14 Fylla har skylda! Gjentatt og høyt alkoholinntak øker risikoen for sykdommer som blant annet høyt blodtrykk, hjerneslag, enkelte former for kreft, leversykdom og psykiske lidelser. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå var alkohol hovedårsak til 413 dødsfall og noe over 5000 sykehusinnleggelser i Andre rusmidler enn alkohol var kjent årsak til 248 dødsfall. Blant drepte bilførere i Norge i perioden 2001 til 2010 var 25 prosent påvirket av alkohol, mens 14 prosent var påvirket av andre rusmidler. Meld.St.34 ( ) Folkehelsemeldingen 14

15 Fylla har skylda! Statistikk viser at i de nordiske landene er 70 80% av de som er innblandet i voldsepisoder påvirket av alkohol. Alkohol kan kalles voldtektsdopet fremfor noe 2 av 3 kvinner i Oslo i 2010 hadde drukket alkohol da de ble voldtatt. Du er et enklere ransoffer, gutter bør altså heller ikke gå alene hjem. I helgene i Oslo er nesten alle som kommer med skader på legevakten påvirket av alkohol. 15

16 Sosialisering Alkohol = sosialisering Det knyttes forventninger til alkohol nede i 9-10 års alder Barn og ungdom utsettes for en sterk dobbel kommunikasjon Barnechampagne, alkoholfrie drinker 16

17 Ungdom, alkohol og fellesskap Ungdom oppgir ofte at drikking handler om feire sosiale begivenheter ha det hyggelig og morsomt sammen med venner bli i godt humør Sammenlignet med andre sier unge mennesker oftere at de blir utadvendte og sosialt anlagte når de drikker evnen til fortrolighet og nærhet tiltar. De som forventer mye positivt av å drikke alkohol, drikker mer 17

18 Alkoholavholdende en risikogruppe? Alkoholavhold ved inngangen til 20 årene var knyttet til ensomhet og svake vennenettverk Ved utgang av 20 årene fant man i tillegg økt hyppighet av symptomer på angst og depresjon, samt en forhøyet andel mottakere av trygd og sosialhjelp En mulig forklaring at totalt avholdende unge går glipp av det som hender i sosiale sammenhenger der alkohol har sin naturlige plass Willy Pedersen, Artikkel i Tidsskri. Norsk Legef. No 1, 2013

19 Ung-HUNT1 ( ) til Ung- HUNT3 ( ) Noen hovedfunn om ungdom 19

20 Færre drikker seg beruset tidlig 20

21 De som drikker, drikker mer enn før 21

22 Mellom 14 og 15 års alderen øker andel som har drukket, og drukket seg beruset Mye skjer i løpet av ungdomstiden Gjennomsnittlig debutalder er 14,5 år 22

23 Fyll er mye vanligere enn narkotikabruk Trenden i deler av Europa er at episoder med hard drikking øker I Norge ser vi en nedgang! Espad

24 HUNT2 ( ) til HUNT3 ( ) Noen hovedfunn om voksne 24

25 Voksne drikker mer og flere får alkoholproblemer. Hovedtrekk: Kvinner drikker 35% mer nå enn på midten av 90-tallet; menn drikker 23% mer. 25

26 Økningen i alkoholbruk er tydeligst i de godt voksne aldersgruppene 40+ Menn drikker mer enn kvinner 26

27 Vindrikking har økt i alle aldersgrupper hos begge kjønn Dette er særlig tydelig blant dem som er over 40 år 27

28 Vinforbruket blant kvinner Liter ren alkohol pr år Vinforbruk blant kvinner pr år Kvinner HUNT2 Kvinner HUNT3 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, år år år år år 70+ år 28

29 Vinforbruk blant menn Liter ren alkohol pr år 1,4 HUNT2 HUNT3 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, år år år år år 70+ år

30 Totalforbruket Totalkonsumet påvirker hvor mange som får alkoholproblemer. Dobler befolkningen alkoholkonsumet, tredobles antallet med alkoholproblemer

31 Når flere voksne får problematisk drikking, vil flere barn bli pårørende! Lite fokus på tredjeparts-skade Det er anslått at det er mellom og barn som lever med foreldre som har risikofylt alkoholkonsum 31

32 32

33 Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset? Hovedbudskap: Ungdom som hadde sett sine foreldre beruset, rapporterte selv mer risikofylt rusmiddelbruk da de var i slutten av tenårene Sammenhengen var tydeligere hos gutter enn hos jenter S.H Haugland, A. Strandheim, G. Bratberg

34 Den store voksendugnaden: utsett alkoholdebut De som begynner tidlig å drikke har økt risiko for å drikke mer, oftere, og få flere alkoholrelaterte problemer senere. De som debuterer tidlig på alkohol har større risiko for utprøving/misbruk av narkotika? Trøndere topper statistikken ift. at det er ok at foreldre gir barn alkohol 34

35 De upopulære tiltakene virker best Tiltak som når alle Høye priser (avgifter) Minske tilgjengelighet Kommunenes bevillingsog kontrollmyndighet er blant de mest effektive virkemidlene (AAH) 35

36 Folkehelsemeldingen Regjeringens mål: Vi skal gjøre Norge til et av de tre landene i verden med høyest levealder Vi skal redusere helseforskjeller og befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i befolkningen Norge vil i tråd med WHO sine anbefalinger bidra til at færre røyker og at antall med høyt alkoholinntak/uheldig drikkemønster reduseres 36

37 Noen tiltak i Folkehelsemeldingen Helsestasjons og skolehelsetjenesten en spydspiss i forebyggende arbeid styrkes med 180 millioner kroner. Fastlegene er i en gunstig posisjon til å kunne avdekke rusproblemer de må spørre pasientene! Utfordring generelt å få tjenestene til å spørre om bruk av rusmidler ved konsultasjoner, oppfølgingssamtaler og innleggelser De regionale HF har fått i oppdrag å etablere systemer for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer og henvise dem til TSB Meld. St

38 Noen nettsteder av nytte

39