SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

Transkript

1 SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? Rortveit G, Daltveit AK, Hannestad MD, Hunskaar S. Urinary Incontinence after Vaginal Delivery or Caesarian Section. N Engl J Med 2003; 384 (10): Under de fleste spørsmålene finner du tips som kan være til hjelp når du skal svare på spørsmålene. Basert på EBMH Notebook. Guidelines for evaluating prevalence studies. May 1998, Vol 1, No 2 pp URL: Cathryn Thomas, Sheila Greenfield and Yvonne Carter. Questionnaire design. Chapter 6 in Research Methods in Primary Care (1997) Oxford: Radcliffe Medical Press.

2 INNLEDENDE SPØRSMÅL 1. Er problemstillingen i studien klart formulert? s 901, slutten av innledningen: Evaluate the risk of incontinence with cesarean section and vaginal delivery. 2. Er en prevalensstudie en velegnet metode for å besvare problemstillingen / spørsmålet? Tverrsnittstudie basert på spørreundersøkelse fra helseundersøkelse Nord Trøndelag (HUNT 2). Eksposisjonsdata er innhentet fortløpende (prospektivt) gjennom kobling til fødselsregisteret i Norge. Denne delen av studien er ikke en prevalensstudie, men en risikofaktorstudie. KAN DU STOLE PÅ RESULTATENE 3. Er befolkningen (populasjonen) som utvalget er tatt fra, klart definert? Er det gitt opplysninger om befolkningsgruppen som alder, kjønn, språk, etnisk tilhørighet og sosio-økonomiske forhold? Er det gjort rede for subgrupper i befolkningen som ikke dekkes av studien? 4. Ble utvalget inkludert i studien på en tilfredsstillende måte? En god studie inkluderer et utvalg som nøyaktig representerer en definert befolkningsgruppe. Dette sikres ved bruk av statistiske utvalgsmetoder og ved en vurdering av respondentenes karakteristika Var utvalget representativt for en definert befolkningsgruppe? Det er gitt referanse til EPINCONT studien som er del del av HUNT 2 med ytterligere opplysninger (først i metode delen s 901). Studien tar utgangspunkt i alle kvinner over 20 år ( kvinner) som ble invitert til å ta del i HUNT kvinner deltok i HUNT 2 og av disse igjen sa 80 % (27.936) seg villig til å svare på et tilleggspørreskjema hjemme om inkontinens. Dataene fra HUNT 2 ble koblet mot fødselsregisteret Kvinner som hadde hatt flerbarns fødsler (332), som hadde både født både vaginalt og med keisersnitt (896), var over 65 (761), eller hadde født flere enn 4 barn (131) ble ekskludert. Totalt ble da kvinner mellom 20 og 65 år studiepopulasjonen, dette inkluderer også kvinner som ikke hadde født. Av disse svarte 3086 ja på spørsmål om inkontinens. Hele befolkningen i et fylke ble invitert. Fylket er representativt for Norge, med unntak av utdanning og økonomi som ligger litt under landsgjennomsnittet (s.

3 5. Er det gjort rede for om respondentene skiller seg fra dem som ikke har respondert? Ikke-respondenter er frafall i utvalget. o x o Unge kvinner responderte mindre enn middelaldrende og eldre (jo yngre jo mindre). I denne studien som er en riskiostudie har dette liten betydning (s905). 6. Er svarprosenten høy nok? I spørreundersøkelser er det vanligvis OK med en svarprosent på >70, så lenge forfatterne viser at respondenter og ikke-respondenter har like karakteristika som befolkningen de er utvalgt fra. 74 % av befolkningen sa seg villig til å være med i HUNT 2 av disse svarte 80 % (27.936) ja til å svare på et tilleggspørreskjema hjemme om inkontinens. Det betyr at noe over 60 % av utgangspopulasjonen responderte (s 901). Karakteristika fra non-respondents (s 905 slutten av andre kolonne): Færre unge kvinner svarer på spørreskjema enn middelaldrende kvinner. En studie av ikke respondenter viste at yngre kvinner ikke hadde lavere sykelighet enn andre. Inkontinente kvinner kan ha vært mer villige til å fylle ut skjema om inkontinens. I så fall vil resultatene gi ett noe høyere estimat av forekomst, men dette påvirker ikke assosiasjonen mellom type fødsel og risiko for inkontinens 7. Bruker studien målemetoder som er pålitelige (valide) for det man ønsker å måle? Er det brukt spørreskjemaer som er valide, testet og anvendt i tidligere studier? Ble spørreskjemaet pilottestet, evt validert? Alvorlighetsgrad ble vurdert med Sandviks Severity Scale som er validert. Spørreskjema er også validert for type inkontinens. Fødselsregisteret regnes som valid for antall fødsler of fødemetoder. 8. Er datainnsamlingen standardisert? Er datainnsamlingen identisk for alle utvalgte individer? Alle avvik fra en standard kan gi skjevhet når dataene samless inn.(f.eks intervjumetoder og personer) Sikres ved opplæring av intervjuer, veiledning, metode for å sikre data fra respondenter, spørreundersøkelsens utforming (avkryssing, Liker- skala etc) Standardiserte og valide målemetoder ved tester Skriftlig spørreskjema, utfylt hjemme uten tilsyn og sendt tilbake. Fødselsregisterets skjema er obligatorisk etter alle fødsler.

4 9. Er dataanalysen standardisert? Analysen skal kunne skille individuelle forskjeller som er reelle fra forskjeller som er tilfeldige. Se på hvordan åpne spørsmål er behandlet. Er analysering av data gjort av to uavhengige personer? Kategorier brukt er beskrevet (f.eks. kvinnens alder og barnets fødselsvekt) på s 902 første kolonne. De statistiske analysene brukt er godt beskrevet og synes egnet. Det er ikke åpne spørsmål. HVA FORTELLER RESULTATENE? 10. Hva er resultatet i denne studien? Hva er hovedkonklusjonen? Kan du oppsummere resultatene i én setning? Kan resultatene skyldes tilfeldigheter? Presenterer studien resultatene med konfidensintervall for statistiske estimater? Er det oppgitt p-verdier? Hovedkonklusjon: The risk of urinary incontinence is higher among women who have had cesarean sections than among nulliparous women and is even higher among women who have had vaginal deliveries. However, these findings should not be used to justify an increase in the use of cesarean sections. Forekomsten av alle typer urininkontinens var 20.7 % og moderat eller alvorlig 8,7 % (s 902 i begynnelsen av resultat) i denne populasjonen som inkluderer kvinner som har født kun vaginalt eller kun med keisersnitt eller ikke født barn og er under 65 år. Sammenheng mellom fødselstype og stressinkontinens er sterk (OR 2,4 (tabell 4, s 906)). Urge- og blandings inkontinens viste ikke sammenheng med fødselstype (OR 0,9 for urge og OR1,3 for blandings) Av de 239 førstegangsfødende som fødte med keisersnitt i 1987 eller senere synes det ikke å være forskjell i forekomsten av urininkontinens om det var planlagt keisersnitt eller ikke (15.4 % vs. 12 %, p=0.50). KAN RESULTATENE VÆRE TIL HJELP I MIN PRAKSIS 11. Kan resultatene overføres til praksis? o o o Dette er en grunnforsksningsstudie som ser på årsaker til inkontinens, og en bør ikke brukes som grunnlag for å bestemme klinisk praksis. Studien gir kunnskap om mekanismer om hvordan fødselsmetoder kan føre til inkontinens og bør følges om av effektstudier

5 12. Sammenfaller resultatene i denne studien med resultatene i andre tilgjengelige studier? Prevalensstudier gjøres for å bekrefte en eksisterende teori eller kunnskap, ikke for å lage en ny teori! Eksisterende kunnskap kommer fra kliniske og epidemiologiske studier som fokuserer på etiologi, prognose og effekt av tiltak. Gode sammenligninger flere steder i diskusjonsdelen. Det er ingen som har undersøkt langtidseffekt av keisersnitt, men det er tendens til sammenfall med studier med kortere oppfølgingstid (s 906)