Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Transkript

1 Alkohol og sosial ulikhet Ståle Østhus

2 Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Eiendoms-klassen Arbeids-klassen Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Landet 64,5 31,7 3, ,5 35,7 3,8 100 Byerne 76,5 19,5 4, ,8 30,3 12,9 100 Totalt* 64,7 31,5 3, ,3 35,6 4,1 100 Sundt, E. (1859) Om ædrueligheds-tilstanden i Norge: «således vilde vel også disse sidste angivelser [for landdistriktene] forekomme uventede, og navnligt tør mange finde det underligt, at der på arbeids-klassens side ikke sees at være flere forfaldne end på eiendoms-klassens» (1976:24) «Den før påviste stærke adskillelse i byerne mellom ædruelighet og forfaldhet fortsetter sig her som en stærk fjernelse mellom de to klasser» (1976:61)

3 Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Strand BH, Steiro A. (2003) «Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge », Tidsskr Nor Lægeforen 123:

4 Prosjekt om alkohol og sosial ulikhet Flere interne og eksterne medarbeidere, delfinansiert av Helsedirektoratet ut 2017 Seks delprosjekter: 1) Studier av sosial ulikhet i alkoholbruk, basert på surveydata om den voksne befolkningen i Norge 2) En komparativ studie av sosial ulikhet i alkoholbruk, basert på surveydata om den voksne befolkningen i Norge og EU 3) Studier av sammenhengen mellom sosial bakgrunn og alkoholkonsum blant ungdom 4) En studie av sosial ulikhet i sammenhengen mellom alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet basert på HUNT-data koblet til diverse registerdata 5) Studier av sosial ulikhet i alkoholbruk og røyking basert på HUNT-data 6) En analyse av sosial ulikhet i bruk av helsetjenester i somatiske sykehus, PHV og STB blant pasienter med alkoholrelaterte sykdommer basert på registerdata fra NPR og SSB

5 En komplisert sammenheng, sprikende funn Generaliserbarhet Sosioøkonomisk status og ulike dimensjoner ved drikkemønsteret, sykelighet og dødelighet Ulike dimensjoner ved sosioøkonomisk status Over livsløpet, generasjoner, kjønn og land Kausalitet, mekanismer, seleksjon Betydning for folkehelsen Ståle Østhus, Pia Mäkelä, Thor Norström og Ingeborg Rossow (2016) «Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet», IS-2474, Helsedirektoratet.

6 En positiv sosial gradient De fleste studier finner at alkoholkonsumet (målt som konsumert mengde over en lengre periode) vanligvis er høyest i høyere sosioøkonomiske grupper Sammenhengen er spesielt godt dokumentert i de mange studiene der man har beregnet inntektselastisiteter, hvor konklusjonen på tvers av studier er at alkoholkonsumet kan forventes å øke som et resultat av økt inntekt, på samme måte som andre varer. Flere studier har også funnet at alkoholkonsumet er høyest blant høyt utdannede og i høyere yrkesklasser. Sammenhengene mellom ulike SES dimensjoner og alkoholbruk blir imidlertid langt mer komplisert om man ser på ulike dimensjoner ved drikkemønsteret.

7 En positiv sosial gradient? Sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og det mest skadelige konsumet er komplisert, og resultater fra ulike studier spriker Både retning og styrke på den sosiale gradienten varierer på tvers av studier, ulike land, kjønn, aldersgrupper og etter hvilke mål som er brukt på problemdrikking.

8 En negativ sosial gradient? Mange studier har funnet at alkoholrelatert sykelighet og alkoholproblemer er vanligere i grupper med lavere sosioøkonomisk status. Det kan synes som om den negative sosiale gradienten er sterkere når de alkoholrelaterte problemene er mer alvorlige og lavfrekvente (som i studier basert på registerdata) enn når alkoholproblemene er noe mer utbredt og til dels mindre alvorlige (som i studier av selvrapporterte problemer).

9 En negativ sosial gradient Det er en klar sammenheng mellom alkoholrelatert dødelighet og lav sosioøkonomisk status, på tvers av en rekke studier. Den sosiale gradienten i alkoholrelatert dødelighet ser også ut til å være sterkere enn den sosiale gradienten i generell dødelighet. Alkohol bidrar særlig til overdødelighet blant unge voksne med lav sosioøkonomisk status. Vi vet foreløpig for lite til å konkludere mer generelt om hva som er den viktigste forklaringen på sosial ulikhet i alkoholrelatert dødelighet.

10 Sosial ulikhet i alkoholbruk i Norge Data fra «Undersøkelse om rusmidler og tobakk» 2014 og år (N=2618) Nyanserte mål på alkoholbruk og problemdrikking Grove mål på utdanning og inntekt (fra register) Beregner og dekomponerer «konsentrasjonsindekser» Et vanlig mål på sosioøkonomisk ulikhet i helse Varierer fra -1 til 1, der 0 = ingen ulikhet her: mer positiv = alkoholbruk/problemer mer konsentrert i høyere sosiale lag Tar hensyn til størrelsen på gruppene

11 Månedlig alkoholinntak og alkoholproblemer (AUDIT) blant personer med ulik sosioøkonomisk status. Alders-og kjønnsjusterte data fra , personer år. Månedlig alkoholinntak (ml) AUDIT skåre Grunnskole Videregående 1-4 år høyere 4+ år høyere Fullført utdanning Grunnskole Videregående 1-4 år høyere 4+ år høyere Fullført utdanning Månedlig alkoholinntak (ml) AUDIT skåre < Personlig inntekt (1000 NOK) < Personlig inntekt (1000 NOK)

12 Sosiale gradienter (konsentrasjonsindekser) i månedlig alkoholinntak dekomponert (kjønn- og aldersjusterte data). Ulikhet i konsum av Total ulikhet Øl Vin Brennevin Rusbrus Utdanningsgradient: 0,112* 0,048* 0,207* -0,015-0,025 Relativ betydning: 18,1% 83,7% -1,5% -0,3% Inntektsgradient: 0,092*** 0,028 0,206*** -0,103 0,043 Relativ betydning: 12,6% 100,5% -13,7% 0,6% * p<.05, ** p<.01, *** p<.001

13 Sosiale gradienter (konsentrasjonsindekser) i månedlig alkoholinntak dekomponert (kjønn- og aldersjusterte data). Ulikhet i konsum som stammer fra dager med Total ulikhet 12+ drinker 6-11 drinker 3-5 drinker 1-2 drinker Utdanningsgradient: 0,112* -0,083 0,013 0,173* 0,162** Relativ betydning: -6,7% 2,5% 56,5% 47,7% Inntektsgradient: 0,092*** -0,173 0,066* 0,155*** 0,120** Relativ betydning: -18,8% 15,2% 59,7% 43,9% * p<.05, ** p<.01, *** p<.001

14 Utdannings- og inntektsgradienter (konsentrasjonsindekser) i spesifikke alkoholproblemer og deres betydning for den sosiale gradienten i summen av alkoholproblemer (kjønn- og aldersjusterte data). Utdanning Inntekt AUDIT Gradient Betydning Gradient Betydning 1. Hvor ofte drikker du alkohol? 0,088** 88,1% 0,082*** 53,4% 2. Hvor mange drinker på en vanlig drikkedag? -0,034-12,2% 0,061* 13,6% 3. Hvor ofte 6+ drinker? 0,027 10,2% 0,103** 25,0% 4. Hvor ofte ikke klart å stoppe? 0,056 2,3% 0,025 0,7% 5. Hvor ofte unnlatt å gjøre ting som forventes pga alkohol? 0,048 1,8% 0,007 0,2% 6. Hvor ofte startet dagen med alkohol? -0,106-1,9% -0,135*** -1,8% 7. Hvor ofte følt skyld/anger etter å ha drukket? 0,074 4,6% 0,084* 3,5% 8. Hvor ofte ikke husket hva som hendte dagen før pga drukket? -0,005-0,3% 0,082 3,2% 9. Har du aller andre blitt skadet pga din drikking? 0,013 2,1% 0,030 3,2% 10. Har noen uttrykt bekymring for ditt alkoholforbruk? 0,101* 5,2% -0,029-1,0% Sum 0, ,0% 0,071** 100,0% * p<.05, ** p<.01, *** p<.001

15 Utdanningsgradienter i observert og kontrafaktisk omfang av alkoholproblemer (kjønn- og aldersjusterte data). Skadelig konsum Avhengighet Opplevd problemer 0,082 0,054 0,063 0,025 0,012 0,018-0,029-0,051-0,043 Observert Lik drikkefrekvens Lik risiko

16 Inntektsgradienter i observert og kontrafaktisk omfang av alkoholproblemer (kjønn- og aldersjusterte data). Skadelig konsum Avhengighet Opplevd problemer 0,087 0,069 0,074 0,064 0,070 0,044 0,023-0,015-0,032 Observert Lik drikkefrekvens Lik risiko

17 Oppsummering Positiv utdannings- og inntektsgradient i alkoholkonsumet målt som konsumert mengde over en lengre periode Først og fremst et resultat av en positiv gradient i vindrikking og moderat konsum Svak (men positiv) sosial gradient i selvrapporterte alkoholproblemer Først og fremst et resultat av positiv gradient i drikkefrekvens (eksponering) Risikoen for alkoholproblemer er lavere i høyere sosiale lag. Særlig ser høyere utdanning ut til å ha en beskyttende effekt. Peker på en del kompliserende faktorer: Forskjellige prosesser til drikking og konsumert mengde, og til eksponering og risiko for problemer Ulike SES-dimensjoner forbundet med ulike dimensjoner ved alkoholkonsumet på ulikt vis Å analysere effekten av SES på alkoholkonsum (eller forekomsten av alkoholproblemer) over en lengre periode uten å ta hensyn til forskjeller i drikkefrekvens (eksponering) tilslører og gir et feilaktig bilde av sosial ulikhet i alkoholbruk og konsekvenser.

18 Mulige sammenhenger Sosioøkonomisk status Eksponering Sårbarhet Alkoholrelatert sykdom eller skade

19 Mulige sammenhenger Drikkenormer Sosioøkonomisk status Stress Skadelig konsum Alkoholrelatert sykdom eller skade Alternative mestringsstrategier Sårbarhet