Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Transkript

1 1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin

2 2 Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over ( ) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden

3 3 VOKSNE

4 4 Alkoholforbruket øker blant kvinner i Nord-Trøndelag (liter ren alkohol pr. år), HUNT2 ( ), HUNT3 ( ) (Bratberg & Thoen, 2011) Liter pr år 4 HUNT2 HUNT3 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, år år år år år 70+ år

5 5 Alkoholforbruket øker blant kvinner i Stjørdal (liter ren alkohol pr. år), HUNT2 ( ), HUNT3 ( ).

6 6 Alkoholforbruket øker blant menn i Nord-Trøndelag (liter ren alkohol pr. år), HUNT2 ( ), HUNT3 ( ) Liter pr år 4 HUNT2 HUNT3 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, år år år år år 70+ år

7 7 Alkoholforbruket øker blant menn i Stjørdal (liter ren alkohol pr. år), HUNT2 ( ), HUNT3 ( )

8 8 Prosentandel som drikker alkohol ofte, en gang i uka eller oftere, etter alder og kjønn i HUNT3 ( ) Prosent 70 Kvinner Menn år år år år år 70+ år

9 9 Prosentandel som drikker 5 glass eller mer ved samme anledning av øl, vin eller brennevin ukentlig fordelt på kjønn og aldersgrupper, HUNT3 ( )

10 10 En større andel av kvinnene har utviklet en problematisk drikkeatferd de siste 10 år i Nord-Trøndelag Prosent 25 HUNT2 HUNT år år år år år 70+ år

11 11 En større andel av kvinnene i Stjørdal har også utviklet en problematisk drikkeatferd i løpet av de siste 10 år

12 12 En større andel av menn har utviklet en problematisk drikkeatferd de siste 10 år i Nord-Trøndelag Prosent 25 HUNT2 HUNT år år år år år 70+ år

13 13 En større andel av menn i Stjørdal har også utviklet en problematisk drikkeatferd i løpet av de siste 10 år

14 14 ELDRE

15 15

16 Prosent Prosent 16 Kvinner >=80 HUNT HUNT HUNT Tydelig brudd i alkoholkulturen etter HUNT2, blant voksne og eldre; færre er avholdende Menn >=80 HUNT HUNT HUNT

17 17 Bruk (%) av benzodiazepiner hos deltagere over 60 år + som deltok i HUNT3 registrert (Reseptregisteret) Perioden (N=17 899). Alle tall i prosent. Alder Totalt Menn Kvinner Ingen utskrivninger Enkeltperiodebruker Periodebruker Kronisk bruker Av de som hadde brukt benzodiazepiner Over 180 DDD i løpet av et år Ikke over 180DDD i løpet av et år

18 18 Alkohol og benzo blant eldre Kombinert skadelig bruk av alkohol og kronisk bruker av benzodiazepiner 7,3% av alle over 60 år Denne gruppen er svært utsatt for Ustøhet, fall, skader og brudd Psykiske problemer Inkontinens Problemer med ADL Stort behov for pleie og omsorgstjenester

19 19 UNGDOM

20 20 Ungdom i Stjørdal Ung-HUNT1 ( ) (lyse) og Ung-HUNT3 ( ) (mørke)

21 21 Ungdom i Stjørdal Ung-HUNT1 ( ) og Ung-HUNT3 ( ) Har du noen gang sett foreldrene dine beruset? Ung-HUNT1 Ung-HUNT Aldri Noen få ganger Noen ganger i året Noen ganger i måneden Noen ganger i uka

22 22 Ungdom som drikker, drikker mer

23 23

24 24 Alkoholtype og alder, HUNT3 Nord-Trødnelag

25 25 SOSIALE ULIKHETER

26 26

27 27

28 28 Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge B H Strand A Steiro Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123:

29 29

30 30

31 31 Forebygging av helseproblemer

32 32 Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Årsaker til insidens Individuell sårbarhet, tilbøyelighet (Livsstil) Sykdom Distale årsaker Proximale årsaker

33 33 Risikofaktorer for høy insidens Individuelle risikofaktorer Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold: Alkoholtilgjengelighet Alkoholkonsum Individuell tilbøyelighet Høyt alkoholforbruk Alkoholisme Distale årsaker Proximale årsaker

34 34 Penger og alkohol, hånd i hånd Lavere pris, større tilgjengelighet Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden

35 35 Målet er: Endring av kulturen!! Fysisk inaktivitet i dagliglivet er et kulturelt fenomen Skal vi endre dette må vi altså endre vår kultur Endre normer Endre på hva folk tror på Endre folks verdigrunnlag Endre daglige vaner Hruschka DJ, Hadley C. A glossary of culture in epidemiology. JECH 2008;62:

36 36 Tiltak må iverksettes på alle nivå! Nivå Type Ansvar Tiltak Individuelt Høy-risiko Helsetjenesten Mestringskurs Inter-individuelt Høy-risiko Sosialtjenetsen/ Helsetjenesten Div. tiltak Organisasjons Høy-risiko / Populasjon Organisasjoner Psykososiale intervensjoner Samfunn Politisk Populasjon Populasjon Kommuner Regjering Sosial org. regulering Lover, sosial og øko. politikk

37 37 Hvordan endre helserelatert adferd i befolkningen? Folk gjør det som er mulig (gå - sykler - kjøre) billig (prispolitikk) behagelig (fryse kjøle) moteriktig (røyking, klær, mat) lovlig En intelligent folkehelsepolitikk tar fordel av disse enkle prinsippene for å påvirke helserelatert adferd.

38 38 Helsefremmende arbeide

39 39

40 40 Litteratur Krokstad S. Grunnleggende strategivalg i forebyggende helsearbeid. Utposten 2009;38(4): Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 1985;14: Reiteration: Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 2001;30: Rose G. The Strategy of Preventive Medicine. New York: Oxford University Press, 1992