Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak

Transkript

1 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis

2 Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode Resultater: litteraturgjennomgang+fokusgrupper Oppsummering

3 Oppdraget Rapport: Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, HUNT Forskningssenter, NTNU og Stjørdal kommune Alkoholbruk i Stjørdal kommune en kunnskapsoversikt. Identifisere og foreslå effektive tiltak i det rusforebyggende arbeidet Lokalbasert kunnskap, erfaringer, relevante rapporter og vitenskapelige studier Ny Folkehelselov - Kunnskapsbasert praksis

4 Ny lovgiving på folkehelseområdet tydeliggjør at beslutninger skal bygge på: * kunnskap om tilstand * kunnskap om årsaker * kunnskap om effekt av tiltak de gode tiltakene (helsemessig, økonomisk og fordelingsmessig) (Helsedirektoratet, 2010)

5 Kunnskapsbaserte beslutninger Anvende den beste tilgjengelige kunnskap i alle stadier av politikk og tiltaksutvikling

6 Metode - kunnskapstilfang Litteraturgjennomgang (søk i relevante databaser, rapporter, hjemmesider, vitenskapelige studier med fagfellevurdering) Analyse av data fra Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT 2, HUNT 3, Ung-HUNT 1, Ung- HUNT 3) Fokusgruppediskusjoner med personer fra ulike sektorer og etater med spesifikk kjennskap til alkohol og alkoholbruk i Stjørdal kommune Gjennomgang av tidligere ungdomsundersøkelser om rus gjennomført i Stjørdal kommune.

7 Begrensninger metode Litteraturgjennomgang: Finne effektive tiltak i det rusforebyggende arbeidet Søkt etter tiltak intervensjoner studert i rusforebyggende sammenheng. Valg av søkeord, databaser, utvalgskriterier, avgrensing av selve oppdraget

8 Resultater litteraturgjennomgang utfordringer og effektive tiltak 1. Strukturelle tiltak 2. Informasjons- og holdningsskapende tiltak 3. Andre tiltak

9 1. Strukturelle tiltak Regulering av pris og tilgjengelighet: Sammenheng mellom pris og alkoholsalg (Wagenaar et al., 2009). Sammenheng mellom alkoholpris og alkoholrelaterte problemer (Babor et al., 2010). Ungdom og personer med alkoholproblemer responderer på endring i pris. Drikker mindre ved høyere priser mer ved lavere (Cook & More, 2002).

10 Forts. strukturelle tiltak 241 originalstudier har sett på om endring i aldersgrense fører til endring i alkoholkonsumet (Wagenaar & Toomey, 2002): I halvparten av studiene fant man at når aldersgrensen gikk ned økte alkoholkonsumet og motsatt. Gode resultater imidlertid avhengig av hvordan aldersgrensen håndheves.

11 Forts. strukturelle tiltak Åpning av nye utsalg mer konsum av polvarer fremfor hjemmeprodusert vin og brennevin - men ikke økning i totalkonsum (Nordlund, 2010). Økning i antall salgs- og skjenkesteder (mer liberal) økt totalkonsum og/eller omfang av alkoholrelaterte problemer (Anderson og Baumberg, 2006; Nordlund, 2010) En økning med et skjenkested per innbygger ga en forventet økning i voldskriminalitet på ca 6 % (Norstrøm, 2000). Totalkonsumet av alkohol økt med 25 % (salg og uregistrert konsum) fra 1990 til 2010 (Rossow, 2010).

12 Forts. strukturelle tiltak Innskrenking i skjenketider (data fra 18 byer i Norge): Voldshandlinger som begås på natt øker med ca 17 % for hver time ekstra utvidet åpningstid og minker tilsvarende ved redusert åpningstid for salg av alkohol (Rossow & Nordström, 2011). Tall fra Nord-Trøndelag politidistrikt: 51 % av all vold mellom natt til lørdag og søndag. 4 av 5 gjerningsmenn beruset, 2 av 3 offer beruset (Kunnskapssenteret, politimesteren i Nord-Trøndelag).

13 2. Informasjon og holdningstiltak Opplysningsvirksomhet og holdningsskapende tiltak (massemedia, undervisningsopplegg, advarselsmerking etc.) utbredt (Babor et al, 2010). Kampanjer: Målgrupper som ungdom, foreldre, gravide Aksjon rus og Graviditet effekt Mot kjøp av smuglersprit og hjemmebrent -effekt

14 Forts. Informasjon og holdningstiltak -kampanjer Hovedandelen av effektforskingen i feltet peker i retning av liten effekt av informasjons- og holdningskampanjer, inkludert advarselsmerking når det gjelder forbruk eller skader (Babor et al., 2010). Noen positive kortvarige effekter

15 Forts. Informasjon og holdningstiltak - tiltak i skolen Forebyggingstiltak som favner bredt avgjørende for det totale omfanget av rusrelaterte skader og problemer (Rossow & Romelsjö, 2006). Kun ett tiltak med dokumentert effekt Programmet Unge og Rus. I etterkant satt i tvil (Pape, 2009). Olweus-programmet mot mobbing - gunstige bi-effekter (Amundsen & Ravndal, 2008). Evaluering av MOT`s holdningsskapende program i ungdomsskolen ikke effekt på alkoholkonsum (PROBA Samfunnsanalyse, 2011).

16 Forts. Informasjon og holdningstiltak - tiltak i skolen Ørebro-prosjektet: forebyggingsprogram med foreldreinvolvering: Mindre alkoholkonsum, mindre kriminalitet (Koutakis et al., 2008). Cochrane rapport (56 originalstudier) Forebyggingsprogrammer rettet mot foreldre og barn (familien) mest lovende (Foxcroft et al., 2008). Store metodiske svakheter ved mye av det som foreligger av dokumentasjon på effekt.

17 3. Andre tiltak Kurset Ansvarlig vertskap ikke effekt på omfanget av overskjenking og heller ikke på skjenking av mindreårige (Rossow & Baklien, 2010). STAD-prosjektet (Stockholm): opplæring av personalet i ansvarlig alkoholservering, strengere håndheving av salgs og skjenkebestemmelser med kontroller og sanksjoner av skjenkesteder, mediedekning og samarbeid mellom serveringsbransjen og politiet redusert overskjenking og vold (Wallin, 2004). Tidligintervensjon i primærhelsetjenesten (Kaner et al., 2009)

18 Kort oppsummert fra litteraturgjennomgangen Følgende tiltak er funnet å ha størst effekt: Regulere tilgjengeligheten Kontroller og sanksjoner Håndheving av aldersgrenser Holdningsskapende arbeid rettet mot foreldregruppen/familien Redusere etterspørsel- etablere et variert aktivitetstilbud Opplæring av ansatte på skjenkesteder (i kombinasjon med andre tiltak)