ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING

Transkript

1 ANSVARLIG ALKOHOLHÅNDTERING

2 Alkoholens to sider DET SØTE. DET BITRE. Representerer fri, fellesskap, glede, ferie Fare for skader, ulykker, avhengighet, sosial marginalisering

3 St.mld. 30 om Ansvarlig alkoholhåndtering Undersøkelser viser at kommunene ikke tar ut potensialet av virkemidlene i alkoholloven. Servering av alkohol til mindreårige og åpenbart berusede personer er nokså utbredt. Etter alkoholloven skal kommunens kontroll særskilt omfatte disse forholdene. Regjeringen vil at kommunene skal legge sterkere vekt på ansvarlig alkoholhåndtering som helhetlig tilnærming til forvaltning av alkoholloven.

4 MÅL Ansvarlig alkoholhåndtering Forebygge og redusere overskjenking - En helhetlig tilnærming Forebygge og unngå salg til mindreårige Forebygge og unngå rusrelatert vold og ordensforstyrrelser

5 Kort historikk Host responsibility New Zealand Ansvarsfull alkoholservering / STAD prosjektet Stockholm Ansvarlig vertskap ble utviklet i 1996 i Norge av daværende Rusmiddeldirektoratet Pilotprosjekt i Kristiansand i 1997/1998, erfaringer fra Trondheim, Bergen, Stavanger, Haugesund Forskning fra SIRUS Ny satsing og nytt navn: «Ansvarlig alkoholhåndtering»

6 Alkohol: en lovlig vare Vi vet at tilgjengelighetsbegrensninger virker for å få ned konsumet og forebygge alkoholrelaterte skader, men vi ønsker også å ha salgs- og skjenkesteder Det å drive utesteder er en viktig næringsvei, og bidrar til å gi et godt tilbud til innbyggerne Forutsetningen for at det er et gode for innbyggerne, er at driften er seriøs. Man overskjenker ikke, selger/ skjenker ikke mindreårige, osv.

7 Ansvarlig alkoholhåndtering Samarbeid mellom kommune, politi og bransje Opplæring av ansatte ved skjenkestedene Bedre metoder og organisering av kommunens kontroll og tilsyn Skjenkestedene må utvikle bevissthet rundt egen alkoholpolicy aktiv bruk av media

8 Kommunene Tilrettelegge for gjennomføring av Ansvarlig alkoholhåndtering Drifte samarbeidet mellom kommune, bransje og politiet Involvere og orientere politikere Dialog og utvikling Kontroller

9 Bevillingssystemet Hvorfor? Hvor skal det selges og skjenkes? Hvor mange bevillinger skal gis? Alkoholfrie soner? Vilkår? Salgs og skjenketider? Hvordan? Hva? Hvem?

10 Kontroller Kvalitet God oppfølging og håndheving administrativt og politisk

11 Politiet Delta i arbeidsgrupper / og forankre arbeidet i sine virksomhetsplaner Bidra med informasjon og kunnskap om bl.a. voldsstatistikk, rusbildet og erfaringer, på faste samarbeidsarenaer Bidra på Ansvarlig vertskap - kurs Delta på felleskontroller Tettere kontakt med skjenkestedene

12 Bransjen Delta i arbeids- og styringsgrupper Bidra med informasjon og kunnskap om lokale utfordringer Ansatte på kurs Implementere kunnskap fra kursene i Ansvarlig vertskap på arbeidsplassen

13 Utbytte for bransjen? Bedre samarbeid med politi og kommune Mulighet for å få formidlet egne perspektiver Deltakelse i Ansvarlig alkoholhåndtering kan bidra til: Godt renommé Bedre arbeidsforhold Redusert fare for lovbrudd Godt forhold til kundene Bedre omsetning?

14 Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ønske om en tryggere by og et hyggeligere uteliv Overskjenking og alkoholrelatert vold er et problem Salg og skjenking til mindreårige er et problem Arena hvor bransje og myndighetsutøvere kan møtes og diskutere samarbeid om lokale utfordringer knyttet til alkohol, skjenking, vold og ordensforstyrrelser Bedre overholdelse av alkoholloven gjennom kompetente ansatte

15 72 % mener det er for mange fulle folk på byen 68 % mener utestedene serverer gjester som ikke burde fått servert mer alkohol (Helsedir. 2010) En av ti ganger ungdom drakk seg fulle, gjorde de det på utesteder der de var for unge til å drikke alkohol (SIRUS Storvoll, Rossow, Pape, 2010)

16 Åpenbart påvirket

17 Mindreårige Aldersgrenser er et av de sentrale virkemidlene i alkoholpolitikken Kommunene skal føre særlig kontroll med overholdelse av aldersgrensene

18 Alkohol og vold Sammenhengen mellom alkohol og vold er betinget av drikkemønster. I land med et beruselsesorientert drikkemønster er det en sterkere sammenheng mellom alkohol og vold enn i andre land. De fleste voldstilfellene i Norden er alkoholrelaterte (70-80 %): Jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto mer sannsynlig er det både at man utøver vold og utsettes for vold. (Rossow, 2010)

19 En betydelig andel av voldssituasjonene oppstår på eller like utenfor skjenkesteder. Det å gå på et skjenkested er en faktor som øker risikoen for å utøve vold og for å bli utsatt for vold (Rossow, 1996) Dette viser at tiltak i tilknytning til skjenkesteder er relevante for å forebygge vold og ordensforstyrrelser. (Politidirektoratet, 2010:10, Scott og Dedel, 2006:5-7)

20

21 RAMMEBETINGELSER Ansatte må hver dag foreta vurderinger og beslutninger som påvirker gjestene, miljøet og dem selv. De er stedets ansikt utad og utøvere av rammebetingelsene. - kunnskap om de rammer alkoholloven setter - oversikt over de mest aktuelle illegale rusmidler på markedet - kjenne sine kunder og deres rusvaner

22 OPPLÆRINGENS INNHOLD: - Alkoholloven - Medisinske virkninger av alkohol - Alkoholens rolle i samfunnet - Samarbeid politi og skjenkesteder - Overskjenking og definisjon av åpenbart påvirket - God kommunikasjon og klok håndtering - Prøve og evaluering

23 - Lokale retningslinjer og sanksjoner - Ungdom og skjenking: legitimasjon - / alderskontroll - Overskjenking - Narkotikabruk - Alkoholbruk hos ansatte - Førstehjelp / legevakt / brannvern Lokale tilpasninger

24 Kostnader Ansvarlig vertskap i ordinær drift Utgifter: personalressurser jfr. møte- og kursvirksomhet ev leie av lokaler til opplæring honorar til foredragsholdere kopiering av materiell til opplæringen bevertning av kursdeltakere utgifter knyttet til kontrollvirksomhet. Inntekter: * Kursavgift (selvfinansierende kurs)

25 Takk for meg! Tlf