Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt

Transkript

1 Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt

2 Handlingsplan - hvordan forebygge rusrelatert vold i sentrumsområder. Bakgrunn og hovedmål for prosjektet Trivelig uteliv. Analyse av registrert vold i Skedsmo og Ullensaker. Innføring av STAD - metoden i det utøvende politiarbeidet. Endres i topp-/bunntekst Side 2

3 Endres i topp-/bunntekst Side 3

4 Handlingsplan tiltak for å forebygge rusrelatert vold Romerike politidistrikt har årlig mange rusrelaterte voldshendelser knyttet til sentrumsområder. Forankret hos PM og distriktets ledelse å iverksette tiltak som kan forebygge og redusere disse voldshendelsene. Handlingsplan med konkrete tiltak for politiet ble iverksatt Strategi og metode basert på STAD - prosjektet i Sverige er sentral i handlingsplanen. Opprettelse av samarbeidsgruppen og prosjektet Trivelig uteliv er et av tiltakene i handlingsplanen. Endres i topp-/bunntekst Side 4

5 Analyse av distriktets voldssaker Ca. 50 % av totalt anmeldte voldssaker har Skedsmo og Ullensaker som gjerningskommune. En analyse av voldstallene viser at en stor andel av voldssakene i kommunene kan knyttes til rusrelaterte voldshendelser i sentrum av Lillestrøm og Jessheim, i gater og på tidspunkter hvor det finnes utesteder som serverer alkohol. Vår/høstmånedene og november/desember er de mest utsatte månedene med høyest forekomst av rusrelatert vold. Endres i topp-/bunntekst Side 5

6 Lillestrøm sentrum Sentrumsgater i Lillestrøm med nær tilknytning til skjenke og matserveringssteder utmerker seg ift voldshendelser. Storgata er overrepresentert, samt nærliggende gater, togstasjon og bussterminal. Natt til lørdag og natt til søndag. Tidspunkt kl , flest mellom kl Endres i topp-/bunntekst Side 6

7 Lillestrøm sentrum Endres i topp-/bunntekst Side 7

8 Jessheim sentrum Sentrumsgater i Jessheim med nær tilknytning til skjenke og matserveringssteder utmerker seg ift voldshendelser. Storgata er overrepresentert, samt nærliggende gater og togstasjonen. Natt til lørdag og natt til søndag. Tidspunkt kl , flere hendelser mellom enn det Lillestrøm sentrum har. Endres i topp-/bunntekst Side 8

9 Romerike politidistrikt Jessheim sentrum Endres i topp-/bunntekst Side 9

10 Forskning viser Høy alkohol - og drikkekultur i Norge. Det er en klar sammenheng mellom alkoholinntak og voldsutøvelse. Jo mer man drikker desto større er sannsynligheten for at man blir involvert i voldssituasjoner % av voldstilfellene i nordiske land er rusrelaterte. Endres i topp-/bunntekst Side 10

11 Den komplekse virkelighet mellom alkohol og vold Mange påvirkningsfaktorer: - drikkemønster/kultur/beruselsesnivå - synlig politi - gjestetetthet(kø, garderobe, dansegulv, gatene) - skjenketider/økt tilgjengelighet av alkohol - værforhold - useriøse aktører - økonomi - transportmuligheter inn/ut av sentrum - natteravners tilstedeværelse - alder/kjønn på gjestene - voldsgjengangere - osv. Endres i topp-/bunntekst Side 11

12 Hovedmål for prosjektet Rusrelatert vold er et samfunnsproblem og forebygge voldshendelser er ikke politiets ansvar alene. Politiet er avhengig av et samarbeid med andre aktuelle aktører. Samarbeidsgruppen jobber mot et felles mål, et trygt og trivelig uteliv i Skedsmo og Ullensaker kommune. Samarbeidsgruppen skal sammen utarbeide og iverksette tiltak slik at rusrelaterte voldshendelser reduseres. Et samarbeid vil sikre en åpen dialog, en felles problemforståelse og en samlet innsats. Et av målene med prosjektet Trivelig uteliv er å stryke arbeidet med overholdelse av alkoholloven for å redusere rusrelatert vold i tilknytning til sentrumsområder. Endres i topp-/bunntekst Side 12

13 Opplæring og kompetanseheving i alle ledd Samarbeidsgruppen vil se nærmere på hvordan politi, kommune og utelivsbransje skal skape en felles forståelse og lik tilnærming ift. alkoholloven og åpenbart påvirkede personer. Informasjon, opplæring og kompetanseheving for ansatte i politiet, kommunen, skjenkekontroll og skjenkestedene er sentral. Målet er at politi, kommunenes skjenkekontroll og bransje skal ha lik forståelse av alkoholloven og hva som er et akseptabelt beruselsesnivå i forhold til satt grense åpenbart påvirket. Lik forståelse = lik håndtering. Deltagelse på informasjonsmøter, evt. videre kursing(av), benyttelse av Helsedirektoratets informasjonspakke mm er et ledd i kompetansehevingen for å skape en felles forståelse og lik håndtering. Endres i topp-/bunntekst Side 13

14 Åpenbart påvirket - vanskelig vurdering? Hvor går grensen? Utfordrende arbeidsforhold(lys, lyd, mye folk mm). Kan alle ansatte nok om regelverket? Unge og/eller usikre ansatte. Høy utskifting av ansatte. Små steder der alle kjenner alle. Endres i topp-/bunntekst Side 14

15 Kjennetegn ved en åpenbart påvirket person? Endres i topp-/bunntekst Side 15

16 GRADER AV PÅVIRKNING Helsedirektoratet har definert de ulike gradene av påvirkning Endres i topp-/bunntekst Side 16

17 Innføring av STAD - metoden i politiets arbeid Endres i topp-/bunntekst Side 17

18 STAD - metoden i politiets arbeid En rus - og voldsforebyggende arbeidsmetode for politiet som skal benyttes i sentrumsområder og inne på skjenkestedene. En videreutviklet arbeidsmetode for politiet, i tillegg til videreføring av fokus på lik lovhåndhevelse/sentrumstjeneste ute. STAD - metoden innebærer et mer synlig/aktivt politi i utelivet, i dialog med publikum og ansatte inne på skjenkestedene. Politiet ser i større grad på overholdelse av alkoholloven og beruselsesgrad, i tillegg til ordenssituasjonen. Endres i topp-/bunntekst Side 18

19 Fokusområder for politiet Ordens - og voldsoppdrag. Beruselsesgrad på gjestene. Skjenking til mindreårige. Overskjenking. Uforsvarlig skjenking. Overtredelse av skjenketider. Ordensvaktenes kontrollrolle opp mot åpenbart påvirkede og mindreårige. Antall gjester opp mot godkjenningen til lokalet. Ordensvaktenes godkjenning og antall. Totalinntrykket av utstedets evne/vilje til å drive stedet forsvarlig, toaletter, glass på gulv, ryddighet. Rømningsveier. Endres i topp-/bunntekst Side 19

20 Utøvelse Uniformert (og sivilt). Samtaler med personalet inne på serveringsstedet. Fokus på god dialog og samarbeid med de ansatte. Observasjon: Ett, maks to fokusområder. Observere over tid. Utøvelse av STAD - metoden skal ikke begrense seg til spesielle dager eller tider på døgnet, men kan foretas når som helst innefor skjenkestedenes åpningstider. Endres i topp-/bunntekst Side 20

21 Resultat av politiets arbeidsmetode Informasjon og rådgivning fra politiet på stedet. Politiet ønsker en åpen dialog med bevillingshaver, vakter og bartendere. Sammen gjøre hverandre gode, veilede med gode tilbakemeldinger. Direkte pålegg om straksutbedring av ulike forhold, for eksempel utkastelse av gjester, opprydding osv. Positivt for bransjen at politiet blir mer synlige og aktive inne på utestedene, noe som sannsynlig virker dempende på gjestene. Endres i topp-/bunntekst Side 21

22 Reaksjoner Serveringsstedene kan risikere rapporter/anmeldelser pga av bedre observasjon og oppfølging fra politiet. Det offentlige har kontrollansvar og sanksjonsmyndighet dersom nødvendig. Notat til kommunen om observerte konkrete forhold. Anmeldelse for brudd på alkohol eller serveringsloven(kun uaktsomhetskrav i al). Stenging av utestedet med umiddelbar virkning og inntil 2 dager, jfr. al. 1-8 a. Vilkår: dersom det er nødvendig for å hindre forstyrrelse av offentlig ro og orden, sikkerhetsgrunner eller for å avverge eller stanse lovbrudd. Endres i topp-/bunntekst Side 22

23 Hva betyr STAD - metoden for dere? Synlig/aktivt politi inne på utestedene i større grad enn det som praktiseres nå. Enhetlig håndhevelse/håndtering fra politiet både inne og ute. Dialog, veiledning, tilbakemeldinger(ros/ris) og samhandling med politiet. Forebyggende arbeidsmetode som skaper trivelige og trygge forhold for gjestene, ansatte og politiet. Fast kontaktperson i politiet. Endres i topp-/bunntekst Side 23

24 Erfaringer fra andre prosjekter STAD - prosjektet i Sverige viser gode resultater. I løpet av 2 år reduksjon av vold på 29 %. Siste 10 år i Sverige: 79 % reduksjon ift overskjenking og 37 % reduksjon ift skjenking av mindreårige. Skjenkestedene økte fortjenesten etter prosjektets start og det gikk ikke på bekostning av næringsinteressene. Tjente mer på å selge litt mindre grunnet trygt og hyggelig miljø som flere ville ta del i. Et enkelt virkemiddel løser ikke problemet alene og nøkkelen til suksess er en kombinasjon av flere tiltak. Endres i topp-/bunntekst Side 24

25 Ved samarbeid og i dialog med hverandre vil Skedsmo og Ullensaker få et trivelig og yrende uteliv i sentrumsområdene uten rusrelaterte voldshendelser. Endres i topp-/bunntekst Side 25

26 Spørsmål? Kontaktperson i politiet: Hilde Lien prosjektleder Trivelig uteliv Epost - hilde.lien@politiet.no Tlf Endres i topp-/bunntekst Side 26