INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

Transkript

1 Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske endringer og en oppblomstring av den alkoholpolitiske debatten. Særlig kan nevnes omdanningen av Vinmonopolet, utviklingen av grensehandelen og debatten om avgiftsnivået. En rekke av de endringene som har skjedd er en følge av vår tilslutning til EØS-avtalen, og utviklingen innen EU gir betydelig næring til debatten. Avgiftsnivået kan de enkelte land i prinsippet fastsette selv, men det er ikke tvil om at trykket utenfra setter nye rammer for bruken av prisinstrumentet, og påvirker alkoholpolitikken generelt. Selv om empirisk samfunnsforskning studerer endringer som allerede har skjedd, og altså ligger i etterkant av den politiske prosessen, har den også et framtidsrettet element ved at den bidrar til å klargjøre hva de ulike vedtak har ført til. Dette kan akkumuleres til generell kunnskap om effektene av ulike typer virkemidler, og på denne måten kan alkoholforskningen være premissleverandør i den alkoholpolitiske debatten. Det er derfor viktig å beskrive endringene i alkoholpolitikken og effektene av disse, noe vi har gjort innenfor norsk alkoholforskning i flere decennier. Og det er ikke tvil om at resultatene blir brukt, ofte i opphetede diskusjoner, og ofte selektivt. Da er det viktig at ingen kan sette spørsmålstegn ved forskningens uavhengighet. SIRUS leverer forskningsresultater uavhengig av om de er populære eller ikke hos ulike interessenter og oppdragsgivere. Ingen utenfra kan påvirke konklusjonene. Derimot er det mange som kan påvirke de temaene det forskes om. Hovedsakelig er vi påvirket av den politiske debatten i samfunnet og de saker som er framme der, og selvfølgelig av de konkrete vedtak som gjøres på det alkohol- 342 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

2 Alkoholforskning och det förändrade läget politiske området, både i Norge og i stigende grad også i andre land, særlig innenfor EU. I tillegg kommer det innspill fra politisk hold, fra ulike organisasjoner, fra vårt styre og fra andre forskningsinstitusjoner, særlig utenlandske. Alt i alt fører dette til at forskningen ved SIRUS er relevant for den alkoholpolitiske debatten. Av de viktigste aktuelle sakene akkurat nå er spørsmålet om avgiftsnedsettelser på alkohol. Sammen med de importkvotene for privat forbruk som gjelder innenfor EU, har forskjeller i avgiftsnivå mellom ulike land ført til problemer med stor grensehandel for Danmark, Finland og Sverige. Som en følge av dette har både Danmark og Finland allerede satt ned sine alkoholavgifter kraftig. I Sverige har en kommisjon nylig lagt fram forslag om en tilsvarende avgiftsnedsettelse på brennevin. Dette kan i sin tur føre til økt grensehandel i Norge. SIRUS har ved spørreundersøkelser fulgt utviklingen av den totale private importen av alkohol fra utlandet siden 1962, og av grensehandelen siden I tillegg har vi beregnet omfanget av grensehandelen ut fra salgstall fra Systembolaget og Vinmonopolet, noe som også vil bli gjort framover. Det er dessuten i gang et nordisk prosjekt om grensehandelen der SIRUS er med. Men grensehandelen er ikke den eneste delen av alkoholmarkedet som volder bekymring. I tillegg til de som tar med seg sine kvoter, og kanskje litt mer, har vi de som tar med seg betydelig mer enn kvoten, og som selger dette videre på det svarte alkoholmarkedet, dvs. de profesjonelle smuglerne. Smuglerspriten er et problem på mange måter, både fiskalt og gjennom koblingen til annen kriminalitet. Ett viktig problem er at det ikke er noen kvalitetskontroll med denne spriten og at den dermed kan inneholde giftigere stoffer enn etanol, for eksempel metanol. I Norge har vi i de siste to årene hatt nesten 20 dødsfall som følge av at minst ett større parti smuglersprit inneholdt metanol. Ved SIRUS ser vi nå på hvordan denne saken har påvirket omsetningen av brennevin på Vinmonopolet. Også hjemmebrent utgjør en stor del av brennevinsmarkedet i Norge og er en åpenbar konkurrent i forhold til den betydelig dyrere spriten fra Vinmonopolet. Selv om hjemmebrenningen i de senere decennier har fått sterk konkurranse både av privatimporten og smuglingen, er fremdeles hjemmebrenning en utbredt virksomhet. Alle disse ulike typene av uregistrert alkohol, særlig sprit, er en viktig faktor i den alkoholpolitiske debatten, både når det gjelder Vinmonopolets stilling og diskusjonen om avgiftene. SIRUS har derfor satt i gang en innsamling av surveydata som skal brukes til å følge utviklingen i omfanget av alle de viktigste typene uregistrert alkoholkonsum. Datainnsamlingen skal foregå hvert halvår, første gang høsten Høsten 2004 gjennomfører vi også en ny runde i vår lange serie av intervjuundersøkelser av den voksne befolkningens drikkevaner og deres alkoholrelaterte adferd og holdninger, samt bruk og holdninger når det gjelder noen andre stoffer som tobakk og narkotika. Disse undersøkelsene er gjort med ca. 5 års mellomrom siden 1956, med til dels samme spørsmål. På noen områder har vi dermed fått relativt lange tidsserier, noe som gjør at virkninger på alkoholområdet kan studeres i lys av andre endringer i samfunnet over en lang periode, men også med tanke på de siste årenes utvikling. Vinmonopolets stilling har blitt betydelig endret pga. EØS-avtalen. Import-, ek- NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

3 Alkololforskning och det förändrade läget sport-, engros- og produksjonsmonopolet er borte, og bare monopolet på detaljsalget er igjen. Samtidig har holdningene blitt endret slik at flere ønsker vin i dagligvarebutikkene. For å demme opp for denne utviklingen har det skjedd en kraftig økning i antall vinmonopolbutikker, fra 114 i 1998 til 200 i 2004, samtidig som stadig flere butikker blir selvbetjente. Denne utviklingen er også fulgt opp forskningsmessig. I 2002 publiserte SIRUS en evaluering av et prøveprosjekt med selvbetjente vinmonopolbutikker, og det pågår et prosjekt som skal studere den samlede effekten av alle de nye butikkene. Det er også foretatt en spesialstudie av effekten av å åpne en vinmonopolbutikk i Trysil, en bygd som ligger like ved grensen til Sverige. Befolkningen i Trysil har tradisjonelt handlet en god del vin og brennevin i Sverige, samtidig som den har drukket relativt mye illegal sprit. Studien tar sikte på å vise hvordan det nye utsalget har virket på grensehandelen, på forbruket av illegal sprit (smuglersprit og hjemmebrent) og på det totale alkoholforbruket i området. Rapporten blir publisert høsten I tillegg til disse prosjektene, som spesifikt studerer effekter på drikkevanene av endringer i priser og tilgjengelighet, vil flere andre av SIRUS prosjekter kunne ses i sammenheng med endringer i alkoholpolitikken. Alkoholrelaterte problemer, skader og dødelighet studeres i lys av endringer i politikken og derav følgende endringer i forbruket. Også data fra den årlige undersøkelsen av ungdommens rusvaner, og den internasjonale ESPAD-undersøkelsen, kan brukes til å studere effekten av endringer i alkoholpolitikken. F.eks. brukes bl.a. disse data til å studere effekten på ungdommens alkoholforbruk av at alcopops, etter press fra ESA (EFTA Surveillance Authority), ble gjort tilgjengelig i dagligvarebutikkene fra EUs regelverk har ført til et press mot de tradisjonelle virkemidlene (pris og tilgjengelighet) i den nordiske alkoholpolitikken, også i EØS-landet Norge. For å kompensere for dette vendes fokus i alkoholpolitikken over mot større vekt på lokalt og individuelt ansvar, og virkemidler som lokalbaserte tiltak og holdningskampanjer. I Norge følges denne endringen opp forskningsmessig bl.a. i en omfattende evaluering av mange forebyggende lokalbaserte tiltak som i øyeblikket gjennomføres i 6 kommuner/regioner (hver med et kontrollområde) som ledd i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer Også en evaluering av en kampanje for større ansvarlighet i skjenkenæringen (Ansvarlig vertskap) kan ses i denne sammenhengen, og det samme kan en evaluering av en informasjons- og holdningskampanje mot alkoholskader som Sosial- og helsedirektoratet startet i oktober SIRUS prøver å følge opp endringene i alkoholpolitikken på en forskningsmessig relevant måte, og etter min mening lykkes vi med det. Som nevnt innledningsvis har resultatene av denne forskningen et potensiale for å innvirke på framtidige politiske vedtak og veivalg. SIRUS oppgave er å publisere resultatene på adekvate måter, nasjonalt og internasjonalt. Å bedømme deres viktighet i forhold til andre overordnede mål i politikken, og å eventuelt ta konsekvensene av dem, er andres oppgave. Sturla Nordlund, forskningssjef, Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, Postboks 565 Sentrum, N-0105 Oslo sturla.nordlund@sirus.no 344 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL