Arbeid med strategiske mål og utvikling av publikumstilbudene

Transkript

1 Arbeid med strategiske mål og utvikling av publikumstilbudene Norsk Teknisk Museum har de siste årene hatt en betydelig vekst i publikumstilstrømningen. Etter i mange år å ha ligget relativt stabilt, har besøkstallet fra 2006 til 2009 steget fra omkring til i fjor. Besøkstallet for i år ser så langt ut til å ligge på omtrent samme nivå som fjoråret. Det er ikke umiddelbart enkelt å isolere en eller flere årsaker til denne veksten. Vi må likevel anta at det ikke er en tilfeldighet at den økte publikumstilstrømningen har sammenfalt i tid med utarbeiding av en ny visjon og strategi for museet og et nytt planverktøy, som til dels skiller seg betydelig fra tidligere planer. Museets visjon er å være Norges mest synlige, dristige og dialogorienterte museum. Denne visjonen skal gjennomsyre alt arbeid vi utfører og skal komme til uttrykk gjennom en rekke tiltak som både ivaretar vår samfunnsrolle som nasjonalt museum for teknologi, industri, vitenskap og medisin, men som også skal gjøre oss mer interessante for både eksisterende og nye målgrupper. Arbeidet med utviklingen av visjon og strategi ved museet har vært en integrert prosess, der alle ansatte og styret har vært med prosessen. Dette har medført at organisasjonen føler et eierskap til strategien og at bevisstheten om den er utbredt i organisasjonen. I tillegg har museet utviklet et helt nytt planverk i tråd med myndighetenes krav. Planene, slik som formidlingsplan, utstillingsplan, forskningsplan, innsamlingsplan og samlingsforvaltningsplan, er alle blitt til ved integrert prosess det vil si at de ansatte ved museet har vært med på prosessen, og har hatt mulighet til å komme med synspunkter uavhengig av stilling og plassering i organisasjonen. Framfor at planverket har blitt utviklet av de ansatte innen de respektive fagområdene eller av ledelsen alene har prosessen ført til en mer åpen og kreativ tilnærming til planarbeidet, noe som til syvende og sist har ført til bedre planer som er godt forankret i organisasjonen. Planverket har en løpetid på 5 år, før de skal revideres. Ved siden av strategi og plandokumentene, utvikler vi årlige planer i forbindelse med utarbeiding av budsjett og handlingsplan hver høst. Museet som organisasjon Teknisk Museum er et samtids- og historisk museum med ansvar for fagområdene teknologi, industri, vitenskap og medisin. Nasjonalt medisinsk museum og Vitensenteret er integrert i museet. Innen våre fagområder skal vi ivareta de samme oppgavene som andre museer; vi skal drive innsamling og samlingsforvaltning, vi skal dokumentere, forske og formidle både gjennom utstillingsproduksjoner og omvisninger og undervisning. I museets strategi og planarbeid forsøker vi å se disse fagområdene integrert - som sammenhengende. I realiteten kan man se museumsarbeid som en produksjonskjede, der innsamling og dokumentasjon er nødvendige forutsetninger for forskningen, som igjen er nødvendig for en god formidling. Museet forsøker i størst mulig grad å se de to hovedoppgavene; forvaltningsoppgavene og formidlingsoppgavene som en helhet, og som sammenhengende

2 oppgaver, der det ene ikke må gå på bekostning av det andre, men snarere som innbyrdes avhengige oppgaver. Uten en god samlingsforvaltning kan man ikke drive god museal forskning, ei heller kan man drive god formidling. På samme måten er forskningen en forutsetning for god samlingsforvaltning og god formidling osv. Her kan jeg nevne et eksempel på hvordan denne sammenhengen kan gi seg utslag. En av våre konservatorer kom for noen få år siden over et gammelt blåmalt flygel i magasinet. Det viste seg at det dreide seg om et Neo-Beckstein flygel et tidlig elektronisk instrument. Konservatorens nysgjerrighet førte til at han begynte en grundigere studie av gjenstanden, som det skulle vise seg at er et av 3-4 slike instrumenter bevart på verdensbasis. Gjennom undersøkelsene kom konservatoren i kontakt med et internasjonalt nettverk av museumsforskere med interesse for og kompetanse på historiske elektroniske instrumenter. Konservatoren fortsatte forskningsarbeidet på museets musikkinstrumenter samtidig som han ble trukket inn i det internasjonale forskningsmiljøet rundt dette temaet. I disse dager er han i ferd med å legge siste hånd på verket som redaktør for en publikasjon om dette temaet som skal utgis av Smithsonian Institution til vinteren. Ettersom det er museets policy at forskningen også skal komme vårt publikum til gode, oppsto det raskt en diskusjon om vi ikke burde lage en utstilling omkring musikkinstrumentene. Utstillingen Musikkmaskiner ble åpnet i Sammen med prosjektansvarlig arbeidet ansatte i Vitensenteret og Skoleavdelingen med prosjektet, slik at utstillingsplanene inkorporerte interaktive elementer og tok hensyn til skoleavdelingens ønsker i forhold til en målrettet undervisning. I dag tilbyr museet to ulike undervisningsopplegg for grunnskolen i utstillingen et som en del av den kulturelle skolesekken. Utstillingen er også en av de best besøkte utstillingene våre. Publikumsavdelingen har utviklet et omfattende aktivitetsprogram omkring utstillingen. Vi har også hatt samarbeid med Ultima-festivalen om et konsert og aktivitetsprogram i utstillingen i festivalperioden. Sommerens temauke knyttet til musikk har vært det mest vellykkede programmet vi har gjennomført i sommer. Det omfattende helge- og ferieprogrammet som utarbeides og gjennomføres av publikumsavdelingen er sentralt for å nå ikke minst barnefamiliene som besøker oss i stort antall. Det er utstrakt mål at dette programmet stadig skal videreutvikles og fornyes. Vi har også indikatorer på at vi de siste årene har en økt tilstrømning av utenlandske turister til museet. Dette skaper også nye utfordringer ettersom vi tradisjonelt først og fremst har vært et museum for Oslo og omegns befolkning og for innenlandske turister. Vi arbeider derfor aktivt for å bearbeide utstillingene, både de permanente og temporære for å komme denne besøksgruppen i møte. Muse et kan bidra til å s ett e dagsorden Teknisk Museum er både et samtids- og historisk museum. For å kunne være dagsaktuelle og et sted som oppfattes som vesentlig for publikum å søke informasjon, er det viktig å være forberedt på den offentlige debatten så langt det lar seg gjøre. Det er selvfølge ikke alltid mulig å vite hvilke saker eller hvilken vei den offentlige debatten tar, men det er likevel tidvis mulig å forutse eller anta hvilke temaer som vil bli en del av den offentlige debatten i tiden fremover.

3 En viktig indikator for hvilke offentlige debatter som vil komme innen teknologifeltet er Teknologirådet. Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som skal identifisere viktige teknologiutfordringer og fremme en bred offentlig debatt om muligheter og konsekvenser ved ny teknologi for samfunnet og for den enkelte. Rådet gir innspill om teknologiske valg til Stortinget og øvrige myndigheter. De ulike prosjektene og temaene Teknologirådet arbeider med gir en viktig indikasjon på hva vi kan vente oss av den offentlige debatten om teknologi. Museet har derfor også inngått et direkte samarbeid med Teknologirådet om produksjon av temporære utstillinger. Blant annet har vi laget en vandreutstilling kalt Eldrebølgen Utstillingen mål var å spore til refleksjon rundt hvilke krav, ønsker og behov fremtidens eldre vil ha og hvilke utfordringer samfunnet vil stå overfor når eldrebølgen slår inn. Utstillingen falt i tid sammen med at Teknologirådets anbefalinger fra prosjektet Fremtidens aldersom ble overrakt Stortingets Helse- og omsorgskomite i februar Museet har også tidligere samarbeidet med Teknologirådet og Datatilsynet m.fl. om en vandreutstilling om personvern og identitetstyveri kalt ID-tyveri. Utstillingen som ble utviklet av oss ble vist på museet i en periode hvor tematikken omkring personvern og ID-tyveri ble sterkt debattert i media. Den har senere vært på vandring til en rekke museer og institusjoner i Norge. Museet har også vært med på å sette dagsorden i det offentlige gjennom utstillingen og dokumentasjonsprosjektet Sanatoriebarn. Utstillingen og prosjektet handlet om den behandlingen og de overgrepene barn med tuberkulose ble utsatt for på sanatorier og sykehus på 1950-tallet. Dette førte til en større debatt i media og krav om og utredning av erstatning fra norske myndigheter. Museet arbeider også målrettet med timing for publikumsrelaterte aktiviteter. Da vi besluttet å lage utstillingen Klima X i 2006 hadde vi ikke full oversikt over hvilken oppmerksomhet klimaproblematikken kom til å ha mot slutten av Vi visste dog at IPCC skulle publisere sin fjerde rapport om klimaet i november. Vi antok at klimadebatten ville få særlig oppmerksomhet i dette tidsrommet og planla med tanke på å åpne utstillingen i dette tidsrommet. Av og til kan man også ha flaks. At Al Gore og IPCC ble tildelt Nobels Fredspris for sitt klimaarbeid på samme tidspunkt som vi åpnet utstillingen kjente vi jo ikke til under planleggingen av utstillingen. Dette bidro også til et økt fokus på klimaspørsmålet i norske media. Erfaringen viser at museene også har en rolle å gjøre for å komplettere og formidle vanskelig tilgjengelig informasjon. Kombinasjonen av norske klimaforskeres ekspertise og museets formidlingskompetanse har bidratt til å gjøre dette materialet tilgjengelig for flere. I utstillingen tok museet et helt bevisst standpunkt i klimaspørsmålet. Riktignok ikke et veldig kontroversielt standpunkt vi stilte oss ikke på klimaskeptikernes side. Det var likevel en anledning for oss til å diskutere hvorvidt museet skal ta standpunkt til politisk eller faglig uenighet. Vi valgte altså å gjøre det i dette tilfelle og er heller ikke fremmede for å gjøre det i fremtiden. Indikatorer og evaluering

4 Jeg er bedt om å si noe om hvilke indikatorer vi bruker for å måle utvikling. Vår hovedindikator for dette er rett og slett besøkstallet. Både besøket fra det generelle publikum og antallet skoleelever som deltar i undervisning hos oss er vesentlige indikatorer på hvor godt vi lykkes med vårt arbeid. Besøkstallet følges fra uke til uke - og brukes til blant annet å sette inn spesielle tiltak eller tilbud når det er nødvendig. Ved siden av besøkstallet, som er hovedindikatoren, foretar vi også, fra tid til annen, publikumsundersøkelser - for å få en oversikt over hva som fungerer og hva vi kan bli bedre på i møte med publikum. Blant annet ble det foretatt publikumsundersøkelser sommeren 2008 og For øvrig forholder vi oss til de måltallene ABM- Utvikling ber oss om å rapportere på, det være seg i forhold til samlingsforvaltning, utstillinger eller omvisninger. Media er også en viktig indikator og tilbakemelder på hvor godt vi lykkes med våre aktiviteter og tiltak. En bevisst og aktiv mediestrategi er viktig for å lykkes. Særlig i forhold til de besøkende skoleelevene har museet satset på evaluering i form av en evalueringsundersøkelse blant førskolelærere og lærere i grunn- og videregående skole som bruker museet. Undersøkelsen er enkel og inneholder kun fem spørsmål. Det et bevisst valg å gjøre spørreundersøkelsen enkel ettersom det antas at dette gir en større grad av respons. Spørreundersøkelsen er sendt til lærerne på e-post i etterkant av besøket på museet gjennom hele skoleåret. Svarprosenten ligger på omkring 30 %. Vi ønsker at våre undervisningstilbud skal være både faglig og pedagogisk relevante for barnehager og skoleverket. Dette kan vi bedre ivareta dersom lærerne har mulighet til å komme med konstruktiv tilbakemelding. Jeg skal ikke referere til alle funnene i undersøkelsen, men har lyst til å poengtere betydningen av et systematisk og faglig arbeid med undervisningsoppleggene. Ale undervisningsopplegg er tilpasset læreplanene og skal ha høy grad av faglig relevans for lærere og elever. Spørreundersøkelsen viser også at omtale i media og anbefalinger fra andre ser ut til å spille liten rolle for om lærerne velger museet som undervisningsarena. Dette viser at vi gjør rett i å satse på stor grad av faglighet når vi utvikler undervisningstilbudet vårt. Museet driver også i utstrakt grad Benchmarking d.v.s. at vi sammenligner oss med andre museer og vitensentra og da først og fremst internasjonalt. Dette er viktig både for å tolke trender i museumslandskapet og for å hente inspirasjon. Generelt har Teknisk museum vel så mye aktivitet og samhandling med museer utenlands som vi har med norske museer. Selv om det finnes en rekke spesialmuseer i Norge knyttet til teknologi, industri og medisin, er det først og fremst internasjonalt vi finner institusjoner med samme brede tilnærming til feltene som vi har. Hva som skjer på Deutsches Museum i München eller på Science Museum i London er derfor ofte vel så interessant for oss som hva som skjer på de andre museene i Norge. Beslutningsprosesser Jeg er også bedt om å si noe om på hvilket grunnlag museet beslutter å iverksette nye tiltak. Som jeg allerede har vært inne på er Teknisk museum en desentralisert organisasjon. De enkelte avdelingene er tildelt et stort

5 ansvar for sine fagområder og er i stor grad ansvarlige for utvikling av nye prosjekter. Ideene til nye tiltak og prosjekter kommer derfor ofte nedenfra i organisasjonen. Ideene blir drøftet bredt i organisasjonen for eksempel når det gjelder forslag til nye utstillinger i et eget utstillingsforum som er åpent for alle ansatte. Til syvende og sist blir beslutningene tatt av museets ledelse. Til grunn for beslutningene er en rekke faktorer som i hvilken grad prosjektene er i tråd med museets visjon og strategi. Når det gjelder nye utstillingsproduksjoner sier strategien at utstillingene skal skape forutsetninger for dialog. Museet skal heller ikke gå utenom kontroversielle spørsmål. Historiske utstillinger skal adressere samtidsaktuelle problemer og spørsmålsstillinger. Formidlingspedagogisk arbeid utgjør en viktig del av utstillingsvirksomheten. I tillegg krever gode beslutningsprosesser at man har en fleksibel organisasjon. Fleksibilitet er noe de fleste organisasjoner vil ha, men som det må legges til rette for i de langsiktige planene. Det må skapes plass, tid og rom til å være fleksibel. Stor grad av fleksibilitet er en forutsetning i et kreativt miljø. Langsiktige og kortsiktige planer er en nødvendighet for målstyring av organisasjonen. Samtidig må det være rom for å gjøre endringer i disse planene. Organisasjonen må være beredt til å gripe nye muligheter når de dukker opp selv om dette betyr at man må legge tilside planlagte prosjekter og tiltak. Det kreves også mot og dristighet i beslutningsprosessene. Dristighet kan skape nye, innovative tiltak og aktiviteter. Skal man være modig og dristig er det også en forutsetning at man har mot til å mislykkes. Igangsetting av store utstillingsprosjekter innebærer ofte en stor risiko for at man må gjøre større interne omprioriteringer. Det er et utstrakt mål for museet at vi skal tilby de besøkende et spektrum av utstillinger og aktiviteter. Vi skal være både seriøse, lekende og morsomme tilby publikum utstillinger og aktiviteter som både gir dem ny innsikt, men også minneverdige og morsomme opplevelser. Det er derfor ingen motsetning mellom å vise en utstilling som Dødens Ingeniører, som omhandler teknologien i konsentrasjonsleire under annen verdenskrig, og legofestival eller arrangementet senkveld. På samme måte som vi ønsker å være mangefaseterte i vårt uttrykk har vi tiltro til at våre besøkende er sammensatte mennesker, som besøker oss både for å lære og for å bli underholdt. En av museets målsettinger er at vi skal tiltrekke oss nye målgrupper. Vårt publikum består i stor grad av skoleelever på hverdagene og barnefamilier i helgene. 60 % av de besøkende er barn og unge. Et av tiltakene vi har iverksatt er arrangementet Senkveld. 1-2 ganger i halvåret åpner vi museet på kveldstid eksklusivt for et voksent publikum. De besøkende har anledning til å ta seg et glass vin eller øl, mens de deltar i forskjellige aktiviteter og omvisinger. Aktivitetene omfatter alt fra konsert i musikkutstillingen, quiz i museumskafeen eller legobygging. Vi tilbyr også tradisjonelle omvisninger i museets utstillinger. Arrangementet viser nettopp at det ikke er noen motsetning mellom de mer lettbeinte delene av arrangementet og de faglige delene. En omvisning i en tematisk relativt tung utstilling som Dødens Ingeniører lar seg kombinere med aktiviteter som quiz eller legobygging publikum vil ha begge deler. Omkring 500 personer har deltatt på hvert av disse arrangementene. Ideen til arrangementet har vi hentet fra Science Museum.

6 Museet arbeider også aktivt for å nå andre målgrupper. Jeg kan her nevne tiltak som Geria -prosjektet, deltakelse på diverse festivaler som Melafestivalen, studentuke hver høst, legofestival etc. Sammen med Oslo Museum og Norsk Telemuseum samarbeider museet med GERIA-Oslo (Kommunes ressurssenter for demens/alderspsykiatri) om tilrettelagte tilbud for personer med demens. Under besøket, som er lagt opp utenom museet ordinære åpningstid, får de besøkende omvisning og samtale omkring minner fra tidligere i livet. De får høre historier omkring sykkelen, trikken og kongelige biler. Underveis bruker vi sang, diktlesning, bilder, samt gjenstander som kan berøres. Det var opprinnelig MoMa som startet tilrettelagte tiltak mot demente. Jeg kan i den forbindelse nevne at vi i samarbeid med MoMa skal ha et seminar på Teknisk Museum Juni 2011 der vi inviterer andre museer til å bli presentert for metoden og for vårt arbeid på dette feltet. Dere vi få invitasjon til dette seminaret når det nærmer seg. Gjennom deltakelse på Melafestivalen er målet å nå mennesker med en annen kulturell bakgrunn. Melafestivalen arrangeres årlig på Rådhusplassen i Oslo og skal være et møtested mellom ulike kulturer. I 2010 er det anslått at besøkte festivalområdet. Etter det jeg har forstått var vi det eneste museet som var representert med egen stand under festivalen. En studentuke, med gratis inngang for studenter ved universitet og høyskoler, er det en mulighet til å nå en målgruppe som tradisjonelt ikke besøker oss i stort antall. Vi samarbeider bl.a. med fadderordningen på Universitetet og med studentorganisasjonene om dette. Oppsummering Hvis jeg skal oppsummere det jeg nå har sagt er vel hovedbudskapet at publikum og publikums behov må stå i sentrum for tiltak og nye prosjekter. Al virksomhet ved museet knytter seg i siste instans til publikum, det være seg om det handler om samlingsforvaltning, forskning eller utstillingsproduksjon. Det er publikums oppslutning om aktivitetene som avgjør hvorvidt vi har lykkes eller ikke. Museet må ha mot til å prøve nye tiltak, nye former for formidling og nye aktiviteter som skiller seg fra tradisjonelle formidlingsformer. Man må dermed også ha mot til å mislykkes.

7