Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte
|
|
- Ingar Solberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Haraldsplass Diakonale Høyskole Sesam
2 Bakgrunn Demens Kognisjon - Funksjon Affeksjon (Engedal et al., 2009) "I have lost myself, so to say". Auguste Deter Pårørende Karl could not take it any more. He brought her to the Institution Fysisk og psykisk, sosial og økonomisk belastning (Etters et al., 2008, Brodaty & Donkin, 2009, Kiecolt-Glaser et al, 1996, Burns og Rabins, 2000, Vitaliano et al., 2003, Schulz et al., 1995, Burns, 2000, Piquart og Sorensen, 2007) Frøydis Bruvik Sesam
3 Pårørende til personer med demens Hvem er pårørende Ektefeller - Voksne barn Barnebarn Søsken Venner Sandwich generation caregivers» Ca 75 % kvinner Deg og meg Fellesnevner for pårørende Personlig engasjement nær relasjon før demens «the loved one» 55 til 90% positiver aspekter ved pårørenderollen (Sander, 2005) Høyere følelsesmessige nærheten 60 % beskriver både negative og positive sider å yte omsorg, Å være pårørende til demenssyke i eget hjem (2006) Frøydis Bruvik Sesam
4 Det er mer enn dobbelt så mange kvinner som menn som: Bruker fra 21 til mer enn 60 timer pr uke på omsorg til et familiemedlem med demens. Bo sammen med og yter heldøgnsomsorg for et familiemedlem med demens. Har assistert et familiemedlem med demens i mer enn 5 år(alzheimer'sassociation report2014) «Det er flere sønner enn døtre som bor sammen med gamle foreldre» «Jeg opplever ofte at sønner følger sine gamle foreldre til poliklinikken» «Vi søsken deler på oppgavene, en av mine er å ha kontakt med dere» Frøydis Bruvik Sesam
5 Pårørende til personer med demens Hva gjør pårørende Praktiske gjøremål IADL Praktisk hjelp organisering av hjelp Sentralt for nettverket «Det er stor variasjon i oppgaver hos enkelte pårørende, hver pårørenderolle er unik» Alzheimer s Association Report, 2013, 2015 Hva motiverer pårørende Omsorgs: glede - ansvar - plikt (Brodaty & Donkin, 2009) «Samfunnets ansvar» Stiller opp ved behov Frøydis Bruvik Sesam
6 Betydning for belastning hos pårørende faktorer hos pårørende personen med demens relasjonen mellom dem Forhold hos pårørende (review: Adelman, et al, 2014) Kjønn Utdanning Egen helse Depresjon Nettverk - Sosial isolasjon Økonomisk bekymring Manglende valg knyttet til pårørenderollen Antall timer brukt til assistanse Mestringserfaringer /opplevelse (Bruvik er at., 2013) Frøydis Bruvik Sesam
7 Betydning for belastning hos pårørende Familiemedlemmet med demens Atferdsendringer Redusert evne til praktiske ferdigheter (Bruvik et al 2013) Reduserte kommunikasjonsferdigheter (review: Woodward 2013) Kognitive endringer (review: ansoni J, et al, 2013) Relasjonen mellom dem Bo sammen med familiemedlemmet med demens Rolle, ektefelle versus voksne barn Kvalitet, nærhet i relasjonen Skjevhet /ubalanse i forholdet (Llangque, et al 2014) (review: Adelman, et al, 2014) Frøydis Bruvik Sesam
8 Hva er nyttig for familien 1. Strukturerte tilbud er mer effektive enn vanlig støtteterapi 2. Best effekt 1. Skreddersydde /Individualisert 2. multi-komponent 3. pasienten er inkludert 4. Mulighet for kontakt av lengre varighet 5. «Aktiv» deltagelse 3. Liten effekt 1. Kortvarige undervisningsprogram 2. Vanlig støttegruppe 3. Enkeltstående intervjuer 4. Kortvarige intervensjoner Brodaty H., Donkin D. (2009)Etters et al, (2008) Ulstein I. D. (2007) Pinquart og Sörensen,2006 Mtelman et al., (2006) Brodaty et al., (2003); S örensen et al., (2002;) Brodaty and Greene, (2002;), Frøydis Bruvik Sesam
9 Intervensjonen Psykososial oppfølging 1. Rådgivning 2. Undervisning 3. Gruppesamtaler Kontrollgruppe: oppfølging som vanlig + informasjon Frøydis Bruvik Sesam
10 Rekruttering 17 kommuner «sentre» Intervensjon og kontrollgrupper Prosjektmedarbeidere: Sykepleiere og ergoterapeuter Rekrutterte Kartlegging Intervensjonen Deltagere/Inklusjonskriterier Hjemmeboende Demens (ICD-10) Mini Mental State Examination 15 Samtykkekompetanse Pårørendebelastning(RSS) 5 Ukentlig ansikt til ansikts kontakt Frøydis Bruvik Sesam
11 Personer med demens, 230 Kvinner, n (%) 123(54) Alder, mean (SD) 78.4(7.5) Gift, n (%) 130 (57) MMSE score, mean (SD) 21.3(3.6) IADL score, mean (SD) 21.4(5.7) PADL score, mean (SD) 9.7 (4.1) NPI severity score, mean (SD) 9.6(6) Varighet av symptomer (år), mean (SD) 4.4(2.8) Depressive symptomer (CSDD)mean (SD) 8.0(5.6) Assistanse fra kommunehelsetjenesten, n (%) 176(77) Antall skoleår, mean (SD) 10.1(3.4) Livskvalitet, (QOL-AD )selv rapportert, mean (SD) 36.9(5.6) Livskvalitet (QOL-AD )proxy, mean (SD) 32.8(5.0) MMSE = Mini Mental State Examination; NPI = Frøydis Neuropsychiatric Bruvik Sesam Inventory; 2015 CSDD= The Cornell score, for Depression 11 in Dementia, QOL AD =Quality of Life in Alzheimer Disease; ADL = Activity of Daily Living NPI = Neuropsychiatric
12 Personer med demens Kvinner og menn (54-46%) på 78 år (SD=7.5) som har hatt symptomer på demens i mer enn fire år (SD=2.7). De har redusert kognitiv fungering (MMSE 21), trenger noe assistanse i daglige gjøremål (IADL = 21.4/PADL = 9.6) har moderat med nevropsykiatriske symptomer (NPI-Q=9.6), men noe høy forekomst av depressive symptomer (Cornell = 8). De angir sin egen livskvalitet til å være nærmest god (QOL-AD=36.9), pårørende beskriver deres livskvalitet som noe lavere (QOL-AD=32.8). Frøydis Bruvik Sesam
13 Pårørende, 230 Kvinner (%) 177(77 ) Ektefeller n (%) 122(53) Barn n (%) 92(40) Andre n (%) 16(7) Alder, mean (SD) 63.5(12) Antall skoleår, mean (SD) 12.7(3.8) Yrkesaktive (ja=1, nei =0), n (%) 98(43) Antall timer daglig assistanse, mean (SD) 4.9(5.1) Hjelp fra andre familiemedlemmer, n (%) 102(57) Geriatrisk Depresjonskåre 30, mean (SD) 6.3(6) Pårørendebelastning (RSS), mean (SD) 23.6 (11.1) Livskvalitet (QoL-AD) score, mean (SD) 41.2(5.3) Hobby (ja=1, nei =0), n (%) 138 (60) Fysisk aktivitet ukentlig (ja=1, nei =0), n (%) 179 (78) QOL AD =Quality of Life in Alzheimer Disease; Frøydis Bruvik Sesam
14 Pårørende Flest kvinner (77 23%), 64 år (SD=12) noe mer enn halvparten er ektefeller (53%) og 46 % er yrkesaktive, nærmere 80 % er fysisk aktive og 60 % har en hobby. De angir å bruke nærmere 5 timer daglig i assistanse til familiemedlemmet med demens. Pårørende opplever situasjonen belastende er (RSS= 23.6(SD= 11)), men har ikke mange depressive symptomer (GDS 30 = 6.3(SD=6). Pårørende rapporterer sin livskvalitet til å være god (QOL-AD = 41.2) Frøydis Bruvik Sesam
15 Frøydis Bruvik Sesam
16 Livskvalitet (QOL AD) Mean SD Personene med demens selvrapportert Personene med demens, proxy Pårørende selvrapportert Dårlig =13, Noenlunde = 26, God = 39, Svært god = 53 Frøydis Bruvik Sesam
17 Livskvalitet som avhengig variabel (justert lineær regresjonsanalyse) Livskvalitet hos personer med demens (QoL-AD) Selvrapporter t Proxy rapportert ikke bor sammen Proxy rapportert bor sammen Livskvalitet hos pårørende (QoL AD) Alle Bor ikke sammen β p- value β p-value β p-value β p-value β p- value Cornell -.25 < <.001 Bor sammen β p- value ADL -.26 < <.001 NPI Q Antall timer assistering GDS < < <.001 Hobby Explained variance (%) R QOL AD =Quality of Life in Alzheimer Disease; ADL = Activity of Daily Living; NPI = Neuropsychiatric Inventory -, QoL =Quality of Life, GDS = Geriatric Depression Scale Frøydis Bruvik Sesam
18 Konklusjon Vi fant at depresjon og reduserte ADL hos PMD var sterkt assosiert med selv og proxy rapportert livskvalitet hos PMD Spørre PMD om deres livskvalitet Vi fant at faktoren bo sammen har betydning for pårørende livskvalitet og for deres rapporterering av livskvaliteten til PMD. Ulike situasjon og ulike behov hos ektefeller og ikke ektefeller Vi fant at PMD rapporterer lavere livskvalitet enn pårørende Understreker behov for tiltak også til personene med demens Frøydis Bruvik Sesam
19 Frøydis Bruvik Sesam
20 Locus of control Plassering av kontroll Locus of control, referer til hvor folk plasserer årsaker til ting som skjer, internt (indre, personlige faktorer) eller eksternt (ytre, miljømessige faktorer). Personer med intern «locus of control» vil oppfatte utfall og hendelser som et resultat av egen atferd; personer med ekstern «locus of control» ser tilsvarende utfall som et resultat av eksterne faktorer Eks spørsmål 1. Jeg greier å forutse vanskeligheter og jeg gjør det nødvendige for å unngå dem. 2. Mye av det som hender meg er sann-synligvis bare spørsmål om tilfeldigheter. 3. Alle vet at flaks avgjør ens fremtid. Frøydis Bruvik Sesam
21 Pårørendebelastning (RSS) avhengig variabel (justert lineær regresjonsanalyse) Model 1 pårørendevariabler Model 2 pårørende og pasientvariabler Beta P Beta p LoC 1.33 < <.001 Timer brukt til assistanse log.30 < NPI-Q 2.24 <.001 ADL 3.19 <.001 Age PWD Explained variance (%) R Locus of Control, 2 Neuropsychiatric Inventory total score (Severity), 3 Activity of Daily Living; 4 Person with dementia Model 1 = Carers characteristics as independent variables; Model 2= characteristics of Carers and PWD as independent variables Frøydis Bruvik Sesam
22 Konklusjon Locus of control var den sterkeste forklaringen til belastning hos pårørende også når vi kontrollerte for NPS Pårørende som ikke opplever å selv ha kontroll, vil ha større behov for oppfølging. Frøydis Bruvik Sesam
23 Frøydis Bruvik Sesam
24 Frøydis Bruvik Sesam
25 Frøydis Bruvik Sesam
26 Frøydis Bruvik Sesam
27 Konklusjon Vi fant ikke forskjell i depresjon hos pårørende og PMD i intervensjonsgruppen og kontroll gruppen ved 12 måneders oppfølging. Vi kan ikke konkludere med at denne type psykososial støtte er nyttig for målgruppen Kan vi da anbefale denne oppfølgingen? Vi har ikke vist at psykososial støtte ikke er nyttig! Hva er alternativet til psykososial støtte? Forebygget depressive symptomer i begge gruppene? Store variasjoner i endring av depresjon på individ nivå og på kommunenivå. 20 pårørende i kvalitativ delstudie beskriver nytteverdi av deltagelse Depressive symptomer ved inklusjon var den sterkeste forklaringen til depresjon ved 12 måneders oppfølging. Det indikerer at videre forskning bør fokuserer på denne gruppen. Frøydis Bruvik Sesam
28 Hvordan kan vi forstå når pårørendes rapportering: Stor belastning (RSS 23.7) Lav depresjon (GDS 6.33) God livskvalitet (QOL 41.2) Frøydis Bruvik Sesam
29 Det er ikke noe som tyder på at personer med demens og deres pårørende ikke trenger oppfølging og støtte. Mye tyder på at vi trenger mer kunnskap om behov og tiltak til personer med demens og deres pårørende. Frøydis Bruvik Sesam
30 Takk for meg! Frøydis Bruvik Sesam
Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer
Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer Gerit 28.10.2014. Frøydis Bruvik Kavli senter, Haraldsplass sykehus Disposisjon 1. Definisjon og redegjørelse av
DetaljerDeltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017
DetaljerHVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?
HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM? Frøydis Bruvik, spl. førsteamanuensis Institutt for global helse og samfunnsmedisin Universitet i Bergen Olaviken
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerHøgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde
Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demens innebærer en kombinasjon av:
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
DetaljerForekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
DetaljerEr det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet
Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving
DetaljerEffekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder
Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem
DetaljerDet enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet
Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Bakgrunnen for DemiNor Målet er at alle kommuner i 2015 skal ha satt
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerTID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
DetaljerHvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH
Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra alle kommuner
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerBærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli
Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerHva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller
Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord Universitet Framtids scenario Antall eldre > 65 år øker Kroniske
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerBehandling av depresjon i sykehjem
Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten
DetaljerAntidepressiva virker ikke på alt!
Antidepressiva virker ikke på alt! Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Bakgrunn Når er børen tung nok? Hva kan vi ta
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerPårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.
Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerMotivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern
Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva
DetaljerMedikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom
Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller
Detaljer25.04.2012 09:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning
Brukerundersøkelse om brukermedvirkning Publisert fra 29.06.2011 til 29.06.2011 14 respondenter (1 unike) 1. Alder (brukerens alder) 1 Under 18 år 0,0 % 0 2 18-30 år 0,0 % 0 3 31-50 år 21,4 % 3 4 51-65
DetaljerHvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor
Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerDemens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81
DetaljerFamiliers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)
Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerBrukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerSykehjemsprosjektet i Nord-Trøndelag
Sykehjemsprosjektet i Nord-Trøndelag Samarbeidspartnere Helse direktoratet Sykehuset Innlandet HF Senter for omsorgsforskning Midt Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - HUNT Folkehelseinstituttet
Detaljer«Jeg vil være datter, ikke pleier!»
«Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING
DetaljerDepresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.
Depresjoner ved demens Sanderud 21.09.17 PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet. Disposisjon: Depresjon Samvirke mellom depresjon og demens Er depresjon ved
DetaljerHverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?
Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland,
DetaljerÅ leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune
Å leve godt i eget hjem med demens Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. Lillestrøm 20.okt 2010 Historikk Under overflaten tidlig diagnostisering av
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerFysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015
Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Karin Hesseberg Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Fysioterapeut
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerTID - en guide til personsentrert omsorg i praksis
Bjørn Lichtwarck Spesiallege, PhD Alderspsykiatrisk avdeling og Forskningssenteret for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerVedlegg 3: Oversikt over artikler og rapporter.
Vedlegg 3: Oversikt over artikler og rapporter. Mal hentet på http://www.diakonova.no/neted/services/file/?hash=cee72b667bb02c323d5e2dec33e422e5 Forfatter år (referanse) Prince, Bryce, & Ferri (2011) World
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerBolig, arbeid og nettverk.
Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere
DetaljerPårørendetilfredshet FS-ICU NIR 2015 basallinjemåling n=325. Familiemedlem som har besvart
Pårørendetilfredshet FS-ICU NIR basallinjemåling n=3 7 Familiemedlem som har besvart Kvinne Mann Familiemedlemmets relasjon til pas Kone mor datter søster mann far sønn bror partner annet 4 Utfall av intensivbehandlingen
DetaljerGrunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)
Intervensjon i sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus av personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Pilotprosjekt om utadrettet virksomhet ved V. Norske kongress i aldersforskning
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
Detaljer3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide
3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide Nye Haraldsplass Diakonale sykehus ferdig i september 2018 Problemstilling:
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerHvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?
Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort
DetaljerPårørende til pasienter med (alders)demens
Pårørende til pasienter med (alders)demens Hvordan ivareta en forsømt gruppe bedre? Sigurd Sparr Geriatrisk Avdeling UNN. Leder Nasjonalforeningen demensforbundet Stikkord: Hvem er pårørende og hva vet
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
DetaljerNFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerOppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen
Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?
DetaljerVIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem
VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem Fylkesmannens Demenskonferanse 8. juni 2015 Marit Mjørud, Janne Røsvik Olga sier:
DetaljerRessursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Forekomst av demens Hva visste vi for 4-5 år siden? Ca. 70-75 000 personer med demens i Norge
DetaljerBruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens
Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerSpørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)
Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerSuccessful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.
Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive
DetaljerOrtogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital
Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas
DetaljerTjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerKognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog
Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg
DetaljerOmsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS
Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord
DetaljerMona Michelet
Mona Michelet 02.03.2016 Norge har som ett av få land gitt ansvaret for demensutredning av personer over 65 år til primærhelsetjenesten. Demensutredning bør skje i et samarbeid mellom fastlegen og kommunens
DetaljerEt individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende
Ambulerende dagaktivitet Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende D e m e n s k o o r d i n a t o r A u d N i l s e n 2 4. 1 0. 2 0 1 8 Fredrikstad
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerNord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112
Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår
DetaljerTeknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for?
Teknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for? Dr. Riitta Hellman Velferdsteknologikonferansen 2013 VELKON 2013 23. oktober, Rica Hell Hotel, Værnes Eldrebølgen er oss! John Hans
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerAlderdommen bedre enn sitt rykte?
Alderdommen bedre enn sitt rykte? Livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, NOVA Både yngre og eldre antar av lykken reduseres fra 20-årene Lacey et al. (2006). Hope I die before I get old:
Detaljer«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»
«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april
DetaljerDemensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre
Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerVelkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer.
Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer. Konst. avdelingsleder Bjørn Lerdal, HABU, Barnesenteret. 23.08.07 www.habu.no Ulike
DetaljerBAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer
BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper
DetaljerBarnearket vi blir kjent med barnets hverdag
Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag Tone Sofie Hestmo Spesialpedagog Med barnespor i hjerte Molde 9.mai 2012 Avdeling for gravide og småbarnsfamilier (AGS), Lade BehandlingsSenter Rusinstitusjon
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality
ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar
DetaljerForebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien
Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.
Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
Detaljer