Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU"

Hanna Pettersen
8 år siden
Visninger:

1 Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november

2 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet, 2010) 2

3 Standardisert behandlingsforløp (ESD Trialists and Stroke Unit Trialists, Cochrane Stroke Group 2006) Innleggelse Utskriving Poliklinisk undersøkelse Sykehus Akuttbehandling/ rehabilitering i en slagenhet Hjemme/ rehab.avd. Rehab Rehab Oppfølging Oppfølging 3

Poliklinisk undersøkelse Sykehus Akuttbehandling/ rehabilitering

4 Standardisert behandlingsforløp (ESD Trialists and Stroke Unit Trialists, Cochrane Stroke Group 2006) Sykehus Innleggelse Utskriving Assessment & monitoring Physiological control Acute management Early mobilisation Manage complications Skilled nursing Poliklinisk undersøkelse Multidisciplinary rehabilitation Hjemme/ rehab.avd. Discharge planning Rehab Rehab Oppfølging Oppfølging Slagenheten Ambulerende team Primærhelsetjeneste Mer hjemmerehab. Tidlig støttet utskriving 4

complications Skilled nursing Poliklinisk undersøkelse Multidisciplinary rehabilitation Hjemme/ rehab.avd.

5 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011)? 5

6 Anbefalt aktivitetsnivå US guidelines 30 minutter trening, med moderat intensitet, 1 til 3 ganger pr uke Norske retningslinjer Trening på 60-80% av max HF i 10 til 60 minutter, 2 til 5 ganger pr uke 6

pr uke Norske retningslinjer Trening på 60-80% av

7 Barrierer for fysisk aktivitet og trening (Lawrence et al., 2001; Riks-Stroke 2009; Engelter et al., 2007; Gabaldon et al., 2007; Pendlebury & Rothwell, 2009; Glader et al., 2002; Indredavik et al., 2008) Mange tilleggsproblemer: Motoriske utfall (ca 80%) Fatigue/utmattelse/tretthet (ca 40%) Redusert kognitiv funksjon (ca 10%) Angst/depresjon (ca 30%) Smerter (ca 50%) 7

, 2007; Pendlebury & Rothwell, 2009; Glader et al., 2002; Indredavik et al.

8 Health Coaching (Olsen & Nesbitt, Am J Health Promot 2010) Livsstilsendring Kosthold Røykevaner Fysisk aktivitet Metoder som benyttes Motiverende intervju Gruppe terapi Individuell rådgiving 8

9 Hovedformål Å undersøke effekten av et langtidsoppfølgingsprogram for pasienter som har gjennomgått et akutt hjerneslag 9

10 Hypoteser Primær hypotese Et langtidsoppfølgingsprogram etter slag fører til bedre motorisk funksjon enn standard oppfølging 18 måneder etter inklusjon Sekundære hypoteser Et langtidsoppfølgingsprogram etter slag fører til bedre ADL funksjon bedre balanse og gangfunksjon bedre livskvalitet mindre tretthet (fatigue) færre nye tilfeller av hjerte- og karsykdom redusert totalt forbruk av helsetjenester 10

etter slag fører til bedre ADL funksjon bedre balanse og gangfunksjon bedre livskvalitet mindre

11 En randomisert kontrollert nasjonal multisenter studie Pasienter bosatt i Asker, Bærum eller Trondheim kommune som får akutt behandling i slagenhet ved St. Olavs Hospital eller Bærum sykehus. Poliklinikk 3 måneder etter slaget: Screening for inklusjon Inklusjon (n=390) Baseline tester Randomisering Intervensjonsgruppe (n=195) Kontrollgruppe (n=195) Primært endepunkt: Motorisk funksjon 18 måneder etter inklusjon Primært endepunkt: Motorisk funksjon 18 måneder etter inklusjon 11

Poliklinikk 3 måneder etter slaget: Screening for inklusjon Inklusjon (n=390) Baseline tester Randomisering

12 Inklusjonskriterier Diagnose hjerneslag Bosatt i Trondheim, Asker eller Bærum kommune Inkluderes 2,5 til 4 måned etter slaget Trenger ikke kontinuerlig hjelp (Modified Rankin Scale < 5) Er ikke dement (Mini Mental State Examination > 20 (> 16 ved afasi)) Antatt hjemmeboende 6 måneder etter slaget Kan gi informert samtykke Ingen kontraindikasjoner for trening 12

Scale < 5) Er ikke dement (Mini Mental State Examination > 20 (> 16 ved afasi)) Antatt

13 Intervensjonen Månedlig oppfølging av en koordinerende fysioterapeut (coach) som skal motivere og legge til rette for... Aktivitet som vedvarer i minst minutter (eller 2x30 minutter) og som inkluderer 2 til 3 perioder hvor aktiviteten er anstrengende eller meget anstrengende (15 til 17 på Borg skala) og som gjentas minst en gang i uken. at deltagerne gjennomfører 30 minutter daglig fysisk aktivitet Hovedprinsippet er å benytte allerede eksisterende tilbud 13

aktiviteten er anstrengende eller meget anstrengende (15 til 17 på Borg skala) og som gjentas minst en gang i uken.

14 Innhold i de månedlige møtene Første møte Kartlegge aktivitetspreferanser (Physical activity preference questionnaire) Formulere mål (Goal Attainment Scaling - GAS) Bli enig om innholdet i ukentlig trening og daglig fysisk aktivitet Opplæring i bruk av treningsdagbok Motiverende samtale Påfølgende møter (fysiske møter/telefonmøter) Evaluere treningsopplegg Evaluere GAS ved hvert 3. møte Motiverende samtale 14

ukentlig trening og daglig fysisk aktivitet Opplæring i bruk av treningsdagbok Motiverende samtale

15 Treningsdagbok 15

16 16

17 Evaluering - ved inklusjon og 18 måneder senere Primært måleinstrument Motor Assessment Scale (0-48 poeng) Sekundære måleinstrument ADL funksjonsnivå (Barthel Index (BI) Modified, Rankin Scale (mrs)) Balanse (Punkt 14 på Bergs Balanseskala, Timed Up and Go, Ganghastighet) Utholdenhet (6 minutters gangtest (6MWT)) Helserelatert livskvalitet (Stroke Impact Scale (SIS), EQ-5D-5L) Kognitiv funksjon (Minimental Status Examination) Angst og depresjon (Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS)) Tretthet (Fatigue Severity Scale (FSS-7), Et enkelt spørsmål fra HUNT3) Belastning på pårørende (Caregiver Strain Index) 17

gangtest (6MWT)) Helserelatert livskvalitet (Stroke Impact Scale (SIS), EQ-5D-5L) Kognitiv funksjon (Minimental Status Examination) Angst og depresjon

18 Datainnsamling hver 6. måned Alvorlige hendelser Innhente opplysninger fra pasientens sykejournal om; Nye cerebrovaskulære og cardiovaskulære hendelser Fall som har resultert i kontakt med sykehuset Registrering av fysisk aktivitet International Physical Activity Questionnaire (IPAQ) Spørsmål om fysisk aktivitet fra HUNT 3 skjema Innhente opplysninger om forbruk av helsetjenester Forbruk av hjemmebaserte tjenester og kommunal rehabilitering Re-innleggelser i sykehus Sykefravær Forbruk av fastlege, privatpraktiserende fysioterapi 18

som har resultert i kontakt med sykehuset Registrering av fysisk aktivitet International Physical Activity Questionnaire (IPAQ)

19 Status oktober pasienter er inkludert pr 1. november i Trondheim 60 i Asker/Bærum Studien vil pågå ut

20 LAST-teamet Prosjektledelse Bent Indredavik (St. Olavs hospital/ntnu), Birgitta Langhammer (HiOA), Torgeir Engstad (UNN) og Torunn Askim (NTNU) Styringsgruppe Prosjektledelse + Anne Hansen (Trondheim kommune), Rigmor Rytter Axelsen (Bærum Kommune), Rune Schjørlien (Asker kommune), Hege Ihle-Hansen (Bærum sykehus), Jon Magnussen (ISM), Bruker representant Koordinerende fysioterapeuter (coach) Walburga Schroeter (Trondheim kommune), Gro S. Fjelldal (Trondheim kommune), Kristine Reneflot (Bærum kommune), Lisa Kristine Wennberg (Asker kommune). Forskningsassistenter Mari Gunnes (St. Olavs Hospital), Maren Guddal Hjelle (Bærum sykehus) 20

Rigmor Rytter Axelsen (Bærum Kommune), Rune Schjørlien (Asker kommune), Hege Ihle-Hansen (Bærum sykehus), Jon Magnussen (ISM), Bruker representant Koordinerende

21 Finansiering 21

22 Takk for oppmerksomheten! 22

Like dokumenter

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så