NFSS Trondheim mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

Transkript

1 NFSS Trondheim mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene i Kunnskapsløftet Funn: 1. Kunnskap og forståelse 2. På vei mot voksenlivet 3. Sosial deltagelse 4. Kilder til kunnskap Konsekvenser for praksis 1

2 Snart voksen En kvalitativ studie av hva jenter med utviklingshemming kan og forstår om pubertet og seksualitet, og hvordan de har tilegnet seg dette. Samfunnsvitenskapelig metode Fenomenologisk forskningsdesign ( Edmund Husserl). Ønsker å formidle en persons tanker, følelser og adferd. Informantenes opplevelse og erfaring vektlegges. Forstå meningen med et fenomen. Utvalg Intervju med 6 jenter med lett utviklingshemming år. Jentenes kunnskap med utgangspunkt i kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Hvordan har de fått kunnskapen. 2

3 2.trinn Seksualitet og Kjønn 2011 Et ressurshefte for lærere i grunnskolen. (Utdanningsdirektoratet ) Kompetansemål fra Kunnskapsløftet Lære å benevne noen av menneskekroppens indre og ytre deler 3

4 4.trinn: Samtale om menneskekroppen fra befruktning til voksen Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer Samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse 4

5 7. trinn Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering Samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene 5

6 10.trinn Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner Beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen Beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur 6

7 I Norge er målene for opplæringen klart definert, men ansvaret for opplæringen i tema er uklart fordi den er fordelt på mange fag/lærere. Min undersøkelse viser lite samsvar mellom kompetansemålene og det jentene har lært. Kan tyde på at de ikke får tilpasset opplæring i faget. Jentene husker det de har erfart og observert, mer enn det de har fått undervisning i. 7

8 Funn: 1. Kunnskap og forståelse Alle forteller at de har lært om kroppen på barneskolen Pubertet kan alle noe om. Erfaring/ observert Bruker begreper de har vansker med å forklare hva betyr/ ikke forstår innholdet i. Setter ord på mange følelser Ulik seksuell legning er det bare to som kjenner til 8

9 Prevensjon: (4 informanter ble spurt) To bruker P-stav. En kjenner til kondom. En vet ikke. Kjønnssykdommer: to kjenner til kjønnssykdommer, men viser liten forståelse for hvordan det smitter. Kjærester: Ingen av informantene referer til at de har lært noe på skolen, men forteller om egne erfaringer. 9

10 Funn: 2. På vei mot voksenlivet Jentene har svært forskjellig oppfatning av hva det betyr å bli voksen. - Pynte seg, bestemme hva de vil se på TV, gjøre mer voksne ting, kjøre bil, arbeide, få kjæreste. Balansen mellom ansvar og forventninger. Hvem skal bestemme? Vanskelig balanse mellom å bli behandlet som et barn som trenger kontroll og det å gi jentene frihet til å utforske egen seksualitet. En av jentene uttrykker ønske om barn, mann og hus. En er fornøyd med å være tante. To jenter kjenner til abort, men kan ikke forklare hva som skjer. 10

11 Funn: 3. Sosial deltagelse Alle unntatt en av jentene gir uttrykk for at de ønsker å være mer med klassen enn de i praksis er. I ungdomstiden forsvinner leken. Praten blir viktigere blant jentene. Mye læring som skjer i ungdomskulturen kan det synes som de går glipp av. Jentene viste en naturlig sjenanse i forhold til temaene. En fortalte at det var vanskelig å sette grenser og si nei. Familieformer (bare en av seks bor med begge foreldrene). Hva betyr det for vennskap og sårbarhet? 11

12 4. Kilder til kunnskap Funn: Bare en av jentene nevner en lærer hun kan snakke med. Hverken helsesøster eller lærer fremstår som viktig informant i tema pubertet og seksualitet. Foreldrene og spesielt mor fremstår som deres viktigste informant og fortrolige. Ingen nevner venninner de snakker med om disse temaene. En nevner at hun kan snakke med kjæresten. Internett brukes til sosial kontakt og underholdning, men lite til å søke kunnskap. To av jentene nevner Google. Jentene ser på ungdomsprogram som Unge mødre, hotell Cæsar og såper. To leser bøker. De nevner Adam og Eva og fantasibøker. 12

13 Opplæringen Forebyggende perspektiv. Utviklingshemmede må få kunnskap og vi må gi dem språk og erfaringer som gjør dem i stand til å forvalte egen seksualitet på en god måte. Må vite hvem de kan snakke med på skole, - lærer, assistent, helsesøster. Noen trenger mer konkret opplæring og må trenes opp til handlingskompetanse. Viktig å trene inn atferden, for eksempel for å unngå å komme i en farlig situasjon. Trene på å avvise hvis noen gjør noe med deg som du ikke liker selv om det er noen du er glad i. 13

14 Oppsummering -husker de har hatt om temaene, men ikke hva de har lært -relater kunnskapen til egne erfaringer og observasjoner -mangler mange begreper for å forstå egen og andres seksualitet -kvinner er marginalisert og usynliggjort i den seksuelle oppdragelsen, fokus på å unngå graviditet. -får i liten grad prøvd ut seksualiteten sammen med jevnaldrende. Alltid voksne med seg. - betydningen av kontakt på Skype med venner og familie. -foreldrene trenger støttespillere i den seksuelle oppdragelsen -opplæringen bør legge vekt på konkretisering og handlingskompetanse -lære å sette egne grenser 14

15 Konsekvenser for praksis Påvirke nye retningslinjer for førsteutredning og tverrfaglig habiliteringstime. Vi må sette tema på dagsorden tidligere enn vi gjør, og gjøre det til et ufarlig tema. (Individnivå) RHABU. Sette det på dagsorden der for å få en likhet mellom HABUene. (Systemnivå). IOP, samarbeid med PPT for å få det inn som et tema som arbeides med over tid, for eksempel som en del av ADL IP, inn som et eget punkt i planen 15