Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor"

Margrethe Oda Carlsen
7 år siden
Visninger:

1 Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

2 NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk poliklinikk Hukommelsesklinikk 3 Utredningsavdelinger FoU Huntingtonavdeling

3 Hvorfor er hjemmetjenestene viktig? Fordobling av personer som lever med demens innen 2040 Hjemmeboende ca 60 %, institusjon /heldøgnsomsorg 40% Rapport: Ny kunnskap bedre omsorg, 2011, Aldring og Helse Klarer ikke å bygge ut tilstrekkelig institusjonsplasser/botilbud Vi klarer ikke å bygge oss ut av utfordringene De fleste ønske å bo lengst mulig hjemme Folk ønsker å bo i eget hjem- kjente omgivelser og omgitt av egne ting som støtter opp om identiteten og opplevelsen av å være herre i eget hus

4 Noen aspekter å ta hensyn til Personer med demens lever med sin sykdom 24 timer i døgnet Kognitiv svikt fører til redusert evne til å planlegge og organisere hverdagen Personen mister etter hvert oversikten over hverdagen og forståelsen for sammenhenger, noe som kan få konsekvenser blant annet for: Ernæring ADL Sosial fungering Sikkerhet i hjemmet Psykisk og somatisk helse (utrygghet, angst, underernæring, dehydrering, skader, delir m.m.) Selv om en del personer med demens er åpne omkring sykdommen, glemmer ofte at de glemmer og mener at de ikke har behov for hjelp

5 Hva trenger personen med demens av tilrettelegging og hvilken støtte trenger pårørende? Har kommunene planlagt tilrettelagt tiltakskjede for personer som lever med demens etter at de har fått diagnosen? Påvirker organisering av tjenestetilbudet innflytting i sykehjem? Pårørende en sentral ressurs hvordan påvirker kvaliteten i samarbeidet med pårørende innflytting i tilrettelagt boform? hvilken informasjon/støtte/hjelp/ er nødvendig for at pårørende skal kunne bidra? Sikkerhet i hjemmet hvordan sikrer hjelpeapparatet at den kognitive svikten ikke fører til farlige situasjonen På hvilke måte påvirker hjelpernes kompetanse mulighetene for å bo hjemme?

6 Kommunal tiltakskjede til personer som lever med demens og deres pårørende Mild HUK-team (demensteam) Tilrettelagte hjemmetjenester Tilrettelagte dagtilbud Korttid/ avlasting/ utredning Moderat -Samarbeid med pårørende Tiltak for pårørende - samarbeid med pårørende Demensavdelinger/ omsorgsbolig med heldøgnsomsorg/ bokollektiv Forsterket skjermet enhet - rådgivning - grupper Alvorlig - pårørendeskole -Samarbeid med spesialisthelsetjenesten underveis Somatisk pleie Tid Bearbeidet etter Engedal og Haugen år 6

7 Sikkerhet i hjemmet - Brannomkomne: 46 brannomkomne i av 10 omkomne i bolig Eldre overrepresentert i dødsbrannstatistikken hyppigheten er 4,6 ganger større for de over 70 år enn for befolkningen forøvrig

8 Organisering: kritikk av tjenestene For mange tjenesteytere i samme hjem Utilstrekkelig tjenester: Personlig hygiene Ernæring Medisinering Dårlig planlegging Stendal, Lillesveen & Engedal (2006), Statens Helsetilsyn (2002) Utilstrekkelig kompetanse om demens Uklare beslutningsprosesser - uklare kriterier for tildeling av hjelp Holder ikke avtaler Utilfredsstillende samarbeid med pårørende Utilstrekkelig dagaktivitetstilbud Statens Helsetilsyn (2002)

9 Faglig forsvarlig organisering og tilrettelegging av tjeneste tilbudet Relevant kompetanse om demens inkluderer kompetanse om hensiktsmessig kommunikasjon Ansvarlig koordinator for tjenenestene Få personer å forholde seg til, som evner å skape tillit til bruker og pårørende Skape forutsigbarhet og holde avtaler Sørge for aktuell behandling, (rettet mot somatikk, kognitiv rehabilitering, psykisk helsevern) Støtte til å ivareta ADL Ernæring tilstrekkelig mat og tidspunkt for måltider Personlig hygiene m.m., Sosial kontakt/ Dagaktivitetstilbud/ fysisk aktivitet Systematisk samarbeid med pårørende

10 Noen organisatoriske modeller Egne arbeidslag/grupper /arbeidslister til brukere med demens Eksempel Stord Tverrfaglig ansvarsgruppe og koordinator, Individuell Plan Skottlandsmodellen Bygger en Bio-psykososial forståelse og på studier som viser at : Hentet fra: Delivering Integrated Dementia Care The 8 Pillars Model og Community Support, 2012.Alzheimer Scotland, Action on Dementia. Det oppstår overflødig hjelpebehov når personer med demens ikke får hensiktsmessig omsorg og behandling for sine symptomer. Brody E, Kleberman M et al (1971) Uten den riktige støtten, oppstår det et gap mellom hvordan brukeren fungerer og hvordan han eller hun potensielt kunne ha fungert. Spector A & OrrelM (2010)

12 Avslutning HUSK!!! LIVSHISTORIE OG BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Vi har sett på hvorfor hjemmetjenester er sentrale Hva har personer med demens og deres familier behov Kritikk av nåværende organisering Ulike modeller for organisering av hjelpetilbudene

Like dokumenter

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)