smertekartlegging blant

Transkript

1 Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis Inger Utne og professor Ellen Karine Grov, OsloMet storbyuniversitetet

2 Disposisjon Bakgrunn og hensikt Delarbeider Systematisk forskningsoppsummering (artikkel I) Sykehjemsstudien (artikkel II og III) Konklusjon og implikasjoner

3 Bakgrunn og hensikt Seks av ti sykehjemsbeboere med demens har smerter daglig 1, 2 = ca personer i norske sykehjem! Mange klarer ikke sett ord på smerten de opplever Instrumenter for å vurdere smerte observasjon av atferd Lite kjennskap til, lite brukt 3, 4, 5 Målegenskaper? 6, 7 Betydning for individ og praksis? Hensikt: Å fremskaffe mer kunnskap om betydningen av smerte og smertekartlegging hos eldre sykehjemsbeboere med langtkommen demens 1 Torvik et al. (2010); 2 Zwakhalen et al. (2009); 3 Lillekorken & Slettebø (2013); 4 Martin et al. (2005); 5 Torvik et al. (2015); 6 Herr et al. (2006); 7 Lichtner et al. (2014)

4 Delarbeid I Delarbeid II Delarbeid III Systematisk forskningsoppsummering Hensikt: undersøke måleegenskapene, gjennomførbarheten og den klinisk nytten av Doloplus-2 Metode: Systematisk søk i databaser Andre kilder: Doloplus-2s hjemmeside og litteraturlister til inkl. artikler Funn: Fra 2780 artikler til 24 Måleegenskaper: Akseptabelt mtp reliabilitet. Varierende for validitet og usikkert mtp evne til å fange opp endring Klinisk nytte og gjennomførbarhet: Ulike aspekter ved gjennomførbarhet og klinisk nytte ble undersøkt, men resultatene varierte på tvers av ulike settinger og utvalg

5 Sykehjemsstudien Intervensjon: regelmessig smertekartlegging (to ganger i uka) med et smertekartleggingsinstrument Hypotese: regelmessig smertekartlegging gjenkjenning av smerte tiltak endring i smerteskår, bruk av smertestillende legemidler. To grupper: Intervensjon: regelmessig (to ganger i uka) smertekartlegging med Doloplus-2 i 12 uker. Kontroll: vanlig pleie, omsorg og behandling Kriterier for deltakelse: 65 år og eldre, demens, kan ikke verbalt selv-rapportere smerte, vurdert til å ha smerte, nevropsykiatriske symptomer (NPS) og/eller agitasjon Deltakere: Intervensjonsgruppa: 8 sykehjem, 50 beboere Kontrollgruppa: 8 sykehjem, 62 beboere

6 Utvalget n = 112 Gjennomsnittsalder: 84 år Andel kvinner: 70% Smerte: 2/3 med smerte Gjennomsnittlig smerteskår: 8 (0 30) Ca. 50% med mulig eller definitiv depressiv episode 2/3 med moderat/høyt hjelpebehov i ADL Gjennomsnittlig NPS-skår: 29 (0 120) Gjennomsnittlig livskvalitetsskår: 25 (11 55)

7 Delarbeid I Delarbeid II Delarbeid III Hensikt: betydning regelmessig smertekartlegging for endring i smerteskår og bruk av smertestillende legemidler Funn: Å kartlegge smerte regelmessig hadde ingen effekt på smerteskår eller smertestillende legemidler

8 Delarbeid I Delarbeid II Delarbeid III Hensikt: undersøke om sammenhengen mellom smerte og livskvalitet blant eldre sykehjemsbeboere med langtkommen demens kan forklares via nevropsykiatriske symptomer, depressive symptomer og dagliglivets aktiviteter NPS/Depressive symptomer Smerte Livskvalitet Dagliglivets aktiviteter (ADL)

9 Smerte NPS/Depressive symptomer Dagliglivets aktiviteter (ADL) Livskvalitet c (SE) Modell med NPS Total effekt 0.80 *** Indirekte effekt via NPS Indirekte effekt via ADL (0.12) c (SE) Direkte effekt 0.42 *** Modell med depressive sympt. Total effekt 0.80 *** Indirekte effekt via depressive sympt. (0.12) (0.12) a i (SE) 1.40 *** (0.27) 0.25 *** (0.08) b i (SE) 0.22 *** (0.04) 0.25 (0.13) a i b i [95 % CI] 0.31 [0.18, 0.50] 0.06 [-0.00, 0.17] (0.09) *** (0.10) *** [0.16, 0.48] R Indirekte effekt via ADL Direkte effekt 0.39 *** (0.11) (0.08) *** (0.13) ** [0.04, 0.21] 0.09 * p < 0.05; ** p <0.01; *** p < 0.001

10 Konklusjon og implikasjoner Regelmessig smertekartlegging hadde ingen betydning for smerteskår eller bruk av smertestillende Usikkerhet knyttet gjennomførbarheten, den klinisk nytten og måleegenskapene til Doloplus-2 Smertekartlegging som kompleks prosess: kartlegging handling resultat Høy smerteforekomst Økt oppmerksomhet og kompetanse, intervensjoner? Smerte ser ut til å betydning for byrden av NPS og depressive symptomer, hjelpebehov i dagliglivets aktiviteter og personens livskvalitet

11 Takk for oppmerksomheten!

12 Ta gjerne kontakt! Prosjektleder Liv Halvorsrud:

13 Referanser 1. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Demensforskning. n.d. Hentet fra: 2. Selbæk, G., Ø. Kirkevold, and K. Engedal, The prevalence of psychiatric symptoms and behavioural disturbances and the use of psychotropic drugs in Norwegian nursing homes. Int. J. Geriatr. Psychiatry, (9): s Torvik, K., S. Kaasa, Ø. Kirkevold, I. Saltvedt, J.C. Hølen, P. Fayers, et al., Validation of Doloplus-2 among nonverbal nursing home patients - an evaluation of Doloplus-2 in a clinical setting. BMC Geriatr., (9). 4. Zwakhalen, S.M., R.T. Koopmans, P.J. Geels, M.P. Berger, and J.P. Hamers, The prevalence of pain in nursing home residents with dementia measured using an observational pain scale. Eur. J. Pain, (1): s Lillekroken, D. and Å. Slettebø, Smertekartlegging og smertelindring hos pasienter med demens: utfordringer og dilemmaer. Nord. J. Nurs. Res., (3): s Martin, R., J. Williams, T. Hadjistavropoulos, H.D. Hadjistavropoulos, and M. MacLean, A qualitative investigation of seniors' and caregivers' views on pain assessment and management. CJNR, (2): s Torvik, K., B. Nordtug, I.K. Brenne, and M.-K. Rognstad, Pain Assessment Strategies in Home Care and Nursing Homes in Mid-Norway: A Crosssectional Survey. Pain Manag. Nurs., (4): s Herr, K., K. Bjoro, and S. Decker, Tools for assessment of pain in nonverbal older adults with dementia: a state-of-the-science review. J. Pain Symptom Manage., (2): s Lichtner, V., D. Dowding, P. Esterhuizen, S.J. Closs, A.F. Long, A. Corbett, et al., Pain assessment for people with dementia: a systematic review of systematic reviews of pain assessment tools. BMC Geriatr., (1).