Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller

Transkript

1 Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord Universitet

2 Framtids scenario Antall eldre > 65 år øker Kroniske sykdommer øker Helsevesenet får store utfordringer med å møte behovene til personer med kroniske sykdommer Færre sykehjemsplasser og mindre antall helsepersonell Pårørende må bidra med mer omsorg (Sosial- og helsedirektoratet 2006; Roelands, Van Oust et al 2008; Kara & Mirici 2004; Schneider et al., 1999)

3 Pårørende er vanligvis de mest betydningsfulle og viktigste støtten for personer som trenger hjelp (Dakof & Tayler, 1990; House 1981; Van Kleef et al. 2010; Bø & Schiefloe 2007; Nordtug et al. 2011)

4 Når pårørende er den viktigste støtten for den syke innebærer det at helsepersonell bedre kan lykkes i å bidra til god omsorg for den syke ved å spille på lag med pårørende.

5 God omsorg med solide kunnskaper hos helsepersonell, gir tillit og trygghet hos pårørende: Altså når hjelperen kjenner og kan tolke symptomer og lindre pasientens plager

6 Spørreskjemaundersøkelse 105 pårørende partnere til personer med kols 101 pårørende partnere til personer med demens

7 Hvordan er det å være partner til personer med KOLS eller med demens? Omsorgen medfører stress og er krevende Kvinner opplever det verre enn menn Omsorgen beskrives som en byrde Endrede roller og endret livsstil Færre muligheter til rekreasjon

8 Ulike former for tap Sosial isolasjon Frustrasjon Angst og depresjon Mindre støtte fra familie og venner (Bergs, 2002; Boyle, 2009; Brewin, 2004; Cannon & Cavanaugh, 1998; Dahm et al., 2011; Clyburn et al., 2000; Etters et al., 2008; Ferrara et al., 2008; Frank, 2008; Green et al., 1982; Georges et al., 2008; Ingebretsen & Solem, 2002; Johannessen et al.2012; Kanervisto, Kaitila, & Paavilainen, 2007; Kara & Mirici, 2004; Kühl et al., 2008; Mather & Knight, 2005; Martin et al., 2006; Mills et al., 2009; Nagatomo, 1999; Nordtug, 2001; Nordtug & Holen, 2010; Nordtug, et al., 2011, Nordtug et al., 2011, Simpson & Rocker, 2008; Spence et al., 2008; Thöne, Schürman, Kühl, & Rief,2010; Ulstein et al., 2007)

9 Omsorgsbelastning Fortvilelse (personal distress) Oppbrakt over forhold i tilværelsen (life upset) Negative følelser (The Relative Stress Scale (RSS) Green et al., 1986)

10 Endringer i omsorgsbelastning ved ulike grader KOLS

11 Endringer i omsorgsbelastning ved ulike grader demens Bente Nordtug, Ph.D

12 Kvinners omsorgsbelastning avhenger av bl. a. (Nordtug & Holen, 2011) Den sykes selvhjelpsgrad Opplevd følelsesmessig støtte og positiv sosial interaksjon Offentlig støtte Sosial tilbaketrekking fra familie og venner Aggressiv oppførsel (den syke) Dette forklarer 58 % av variasjon i omsorgsbelastning hos kvinner

13 Menns omsorgsbelastning avhenger av bl. a. (Nordtug & Holen, 2011) Antall timer den syke kan være alene Aggressiv oppførsel av den syke Offentlig støtte Opplevd praktisk støtte fra andre ved egendefinerte behov Den sykes selvhjelpsgrad Antall personer fra familie og venner som støtter og hjelper Dette forklarer 77 % av variasjon i omsorgsbelastning

14 Kjønnsforskjeller Kvinner bruker mindre offentlig støtte enn menn Kvinner utholder omsorgen lengre enn menn Kvinner blir mer berørt av å miste nær kontakt med venner og familie enn menn (Nordtug & Holen, 2011) Bente Nordtug, Ph.D

15 Tegn på stor belasting hos pårørende Depresjon Angst Depersonalisering Emosjonell utmattelse Økt nivå av somatiske plager

16 Kjønnsforskjeller - mental helse og personlighet Kvinner rapporterte flere somatiske plager, mer angst og søvnplager enn menn Kvinner viste større innslag av nevrotisisme (personlighet) Kvinner hadde mindre tro på egen påvirkningskraft over det som skjer i hverdagen (Nordtug, Krokstad og Holen, 2011)

17 Nærmere 30 % av pårørende partnere til personer med KOLS og 60 % av pårørende partnere til personer med demens, har såpass dårlig mental helse at om de ble undersøkt av psykiater, ville de fått en eller flere psykiatriske diagnoser (Nordtug, Krokstad og Holen, 2011)

18 Kriser Gjør ens evne til å løse viktige problemer utilstrekkelige Det gir opplevelse av udugelighet Det gir usikkerhet og ambivalens ifht mestring av utfordringer og konflikter (Giddens, 1994; Moxnes, 1989; Heap 1994) Bente Nordtug, Ph.D

19 Når familie og venner trekker seg bort 1) Færre bekrefter pårørendes identitet, verdi, styrker og muligheter 2) Pårørende får ikke verdsetting i form av informasjon som kan være nyttig for deres evaluering av seg selv. 3) Den emosjonelle støtten blir mindre. (Giddens, 1994; Moxnes, 1989; Heap, 1994) Bente Nordtug, Ph.D

20 Helsepersonell kan sjelden erstatte venner og familie Bente Nordtug, Ph.D

21 Ingen av de offentlige tiltakene i Norge henvender seg til familie og venner av de syke og deres pårørende, for å motvirke at de trekker seg bort fra de syke Bente Nordtug, Ph.D

22 Offentlige støtteordninger i dag Enkeltstående tiltak kan ikke sies med sikkerhet å ha effekt på omsorgsbelastning, depresjon, livskvalitet, tilfredshet og mestringstro Sammensatte tiltak kan ha effekt på omsorgsbelastning, depresjon, livskvalitet, tilfredshet, mestringstro (Brodaty et al., 2003; Brodaty et al., 2009; Chien et al., 2008; Cooke et al., 2001; Dahm et al., 2011; Diaset al., 2008; Farran et al., 2008; Gavrilova et al., 2009; Graff et al., 2006, Gitlin et al., 2010; Johannesen et al., 2012; Lam et al.,2010; Mittelman et al., 2006; Mittelman et al., 2008; Moniz-Cook et al., 2008; Parker et al., 2008; Schoenmakers et al., 2008; Schulz et al., 2004; Thompson & Briggs, 2000;Quinn et al., 2008)

23 Psykososiale intervensjoner - kvinner Sammensatte intervensjoner: Psykoedukative intervensjoner sammen med den syke Hjelp til å ta vare på relasjoner til familie og venner Avlastning Støtte til å ta i mot offentlig hjelp (Bédard et al., 2005; Brodaty et al., 2005; Calasanti & King, 2007; Dahm et al., 2011; Hooker et al., 2000; Parks & Pilisuk, 1991; Nordtug & Holen, 2011; Stevens & Westerhof, 2006)

24 Psykososiale intervensjoner - menn Sammensatte intervensjoner: Avlastning Psykoedukative intervensjoner sammen med den syke Støtte til å ta i mot offentlig hjelp (Bédard et al., 2005; Brodaty et al., 2005; Calasanti & King, 2007; Corcoran, 1992; Dahm et al., 2011; Hooker et al., 2000; Parks & Pilisuk, 1991; Nordtug & Holen, 2011; Stevens & Westerhof, 2006)

25 Avgjørende for offentlig støtte Den sykes selvhjelpsgrad Om familie og venner trekker seg unna Om omsorgsgiver er mann (Charlesworth et al., 2008; Giddens 1994; Heap 2002; Nordtug & Holen, 2011; Nordtug et al., 2011)

26 Konklusjoner Det er store kjønnsforskjeller i hva som påvirker omsorgsbelastningen Sosial tilbaketrekking fra familie og venner synes mer betydningsfullt enn før antatt

27 Takk for oppmerksomheten