Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Transkript

1 Eldre hjemmeboende og psykisk helse

2 Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler de å være alene med sykdom og funksjonssvikt? Hva mener hjemmesykepleierne?

3 Datagrunnlag Individuelle intervjuer med 20 eldre 3 gruppeintervjuer med 6 hjemmesykepleiere

4 Hyppighet av ensomhet (Routasalo m. fl. 2006, Thorsen m. fl. 2009, Victor m. fl , Theeke 2009) En liten gruppe er ensomme (5 10%) En større gruppe i perioder (10 40%) De fleste er ikke ensomme (60 90 %)

5 I foreliggende studier: Hverken av pasienter/brukere eller sykepleierne uttrykt som et vesentlig/dominerende problem

6 Utsagn på direkte spørsmål om ensomhet (pasientene) Nei, enslig er jeg, men ikke ensom, jeg føler meg ikke ensom. Nei jeg gjør ikke det. Jeg må si det som det er at jeg har alltid likt ensomheten. Jo nå går det bra, men det at til å begynne etter at ektefellen min døde, så følte jeg meg forferdelig ensom, og det var en hard tid. Jeg forbinder det med ensom, det, forbinder det med en som er helt for seg selv, som har trukket seg inn i sånn, ja sin egen verden kan du si altså.

7 Sosial ensomhet (Weiss 1975, Routasalo, Savikko, Tilvis, Strandberg og Pitkele 2006) = sosial isolasjon Ufrivillig avskåret fra kontakt med andre Kan vurderes objektivt/ utenfra Eldre er en risikogruppe

8 Utsagn sosial ensomhet Det er fryktelig når du sitter alene hele dagen altså grunnet at beina ikke bærer deg og du ikke kommer deg ut. Da er det ille. Det må jeg jo bare si.

9 Emosjonell ensomhet (Weiss 1975, Routasalo, Savikko, Tilvis, Strandberg og Pitkele 2006) Et misforhold mellom aktuell sosial kontakt og ønsker om det Subjektivt kan kun vurderes av den som opplever det Oppleves vondt og vanskelig Avvist og misforstått av andre Også om en er sammen med andre Forventninger og tilfredshet med kontakt mer enn hyppighet av kontakt

10 Utsagn ensomhet Synes jo mange ganger at det er lange tider vet du hjemme her ofte. Synes det er lange tider, altså; mange ganger

11 Årsaker - særtrekk (McInnis og White 2001, Holmen 2002, Savikko m. fl. 2005, Routasalo 2006, Marja og Hekkinen 2006) Emosjonell ensomhet 1. Bo alene 2. Somatisk og psykisk helsesvikt 3. Reaksjoner på tap av nære personer/nettverk 4. Ofte sammensatt 5. Kontaktvansker Sosial ensomhet 1. Fysisk helsesvikt/nedsatt forflytningsevne 2. Alene og isolert 3. Ufrivillig lite nettverk familie/familiekontakt venner 4. God sosial fungering

12 Alvorlig somatisk sykdom som årsaksfaktor Alvorlig somatisk sykdom kan medføre angst og depresjon som igjen skaper emosjonell ensomhet som i begrenset grad diagnostiseres Hjerneslag, hjertesvikt og KOLS dominerer (Diefenbach m. fl. 2009, Preville m. fl. 2004, Burstrøm m. fl. 2011, Narsavage m. fl. 2008, Gore m. fl. 2000, Bruce m. fl. 2007, Wilson m. fl. 2006, Fure 2007)

13 Utsagn om sykdom, angst og utrygghet (sykepleierne) Det er for eksempel en som trenger mye kontakt som helst vil at vi skal være der lenge når vi er der. Veldig engstelig da og har en alvorlig sykdom. Ringer, men så er det jo ingen ting, men så er han jo så kontaktsøkende La oss si 90 % er takknemlige for at vi er til, mens for andre er ingenting godt nok. Enkelte gjør alt for å ha oss der, ikke sant, men det går jo ikke det, men det er forferdelig vanskelig det altså. Ringer på alarmen vet du Enkelte er veldig kontaktsøkende. Sluker deg rått altså. Kommer ikke der ifra. Det er tydelig at det er ensomhet og har foreslått både det ene og det andre, men ønsker kun oss

14 Pasientene og hjemme-sykepleierne om ensomhet Snakker ikke direkte om det og har et tvetydig forhold til det Bruker ikke ordet ensom / ensomhet Somatikk/fysisk pleie preger kulturen Sykepleierne har vansker med å vurdere og feiltolker

15 Utsagn (sykepleierne) De bruker ikke begrepet; jeg er ensom. Du hører ikke ofte det Vi spør de for eksempel om de føler det er lange dager, men vi spør de jo aldri om de er ensomme. Du stiller vel mer sånne åpne spørsmål i stedet for å stille ja og nei spørsmål, for da får du ikke alltid så mye ut av dem. Vi måler nok etter vår standard og da blir det lett til at vi tvangssosialiserer dem og sier at; det er jo ingen som kommer på besøk slik at du må jo på dagplass. Så mistrives de så utrolig på den dagplassen. De har kanskje vært alene hele livet og har lyst til å være hjemme.

16 Eldres psykiske helse må ses i et helhetlig og sammensatt perspektiv Psykiske/emosjonelle vansker/ensomhet uttrykkes ofte gjennom somatiske symptomer Behov for større diagnostisk oppmerksomhet på psykisk helse (tester?) (Preville m. fl. 2004, Murray m. fl. 2006, Diefenbach m. fl. 2006, Brown m. fl. 2010)

17 Når de fleste mennesker tenker på hjemmetjenester, forestiller en seg oftest bare fysiske skader eller sykdommer. Psykisk helse er imidlertid en viktig del av vår totale helse og kan direkte ramme vår fysiske velvære eller helse. Psykisk sykdom krever derfor diagnostisering og behandling på samme måte som fysiske tilstander gjør. (Interim HEALTHCARE)

18 Hjemmetjenester og sosial kontakt som intervensjon Har en betydelig sosial rolle og funksjon Variasjoner i personalgruppen Avgrenset gruppe/team team av erfarne/kjente hjelpere Positiv og fortellende Dagtilbud er viktig for mange

19 Hvordan mestre en vanskelig livssituasjon? (Lazarus 1984, 1997,1993,1999, 2006) Hva en tenker om det Vanlig når det ikke er mulig å gjøre noe aktivt i forhold til situasjonen Hva en aktivt gjør med det Vanlig hvis det kan gjøres noe med situasjonen

20 Mestringsstrategier (Lazarus 1984, 1997,1993,1999, 2006) Kamp og fighterinnstilling Benekter, fortrenger, distanserer seg Positiv omdefinering Religion og tro Planmessig problemløsning Søker sosial støtte Akseptasjon

21 Gjøre de aktiviteter en kan og vil. Strikke Lese Telefonen Lage mat Kryssord Musikk Tv Hobbyer..

22 Skaper en rytme i hverdagen ut av de aktiviteter og hendelser som skjer som en er komfortabel med

23 Faktorer i vurdering av situasjon og hjelpebehov Sykdom - både fysisk og psykisk Bruk av telefon - sosiale medier Muligheter for å komme ut Kontakt/besøk av hjemmetjenesten Sosiale tap relatert til tid og hyppighet Rytme i hverdagen Kontakt med familie, venner og bekjente Den subjektive, emosjonelle opplevelsen

24 Publikasjoner (med tilhørende referanselister) Birkeland, Arvid; Eldre, ensomhet og hjemmesykepleie. Sykepleien Forskning 2013 ;Volum 8.(2) s Birkeland, Arvid; Natvig, Gerd Karin. Coping with ageing and failing health: A qualitative study among elderly living alone. International Journal of Nursing Practice 2009 ;Volum 15.(4) s Birkeland, Arvid; Natvig, Gerd Karin. Eldre som bor alene og deres erfaringer med hvordan hjemmesykepleien ivaretar deres sosiale behov. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning 2008 ;Volum 10.(2) s Birkeland, Arvid; Natvig, Gerd Karin. Gamle, hjelpetrengende og alene. Vård i Norden 2008 ;Volum 28.(1) s (Birkeland, Arvid; Kristoffersen, Kjell. Opplevelse av hjelp og hjelpebehov hos hjemmeboende psykiatriske pasienter. Vård i Norden 2004 (3) s UiB)