Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

Transkript

1 Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

2 Mobbing Ca (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge Mobbing skjer i hele verden Forskning viser at mobbeofre har psykososiale helseproblemer. De har ofte angst, depresjon, negativt selvbilde og føler seg sosialt isolert eller mangler venner (Vatn m. fl. 2007). Fysiske helseplager: Hodepine og magesmerter Gutter mobber mer enn jenter

3 Konsekvenser av mobbing Kortsitiktige: Gruer seg til å gå på skolen Fysiske plager: hodepine, magesmerter, søvnplager Psykiske plager: Angst, depresjoner Sosiale plager: Utestegning Langsiktige: - Mobbeofferet: Psykiatriske plager som voksen - Mobber: Fire ganger høyere risiko for å bli kriminell

4 Støttegrupper mot mobbing Løftgrupper mot mobbing har fokus på løsninger som kan styrke og beskytte mobbeofferet. Sue Young har utviklet en egen metode basert på Løft der støttegrupper benyttes mot mobbing. Støttegruppene har vært prøvd ut og de har bidratt til å stoppe mobbingen i 47 av 50 tilfeller i skolen (Young 2009).

5 «Jeg føler jeg betyr noe for noen» I feel I mean something to someone : Solutionfocused brief therapy support groups for bullied schoolchildren. Educational Psychology in Practice, accepted for publication (2013) Mål: Målet med studien var å utforske hvordan elever som har vært mobbet erfarer støttegrupper mot mobbing og hvordan de som deltar i støttegruppene erfarer å delta i slike grupper.

6 Individuell samtale med mobbeoffer Det arrangeres individuell samtale med mobbeoffer der spørsmål som; Hvem vil du gjerne være sammen med? Har du forslag til aktuelle elever som du vil ha med i en støttegruppe?

7 Prosedyre Informasjon til foreldre og elever om tiltaket. Elver som vil delta, kontakter helsesøster i et friminutt og får med samtykke-erklæring som returneres undertegnet fra foreldrene. Helsesøster samtaler med eleven om hvordan hun kan bidra til å hjelpe eleven og om hun/han ønsker at det lages en støttegruppe rundt eleven. Den mobbede eleven velger selv fra 5 til 7 elever som hun/ han ønsker at skal delta i støttegruppen.

8 Støttegruppen Helsesøster/lærer har møte med støttegruppen og spør om de vil hjelpe til så den mobbede eleven får det bedre på skolen. Elevene kommer så med forslag til endringer og hva de kan gjøre for å hjelpe eleven i skolehverdagen. Det arrangeres så nytt møte først med den aktuelle eleven for å høre hvordan det går etter en uke. Deretter et nytt møte med støttegruppen. Disse møtene arrangeres etter behov fra 3 til 5 ganger til mobbingen er opphørt. Det snakkes ikke om mobbingen, men hva som kan bidra til at den mobbede får det bedre på skolen

9 Helsesøsters rolle Helsesøster leder de individuelle samtalene og støttegruppesamtalene som holdes separat Åpent og støttende miljø Dialog og aktiv lytting Realistisk ros og oppmuntring Skriver ned forslag på tiltak fra støttegruppen Løftspørsmål Legge merke til det som fungerer bra Oppsummere med tilbakemeldinger på det elevene har sagt Avtaler nytt møte om en uke

10 Funn fra individuelle intervju Mobbingen opphørte etter at de fikk støttegrupper og varte i tre måneder Tre hovedtema: o Fra frykt til trygghet o Fra isolasjon til vennskap o Fra å være usynlig til å bli synlig

11 Jeg synes i hvertfall at det hjelper å snakke med helsesøster. Når vi er lei oss kan vi si hvordan vi føler det og alt det der, - sånn at helsesøster bygger opp selvtilliten vår liksom, - så når vi går ut herfra så tenker vi ikke mer på det liksom Sitat fra jente 12 år

12 Sitater fra intevjuene Fra frykt til trygghet «Det er mye bedre nå. Det er forskjellig fra før, nå har alt det vonde blitt borte. Jeg føler en stor lettelse fordi helsesøster på skolen, læreren min og til og med politiet har hjulpet meg».

13 Fra isolasjon til vennskap «Når jeg er alene, så kommer de til meg. De ser om jeg trenger noe og hjelper meg, selv om jeg ikke spør dem. På en måte så vet dem når jeg trenger hjelp, og så hjelper de meg med en gang. En av dem er særlig hjelpsom. Så jeg pleier å være sammen med henne når de andre ikke vil være sammen med meg».

14 Fra å være usynlig til å bli synlig «Nå tør jeg å stå opp for meg selv fordi jeg får støtte, og da klarer jeg å si til dem: «Ikke gjør det, jeg liker det ikke»!

15 Erfaringer fra støttegruppene «Jeg tenker at vi har gjort en god jobb for henne. Vi er sammen med henne og hjelper henne dersom noen er ekle eller slemme mot henne. Da vet hun at vi vil støtte henne». «Etter at jeg har blitt med i denne støttegruppa så har jeg blitt bedre kjent med henne og blitt vennen hennes. Da oppdaget jeg at hun er en hyggelig person».

16 Klassemiljøet Positive forandringer i klassen «Folk er mer vennlige i klassen nå. Før var det mer krangling og slåssing i klassen. Det er ikke så mye bråk i klassen nå, så det er lettere å lære nå.»

17 Utfordringer «Jeg var redd for å miste venner fordi jeg støttet den mobbede. De andre ble sinte på oss og slo oss når vi støttet henne». «For å være ærlig så pleide jeg ikke å støtte henne før, fordi jeg var redd for å bli involvert i hennes problemer. Men siden jeg har funnet ut hva denne støttegruppen har betydd for henne og for meg så har ting endret seg.»

18 Hovedfunn Mobbingen opphørte etter at de som hadde vært utsatt for mobbing fikk støttegruppen Skolehverdagen endret seg til det positive, de følte seg tryggere, gladere, inkludert, mer synlige De fikk minst en venn fra støttegruppen Støttegruppen opplevde det som meningsfult Komplisert å arbeide med mobbing, konflikter Tett oppfølging og samarbeid med lærer og foreldre Avgjørende med et sterkt engasjement av helsesøster og lærere Arbeide på individ- og skolenivå

19 Referanser Berg K.K & Jong: Løsningsskapende samtaler, Gyldendal akaddemisk, 2005 Kvarme L. Helsesøsters arbeid med mobbing i barneskolen Pub.serie 25/1997 Inst. for sykepl.vit, UIO Natvig G.K, Albrektsen G, Qvarnstrøm U. Psycosomatic symptoms among victims of school bullying. Journal of Health Psychology, 2001 Kvarme L.G. Effekten av anti-mobbetiltak på skolebarn. Barn, NTNU, Kvarme L.G., Eboh, W., Teijlingen E. Love J.: Use of solution focused brief therapy in bullying. British Journal of School Nursing. Vol 3, No 07, November Kvarme L. G., Helseth S., Sæteren B., Natvig G. K. School children s experiences of being bullied, and how they envisage their dream day. Scandinavian Journal of Caring Science. In press Kvarme L G. Støttegrupper mot skolemobbing. Bedre skole, nr 2, 38-45, 2014 Kvarme L.G, Aabø L, Sæteren B. (2013) I feel I mean something to someone : Solutionfocused brief therapy support groups for bullied schoolchildren. Educational Psychology in Practice, accepted for publication. Gingerich W, Peterson, L (2013): Effectiveness of Solution-Focused Brief Therapy: A Systematic Qualitative Reviewof Controlled Outcome Studies Research on Social Work Practice, 23: 266 Rørnes K: Det motstandsdyktige mobbeviruset. Høyskoleforlaget 2007 Sandsleth G. Mobbing. Forstå, bekjemp og forebygge. Gyldendal 2007 Vatn A. S., Bjertness E., Lien L.: Mobbing og helseplager hos barn og unge, Oversiktsartikkel.Tidsskrift for Den norske lægeforening./ The Journal of Norwegian Medical Associaton, Nr aug Young, S: The support Group Approach to Bullying in Schools. Educational Psychology in Practice vol. 14,No Young S. Nya løsningar mot mobbing, Mälberg & Sjøblom, 2009 Olweus D.: Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre, Universitetsforlaget, 1992