Mobbing forståelse av dynamikken og grunnlag for tiltak

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Mobbing forståelse av dynamikken og grunnlag for tiltak"

Sigurd Kristiansen
7 år siden
Visninger:

1 Mobbing forståelse av dynamikken og grunnlag for tiltak v/ Leder PPT/psykolog Tormod Sandvik Kompetanseprogram fokus mobbing Kursdag

2 Mobbedommene Skolen skal sette inn tiltak til eleven har det bra. Ikke bare tiltak mot den som blir mobbet. Særskilt utsatte og sårbare elever, har skolen et sårskilt ansvar for å følge opp. At en ikke har kunnskap nok om mobbing og hva en faktisk kan gjøre for å forebygge og stoppe dette, er ingen formidlende omstendighet.

3 Mobbing - tiltak Handlingsplikt 9a-3(2) Vedtaksplikt 9a-3 (3) Tiltak 9a-1

5 P1 P2 P3 MO

7 Hva forteller denne filmen oss? Mobbing som fenomen er ikke en egenskap ved det enkelte barn, men et uttrykk for det fellesskapet som barna er en del av Det er et grunnleggende menneskelig behov å føle seg akseptert, trygg og verdsatt. Sosiale sammenhenger er med å utforme og definere vår identitet De som mobber representerer også et fellesskap, og hva kan grunnlaget være for at en driver inn i /søker et slikt fellesskap? Har mobberen en iboende frykt for selv å stå alene? I skrøpelige og dårlige fellesskap er toleransen lav, - alle vokter på hverandre. Gode / robuste fellesskap kan en ikke vedta, de må (sam-)skapes. Voksnes rolle som guide, forbilde, veileder inn i voksenverden.

8 P1 P2 P3 MO (Liv)

Arkitekten / Kulestøperen /regissøren - Den som setter i gang mobbingen ved for eksempel å invitere alle i klassen til fest/bursdag, bortsett fra Liv som en ikke liker.

9 Arkitekten / Kulestøperen /regissøren - Den som setter i gang mobbingen ved for eksempel å invitere alle i klassen til fest/bursdag, bortsett fra Liv som en ikke liker. Arkitektene, eller kanskje vi skal si motorene, for mobbingen skårer nesten alle høyt på proaktiv aggresjon. Assistentene/medløperne - Dette er medløperne som støtter arkitekten i at Liv ikke bør inviteres, og at det ikke er noe å ha dårlig samvittighet for. De henger seg på, blir med på mobbingen. De behøver ikke ha samme personlighetstrekk som arkitekten.

10 P1 P2 P3 MO (Liv)

11 Den passive - Den som lar være å komme fordi de syns det er rart at Liv ikke er invitert, men sier ikke noe til de andre om hva du føler. (noe av bakgrunnen her kan også være trusselen for selv å bli neste offer) Sympatisøren - Han/hun syns at det er synd for Liv at hun ikke får være med, så du tar henne til side og sier at de andre går for langt, og at du forstår at hun blir sint eller lei seg. Du sier ingenting til «arkitekten» eller til «assistenten». Forsvareren - Blir sint over at Liv blir behandlet så dårlig, og sier ifra til «arkitekten» at dette er dårlig gjort, mens Liv står i bakgrunnen og ser på. Megleren - Finner seg ikke i at Liv blir utelukket fra fellesskapet. Når hun hører at «arkitekten» og «assistentene» ikke har planer om å invitere Liv, Han oppfordrer de til å rydde opp eventuelle uoverensstemmelser.

13 Dehumanisering på mange nivå gir mobbekulturen næring En venner seg til et dårlig klassemiljø En venner seg til utrygge klassemiljø En venner seg til å sitte alene En venner seg til å se medelever sitte alene En venner seg til aldri få respons fra medelever En venner seg til å se at andre har det vondt En venner seg til å se andre gå alene

14 Utfordringer i avdekningen Barn er lojale, også mot medelever som krenker dem, derfor vil de ofte vente lenge med å fortelle noen om ydmykelser og en hverdag i frykt. Barn som mobbes har lett for å lete etter årsaken til det som skjer hos seg selv. Disse barna trenger hjelp til å oppdage sitt egenverd, til å jobbe med sine symptomer og til å plassere ansvaret der det hører hjemme hos mobberen. Først når en vet hva som driver mobberne, kan en utvikle presise og effektive tiltak. (Erling Roland )

15 Er svaret å forsøke å endre mobberen eller endre miljøet? JA Umiddelbart må lærerne vise autoritet og trygghet på den ene siden og beskytte de som er utsatt for mobbing, og på den annen side å takle de som mobber. Men høy grad av aggresjon, enten den er reaktiv eller proaktiv, er det tungt å endre de som mobber. Likevel gitt et godt miljø med myndige voksne som gir støtte på positiv atferd, kan de moderere seg. (Erling Roland) Så gjelder det å jobbe med miljøet, med normsystemet på skolen, med relasjoner mellom voksne og barn og barna imellom. Dette er det langsiktige arbeidet.

16 Mobbing - tiltak Makker VIP Zippys venner Vennebenk Trivselsprogram Styrke tilsyn i friminutt (se Ta Grep heftet) «Støttegrupper mot mobbing kan representere et fristed og gi hjelp og støtte til elever som har vært utsatt for mobbing.» Løsningsfokusert Fristed Inkluderende Ta Grep heftene som kan lastes ned fra PPT En studie viser at slike tiltak bidrar til at mobbing stopper og at de som har vært utsatt for mobbing, blir inkludert og får en bedre skolehverdag.

17 Mobbing - tiltak Hjelpen forsvinner for tidlig. Vi vet det er en del oppmerksomhet om det å stanse mobbing og om at elever som trenger det får hjelp og støtte med en gang. Men vi ser også at støtten og hjelpen forsvinner for tidlig. Selv om mobbingen stanser, så kan symptomer og utfordringer for noen vedvare over lang tid, og de kan ha behov for oppfølging også etter at mobbingen har stanset.

18 Tallenes tale er at både de som mobber og de som blir utsatt for mobbing i oppveksten, risikerer helseplager senere i livet. De som mobber, har høyere risiko for å få rusproblemer eller å begå kriminelle handlinger. De som blir mobbet, risikerer psykiske plager som angst og depresjon. Men uansett om den ikke gir langvarige skader, er mobbing alltid alvorlig når den pågår. Livet leves her og nå, og har sin verdi når det leves. (Roland 2016)

Like dokumenter

Mobbingens psykologi

Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene