Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Transkript

1 Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave

2 Innhold Forord Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer Begrepsbruk og begrepsavklaringer Bruker tjenestemottaker pasient Hjemmesykepleie og helsehjelp Hjemmehjelp Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien Samhandlingsreformen og hjemmesykepleien Øyeblikkelig hjelp Økning i antall pasienter og ansatte Yngre pasienter Hjemmesykepleie til minoritetsgrupper Vedtak om hjemmesykepleie og retten til helsehjelp Individuell plan og koordinator Kvalitet og pasientsikkerhet i hjemmesykepleien Hjemmesykepleie som fagområde Helsehjelp og omsorg Kroniske, langvarige og sammensatte tilstander Trivsel og velvære Kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Å bidra til selvstendighet og uavhengighet Hverdagsmestring Den praktiske utøvelsen av sykepleie i hjemmet Ivaretakelse av grunnleggende behov Observasjon Behandling Forebygging og rehabilitering Innhold 5

3 3 Pasientens hjem som arbeidsarena Hjemmets spesielle betydning Ulike hjem og ulike behov De første besøkene i hjemmet Tilrettelegging av arbeidsplassen Å bli kjent Pårørende Den første tiden Ulike situasjoner krever ulik kompetanse Praksissituasjonen bør avgjøre kompetansebehovet Arbeidstøy Tilsyn Ulike typer tilsyn Tekniske hjelpemidler Fare for teknifisering og institusjonalisering av hjemmet Den sosiale situasjonen Alenetilværelse, sosial isolasjon og ensomhet Å bo alene, å være enslig Sosial isolasjon Ensomhet Eldre som mottar hjemmesykepleie, og deres opplevelse av den sosiale situasjonen Den sosiale situasjonen for yngre med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne Hjemmesykepleiens vurdering og ivaretakelse av den sosiale kontakten Kontinuitet, erfaring og faglig innsikt Pasientenes håndtering av det å være syk og alene Pårørende og pasientrettigheter Hvem er de pårørende? Hjemmet pårørendes arena Pårørende fra andre land og kulturer Ektefeller og samboere Barn Å være pårørende til hjemmeboende personer med demens Behov for informasjon og omsorg Avlastning Mannlige ektefeller Samhandling mellom hjemmesykepleien og pårørende Mishandling og overgrep Vern for eldre Pasientrettigheter Samtykkekompetanse Vergemål og framtidsfullmakt Brukerstyrt personlig assistanse Innhold

4 6 Samarbeid, samhandling og organisering Organisering av hjemmesykepleiens personale Buurtzorg nabolagspleiemodell Pasientansvarlig sykepleier Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Samarbeid med fastlege Hjemmehjelp praktisk bistand Hjemmehjelp organisert som selvstendig enhet eller sammen med hjemmesykepleien Samarbeid og samhandling med sykehjem Tilgang på plasser i sykehjem Prosedyrer for søknad og innleggelse i sykehjem Dagavdelinger TT-ordning Samhandling mellom kommunene og sykehusene Kommunale akutte døgnplasser (KAD) Forebyggende hjemmebesøk Dokumentasjon Personlig digital assistent (PDA) Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS) Hvorfor IPLOS? Innhenting og bruk av IPLOS-opplysninger i kommunene Hud og vev Generell hygiene og smittevern Basale regler for smittevern Tiltak ved utbrudd av smittsomme sykdommer Arbeidstøy Personlig hygiene Vurdering av hjelpbehov og praktisk tilrettelegging av personlig hygiene Kroppsvask berøring, nærhet og avstand Tannbehandling og munnstell Sår og sårbehandling Hovedgrupper av sår i hjemmesykepleien Forebygging av sårdannelse Behandling av sår Sårsmerter Legemiddelhåndtering Kvalitetssikring Spesielle forhold omkring legemiddelhåndtering i hjemmet Organisering, rutiner og avklaring av ansvar for legemiddelhåndteringen til den enkelte pasient Samarbeid med fastlegen og sykehus Multidosepakkede legemidler Elektroniske multidosedispensere Innhold 7

5 9 Ernæring Risikogrupper og risikofaktorer Årsaker til underernæring Ernæringsstatus Praktisk oppfølging og tiltak Enteral og parenteral ernæring Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi Det tverrfaglige samarbeidet Velferdsteknologi Trygghetsskapende teknologier Velværeteknologier Teknologi for sosial kontakt Utrednings- og behandlingsteknologier Praktiske erfaringer med velferdsteknologi Hvordan vil velferdsteknologi påvirke arbeidssituasjonen? Hva sier lovverket? Velferdsteknologi som supplement Hjemmeboende med demenssykdom En diagnostisk vurdering er nødvendig Normalisering og forholdet til pårørende Møtet med personer med demens Innvandrere med demens Sikkerhet og forsvarlighet Forebygging av brann Pasienter som forlater boligen sin Psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet Pasienter med psykiske lidelser som kan ha behov for hjemmesykepleie Depresjon Selvmord, selvmordsforsøk og selvmordsforebygging Pasienter med psykose psykotisk forvirringstilstand Trusler, vold, sikkerhet Å etablere en relasjon Legemiddelhåndtering og -behandling Injeksjoner legemidler i depotform Pasienter med rusmiddelavhengighet Alkohol Blandingstilstander, rus og psykisk sykdom Observasjon og vurdering av rusmiddelmisbruk Legemiddelassistert rehabilitering Innhold

6 13 Den siste tiden Ulike ønsker og behov Palliativ omsorg i hjemmet Åndelige og psykologiske forhold Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Forutsetninger for å kunne dø hjemme Praktiske forhold, krav og tiltak Smerter og angsten for dødsøyeblikket og selve døden Den siste fasen og når døden er inntrådt Ettersamtaler Referanser