Transkript

1

2 Det skal ikke så mye til

3 Vilkårlig erting og fleiping mellom arbeidskamerater er ikke mobbing. Enkeltstående konfliktepisoder eller ubehageligheter på jobben er heller ikke mobbing. Å være i konflikt er ikke mobbing men defineres ofte som. Disse handlingene oppleves som svært krenkende og kan forekomme i ulike former

4 Direkte mobbing er handlinger som utføres direkte; fleiping, utskjelling, trusler eller underkjennelse av faglig innsats og kvalifikasjoner. Indirekte mobbing; sosial isolering eller det å la være å ta kontakt, gi informasjon, osv. Slik indirekte mobbing kjennetegnes gjerne av såkalte «ikke-handlinger», det vil si at man unnlater å gjøre noe man ellers ville eller burde ha gjort. Skjult mobbing; foregår skjult for den som rammes, slik som baksnakking og ryktespredning. Åpen Mobbing; handlingene er synlige for offeret. Offentlige utskjellinger foran kunder og kolleger. Arbeidsrelatert mobbing; handlinger som gjennom å endre personens arbeidssituasjon kan sies å være utilbørlige eller krenkende. For eksempel.å overdrive kontrollen av arbeidet, gi urimelige tidsfrister, utføre handlinger som gjør det vanskelig for offeret å utføre jobben sin, eller fjerne oppgaver han eller hun er ansatt for å utføre

5 Det er her viktig å understreke at flere eller alle disse mobbeformene kan forekomme samtidig, og at typen mobbing vil variere fra sak til sak og fra organisasjon til organisasjon

6 Mobbing på arbeidsplassen fører til helseproblemer som angst og depresjoner, psykosomatiske symptomer og posttraumatisk stresslidelse. Eksponering for mobbing øker psykiske og somatiske plager over tid. Trakassering og mobbing dreier seg om vedvarende negative handlinger mot ett eller flere individer som, reelt eller opplevd, er underlegne i den aktuelle situasjonen. Mobbing og trakassering er uønskede handlinger med store negative konsekvenser for den enkelte og for arbeidsfellesskapet

7 Mobbing er et utbredt problem i norsk arbeidsliv. Mobbing og harde personmotsetninger er imidlertid ikke begrenset til arbeidslivet. Det som gjør mobbing i arbeidslivet til noe spesielt, er at det skjer innenfor et formelt maktsystem og et system som er regulert av et offentlig lovverk

8 Arbeidstakere som har vært utsatt for mobbing har dobbelt så høy sannsynlighet for å rapportere selvmordstanker enn andre. Det skjer rundt 10 ganger så mange selvmordsforsøk som selvmord. Mange uregistrerte selvmord Det skjer flest selvmord finner blant unge folk noe som innebærer at selvmord medfører mange tapte leveår i befolkning

9 Det er forbudt å mobbe derfor pålegges arbeidsgivere et viktig forebyggende arbeid samt oppfølging av mobbe-saker I tillegg er det slik at arbeidet, og erfaringer fra arbeidslivet, i stor grad virker inn på andre aspekter ved livet, og er derfor avgjørende for den enkeltes livsglede, identitet, funksjonsevne og opplevelse av egenverd

10 I enkelte ekstreme tilfeller har mobbekonflikter vært så belastende at ofrene har valgt å ta sitt eget liv. Kolleger, arbeidsmiljøet og den enkelte virksomheten der mobbingen forekommer, rammes av de negative konsekvensene

11 Er mobbing et tegn på ukultur? Hva kan hver enkelt av oss gjøre for å hindre mobbing? Hvem har ansvaret for vår arbeidshverdag?

12 Mobbing kan gi økt sykefravær og økt gjennomtrekk i arbeidsstokken, med fare for negativ omtale av virksomheten i media. For å kunne forebygge og håndtere mobbing på arbeidsplassen må ledere og arbeidsgivere ha kunnskap og kompetanse om både mobbing som fenomen og om norsk lovverk på området

13 Psykiske plager er antatt å være involvert i de fleste selvmord og selvmordforsøk. Men flertallet av personer med psykiske plager vil ikke begå selvmord. Dette innebærer at psykiske lidelser i seg selv ikke er en fullgod årsaksforklaring for selvmord. For å forstå årsakene til selvmord må man forstå de bakenforliggende faktorene som kan forklare både psykiske plager og selvmord

14 Er noen mer utsatt for mobbing og/ eller selvmordsforsøk enn andre?

15 Personligheten vår bestemmer hvordan man opplever og fortolker andres atferd, og hvordan man mestrer og reagerer på mobbing. Personligheten kan også tenkes å bidra til atferd som provoserer frem aggressive reaksjoner fra andre, skjønt mobbing kan sjelden ensidig forklares av personlighetsfaktorer hos ofrene. Studier viser gjerne at mobbeofre har lavere selvaktelse og høyere sosial angst enn andre, og at de ofte er engstelige. Mange ofre er deprimerte og mistenksomme, mens andre igjen beskrives som overdrevent selvsikre, som personer som ikke har et realistisk forhold til sine egne begrensninger, og som også lett kritiserer andre. Forskning indikerer imidlertid at mobbeofre ikke er en ensartet gruppe, og har også vist at de fleste av dem som rammes, ikke har en annen personlighet enn andre

16 Langvarig mobbing kan forandre personens adferd og tankemønster at det er vanskelig å vurdere om mobbeoffer er en ensartet gruppe

17 I undersøkelsen ble 1846 deltakere spurt om hvorvidt de opplevde seg som mobbet på jobben og om de hadde hatt selvmordstanker i løpet av siste uke. Omtrent fire til fem prosent av deltakerne rapporterte å ha hatt selvmordstanker på hvert av måletidspunktene. Forekomst av mobbing var på tilsvarende nivå

18 Fysiske og psykiske plager kan oppstå, selv lenge etter at mobbingen har opphørt. Akutte reaksjoner er ofte uro, engstelse, fortvilelse og forvirring, som i sin tur gjerne medfører psykiske plager som søvnløshet, anspenthet, depresjoner og lav selvrespekt og psykosomatiske lidelser. Mange mobbeofre sliter også med skamfølelse, lav selvfølelse og manglende selvtillit. Psykosomatiske lidelser Posttraumatisk stress ;Kroppen er i konstant «alarmberedskap»), man sliter med påtrengende tanker og følelser i forhold til det man har opplevd, kombinert med unngåelsesatferd

19 Man forsøker å unngå tanker, følelser eller samtaler som er forbundet med jobben eller selve mobbingen. Det gir nedsatt evne til å huske det som skjedde Mobbing innebærer eller fører ofte til sosial isolasjon, noe som gjør det vanskelig for offeret å opprettholde gode sosiale kontakter med andre. Mobbing kan også gjøre det vanskelig for personen å opprettholde sitt gode navn og rykte på arbeidsplassen og å kommunisere trygt, godt og effektivt med andre

20 Viktig at den enkelte leder: Markerer tydelig grenser ved uakseptabel oppførsel Påser at han eller hun selv og andre ledere har kompetanse til å håndtere irettesetting og vanskelige personalsamtaler på en god måte. Har rutiner som sørger for at alle får den informasjonen de skal ha. Har rutiner for hvordan konflikter skal håndteres. Påser at han eller hun selv, andre ledere, verneombud og tillitsvalgte har kompetanse i konflikthåndtering og kunnskap om mobbing

21 Overholder taushetsplikten. Ikke tar imot anonyme klager om mobbing. Unngår negativ omtale av ansatte og andre ledere og tar problemet opp med den det gjelder. Holder diskusjoner på et saklig nivå og ikke godtar personangrep eller latterliggjøring. Sørger for å ha et forum der arbeidsmiljø og saker om arbeidet kan diskuteres åpent, og der uenighet kan uttrykkes og drøftes på en respektfull måte. Setter det psykososiale arbeidsmiljøet på dagsordenen og inkluderer mobbing som tema på avdelingens HMS-dager eller ved andre interne møter. Arbeider systematisk med helse, miljø og sikkerhet og kartlegger det psykososiale arbeidsmiljøet med jevne mellomrom for å overvåke at arbeidsmiljøet er godt

22 Vi kan skille mellom reaktive (misnøye- /sinnerelaterte) og instrumentelle (motivrelaterte) handlinger. Med førstnevnte er hensikten å skade en person, og det er skaden i seg selv som er motivasjonen. Med instrumentelle handlinger er det å skade en person et middel for å oppnå et mål eller noe av verdi, for eksempel forfremmelse eller forbedret selvbilde

23 Det er imidlertid hevet over tvil at for den som føler seg mobbet, er opplevelsen av intensjonen bak handlingen helt sentral. I praktisk arbeid er det viktigst at handlingene oppleves som ubehagelige av personen de rettes mot, og ikke hvorvidt noen innrømmer at de hadde til hensikt å skade den andre. Tankeløshet kan også volde skade

24 Forekomst og utbredelse hva norsk og internasjonal forskning forteller oss 5 10 % opplever alvorlige konflikter og samarbeidsproblemer på jobben 5 % eller én av tyve arbeidstakere opplevde på 1990-tallet å bli utsatt for alvorlig mobbing på jobben Mobbing rammer både kvinner og menn og både ledere og medarbeidere

25 Menn er overrepresentert blant dem som anklages for å mobbe Eldre arbeidstakere føler seg mer utsatt enn unge Mobbing forekommer i alle bransjer og i alle yrkesgrupper Mobbing er noe mer utbredt i privat enn i offentlig sektor De mest langvarige og vanskelige sakene kommer ofte fra arbeidsmiljøer innen helse, skole og administrasjon

26 Du som kollega har et medvirkningsansvar for at andre skal føle seg trygg på jobb

27