Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet

Transkript

1 Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet Gunn Astrid Baugerud, postdoktor SilleVangbæk, Siv Andreassen, og Annika Melinder

2 Bakgrunn Plasseringsstudien: - har gitt viktig kunnskap om hvordan de involverte parter, barn, foreldre samt saksbehandlere opplever en stressende plassering.

3 Bakgrunn En rekke internasjonale studier indikerer problemer tilknyttet arbeidssituasjonen til barnevernsarbeidere (f.eks; Ellet m.fl., 2007; Kim, 2011). Risiko for utbrenthet (f.eks Lizano & Mor Barak, 2012; ) I en amerikansk studie hadde 37 % av barnevernsarbeiderne sterke negative emosjonelle reaksjoner assosiert med sekundær traumatisering (Conrad & Kellar- Guenther, 2006) For noen var disse symptomene så sterke at det påvirket deres evne til å mestre jobben samt til å fungere adekvat hjemme

4 Norske forhold Norske barnevernsarbeidere uttrykker høy arbeidsbelastning i forbindelse med tidspress (Arbeidstilsynet, 2013). De rapporterer også om høye nivå av emosjonelle belastninger, angst og depresjon (STAMI, 2011). Arbeid med barn i krise (Dyregrov & Mitchell, 1992) Mangel på studier i Norge

5 Design Intervensjonsstudien Fase 1 Baseline målinger Baseline målinger Fase 2 Intervensjon Foredrag Oppfølgings målinger Fase 3 Oppfølgings målinger

6 Utvalget: 1.baseline måling Totalt respondenter som svarte n= 507, utgjør en svarprosent på 76%. Alder fra år. Kjønn 89,7% kvinner og 10,3% menn. Store (40 < ansatte) mellomstore (16-39) små (>15) barnevernskontorer. Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.

7 Utvalget: 1.baslinemåling 12,8% lederansvar og 87,2% saksbehandlere Utdannelse: - 0,4% (10-12 år) Videregående skole el. yrkesskole - 84,8% (13-16 år) Høyskole eller universitet - 14,8% (> 16 år) Høyere universitetsgrad

8 Målinger General Questionnaire for Pychological and Social factors at work (QPS nordic) (STAMI, 2001): The Professional Quality of Life Scale (ProQOL) (Stam, 2010)

9 ProQOL (Figeley & Stam, 1996; Stam, 2008)

10 Sekundærtraumatisering: Det koster å hjelpe. The stress resulting from helping or wanting to help a traumatized og suffering person (Figley, 1995, s.7). Sometimes we feel we are losing our own sense of self to the clients we serve ( Figley 1995, s. 1). Symptomer: påtrengende og ubehagelige minnebilder, mareritt og dissosiative opplevelser, unngående responser og forhøyet fysiologisk reaktivitet (Figley, 1995).

11 Utbrenthet: En forlenget respons på kronisk emosjonelt og mellommenneskelig stress på arbeidsplassen (Maslach et al., 2001) Utmattelse Kynisme Ineffektivitet Kan føre til sykelighet i befolkningen: Fysiske: Hjerte- og karsykdommer, redusert immunforsvar, muskel- og skjelettlidelser, hodepine og søvnproblemer Psykologiske: Irritabilitet, sinne og depresjon Arbeidsrelaterte - Redusert produktivitet og prestasjon - Turnover - Dårligere hjelp og veiledning

12 Hva har vi undersøkt? Opplever norske barnevernsarbeidere jobb tilfredsstillhet? Er norske barnevernsarbeidere utbrente? Har norske barnevernsarbeidere symptomer på sekundærtraumatisering? - I hvilken grad spiller tilknytningsstil inn på ev. symptomer?

13 Opplever norske barnevernsarbeidere jobbtilfredsstillhet? ,7% ,9 % 15,4 % Lav skåre Moderat skåre Høy skåre

14 Har norske barnevernsarbeidere symptomer på sekundærtraumatisering (STS)? ,1% Prosentvis antall deltakere i lav, moderat og høy skåre (n= 493) ,9 % Lav skåre Moderat skåre Høy skåre 0 %

15 Er norske barnevernsarbeidere utbrente? Prosentvis antall deltagere i kategorier lav, moderat og høy skåre (n = 467) 80% 70% 69,2 % 60% 50% 40% 30% 30,8 % 20% 10% 0% Lav skåre Moderat skåre Høy skåre 0%

16 Sekundærtraumatisering Kjønn, tilknytningsstil, sosial støtte, opplevelse av gruppearbeid, samspill, læringskrav, rollekonflikt, arbeidets viktighet og opplevelsen av gruppearbeid forklarte 29 % av variansen i symptomer på sekundærtraumatisering.

17 Risikofaktorer sekundærtraumatisering Tilknytningsstil β = Rollekonflikt β =.133 Sekundærtraumatisering Opplevelsen av gruppearbeid β = -.100

18 Samspill Beskyttende faktorer sekundærtraumatisering β =.254 Læringskrav β =.184 Sekundærtraumatisering Arbeidets viktighet β =.175

19 Utbrenthet Arbeidskrav forklarte 24.5 % av variasjonen i utbrenthet. - Arbeidsmengde bidro unikt med 10.9 % i den totale forklarte variansen, - Jobb- familielivkonflikt bidro med 6.5 %

20 Risikofaktorer utbrenthet Arbeidsmengde β =.345 Utbrenthet Jobb-familielivkonflikt β =.267

21 Beskyttende faktorer Sosial støtte fra leder β = Sosial støtte fra familie og venner β = Utbrenthet Sosial støtte fra kolleger β = -.121

22 Sammenheng mellom jobbtilfredsstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering Arbeidsmengde β =.345 Utbrenthet Jobb-familielivkonflikt β =.267

23 Risikofaktorer 85 % sier arbeidsmengde og tidspress = største utfordringer 76 % sier at de har for mye å gjøre på jobben Høyt arbeidspress kombinert med sterkt emosjonelt innhold

24 Beskyttende faktorer Leder kan skape motivasjon Beskytte mot kyniske holdninger

25 Implikasjoner Organisering av arbeidet Tid til å innhente seg Organiserte medarbeidersamtaler med leder Organiserte samtaler mellom kolleger

26 Oppsummering Ca. 37 % skårer moderat på STS Funn samsvarer med internasjonale studier Hvilke faktorer predikerer STS? - Organisatoriske forhold (rollekonflikt, og gruppearbeid) - Høye læringskrav - Egne negative opplevelser? - Fravær av godt sosialt samspill og overinvolvering i arbeidet

27 Oppsummering Nesten 70 % skårer moderat på utbrenthet Funn samsvarer med internasjonale studier Hvilke faktorer predikerer utbrenthet? Tilstedeværelse av stor arbeidsmengde og jobbfamilielivkonflikt Fravær av sosial støtte Utvikle tiltak basert på disse funnene

28 Takk for oppmerksomheten!