Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Transkript

1 Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse

2 Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen praksis Ett spørsmål: Fortell om erfaring med god omsorg i ditt arbeid Erfaringer fremstilles best gjennom fortellinger fra pasientsituasjoner Det skal ikke være beskrivelser av hvordan det ideelt burde være, eller hvilke teoretiske kunnskaper pleieren har om god omsorg.

3 Damen og døtrene

4 Fra hva det sies til hva det snakkes om. Hvilke kunnskaper ligger i denne fortellingen? Om å forstå Om å være Om å gjøre Om å se og handle i en unik situasjon (å være i handling) Utfordrende i forhold til regelkunnskap.

5 Menneskets sårbarhet Menneskets sårbarhet den Andres ansvar Valget alle står i: Å velge å ta ansvaret eller ikke Helsepersonells profesjonelle ansvar Har vi valgmuligheten? Omsorgens karakter er knyttet til ansvaret for den som trenger omsorg. Heri ligger både den moralske og den faglige begrunnelse Hva betyr så det?

6 Den gode omsorgen Forutsetter NÆRVÆR Som forutsetter FORSTÅELSE La oss gå tilbake til fortellingen om damen og døtrene

7 Knut

8 Nærvær og forståelse Hvorfor velger pleieren denne fortellingen når hun skal fortelle om erfaringer meg god omsorg Pleierens nærvær utløser en situasjon Om å la seg berøre å velge å være i stedet for umiddelbart å tilkalle presten Å kjenne på egen sårbarhet å sette seg selv på spill Ingen oppskrift ingen sikkerhetsnett Bare situasjonsforståelse der og da

9 Fortelling og forståelse Å forstå noen er i ytterste konsekvens å gjøre noen menneskelig (Wackerhausen) Fortellinger (ikke alle) berører oss, vi lar oss rive med, vi forstår Når pasientenes fortellinger ikke berører oss er det en utfordring for helsepersonell; Som profesjonelle hjelpere må vi aktivt og bevisst ta inn menneskers fortellinger i den hensikt å forstå Personorientert omsorg er umulig uten forståelse av den berørtes livsfortelling

10 Narrativer =fortellinger Et narrativt perspektiv innebærer en forståelse av at livet får mening gjennom fortellinger Livsfortellingene organiserer erfaringene våre og gir dem mening Fortellinger fra egen erfaring plasserer fortelleren inn i en sammenheng vedkommende forstår seg selv inn i Det opplevde livet forstå og formidles til andre gjennom livsfortellingene (små bruddstykker eller sammenhengende fortellinger)

11 Fortelling historie og sannhet? Det var jo ikke det som skjedde. Tolkning retolkning re-retolkning: fortellingen endrer seg hver gang den fortelles fordi fortellerens erfaringer er annerledes og påvirker fortellingen innhold og form; vi vektlegger noe og utelukker annet Vi tolker egne erfaringer inn både som forteller og som lytter I samtaler der fortellinger utveksles assosierer vi til egne erfaringer; fortellingens budskap gir ekko hos tilhøreren hvilket gjør at vi kjenner oss igjen og blir berørt Fortellingen oppfyller således en misjon ut over seg selv; Større forståelse av fortelleren; sammenhenger, levd liv, betydningsfulle hendelser og interesser Større forståelse av seg selv som lytter; Utfordringer i forhold til hvilke briller jeg som lytter har på.dømme eller bli berørt Fortellinger som moral Slik vi bør handle

12 Ønske om å forstå Jeg kan ikke forstå uten å stille meg åpen for deg Jeg velger å ta inn din fortelling og la meg berøre av denne Jeg utsetter meg for ditt budskap med fare for at dette vil forandre meg Med det er i denne prosessen jeg blir i stand til å være medmenneske Fortellingen om Damen og døtrene og om Knut; Nærvær og ønske om å forstå

13 Marit og Lie en av mine fortellinger.

14 Fortelling og identitet Jfr. Marit og Lie Når vi forteller er det alltid hendelser som er betydningsfulle i våre liv det er derfor vi husker dem og ønsker å dele dem Ikke alltid positive også negative livsfortellinger. Dersom disse vekker vonde minner og slik kan virke truene, er det vanlig å retusjere innholdet slik at det kan håndteres. Fortellingene er representative for oss et bilde av hvem vi er, hvilken ryggsekk vi har med oss, men også hvem vi ønsker å være Det siste er ofte knyttet til eksterne forventninger om væremåte, takknemmelighet, prestasjoner mm

15 Identitet og fortelling Selvforståelse eller selvoppfatning; uløselig knyttet til individets personlige historie, erfaringer, egenskaper og oppvekst. Identitet utvikles alltid i relasjoner til andre; bekreftelse og tilhørighet, anerkjennelse, inkludering i sosiale fellesskap; hvordan du er og hva du gjør Identitet utvikles gjennom livet; Noe er konstant noe er foranderlig: Hvor jeg kommer fra, min bakgrunn og det forutsigbare i mitt liv At jeg rammes av alvorlig sykdom truer kontinuiteten

16 Livet forståelsen Livet er en melodi hukommelsen er tonene i denne melodien. Det er først når tonene settes sammen i et system ai vi kan oppleve melodien Det handler om å være hovedpersonen i eget liv, og det handler om sammenhenger Det handler om pianisten og pianoet - selvet er musikeren, hjernen er instrumentet 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg

17 Sykdom som trussel på identitet Når sykdom og død truer, settes identiteten på spill; Det forutsigbare og faste rokkeres ved Hverdagen får annet innhold Gjøremålene reguleres av sykdommens konsekvenser og dine reaksjoner på situasjonen Omgivelsene har forventninger til dine reaksjoner og må forholde seg til sine egne reaksjoner på din sykdom Fra mistanke til diagnose til behandling til normalt liv _ egen erfaring; Livsfortellingen skifter retning

18 Identitet og verdighet Hvem bestemmer hva som er verdig? Livsfortellinger som retning for verdighet? Hva truer verdigheten? Hvem er pasienten? (Mosers fortelling) Om å bekrefte levd liv handler om å skape en sammenheng; Gjennom selv å fortelle egne fortellinger Fra andre gjennom å fortelle til noen Andres fortellinger fra eget liv der en ikke kan fortelle selv

19 Når døden er fremtiden At tiden for døden er nært forestående fremmer behovet for livsfortellingen; Hendelser og bruddstykker fra levd liv har betydning for hvordan livet fullføres (Synnes 2012) Å fortelle kan i seg selv være lindrende Å velge lytter; Tilbake til Knut. Hvorfor valgte han denne pleieren? Å være aktivt nærværende en forutsetning for invitasjon til å være aktivt lyttende Ønsker vi som helsepersonell å være lytter?

20 Fortellinger og læring Utgangspunktet mitt var ønsket om å forstå den gode omsorgspraksis gjennom å be pleiere om fortellinger fra erfaring med god omsorg Avhandlingen viser at man kan utlede kunnskap ut fra fortellinger Kan man lære av fortellinger? Hvordan? Hva?

21 Mannen med tracheostomi

22 Hva ligger av kunnskaper i denne fortellingen? Hvem er han? Hva gjør vi for å bli kjent med han? Fra utrygghet og fortvilelse til tillit og åpenhet Når livet fullføres Situasjonsforståelse; kompetanse til å lytte, vurdere, beslutte og handle

23 Omsorgens kår Når det selvfølgelige blir uvesentlig Vi har ikke tid Å dø ensom sammen med fastvakta. Å ønske å forstå som betingelse for nærvær som betingelse for den gode omsorgen Hva vil vi på avdelingen? Hvordan kommer vi dit? Hva skal til? Individ og system Moral, ansvar og handling Kompetanse og situasjonsforståelse

24 Smaken av bringebær

25 Skipper i storm 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg