Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018

Transkript

1 Barn og unge for harde livet Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018

2 FHI -

3 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller FHI -

4 Forekomst Psykiske plager og lidelser

5 Hovedpunkter SYMPTOMER ca 7 av 100 Befolkningsstudier i Norge har vist at omkring 7 prosent av barn i førskole- og skolealder har symptomer forenlige med en psykisk lidelse på undersøkelsestidspunktet BEHANDLING ca 5 av 100 hvert år Rundt 5 prosent og av barn og ungdom i alderen 0-17 år behandles hvert år i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) FHI -

6 Hovedpunkter UTVIKLINGSFORSTYRRELSER flest gutter Gutter har høyest risiko for utviklingsforstyrrelser som debuterer tidlig i livet, som ADHD, autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom, og for atferdsforstyrrelser ANGST, DEPRESJON, SPISEFORSTYRRELSER flest jenter økning fra 5 til 7% Fra puberteten og oppover er det en overhyppighet av depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser hos jenter Blant jenter i alderen år har andelen som får diagnoser i BUP steget i femårsperioden fra 2011 til 2016, fra 5 prosent til 7 prosent per år Befolkningsundersøkelser indikerer også en økt belastning av psykiatriske symptomer hos tenåringsjenter de senere årene INNVANDRERBAKGRUNN stor variasjon, samlet noe hyppigere psykiske plager FHI - Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn har noe høyere forekomst av psykiske plager enn barn og ungdom med norsk bakgrunn. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike landgrupper.

7 FHI -

8 FHI -

9 FHI -

10 ADHD-legemidler og fødselsmåned FHI - Karlstad Ø, Furu K, Stoltenberg C, Håberg SE, Bakken IJ. ADHD Diagnosis and Treatment in Relation to Children's Birth Month: Nationwide Study from Norway. Scand J Public Health May 7

11 Forebygging Forebygge, fremme og beskytte

12 Hvorfor forebygge? Redusere lidelse for en enkelte, familier og andre berørte Gi mulighet for bedre helse gjennom livsløpet Psykisk helse i barneårene er en sterk prediktor for livstilfredshet blant voksne Betydning for utdanning, arbeidsdeltakelse, fremtidige generasjoners helse Forebygging innebærer ofte mindre risiko enn behandling, lindring og omsorg - for den enkelte og samfunnet Effektiv ressursutnyttelse mer nytte for investeringen «Return on investment» Tiltak mot mobbing = 1.58 Skolebaserte program for sosial og emosjonell læring = 5.05 FHI

13 Tilnærminger Forebyggende Identifisere risikofaktorer Redusere eller fjerne modifiserbare faktorer Helsefremmende Bedre psykisk helse gjennom å øke velvære, selvbilde, optimisme, positiv atferd, mestring og evne til å takle motgang og belastninger Tilrettelegge og støtte FHI

14 Systematiske oppsummeringer Kritisk gjennomgang av litteratur Kan dekke et stort omfang av kunnskap og enkeltstudier Gir mulighet for meta-analyser samlet effektestimat for tiltake(ne) Krav til transparens og etterprøvbarhet Hindre selektiv utvelgelse av forskning Gode og oppdaterte systematiske oversikter er et viktig forskningsbasert kunnskapsgrunnlag Erstatter ikke god primærforskning FHI

15 Hva er hovedfunnene? Rapporten kommer snart Det systematisk vurderte kunnskapsgrunnlaget er sterkere enn før Flere systematiske litteraturoppsummeringer fra 2016 og 2017 Inkluderte oversikter samler kunnskap fra rundt 500 effektstudier og over deltagere Flere oppsummeringer konkluderer med: Små effekter Tiltak kan bidra til å forebygge psykiske lidelser Peker på utfordringer med implementering Diskuterer selektive tiltak versus universelle tiltak Behov for å finne ut hva som kan styrke effekter av tiltak og betingelser for effekter FHI

16 Resultat Skole 6 systematiske oppsummeringer av tiltak i skolen Både universelle og selektive Skole- og undervisningsbaserte program FHI

17 Resultater - skole Et stort antall vitenskapelige evalueringer av forebyggende tiltak som gjennomføres i skolen Gjenspeiles i antallet systematiske kunnskapsoppsummeringer med skolen som tiltaksarena Syv relevante kunnskapsoppsummeringer av tilstrekkelig kvalitet med mål på psykisk helse som utfall ble inkludert Utfallene var for det meste knyttet til symptomer på angst og/eller depresjon, eller diagnostiserbare tilstander (insidens) Oppsummert: det er evidens for at forebyggende tiltak i skolen kan ha en positiv forebyggende effekt på angst og depresjon (symptomer og insidens). Det ble ikke identifisert studier av god nok kvalitet for andre utfall knyttet til psykisk helse. Viktige begrensninger: FHI Vitenskapelig kvalitet av de inkluderte primærstudier varierte mye; få studier med lav risiko for systematiske skjevheter. Betydelige nivåer av uforklart effektvariasjon mellom studier; gjør det utfordrende å vite hva som fungerer best Veldig få gode norske primærstudier. Samlet sett gir kunnskapsoppsummeringene grunn til optimisme med hensyn til mulighetene for å forebygge depresjon og angst gjennom systematiske intervensjoner i skolen Arbeidet må følges opp med undersøkelser av høy kvalitet og fokus på hvordan en kan oppnå bedre langtidseffekter

18 Oppsummering Siden den forrige rapporten om forebygging og psykisk helse ble publisert i 2011 ( Bedre føre var rapporten), har forskningen om hva som virker vokst betydelig Det finnes et stort antall nye studier og nye kunnskapsoppsummeringer Kvaliteten på kunnskapsoppsummeringene er svært varierende Av 59 studier (identifisert gjennom INSUM-søket) hadde 50 (85%) for dårlig kvalitet. Disse ble ekskludert Til sammen omfattet de inkluderte kunnskapsoppsummeringene over 500 enkeltstudier Av oppsummeringene som er tatt med i denne rapporten ble det funnet flest publikasjoner knyttet til skolen som arena for tiltak FHI

19 «Forebyggingsparadokset».som ikke er et paradoks Tiltak som retter seg mot individer med høy risiko versus befolkningsrettede tiltak som når alle Forebygging rettet mot individer med høy risiko kan ha stor effekt på de menneskene det gjelder, men en begrenset totaleffekt i befolkningen. De befolkningsrettede tiltakene, som kanskje bare utgjør en liten endring for enkeltmennesket, kan ha stor effekt i befolkningen som helhet Forklaringen er at det ikke er i gruppen med høyest risiko at de fleste tilfeller oppstår De fleste tilfellene kommer fra gruppen med middels høy risiko fordi denne gruppen er så mye større FHI -

20 Det betyr at blant annet at..en god skole for alle barn kan ha mye større innflytelse på antallet som dropper ut, enn tjenester rettet direkte mot ungdommer med høy risiko for frafall FHI -

21 Normal fordeling av sårbarhet 0,45 Forekomst (f eks 0,40 psykiske lidelser: barn 0,35 under 18 år) 0,30 0,25 8% 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 FHI -

22 Liten effekt på den enkelte stor effekt på gruppen 0,45 0,40 0,35 Forekomst før tiltak 0,30 Forekomst etter tiltak 0,25 8% 0,20 0,15 4.5% 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 FHI -

23 Skolen

24 FHI

25 Fra Guttegæern til ekspertutvalg om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner MANDAT Alle elever har rett til like muligheter for god læring i skolen Det overordnede formålet med utvalgets arbeid skal være å bygge et nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår Utvalgets arbeid skal gi lokale og nasjonale myndigheter et bedre grunnlag for å velge de mest effektive virkemidler og tiltak for å motvirke uheldige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner FHI

26 29 av 34 OECD-land FHI - Kilde: OECD (2015), Education at a Glance

27 Andel med høyere utdanning (bachelor) OECD 2008, : år: 24% av kvinnene - 26% av mennene år: 46% av kvinnene - 36% av mennene FHI

28 Nye kjønnsforskjeller i utdanningsløpet Andel kvinner og menn med høyere utdanning for aldersgruppen år FHI -

29 FHI - Kilde: SSB

30 Kjønnsforskjell i grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå: stabil i ulike elevgrupper ,5 45,6 44,4 41,3 40, ,3 36,7 33, Grunnskole eller ingen fullført utdanning Videregående opplæring Universitets- og høgskole, 4 år eller mindre Universitets- og høgskole, mer enn 4 år FHI - Gutter Jenter

31 Spesialundervisning Andel gutter og jenter med spesialundervisning gjennom grunnskolen for skoleåret FHI -

32 Gjennomføring i videregående skole SSB 2017 elever % i løpet av 5 år Menn 68% Kvinner 78 % FHI

33 Andel kvinner UiO 2016 Medisin: 75% Psykologi: 78 % Odontologi: 80 % Jus: 70% FHI

34 Utdanning blir stadig viktigere for arbeid Sysselsettingsrate for kvinner og menn etter høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen FHI år, prosent, 2015

35 Barnløse ved alder 45 år Women Men Prosent FHI Årstall Kilde: Statistisk sentralbyrå

36 Vi må ha kunnskap Mer, bedre, raskere På tvers, gjennom livsløpet, over generasjoner

37 forekomst årsaker effekter kostnader FHI -

38 FHI -

39 FHI -

40 Takk