Psykiske helseproblemer

Transkript

1 Konferanse om sykefravær og et inkluderende arbeidsliv 5. og 6. mai 2011, Mo i Rana Arbeidsrettet rehabilitering ved psykiske helseproblemer Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author Psykiske helseproblemer 2 Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon blant unge, og psykiske lidelser utgjør den største andel diagnoser. Det har vært en kraftig økning av unge uføre med alvorlig psykisk diagnose, som schizofreni og autisme. Flertallet som får uføreytelser i alderen år har enten depressive lidelser, angstlidelser eller atferds- og personlighetsforstyrrelser. (Mykletun & Knudsen 2009; Mykletun, Knudsen m fl. 2009; ECON 2009; Brage &Thune 2009) 1

2 3 3 Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Frykt for å bli syk Frykt knyttet til prestasjonskrav Frykt for å miste velferdsordninger/trygd Frykt for diskriminering og stigmatisering i ansettelsesprosessen og i jobb Opplevelsen av utenforskap bidrar til onde sirkler! (Helle & Gråwe 2008; Flermoen 2006; Marwaha & Johnsen 2005; Norvoll 2004) 4 Recovery (tilfriskning): vesentlige elementer Ordinær hverdag ordinære arbeidsplasser Gir verdighet, symptommestring, livskvalitet, avstigmatisering, sosiale nettverk Reell medvirkning/empowerment Fremmer mestring, utvikling, motivasjon, relevante valg/jobbmatch Håp, positive forventninger og gjensidig tillit Gir styrke og motivasjon (Borg 2007; Beston, Holte mfl 2005; Borg & Topor 2009; Krupa 2010; Müller 2008; Nordt, Müller mfl 2007) 2

3 Integrert tilnærming: Supported Employment/Individual Placement and Support (IPS) 5 Internasjonalt finnes det mange studier som sammenligner ulike tiltakstyper, skjermede og integrerte Den helt klare vinneren er evidensbasert Supported Employment /IPS Flere kommer i jobb Flere blir friskere Flere får bedre livskvalitet IPS: Psykiatrisk/psykologisk behandling og arbeidsrettet rehabilitering foregår integrert/parallelt (Burns & Catty 2007, 2009; Drake mfl 1999; Crowter m fl 2001; Bond, Rinaldi 2007; Rinaldi & Perkins 2007) Supported Employment - IPS 6 Recoveryforskningen forklarer hvorfor integrerte tilnærminger fungerer bedre enn opprustningstilnærmingen når målet er jobb Norske eksempler: Jobb Resept i Stavanger Forskningsprosjekt Jobbmestrende Oppfølging (Burns, Catty mfl 2009; Lloyd, Deane mfl 2009; Lloyd & Waghorn 2010; Thomas & Fraser 2009) 3

4 Utfordringer for IPS og SE 7 Dårlige vilkår for reell medvirkning Deltakende beslutningstaking: teknologiske metoder, feedbackverktøy gir ikke medvirkning i seg selv Pasienten er den svakeste komponenten i trekanten Pasientpreferanser-Behandlererfaring- Vitenskapelig kunnskap (jf EBPP) Dårlig integrasjon av helsetjenester og arbeidsrettete tjenester/tiltak Manglende samarbeid mht behandlingsform, medisinering, arbeidsplassrelaterte forhold Manglende integrasjon av relevant kompetanse (psykisk helse og arbeidsliv) Dårlige rammebetingelser for oppfølging rettet mot arbeidsfastholdelse NAV-systemet gir begrensninger. Resultatindikatorer: Antall personer i tiltak, gjennomstrømming. Hindringer: Tidsbegrenginger, byråkratiske vilkår for ytelser/tiltak Finansieringsordninger gir dårlige insentiver for utvikling av metodikk for oppfølging på ordinære arbeidsplasser. Manglende koordinering av arbeidsgiverrettede og arbeidssøker-/arbeidstakerrettede tjenester Veiledere (både i NAV og i tiltak) mangler ofte inkluderingskompetanse (dvs helse/sosial og arbeid). De har mer sosial- enn arbeidsmarkedsfaglig kompetanse (Steihaug & Harsvik 2009; Valla 2010; Ørstavik 2002; Spjelkavik 2011) Hva trengs for å kunne anvende den evidensbaserte integrerte metodikken 8 Generelt: Bedre integrasjon av helsetjenester og arbeidsrettete tjenester/tiltak Arbeid må være tema for helsevesenet og profesjonelle hjelpere Metodikk for oppfølging på arbeidsplassen som ivaretar både arbeidsgiveres og arbeidstakeres behov denne mangler ofte i IPS Bedre rammebetingelser for oppfølging rettet mot arbeidsfastholdelse Resultatindikatorer: jobb og fastholdelse Finansieringsordninger som gir insentiver for utvikling av metodikk for oppfølging på ordinære arbeidsplasser. Bedre koordinering av arbeidsgiverrettete og arbeidssøker/ arbeidstakerrettede tjenester og tiltak (eks samarbeid mellom ALS og arbeidsmarkedsbedrifter). Kompetanse, verktøy og rammer for reell brukermedvirkning/empowerment (Schafft 2009; Spjelkavik 2011; ) 4

5 Man må ikke være frisk for å få en jobb, men man kan bli frisk(ere) av å få en jobb. 5