Kvalifiseringsprogrammet og arbeidsinkludering

Transkript

1 Stavanger 17. november 2016 Kvalifiseringsprogrammet og arbeidsinkludering Per Inge Langeng Kunnskapsavdelingen Arbeids- og velferdsdirektoratet

2 KVP kom ikke av seg selv.. Tiltaksforsøket ( ) Arbeidsmarkedssatsingen ( ) Samordningsforsøket med dagpengeordningen i Verdal ( ) KIS Kartlegging i sosialtjenesten overfor langtidsmottakere ( ) TIO Tettere individuell oppfølging overfor langtidsmottakere ( ) Bestilling; «Kvalifisere langtidsmottakere av sosialhjelp slik at de kan nyttiggjøre seg arbeidsmarkedsetatens tiltaksapparat» NAV, Side 2

3 Funksjonsevnestudien (HiOA 2006) Svært ulike forutsetninger for å kunne tiltre et arbeidsmarked (Dahl og Lødemel m/fl 2006) Som gruppe; overrepresentert med livsbetingelser som svekker deres generelle muligheter for arbeidslivstilknytning omtrent halvparten har så dårlig helse at det går utover evnen til å fungere i hverdagen dårligere enn uføretrygdede 58 prosent av langtidsmottakerne rapporterer høy utbredelse av psykiske plager lav sosial kapital, med liten tillit og få broer styrke muligheten for å tilføre ressurser Mange har hatt / har rusmiddelproblemer Mange rapporterer om oppvekstproblemer Høy dødelighet NDU

4 Bjarne Håkon Hanssen om KVP mennesker har sosialhjelp som sin hovedinntektskilde og mottar stønaden mer enn seks måneder i løpet av et år. Det er alt for mange. Kvalifiseringsprogrammet skal gi nye muligheter til de som i dagens system blir avhengige av økonomisk sosialhjelp, og er regjeringens viktigste nysatsing for å bekjempe fattigdom sa arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen ( ) NAV, Side 4

5 Kvalifiseringsprogrammet viktigere enn seg selv Regjeringens viktigste virkemiddel for å bekjempe fattigdom Brukt mange ressurser over tre år Løfter fram en brukergruppe som er eller står i fare for å bli marginalisert Svak økonomi få rettigheter Helsemessige utfordringer særlig psykiske vanskeligheter Sosial misstilpasning (rus, kriminalitet, asosialitet/ensomhet mv..) Første virkemiddel i innholdsreformen NAV der kommunen og staten deler et ansvar Virker forankrende på det kommunale eierskapet i NAV Genererer integrerte tjenester som er NAVreformens faglige kardinalpunkt Utfordrer ulike fagmiljøer og profesjoner og legger grunnlaget for å bygge en ny faglig tjenesteprofil NAV, Side 5

6 Kvalifiseringsprogrammets innhold Programmet må være arbeidsrettet og bestå av tiltak som støtter opp under og forbereder overgang til arbeid Det skal inneholde arbeidsrettede tiltak Og det kan inneholde andre tiltak Programmet kan bestå av arbeidsmarkedstiltak, opplæringstiltak, arbeidstrening, motivasjons- og mestringstrening og andre tiltak. Det skal settes av tid til aktiv arbeidssøking og det kan settes av tid i programmet til medisinsk behandling, opptrening, egenaktivitet m.v. Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Programmet skal være helårlig og på full tid Kvalifiseringsprogrammet 6

7 Andel av full tid (prosent) Innhold i kvalifiseringsprogrammet - Eksempel Kvalifiseringsprogrammet - forløp som kan ta tid innholdselementer - skisse (12-24 mnd.) mnd. 3-6 mnd. 3-6 mnd. 3-6 mnd. Arbeidstrening/arbeid Aktivitet & gruppetiltak Individuell sosial trening Helse/beh./avklaring Programveiledning Tid til disposisjon NAV, Side 7

8 Faglig plattform i KVP (Fra modul 2 møte med bruker 2008) Raushet, fleksibilitet, kreativitet og engasjement Som veileder i Kvalifiseringsprogrammet bør man kunne se nye og andre muligheter for denne målgruppen. Du bør være kreativ. Raushet handler om å gi av seg selv, være tolerant for annerledeshet Fleksibilitet handler om å kunne endre på planer underveis, forstå at det er mange elementer som må justeres i forhold til hverandre Kreativitet handler om å finne nye og kanskje originale løsninger på kjente problemer, handler om å tørre å se nye muligheter Engasjement være tilstede, lytte til du forstår NAV, Side 8

9 Hva kjennetegner kommuner som jobber godt med KVP? (foil 2011) God kommunal forankring (rådmann, politikere) Forankret forståelsen av positiv KVP-effekt: bort fra passivt sosialhjelpsmottak Grundig kartlegging gjennom arbeidsevnevurdering Alle tiltak vurderes, også tiltak utenfor NAV Integrerte løsninger med samtidig og helhetlig innsats Fra lavterskel tiltak til mer arbeidsrettede og krevende tiltak «Place, then train» NAV, Side 9

10 Evaluering av KVP AFI 2011 De mest positive deltakerne er de NAV selv følger opp, særlig de som får oppfølging i ordinært arbeidsliv I KVPs første fase var de ansatte skeptiske til målet om arbeid «svake brukere langt fra arbeidslivet, trenger tid», men etter hvert ble dette målet mer fremtredende Fordi mange av de ansatte i KVP manglet arbeidsmarkedskompetanse, fikk man i den første tiden et større fokus på livskvalitet, aktivitet og brukerbehov i «skjermede virksomheter». Arbeidsmarkedsorienteringen økte etter hvert, men den integrerte tilnærming med utplassering i ordinært arbeidsliv står fremdeles ikke særlig sterkt «Når helhetlig tilnærming omfatter tett individuell oppfølging til og i arbeid, utdanning, fritid og hjem, burde sjansen være stor for at flere i KVPs målgruppe kommer i arbeid» (s. 83). NAV, Side 10

11 Kvalifiseringsprogrammet (foil brukt 2011) - mål, ambisjoner og strategisk tilnærming NAV, Side 11

12 Kvalifiseringsprogrammet - hva nå? Arbeids og velferdsdirektoratet Per Inge Langeng 2011

13 Utdrag landsomfattende tilsyn 2014 Samlet sett fant fylkesmennene lovbrudd i 76 av 90 undersøkte ikke tilstrekkelige retningslinjer/prosedyrer for informasjonsarbeidet opp til den enkelte veileder personer med økonomisk stønad som hovedinntekt og i innsatsgruppe «spesielt tilpassa innsatsbehov» ikke fått tilbud om KVP Dokumentgjennomgangen viste at det i 9 av 10 saker ikke var foretatt en arbeidsevnevurdering før det ble fattet vedtak om kvalifiseringsprogram I tre av fem saker mottas KVP stønaden uten at det foreligger et program I intervjuene gis det uttrykk for at egenvurderingsskjema er kjent, men det er ingen dokumentasjon i sakene som viser at skjemaene brukes. Det er uklart for de ansatte hvem i kontoret som har ansvar for KVP per i dag. Kommunen si manglende styring medfører at det er tilfeldig, og opp til den enkelte veileder i kontoret, om tenesta blir ytt i samsvar med lov NAV, Side 13

14 Langtids sosialhjelp og KVP (hele landet) Flere kontorer i Nordland melder at de ikke har kandidater FM Nordland Sosialhjelp 6-12 mnd. i året og sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold KVP. Gjennomsnittlig antall deltakere per mnd

15 Potensialet er større Gjennomgang av direktoratet (Lima 2016): Beregninger viser at det er flere i målgruppen som har rettigheter til KVP enn hva som tidligere er antatt potensielle deltakere i 2013 Unge halvert siden 2010, sammenfallende med økning av unge på AAP AAP overfor unge i stedet for KVP? Hvorfor bruker vi ikke muligheten når vi vet at KVP som virkemiddel virker? Frisch-senteret 2014 HPMT 2014 NAV, Side 15

16 Meld.St.33 (2015/16): Nav i en ny tid for arbeid og aktivitet Digitalisering frigjøre ressurser til arbeidsrettet oppfølging Bedre informasjon om arbeidsmarkedet til arbeidsgivere og arbeidssøkere - tettere kontakt med arbeidsgivere Mer vekt på kvalitet og resultater, mindre vekt på telling av aktiviteter Gi NAV-kontorene større mulighet for å gjennomføre tiltak i egen regi Bedre individtilpasset oppfølging av de brukerne som har behov for det Prioritering av unge under 30 år forenkle garantiordningene Tydeligere krav til brukers aktivitet og medvirkning (aktivitetsplikt) Mindre standardisering og økt grad av skjønnsutøvelse Økt myndighet til NAV-kontorene større handlefrihet Mindre detaljstyring og mer vekt på ledelse Stimulere til større NAV-kontor Utnytte mulighetene i partnerskapet mer felles styringslogikk Vil i betydelig grad skjerpe kravene til kunnskap og kompetanse kunnskapsbasert praksis!

17 To tradisjonelle og rådende oppfatninger om arbeid Arbeid skaper helseproblemer Kravene i arbeidslivet for belastende og skaper helseproblemer (arbeidsmiljøperspektivet) Arbeid fremmedgjørende særlig for de som står utenfor arbeidsmarkedet (lave lønninger, dårlige stillinger, få utfordringer, monotont mv.) Helse- og sosiale problemer gir problemer på arbeidsmarkedet Passer ikke inn med avvikende handlinger / adferd For stor risiko for arbeidsgiver Må behandles og klargjøres før tiltredelse i arbeid «Skjermingsmodellen» med trappetrinn og tiltakskjeding NAV, Side 17

18 Tradisjonell tilnærming også i de sosiale tjenestene: Klargjøring før vi snakker om jobb «train-place» Gjøre arbeidssøkeren konkurransedyktig gjennom arbeidsforberedelse, avklaring, klargjøring/opprustning Svake arbeidssøkere, langt fra arbeidslivet, ikke formidlingsklare Fokus, finansiering (plasser) & kompetanse mot innsatser før jobb Insentiver til å bruke tid og ressurser skjermet: forsiktig tilnærming, tiltakskjeding og trappetrinn står langt fra arbeidsmarkedet, vi skynder oss sakte, ting tar tid, først jobbklar - så formidling Bygger på en tradisjonell medisinsk repareringsmodell Dyrt og treffer dårlig relativt sett få som strømmer gjennom modellen - aktivitet, men ikke nødvendigvis arbeid Fare for innelåsing og tiltakskarrierer (Bond et al. 1995, Bond 1997, 2004, 2008; Burns et al. 2007, OECD 2003, 2006, Schafft & Spjelkavik 2006, 2010; Storey 2000, Wehman et al. 2012; West 2012) NAV, Side 18

19 OECD-diagnose på tiltaksapparatet i Norge «One of the most exstensive rehabilitation and integration systems in OECD MEN «An unsuccessful vocational rehabilitation system» NAV, Side 19

20 Tredje vei ordinært arbeid som kilde til forbedret helse og livskvalitet Nye vinder Internasjonal forskning viser bruk av ordinært arbeidsliv har helse- og velferdsgevinster med økt mestring og kontroll over eget liv FAFO: Arbeid det viktigste enkelttiltaket som har størst effekt på fattigdom Nye anbefalinger NOU 2012: Om arbeidsrettede tiltak Prop. 39L i 2014: «Mer bruk av det ordinære arbeidslivet i arbeidsmarkedspolitikken» St.Meld.33 ( ): NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet Nye dominerende brukergrupper økende grad mennesker med sammensatte utfordringer og et komplekst bistandsbehov Ny evidens Lovende resultater fra egne forsøk viser at arbeidsinkludering gjør en forskjell (IPS, SE, NSE +++) NAV, Side 20

21 Utfordringsbildet for vanskeligstilte på arbeidsmarkedet Mange kvier seg for å prøve Frykt for å bli syk/sykere Frykt knyttet til prestasjonskrav/nederlag Frykt for stigmatisering i ansettelsesprosessen og i jobb Frykt for å miste velferdsordninger/trygd Onde sirkler og selvoppfyllende profetier og mange kvier seg for å la dem få prøve seg Arbeidsgiverne nøler pga usikkerhet, risiko, kostnader Utfordringer ved brukerens personlige egenskaper og atferd Støtteapparatet har tradisjonelt i liten grad trådt inn på arbeidsgivers arena Plasseringsbehov og koordineringsproblemer NAV, Side 21

22 Place then train hva betyr det? «Raskt» ut på arbeidsplass, så trening, tilrettelegging jobb og omgivelser, kvalifisering, jobbutvikling, jobbfastholdelse Den vanlige arbeidsplassen som middel og mål Alle har en arbeidsevne - hjelpeapparatets oppgave er å legge til rette for en god match mellom den enkeltes forutsetninger og arbeidsplassens muligheter og krav Kompetanse og ressurser brukes ute på vanlige arbeidsplasser - skjermede løsninger «sistevalg» snu tiltakstrappa Inkluderingskompetanse bistand som skaper deltakelse og mestring i ordinært arbeid Eventuell helserelatert behandling og andre tiltak foregår parallelt / integrert med arbeidsinkluderingen Hovedutfordringen ligger som oftest ikke inni brukeren, men i støtteapparatets kompetanse og i samspillet med arbeidsplass, arbeidsliv, arbeidsgiver og omgivelser NAV, Side 22

23 ARBEID Train place versus place train UTEN JOBB I JOBB Helse-sosial TRADISJONELT Helsesosial NYTT NAV, Side 23

24 Relasjonsarbeid i arbeidsinkludering Støtteapparat -Individuell støtte, motivering -Samhandling omgivelser «rundt» bruker Samhandling - arbeidsgiver og kollegaer Tilrettelegging oppgaver og arbeidsmiljø Arbeidssøker Arbeidsrelasjon Arbeidsgiver NAV, Side 24

25 Supported Employment(SE) i NAV se

26 Samarbeide involvere øvrig relevant støttesystem Etablering av relasjon skape tillit, motivere, ressurskartlegging - jobbmatch Inkludering - fagkompetanse brukt integrert Forbereder arbeidssøker og arbeidsgiver, informasjon og forutsigbarhet ift roller, ansvar og kontaktform Kunnskap om arbeidsoppgaver, arbeidsprosess og virksomhetskultur jobbmatch og tilrettelegging Kunnskap om og samhandling rundt forhold ved arbeidssøkers /ansattes liv som påvirker jobben Støtte, råd, veiledning til arbeidsgiver og arbeidssøker /ansatt NAV, Side 26

27 Et støtteapparat med inkluderingskompetanse Bygger på en forståelse om at Alle har en arbeidsevne og de aller fleste ønsker å arbeide Fravær fra det som hindrer eller drev dem ut, ikke nødvendigvis det som bringer dem inn i arbeidslivet igjen eksklusjon / inklusjon Bygge på frivillighet og aktiv deltakelse Vektlegger ansvar, metodikk og kvalitet i støtteapparatet Senker barrierer for arbeidsdeltakelse for arbeidssøkere med omfattende bistandsbehov Læring og erfaring fra arbeidsliv grunnlag for til økt mestring og livskvalitet på andre livsområder Understøtter normalisering og aktiv samfunnsdeltakelse NAV, Side 27

28 Oppsummering arbeidsinkludering Det er mange som ikke har tro på seg sjøl, som ikke har opplevd mestring i arbeidslivet og folk rundt dem har ikke tro på dem Den nye kunnskapen viser at folk er ikke enten sjuke eller friske alle har en arbeidsevne Sosial angst, manglende sjøltillit og svingende motivasjon må ikke forveksles med vrangvilje eller latskap Arbeidsgiverne må lære å håndtere og leve med avvikende atferd bidra til å tilrettelegge, utvikle muligheter og forbedre arbeidsmiljø NAV, Side 28

29 KVP og arbeidsinkludering Arbeidsinkludering bør være veien å gå for KVP styrke resultatene ift arbeidstilknytning underbygge videreutvikling av Nav-reformen Tilrettelagt ressursmessig (12-15 brukere per veileder) Endre perspektiv: alle kan tiltre arbeidslivet - jobbe direkte mot ordinært arbeidsliv Være god på relasjonsarbeid, involvere brukere, motivere, matche, møte og samspille med arbeidsgiver og involvere andre tjenester og nettverket der det er nødvendig. Krever kompetansetilførsel og utvikling av oppfølgingsrolle i Nav Må tilrettelegges organisatorisk frigjøres fra saksbehandling NAV, Side 29

30 Gruppeoppgave Hvordan kan du bidra til at KVP anvender inkluderingskompetanse for å deltakerne i jobb? Beskriv: Situasjonen Ønsket situasjon Hva kan du gjøre? NAV, Side 30