Inkluderingskompetanse et praksisfelt med stort kunnskapsbehov

Transkript

1 Inkluderingskompetanse et praksisfelt med stort kunnskapsbehov Seminar om praksisrettet forskning og forskning på utdanningspraksis i helse- og sosialfagutdanningene: Ja takk, begge deler! , Radisson Blu, Gardermoen Øystein Spjelkavik [email protected]

2 Utfordring i hjelpeapparatet: Personer med sammensatte bistandsbehov Fysiske, psykiske, sosiale problemer Stadig yngre, lenge i hjelpeapparatet, ofte aldri i jobb Lav utdanning, frafall, ustabile livssituasjoner Dårlig selvbilde, lav/svingende motivasjon, mange negative erfaringer, lav selvtillit Hvordan gi bistand som skaper deltakelse og mestring i ordinære forløp? kontroll over eget liv og inkludering?

3 Hovedtilnærming så langt Klargjøring før arbeidsdeltakelse Arbeidsforberedende innsats, klargjøring for arbeid, opprusting av den enkelte for å matche arbeidslivets krav Brukere er svake/står langt fra arbeidslivet, ikke jobbklare, må avklares og kvalifiseres først Fokus (finansiering & kompetanse) er på ulike innsatser før jobb Insentiver til å bruke tid og ressurser på brukere skjermet: forsiktig tilnærming, tiltakskjeding og trappetrinn - vi skynder oss sakte, ting tar tid, først omprogrammering, så formidling Bygger på en tradisjonell medisinsk repareringsmodell Dyrt, treffer dårlig relativt sett få som strømmer gjennom modellen, aktivitet, men ikke nødvendigvis arbeid Fare for innlåsning og tiltakskarrierer, men høy brukertilfredshet

4 Ordinært arbeidsliv som middel og mål Rask utplassering, så trening praksislæring Læring og utvikling skjer best på arbeidsplassen og i det arbeidsmiljøet hvor jobben skal utføres, eliminerer overgangsproblemer, lettere å lære enn å avlære, tar utgangspunkt i den enkeltes interesser og motivasjon, lettere å få motivasjon når en opplever seg som behøvd Ressurser og brukerfaglig innsats settes inn i ordinære virksomheter Systematisk og individuelt tilpasset oppfølging og tilrettelegging for at brukerne raskt kan delta i ordinært arbeidsliv Arbeidstrening, opplæring og veiledning gis i tilknytning til et konkret arbeidsforhold som også omfatter bistand til arbeidsplass og arbeidsgivere Hvordan bruke fagkompetansen integrert?

5 Ordinært arbeidsliv som middel og mål Et praksisfelt i utvikling Tidlig-utplassering og oppfølging: Alle har en arbeidsevne - hjelpeapparatets oppgave er å legge til rette for en god match mellom den enkeltes forutsetninger og arbeidsplassens krav Hovedutfordringen ligger som oftest ikke inni brukeren, men i støtteaparatets kompetanse og i samspillet med arbeidsplass, arbeidsliv og arbeidsgiver Den viktigste variabelen som påvirker om folk kan jobbe, er bistandskvaliteten k støtteapparatet!

6 Hva vet vi? Kunnskapsgrunnlaget Personer med store psykiske helseproblemer som kommer raskt ut i ordinært arbeidsliv får generelt økt livskvalitet, økt tilfriskning, reduserte sykdomssymptomer, økt sosial funksjonsevne og økt sjøltillit I løpet av de siste 30 år har place-train-varianter i økende grad blitt tatt i bruk over hele verden med brukere med ulike diagnoser, funksjonsnedsettelser og bistandsbehov, med gode resultater Antonsson (2005); Beyer & Robinson (2009); Blitz and Mechanic (2006); Bond et al. (1995, 1997, 2001, 2004, 2008); Borg & Topor (2007); Borg & Kristiansen (2008); Burns et al. (2007, 2008); Carlson & Rapp (2007); Certo & Luecking (2011); Cimera (2007, 2008, 2010, 2012); Cimera & Cowan (2009); Corrigan & Mccracken (2005); Cramm et al. (2009); Dreher et al. (2010); Dunn et al. (2008); European Commission Directorate General Employment, Social Affairs and Equal Opportunities (2011); Frøyland (2006), Frøyland & Spjelkavik (2006); Germundsson et al. (2011); Hand & Tryssenaar (2006); Hernes et al. (1996); Häärkepää (2005); Jenaro et al. (2002); Jorda n de Urrıes et al. (2005); Kilsby & Beyer (1996);King et al. (2006); Latimer et al. (2004); Mak et al. (2006); Markström et al. (2011); Mykletun, Knudsen et al. (2009); Novak, Feyes & Christensen (2011); Parmenter (2011); Perkins (2011), Rogan & Mank (2011); Rollins et al. (2011); Rose et al. (2005); Saloviita & Pirttimaa (2007); Schafft (2009; 2012); Schafft & Spjelkavik (2006, 2010); Shearn et al. (2000); Spjelkavik et al. (2004, 2007, 2011); Spjelkavik (2012); Steihaug & Harsvik (2009); Waddel & Burton (2006); Wehman (2011)

7 Utfordring: Personer med omfattende bistandsbehov mangler muligheter for arbeidsdeltakelse og praksislæring Arbeidsgiverne nøler pga risiko & kostnader Støtteapparatet mangler perspektiv og metodekompetanse Liten tro på - og kunnskap om - at ordinær arbeidsplass kan brukes for de med omfattende bistandsbehov, sterk tro på skjermet avklaring og kvalifisering, svak oppfølgingsmetodikk Plasseringsbehov Koordineringsproblemer Sementering Antonsson (2005, 2006); Danermark (2009), Falkum (2012); Schafft & Spjelkavik (2006, 2010);Spjelkavik et al. (2011)

8 Nordiske jobbtilretteleggere Ofte sosial- og helsefaglig utdanning Ofte ansatt i organisasjoner som er basert skjermet tilnærming Kontakt og samarbeid med arbeidsgivere oppleves som vanskelig, uklar metodikk og vilkår for oppfølging i virksomhetene, ønsker seg andre brukere og inkluderingsvillige arbeidsgivere Autodidakter i inkluderingsfeltet og etterlyser kompetanse som vi spesifikt finner i Job Coach-modellen i Supported Employment spesialkompetanse knyttet til arbeidsmarked, oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplass, samhandling med arbeidsgivere Spjelkavik et al. (2011)

9 Hva er inkluderingskompetanse? Sosial- og helsefaglig/pedagogisk brukerkunnskap + Kunnskap om bruk av ordinære arbeidsplasser for å få til inkludering for mennesker med omfattende bistandsbehov Kompetanse og ansvar for inkluderingsprosessen Metodekompetanse for tett individuell oppfølging til jobb og i jobb/på arbeidsplass som omfatter bistand til bruker og arbeidsplass, tilrettelegging for mestring, og som skaper vilkår for at arbeidsgiver kan ta sosialt ansvar Situasjonsspesifikk kunnskap og systemkunnskap Spjelkavik et al. (2011)

10 Ordinært arbeidsliv som middel & mål Nytt praksisfelt som krever mer kunnskap Støtteapparatet henger igjen i et avleggs skjermet opprustningsparadigme preget av: Svak kunnskap om hvordan ordinær arbeidsplass kan brukes for de med omfattende bistandsbehov Sterk tro på skjermet avklaring, trening og kvalifisering Lite kunnskap om proaktiv oppfølgingsmetodikk Mye brukerkompetanse, men lite kunnskap om tidlig-utplasseringsmetodikk for bruk av ordinær arbeidsplass Stor mangel på kunnskap & kompetanse knyttet til: Metoder for bruk av ordinært arbeidsliv for de med store bistandsbehov Identifisering av betingelsene for arbeidsdeltakelse for den enkelte Rask utplassering, så trening, tilrettelegging, kvalifisering, job carving, jobbutvikling, jobbfastholdelse, karriereutvikling

11 Profesjonsutdanningene må bidra til å utvikle Et støtteapparat med inkluderingskompetanse Retter oppmerksomheten vekk fra problemer inni brukeren og over på samspillet med arbeidsplass, arbeidsliv og arbeidsgiver. Dropper ideen om avklaring og klargjøring Vektlegger ansvar, kvalitet og metodekompetanse i støtteapparatet Understøtter normalisering og aktiv samfunnsdeltakelse gjennom arbeid Senker barrierer for arbeidsdeltakelse for brukere med omfattende bistandsbehov

12 Ordinært arbeidsliv som middel & mål Inkluderingskompetanse - et uferdig praksisfelt Jo mindre trygge ansatte i støtteapparatet er på train-delen av place-train, jo mer fristende vil det være med skjermete tilbud, seleksjon, creaming, krav om at brukeren skal være jobbklar! Hvordan kan profesjonsutdanningene bidra til at støtteapparatet får fagfolk med kompetanse til å gjennomføre place train?