PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere

Transkript

1 PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere Seminarinnlegg på Attføringsbedriftenes APS-konferanse 28. mars 2007 i Drammen Angelika Schafft Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2007 The Work Research Institute Forfatter/Author

2 Arbeidsmarkedssatsingen I 2003 var det plasser I 2005: tiltaksplasser i 49 kommuner Målgrupper: De som har sosialhjelp som hovedinntekt og er langtidsmottakere av sosialhjelp unge I alderen år enslige forsørgere. Fra 2004: 85 tiltaksplasser for personer under LAR (legemiddelassistert rehabilitering) Innvandrere og flyktninger som trenger spesiell bistand for å komme i arbeid 2

3 Deltakerne Nesten halvparten er under 30 år 27 % er mellom år Andelen enslige forsørgere er svært liten Rundt 40 % av alle deltakerne i 2006 var registrert som innvandrere Det er 64 % menn og 36 % kvinner i satsingen 61 % av alle deltakere var definert som yrkeshemmede 3

4 En sosialkurator forteller: Våre erfaringer viser at klientene er langt mer hjelpetrengende enn vi i utgangspunktet har trodd. Dette gjelder for alle målgruppene. Mange virker å ha gitt opp. De er registrert og leverer stemplingskortene sine til og fra. De ser på seg selv som arbeidssøkere, men er i realiteten nokså passive i sin innsats mot selv å skaffe seg jobb. Vi vurderer at de fleste har behov for tett og nær kontakt og oppfølging for å bryte sin passive tilværelse. 4

5 Deltakere i alt og andelen som kom i jobb innen utgangen av 2004 beregnet på to ulike måter 1. Basert på alle som var med i satsingen i 2003 og Basert kun på dem som var utskrevet ved utgangen av 2004 Kilde: FD-Trygd, Statistisk sentralbyrå. Deltakere I jobb innen i alt Antall Prosent , ,0 5

6 Resultater Tiltaksatsingen har hatt en liten, men signifikant effekt Effekten er størst hos gruppen langtidssosialhjelpsmottakere Unge og enslige har lettest for å komme på tiltak eller i jobb. Det er vanskeligere for innvandrere og flyktninger enn for langtids sosialhjelps-mottakere. Vanskeligst er det for LAR-deltakerne. 6

7 Resultater forts. Når det har gått 10 måneder har 25 prosent av deltakerne kommet i jobb. Etter 21 måneder har 36 prosent av deltakerne fått seg jobb 7

8 Tiltakstyper Ordinære Ordinære tiltaksdeltakere i prosjekt tiltaksplan. Gjennomsnitt for perioden januar september Prosent 2006 og Tiltak Antall Prosent Prosent Arbeidspraksis i ordinær % 30 % virksomhet Opplæring (AMO) % 53 % Lønnstilskudd % 14 % Midlertidig 6 1 % 2 % sysselsettingstiltak Forsøks- og andre tiltak 9 1 % 2 % I alt % 100 % Kilde: NAV-statistikk 8

9 Tiltakstyper Yrkeshemmede Yrkeshemmede tiltaksdeltakere i prosjekt tiltaksplan. Gjennomsnitt for perioden januar september Prosent 2006 og Tiltak Antall Prosent Prosent Opplæring (AMO) % 20 % Arbeidspraksis i ordinær % 13 % virksomhet Arbeidspraksis i skjermet % 25 % virksomhet Arbeid med bistand % 11 % Kvalifisering i % 8 % Arbeidsmarkedsbedrift Andre tiltakstyper % 23 % I alt % 100 % Kilde: NAV-statistikk 9

10 Tiltaksbruken Opplæring skiller seg fra tradisjonell AMO Mer forsiktig Mer individuell veiledning Mindre teori raskere ut i praksis Annet innhold enn trad. AMO Gruppesammensetning viktig Skjermet trening/avklaring kan avdekke skjulte problemer (rus, psykiske lidelser o.l.) Langvarig skjermet trening gjør ikke overgangen til jobb lettere 10

11 Tiltak for LAR-brukere Samarbeid mellom tiltaksarrangør og LARbehandlingsapparat Tett oppfølging, beredskap for å reagere hvis det skjer noe uventet, er viktig Skjermet arbeidstrening er et nødvendig ledd i tiltakskjeden Det kan ta lang tid å nå målet om ordinært arbeid men det bør ikke ta for lang tid 11

12 Brukererfaringer Noen føler et element av tvang: vanskelig å nekte tilbud Noen føler at de ikke har noe reelt valg Noen sier de får bedre individuell service, opplever å bli prioritert, Opplever å bli hørt og at de kan medvirke Få eller ingen økonomiske incentiver 12

13 På vei til jobb? Det er lettere å finne praksisplasser enn ordinære jobber Men: Hva skjer i praksisperioden? Hvilken innhold har arbeidspraksis? Den vanligste framgangsmåten for å få en ordinær jobb er at praksisplassen går over i vanlig lønnet arbeid. Men: Hva skjer etter overgangen til vanlig jobb? 13

14 Gode metoder ved tiltak i arbeidslivet God kjennskap til arbeidslivet, Gode arbeidslivskontakter - individuell jobb match Tett og systematisk oppfølging på og av arbeidsplassen Oppfølging også etter at deltakeren har kommet i et ordinært arbeidsforhold Tidlig fokus på muligheter for overgang fra utprøving til fast jobb, evt. ved tiltakskjeding 14

15 Utfordringer Mer mangfold og større fleksibilitet i tiltaksbruk Bedre samarbeid med behandlingsapparat for rus og psykiatri kortere ventetid Samarbeid med oppfølgingstjenesten Kvalitetssikring av tiltaksarrangørers tilbud og metoder 15