Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Transkript

1 Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

2 Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om tiltaket Arbeidspraksis? APS (skjermet) og APO (ordinær) 2. Metodiske tilnærminger 3. Flere varianter av tiltaket. 4. Noen viktige problemstillinger.

3 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet APS er et komplett tiltak med kartlegging, utprøving og arbeidstrening som er designet for skjermet sektor Observere under veis prøve ut Eksterne baser er mulig Arbeidsleder til stede eksternt Overgang til andre tiltak etterhvert

4 Hva er skjermet virksomhet? 1-2. Virksomheter med produksjon av varer og/eller tjenester, som er etablert med sikte på å tilby avklaring, arbeidstrening eller kvalifisering av yrkeshemmede. Tiltaksarrangørene er forhåndsgodkjente Tiltaksplasser skal ikke fortrenge ordinær arbeidskraft i tiltaksarrangørens virksomhet, og skal ikke virke konkurransevridende

5 3-2. Målgruppe APO kan tilbys yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere med behov for tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging APS kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og behov for tett og bred oppfølging. Det er en stor andel unge og personer med sammensatte lidelser og psykiatri i APS.

6 3-1. Tiltakets innhold. Arbidspraksis skal gi tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging. Tiltaket skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet og bidra til å styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. Det skal utarbeides en plan for den enkelte deltaker. Arbeidspraksis foregår enten i ordinær eller skjermet virksomhet.

7 I praksis betyr det APS innebærer kartlegging, tilrettelagt arbeidstrening, opplæring og undervisning. Andre viktige virkemidler vil være sosial trening, veiledning og motivering.

8 3-3. Hvor lenge, for hvem? Tiltakets varighet skal tilpasses deltakerens individuelle behov ut fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet, innenfor følgende maksimalgrenser: APO inntil 10 mnd for ordinære arbeidssøkere og inntil 3 år for YH. APS inntil 10 mnd for YH, med mulighet for ytterligere 10 mnd.

9 Viktige rammer for å kunne arrangere APO og APS? For APO skal ansattes representanter i virksomhetene godkjenne opprettelse av tiltaksplass. For å unngå at tiltaket fortrenger lærlingeordningen forutsettes det at opprettelse av lærlingeplass vurderes før opprettelsen av tiltaksplass innen yrker som faller inn under opplæringsloven. For APS gjelder særlige regler for godkjenning av tiltaksarrangør.

10 Hvor stort er tilskuddet? Det gis tilskudd til tilrettelegging (driftstilskudd) pr. godkjent tiltaksplass etter lav sats (kr. 1230,- pr. mnd.) i APO. Tilskudd etter høy sats (kr ,- pr. mnd.) i APS. Det kan også gis tilskudd til opprettelse av nye plasser og til omstrukturering i APS. Det er større trykk på opprettelse av APSplasser enn på APO-plasser. Hvorfor?

11 Mer om tilskuddet. Driftstilskudd etter lav sats til APO ytes uavkortet hvor det ut fra en individuell vurdering er hensiktsmessig å utplassere en deltaker på deltid. For APS skal driftstilskuddet dekke både driftskostnader og vedlikeholdsinvesteringer, slik at produksjonsinntekter ikke får avgjørende betydning for drift av tiltaket.

12 11-3, mer tilskudd Det kan gis tilskudd til opprettelse av nye tiltaksplasser som tilbyr Avklaring, APS, VTA og tiltak i AMB dersom opprettelse av tiltaksplasser medfører kostnader for tiltaksarrangør. Tilskuddet gis etter fast sats (det aktuelle tiltakets faste sats) i en periode på inntil 6 måneder før oppstart i tiltaksplassen. Bare etter behovsvurdering av NAV, og med utgangspunkt i nærmeste faste sats,

13 Litt om metodikken Brukermedvirkning skal stå sentralt Gruppebaserte infomøter og opplæringsgrupper Deltakerne skal ha attføringsplaner Deltakeraktivitet viktig ift utarbeiding og evaluering av egen attføringsplan Attføringsplanene evalueres skriftlig periodisk (hver 3. mnd.)

14 Hva forventer NAV av kartleggingsfasen? Kartlegging skal være individuelt tilpasset Kartlegging og evaluering av kartlegging skal følge skriftlige rutiner Kartlegging foregår gjennom utprøving av ulike arbeidsområder Systematisk testing av skoleferdigheter Attføringsplan og første evaluering av deltakere foregår etter første 4 uker

15 Og arbeidstreningsfasen. Oppgavene i arbeidstrening er både elementære og kompliserte Tilpasset den enkelte Ulike yrkesrelevante ferdigheter blir utprøvd Skriftlige rutiner for arbeidstreningen Skr. rutiner for eval. av arbeidstreningen Deltakeraktiv eval. av egen arb.trening

16 Hva med undervisning Brukere har mangelfulle almennkunnskaper. Mange har generelle lese- og skrivevansker. APS tilbyr undervisn. i almennkunnskap? Er dette en prioritet oppgave? Gir APS undervisning etter deltakernes behov? Opplæring knyttet til bare til arbeidsoppgaver?

17 Og sosial trening.. Dårlig fungering er et viktig yrkeshinder Gis sosial oppfølging på fritiden? Brukes støttekontakter? Bistand fra kommunens hjemmetjeneste? Kartlegges og evalueres sosial fungering? Hva med nettverksbygging?

18 Sluttrapporter skal minimum si noe om: Arbeidsoppgaver og arbeidsfungering Sosial fungering Fravær Tverrfaglig samarbeid Utdanning/opplæring i APS-perioden Sluttkommentar - videre forslag Blir hovedkonklusjoner meldt til NAV i god tid før APS-oppholdet avsluttes?

19 Alternativer til APS Avklaring (YH, inntil 12 uker, kr. 9519,- mnd) AB (YH, inntil 3 år + 6 mnd, +/- 12 delt, kr ,- mnd for tilrettelegger) Kombinasjoner Avkl./AB eller Avkl./APO Avklaring av kortere varighet (ordinære arbeidssøkere, inntil 4 uker/120 t +, felles inntak, anbud) Individuell oppfølging (ordinære, inntil 6 mnd i gjennomsnitt t. pr. mnd, rammeavtale for enkeltplass, løpende inntak, anbud)

20 APS på forskjellig måte. Tiltaket gjennomføres etter boka. Tiltaket gjennomføres både i og utenfor skjermet sektor, med tett oppfølging. Tiltaket gjennomføres i ordinær virksomhet med tett oppfølging fra tiltaksarrangør. Tiltaket gjennomføres i en fast opptreningsbedrift, med tett oppfølging fra tiltaksarrangør.

21 Tiltaket gjennomføres både i og utenfor Utgangspunktet er APS som vanlig, men når personen er klar for å prøve seg litt ute i det ordinære gjøres dette som en glidende overgang til AB. Det betyr at deltakere kan være ute i ordinær virksomhet halvparten av tida (eks) og i skjermet halvparten av tida, eller prøve seg helt i ordinært med tett oppfølging, og mulighet for å komme tilbake til skjermet hvis det viser seg å bli for tøft. Når deltakeren har funnet trygghet i ordinær virksomhet og har behov for mindre oppfølging, overføres personen til AB. Deltakeren er fortsatt registrert i APS. Merknad: Modellen bør være uproblematisk.

22 Utplassert i ordinær bedrift, med tett oppfølging fra tiltaksarrangør Tilretteleggere jobber med maksimalt fem deltakere av gangen. De jobber sammen med deltakerne for å finne rett arbeidsgiver og rett arbeidssituasjon. Metoden er i stor grad "arbeid med bistandmetodikk". APS fordi: Målgruppa for eksempel unge med psykiske lidelser profiterer godt på å være i så normal arbeidstreningssituasjon som mulig. For mange innenfor denne gruppa er det viktig å få en arbeidstreningssituasjon som er motiverende og som samtidig er overførbar og gjenkjennelig når de skal ut i en formidlingssituasjon. Mange innenfor denne målgruppa har et stort oppfølgingsbehov og tilleggsproblematikk som krever en annen type oppfølging. Verken arbeidspraksis i ordinær virksomhet eller Arbeid med bistand tilfredsstiller behovet til denne gruppa. Deltakerne har liten arbeidserfaring og/eller avbrutt utdanning.

23 Forts. Tiltaket er dermed i stor grad et avklaringstiltak. Deltakerne begynner ofte i lav stillingsprosent, skifter arbeidsgivere, og det må mange justeringer til underveis. Arbeidsgiver trenger også stor grad av oppfølging for å kunne ta imot denne gruppa. I den grad arbeidsgiverne trenger tilskudd for å kunne ta imot deltakere er det tiltaksarrangør som må betale dette. Tilrettelegger er tilstede på arbeidsplassen minst en gang i uka, i perioder gjerne hver dag. Det lages klare avtaler med arbeidsgiverne om hvordan oppfølgingen skal skje. Etter avklaringsperioden skrives deltaker over i AB slik at det kan jobbes videre med formidling - gjerne til samme arbeidsgiver. Ofte kan det bli en formidling til samme arbeidsgiver fordi det er jobbet med tilrettelegging over så lang tid - og deltaker har fått tid på seg til å bli trygg i arbeidssituasjon og med arbeidsoppgavene. Merknad: Ligner på en kombinasjon av Avklaring og AB, med en uvanlig finansieringsmodell. Tvilsom.

24 Siste eksempel, fra Trondheim. Valentinlyst er et stort sykehjem som har et samarbeid med AMB Stavne. Det er kontinuerlig 5-10 deltagere i arbeidstrening ved sykehjemmet. Maksimalt 1 deltager på hver avdeling. I tillegg til omsorgsoppgaver tilbys arbeid innen kjøkken, renhold, vaktmester med mer. En tilrettelegger fra arbeidsmarkedsbedriften Stavne er fysisk plassert ved sykehjemmet i store deler av arbeidsuken. I tillegg har ordinært ansatte veiledningsansvar overfor deltagerne. Ingen som kan se hvem som er på arbeidstrening og hvem som er ordinært ansatt. De har de samme arbeidsklærne. Dette sikrer at personen blir en del av et ordinært miljø og ikke i et miljø med psykisk syke. Et problem når det gjelder eksterne arbeidstreningsplasser er å få til god og tett nok individuell oppfølging av deltager. Merknad: Her tar en ekstern arbeidsgiver nesten hele oppdraget. Hva om sykehjemmet blir godkjent som tiltaksarrangør?

25 Noen spørsmål som NAV må vurdere Tøyes forskriften for langt forsvinner hjemmelen for utbetaling av tilskudd. Finnes gode rutiner gjelder for overgang mellom tiltakene? Oppdatering av NAV underveis? Andre konstruksjoner kan kanskje være bedre og billigere? Departementet har satt i gang et arbeid med tiltaksforenkling. Kom med innspill.

26