Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket?

Transkript

1 VTA-seminaret mai Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket? Innlegg den 20. mai ved Jan Greger Olsen Arbeids- og velferdsdirektoratet.

2 FAFO-rapporten omhandler VTA-tiltaket (Varig tilrettelagt arbeid). VTA er et arbeidsrettet tiltak for personer med varig uføretrygd. I underkant av 40 prosent av deltakerne i VTA er psykisk utviklingshemmet, og andelen er minkende. Deltakere med andre diagnoser er økende Andre henvisningsgrunner kan være: Psykiske lidelser Rusproblemer Sosial yrkeshemming Fysiske arbeidshemminger (muskel og skjelett) Sammensatte lidelser Både bedrifter tilsluttet bransjeforeningen Attføringsbedriftene og Arbeidssamvirkenes landsforening arrangerer VTA-tiltaket NAV, Side 2

3 De fleste VTA-bedriftene er organisert hos bransjeforeningen Attføringsbedriftene og hos Arbeidssamvirkenes landsforening (ASVL). Det er i hovedsak kommunene som eier VTA-bedriftene, enten som datterselskaper/avdelinger under en AMB eller som selvstendige aksjeselskaper (Vekst-bedrifter). Kommunene har også et medfinansieringsansvar, men det er sterkt varierende grad av eiermedvirkning (eierkommune vs. bostedskommune) Er det noen forskjell på brukerne og på tilbudet til brukerne avhengig av type produksjon, den kommunale involveringen og hvilken organisasjon bedriftene er tilknyttet (skimming eller press for å få inn svake brukere)? NAV, Side 3

4 Forskrift om Arbeidsrettede tiltak sier: VTA skal tilby personer arbeid i en skjermet virksomhet, med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes arbeidsevne. VTA kan også tilbys som enkeltplasser i ordinære virksomheter. Arbeidet skal bidra til å utvikle ressurser hos deltakerne gjennom kvalifisering og tilrettelagte oppgaver Tiltaket er rettet mot personer som har eller i nær fremtid ventes å få innvilget varig uførepensjon etter folketrygdloven, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Andre arbeidsmarkedstiltak skal være vurdert og funnet uaktuelle Tiltaket er ikke tidsbegrenset. Det skal likevel jevnlig vurderes om det kan være aktuelt med overføring til andre arbeidsrettede tiltak, utdanning eller formidling til ordinært arbeid. NAV, Side 4

5 Forskriften, forts Virksomheten hvor tiltaket gjennomføres skal være organisert som et aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet. Arbeids- og velferdsetaten kan godta annen organisering dersom det ansees hensiktsmessig ut fra hensynet til gjennomføringen av tiltaket i det enkelte tilfelle Tiltaksarrangør mottar statlig driftstilskudd etter en fast månedlig sats per godkjent tiltaksplass. Tiltaksarrangør mottar i tillegg kommunalt tilskudd som skal utgjøre minst 25 prosent av det statlige tilskuddet. Tilskuddet betales av deltakernes bostedskommune i henhold til lov av 16. januar 1970 om folkeregistrering. NAV, Side 5

6 Hvilke funn avdekket FAFO-rapporten for VTA-bedriftene? Store kompetanseforskjeller i bedriftene Behov for økt fokus på individuell tilrettelegging av arbeidsoppgaver Økende krav til produktivitet Lite tilpasning av tiltaksinnholdet for å øke deltakernes muligheter i det lokale arbeidsmarkedet Fravær av mål- og resultatoppfølging i bedriftene NAV, Side 6

7 Hvilke funn avdekket FAFO-rapporten for NAV? Mangelfull oppfølging av tiltaksgjennomføringen Manglende rutiner og systematikk for å drive kvalitetssikring og kontroll Kunnskapsutfordring i NAV VTA er ikke interessant nok Manglende kunnskap om kommunale aktivitetstilbud Behov for å se VTA i en større arbeidsmarkedspolitisk sammenheng NAV, Side 7

8 FAFO-rapporten peker på noen felles utfordringer for tiltaksarrangørene og NAV: Manglende fokus på overgang til ordinært arbeid. Manglende effekt av regelverksendringen av 1. januar 2006 (VTA i ordinære virksomheter). Uenighet om hvorvidt deltakelse i VTA øker sannsynligheten for overgang til ordinært arbeid Uheldige økonomiske insentiver. Små lokale arbeidsmarkeder gjør det utfordrende å skaffe tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv. NAV, Side 8

9 FAFO-rapportens forslag til endringer. Mer systematisk oppfølging av tiltaksgjennomføringen Behov for effektive rapporteringsrutiner Bedre forståelse av intensjonene i regelverket Bedre informasjon om VTA i det ordinære arbeidslivet Etablere samarbeidsarenaer med lokale arbeidsgivere Skape større fleksibilitet for å flytte attføringsarbeidet ut i ordinære bedrifter når det er ønskelig Tidsubestemt lønnstilskudd Tilby permisjon for utprøving av arbeidsevne i ordinært arbeidsliv Løsne på koplingen mellom varig uførepensjon og VTA-plass Vurdere navneendring NAV, Side 9

10 Fellestrekk med Riksrevisjonens anmerkninger til NAVs forvaltning av de skjermede tiltakene i 2005 Omfattende feil og mangler ved utarbeidelsen, gjennomgangen og oppdateringen av samarbeidsavtalene mellom tiltaksarrangørene og NAV Innhenting av opplysninger for å vurdere måloppnåelsen er mangelfull En del mangler ved etatens rutiner for økonomioppfølging I hver fjerde av de kontrollerte sakene kunne det ikke fremlegges avtale Et gjennomgående problem er at avtalene er datert flere år tilbake, uten at det foreligger dokumentasjon på revisjon av avtalene siden inngåelsen NAV, Side 10

11 Har noe skjedd siden 2005; hvem har fulgt opp, og hvordan? NAV har satt i gang følgende prosesser: Ny tidsbegrenset godkjenningsordning Nye avtalemaler Nye kravspesifikasjoner Nye krav til måloppnåelse Krav om sertifiserbar kvalitetssikring Departementet har gjort dette: Stortingsmelding nr. 9 AVI-meldingen Nytt regelverk for arbeidsrettede tiltak Evaluering av skjermet sektor NAV, Side 11

12 Hva har organisasjonene gjort? Begge har satt i gang kompetansetiltak på høyskolenivå Begge gjennomfører løpende fagkonferanser, temaseminarer, veiledersamlinger og e-læringsprosjekter Begge har etablert bransjestandarder Begge har utviklingsprosjekter Begge har valgt EQUASS som kvalitetssikringssystem Og begge er høringsinstanser for myndighetene, begge deltar i referansegrupper, og ikke minst begge driver aktiv lobbyvirksomhet for sine medlemsbedrifter og brukere. NAV, Side 12

13 På tross av alt dette Med utgangspunkt i de forhold som FAFO og Riksrevisjonen har avdekket. Har din bedrift god nok kompetanse til å ivareta de nye brukerne? Hvor har dere sterkest fokus mht. oppfølging av brukerne; krav til produksjon eller den enkeltes mestring? Hva med NAVs bestillinger? Leverer og rapporterer dere i forhold til bestillingene? Hvordan er kontakten med det lokale næringslivet? Hva består den i? Ser dere på VTA i ordinære virksomheter som en konkurrent eller et supplement? Hvorfor? Summing ved bordene. 15 minutter ( 3 min. på hvert spørsmål). NAV, Side 13

14 Litt mer om evaluering av skjermet sektor FAFO-rapporten om VTA. Offentliggjort i Rapport fra Nordlandsforskning om rettssikkerheten for psykisk utviklingshemmede i VTA. Offentliggjort i ECON- rapporten om organisering og økonomi i skjermet sektor. Offentliggjøres medio juni Rapport fra Telemarksforskning om innholdet i tiltakene i skjermet sektor. Offentliggjøres medio juni NAV, Side 14

15 Rapport fra Nordlandsforskning Vanskelig å snakke om? Arbeidsmiljø og rettssikkerhet for utviklingshemmede i skjermede virksomheter (VTA). Rapporten er offentliggjort. NAV, Side 15

16 Hovedspørsmål: Organisering og bemanning av virksomhetene Arbeidssituasjonen for tiltaksdeltakere i VTA Selvbestemmelse og medbestemmelse Alvorlige arbeidsmiljøproblemer Politiattest Utviklingshemmedes rettssikkerhet. Rapporten tar opp forhold som skiller de psykisk utviklingshemmes situasjon fra andre arbeidstakere i VTA. Det er viktig at VTA driver et aktivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid og etablerer høy beredskap for etiske spørsmål i hverdagen. Mye vil falle på plass i prosessen med innføring av ny kvalitetssikring. For øvrig er dette forhold som vil bli vektlagt i oppfølgingen av de fire rapportene. Oppfølgingsarbeidet starter i høst. NAV, Side 16

17 ECON-rapporten Økonomi og organisering i skjermet sektor Rapporten offentliggjøres primo juli 2009 Attføringsbedriftene og ASVL sitter i referansegruppen NAV, Side 17

18 Oppdraget Formålet med evalueringen er Å få bedre kunnskap om hvordan godkjenningsordningen for skjermede virksomheter fungerer i dag Å få kartlagt om bedriftene i skjermet sektor oppfyller kravene i dagens godkjenningsordning Å undersøke om kravene gitt i lov, forskrift og regelverk er hensiktsmessige for å styre bedrifters levering av attføringstjenester NAV, Side 18

19 10 problemstillinger knyttet til økonomi og organisering. Økonomisk stilling og utvikling Kostnader og tilskudd Antall ansatte og antall på tiltak Måling av primærvirksomhet Selskapsorganisering (amb) Betydning av skattefritak Bruk av overskudd, effektivisering, kostnader og lønnsutvikling Overholdelse av kravene om ikke å eie annen virksomhet Kryssubsidiering mellom tiltak Fortrengning av ordinær virksomhet Hovedfokus er lagt på arbeidsmarkedsbedrifter. NAV, Side 19

20 Telemarksforskning Evaluering av arbeidsmarkedstiltak i skjermede virksomheter Rapporten blir offentliggjort primo juli 2009 Attføringsbedriftene og ASVL sitter i referansegruppen NAV, Side 20

21 Mandat Kartlegge om innholdet i tiltakene KIA, TIA og APS i dag er hensiktsmessig utformet og om de økonomiske rammene hemmer eller fremmer attføringsarbeidet Tematisering: Rekruttering, varighet og avgang fra tiltakene Hva skiller deltakerne på de ulike tiltakene? Hva er innholdet i dagen APS-tiltak og hvordan gjennomføres tiltaket? Hva skiller APS i skjermet virksomhet fra annen arbeidspraksis eller andre arbeidsmarkedstiltak? Hvilke former for opplæring skjer i KIA, herunder fagopplæring? Hva slags arbeidstrening er det i KIA? NAV, Side 21

22 Mandat, forts. Hvor stor del av tiltaksdeltakelsen i de enkelte tiltakene skjer utenfor skjermet virksomhet? Hvilken oppfølging får deltakerne ved ekstern opplæring eller ekstern arbeidspraksis? Gitt en nedbygging av skillet mellom skjermede virksomheter og ordinært arbeidsliv, hvordan ligger det til rette for harmonisering eller sammenslåing med andre tiltak? Hvordan kan dagens finansieringssystem for tiltak i skjermet virksomhet påvirke varigheten av tiltaksforløpene, omfanget av tiltakskjeding og overgangen til ordinært arbeid? NAV, Side 22

23 Kvalitetssikring av tjenestene fra tiltaksarrangører i skjermet sektor. NAV stiller følgende krav: Tiltaksarrangøren skal ha et sertifiserbart system for kvalitetssikring av primærvirksomheten (attføring og/eller varig tilrettelagt arbeid). Systemet revideres periodisk av ekstern revisor. Rapport fra revisjonen må gjøres tilgjengelig for NAV fylke/lokalt, jfr. Avtale mellom NAV og tiltaksarrangører. NAV vil legge som krav at kvalitetssikringen er gjennomgående, og involverer alle ledd i organisasjonen. Tiltaksarrangør må ha påbegynt arbeidet med å innføre et sertifiserbart kvalitetssikringssystem innen utgangen av Systemet må være innført og operativt innen utgangen av NAV, Side 23

24 European Quality in Social Services. EQUASS. NAV vil ta utgangspunkt i at systemet er internasjonalt/nasjonalt godkjent At det kvalitetssikrer virksomhetenes primærtjenester attføring/varig tilrettelagt arbeid At det er forskningsbasert At det revideres av ekstern revisor At revisor er sertifisert At det brukes av mange At det finnes et støttenettverk rundt systemet EQUASS tilfredsstiller NAVs krav, og både Attføringsbedriftene (ca. 100 medlemsbedrifter) og ASVL (ca. 230 medlemsbedrifter) har valgt EQUASS. Prosesser er satt i gang. NAV, Side 24