«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

Transkript

1 Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet

2 Bent Høye 4. juni 2014 «Helsetjenesten og arbeids- og velferdstjenesten må i større grad gå hånd i hånd i utformingen av tiltak for brukergrupper som trenger hjelp fra begge tjenestene. Tiltak som har vist god effekt, videreføres, og tiltakene må tydeligere rettes mot de store målgruppene der både utfordringene og effekten er størst. Pasientens helsetjeneste er en helsetjeneste som i større grad enn i dag gir mestring, bedre livskvalitet og kontroll til enkeltmennesket. For å få det til, må vi skape helhetlige forløp, der arbeidsdeltakelse betraktes som en del av intervensjonen. På den måten kan vi unngå oppstykkede tjenester der arbeid ikke kommer på tale før pasienten er ferdig behandlet og rehabilitert» NAV, Side 2

3 Forholdet arbeid - helse Et fraværende forhold i utøvende politikk primærhelsemeldingen et godt eksempel «helhet» operer kun innenfor egne strukturer (spesialist primær) To tradisjonelle og rådende oppfatninger: Arbeid skaper helseproblemer (arbeidsmiljø og risikotenkning) Helseproblemer gir problemer på arbeidsmarkedet må behandles ferdig før tiltredelse (et paradigme innenfor de fleste fagområdene) Tredje vei; arbeid som direkte eller indirekte kilde til forbedret helse og livskvalitet Arbeid som «tilfriskning» og økt livskvalitet Systematiske oppsummeringer tyder på dette (Burton m.fl 2008) Forsøk med inkludering innenfor ordinære arbeidsliv har god effekt (IPS og SE) psykiske lidelser, rus og sammensatte behov NAV, Side 3

4 NAV er en førstelinje!!! Formidling/rekruttering ordinære arbeidssøkere ( tiltak) Markedskompetanse, karriereveiledning og tjenester til arbeidsgivere (permitteringer) Sykefraværsoppfølging ( ) Dialogmøter med arbeidsgiver og lege Aktivitetskravet etter 8 uker Oppfølging av mennesker med nedsatt arbeids- og funksjonsevne ( ) AAP, KVP, uføretrygd (psykisk helse, unge, funksjonshemmede, innvandrere mv ) Fattigdom og marginalisering ( på sosialhjelp) langtidsmottakere, innvandrere, unge, barnefattigdom Hjelpemiddelsentralen Tilrettelegging deltakelse i samfunnet og arbeidslivet Tolketjeneste NAV, Side 4

5 NAV har store utfordringer - avhengig av andre for å løse samfunnsoppdraget 18 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar helserelatert stønad (sykefravær, AAP, uføretrygd) Økende andel med psykiske, psykososiale problemer, diffuse lidelser, smerter, rus mv. To av tre med nedsatt arbeidsevne registrert med diagnoser innen psykisk helse/muskel-skjelett Stigende andel unge mange med psykiske problemer, svake grunnleggende ferdigheter og drop-out-problematikk Fire av ti (65.000) AAP-mottakere uten arbeidsrettede tiltak «under behandling» Registrert til behandling, uten at NAV vet noe særlig om hva slags helsetilbud de mottar Behov for parallellitet mellom behandling og arbeidsrettede tiltak Mange innvandrere med behov for særlige innsatser Økende barnefattigdom - foreldre med løs tilknytning til arbeidslivet mange langtidsmottakere av sosialhjelp NAV, Side 5

6 Hvor går NAV? Vågeng-utvalget Tettere kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne Større oppgaveansvar (tilbake) til NAV selv utføre oppfølgingstiltakene i ordinært arbeidsliv Større lokal frihet til å tilpasse tjenestene redusere mål og resultatstyring Styrke NAV-kontorlederens rolle økt delegering Økt oppmerksomhet på brukeren arbeidsprosesser ny arbeidsevnevurdering for å redusere helsefokuset redusere fastlagte og ufravikelige prosedyrer Medfører nye kunnskap- og kompetansekrav Styrke kunnskapsgrunnlag - forskningsprogram Kompetansebygging må være basert på både egen læring og igjennom tilrettelagte utdanninger NAV, Side 6

7 Samarbeid UH-sektoren NAV i en velferdspolitisk nøkkelrolle, men arbeid som velferdspolitisk virkemiddel står svakt innenfor akademia Få fagmiljøer med god kunnskap om NAV både innenfor profesjonsgruppene og forskningsmiljøene. Forskning og flere revisjoner peker på store kvalitets- og kompetanseutfordringer NAV makter ikke alene å sikre nødvendig kunnskap og kompetanse for å styrke kvaliteten Nødvendig med mer bevisst, systematisk og langsiktig oppbygging av samarbeid UH-sektoren bør både kunne svare på og bidra til å definere våre kunnskapsbehov - skape dynamikk og synergi! NAV, Side 7

8 Policy for samarbeid med universitetene og høgskolene Sikre relevante og praksisnære grunnutdanninger Kunne rekruttere medarbeidere med bedre kompetanse om NAV Forvaltning, brukeroppfølging og arbeidsinkludering Bør gjelde flere ulike utdanninger, særlig innenfor helse og sosialfagene Sikre viktige E&V-tilbud som når geografisk bredt ut, og som det er mulig å gjennomføre i kombinasjon med full eller delvis jobb Knyttet til kjernekompetanser i NAV Bygge på ferdighetstrening «situert læring» Utvikle et mer systematisk samarbeid om praksisplasser Utvikle strategisk samarbeid med utvalgte universiteter og høgskoler som er NAV-kompetente og kritisk kikker oss i kortene etablere fyrtårn NAV, Side 8

9 Kunnskap- og kompetanseområder for nærmere samarbeid med UH Veiledning «møte med bruker» Samhandling med omgivelsene Helse og utdanning gode samvirkeformer Arbeide med individer i systemer prosessledelse Arbeidsrettet oppfølging - arbeidsinkludering Sammenhengen helse og arbeid Sentrale brukergrupper i NAV marginalisering Forvaltning og fortolkning av lovverk Ledelse- og organisasjonsutvikling lærende organisasjon NAV, Side 9

10 Arbeidsinkludering: - et praksisfelt som krever kunnskap og utvikling Alle har en arbeidsevne og de aller fleste ønsker å arbeide - hvordan bruke fagkompetansen integrert for å støtte opp om - og eventuelt - utvikle den? Hvordan få fagfolkene ut av kontorene - økt brukerfaglig innsats på arbeidsplassen og rundt arbeidsrelasjonen? Hvordan skal helsssektoren, arbeidsmarkedsmyndighetene og NAV komme seg vekk fra «behandlings- og opprustningsparadigmet og tradisjonell arbeidsformidling/markedstenking? Hvordan kan profesjonsutdanningene bidra til å utvikle det faglige innholdet i en ny arbeidslinje som ikke handler om A4-ansatte? Ø. Spjelkavik: NAV, Side 10