Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMO-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til høringsuttalelsen slik denne fremgår av saken. Sammendrag Arbeids-og sosialdepartementet sendte ut på høring forslag til endring av 20 i lov om sosiale tjenester i arbeids-og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Endringen innebærer at kommunene pålegges en lovfestet plikt til å sette vilkår for sosialhjelpssøkere om arbeidsrettet aktivitet med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Sosialtjenestelovens 20 endres fra en «kan» bestemmelse til en «skal» bestemmelse, hvor beslutning om ikke å stille vilkår må begrunnes. Det foreslås også at det tas inn et nytt ledd som regulerer sanksjonsadgangen. Departementet ber kommunen komme med innspill om hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslaget har med utgangspunkt i kommunens oppfølging av sosialhjelpsmottakere i dag. Nav- kontorene i Stavanger arbeider i dag langt på vei slik regjeringen legger opp til i høringsnotatet. Hovedregelen er at det stilles arbeidsrettede vilkår til alle sosialhjelpsmottakere som vurderes som arbeidsføre. Ved innføring av aktivitetsplikt vil det være behov for flere aktivitetstilbud, og det blir avgjørende at Nav-kontorene rår over varierte og fleksible tiltak med tilstrekkelig kapasitet, slik at aktuelle brukere kommer i gang med egnede aktiviteter innen rimelig tid. I tillegg må Nav-kontorene ha kapasitet til å tilby tett individuell oppfølging for å kunne stille realistiske aktivitetskrav. Høringsfristen er satt til 4.september Stavanger kommune har fått utsatt frist med et par dager og formannskapets uttalelse ettersendes. Rådmannens forslag til høringsuttalelse fremgår av saken. 1

2 PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD Bakgrunn for saken Arbeids-og sosialdepartementet sendte ut på høring forslag til endring av 20 i lov om sosiale tjenester i arbeids-og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Høringsnotatet med departementets redegjørelse og vurderinger kan i sin helhet leses på Regjeringens nettsider. Høringsfristen er satt til , og departementet har godkjent at høringsuttalelsen ettersendes i påvente av behandling i formannskapet. I denne saken gis en vurdering av hvilke konsekvenser endringsforslaget har for kommunen og rådmannens forslag til høringsuttalelse. Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. januar Fakta Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre sine økonomiske rettigheter gjeldende, har krav på økonomisk stønad, jf. lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18. De kommunale sosiale tjenestene har i dag rett, men ikke plikt, til å stille vilkår til personer som mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Slik som loven er utformet kan det i prinsippet stilles vilkår til alle stønadsmottakere. Omfang av aktiviteter det kan stilles vilkår om er ikke regulert. Det kan i utgangspunktet være mindre krevende, slik som for eksempel krav om å stå tilmeldt Nav som arbeidssøker, ta i mot tilbud om jobb eller arbeidsrettete tiltak eller møte til samtaler. I følge en undersøkelse PROBA Samfunnsanalyse gjennomførte på oppdrag fra Arbeidsdepartementet i 2013, er det stor variasjon mellom Nav-kontorene i omfang av vilkårsbruk. Ved ett av fem Nav-kontor stilles vilkår i over 80 pst av sakene og ved ett av fem kontor stilles vilkår i mindre enn 20 pst. Vilkår stilles oftere ved større kontor og langt oftere overfor unge i aldersgruppen 18 til 30 år. Noen grupper er det mindre vanlig å stille vilkår overfor. Dette gjelder særlig personer med rusproblemer og personer med nedsatt arbeidsevne på grunn av (betydelige) helseproblemer. Vilkårssetting oppgis også å være et nyttig virkemiddel for å kartlegge stønadsmottakerne, bl.a. arbeidsevne og motivasjon, samt avdekke behov for oppfølging knyttet til annen problematikk. Vilkår fungerer også som et middel for å oppnå kontakt med brukere. Arbeids- og sosialdepartementet ønsker økt bruk av vilkår om aktivitet og mer lik praksis i hele landet, og foreslår at det innføres en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere. Vilkår om aktivitet skal være hovedregelen for alle som mottar økonomisk stønad, hvis ikke tungtveiende grunner taler mot det. Eksempler på tungtveiende grunner er om stønad gis som supplement til arbeids- eller pensjonsinntekt, ved behov for stønad i en kort overgangsperiode, eller at aktivitetskrav ikke vil være formålstjenlig. For stønadsmottakere som fyller kravene for andre ordninger som kvalifiseringsprogram eller garantiordninger som gir rett til tiltak, vil disse rettighetene ligge til grunn for deltakelse i tiltak, ikke som vilkår knyttet til sosialhjelp. Mange brukere har behov for bistand på andre områder før det er aktuelt å stille arbeidsrettede vilkår. Dette kan gjelde behandling for rusproblemer eller helseproblemer, avklaring av helsetilstand og hjelpebehov i samarbeid med helsepersonell, eller bistand til å skaffe bolig eller barnetilsyn. Målet er ikke at alle skal få samme tilbud, men at alle skal få avklaring, oppfølging og tiltak ut fra en individuell vurdering av den enkeltes situasjon. 2

3 Aktivitet med sikte på bedring av egen situasjon fremfor passivt stønadsmottak skal være den alminnelige hovedregel, og kommunen må begrunne en beslutning om ikke å stille vilkår om aktivitet. Endringen fordrer at kommunene har et systematisk opplegg for kartlegging, veiledning og oppfølging av stønadsmottakere. Det vil være kommunen som tar stilling til i hvilke saker det skal stilles vilkår, og hvilken type aktivitet vedkommende skal delta i. Det vil også være opp til kommunene hvordan dette organiseres. Aktivitetsplikten kan være knyttet til tiltak i kommunens regi, men kan også innebære deltakelse i statlige tiltak eller tiltak i samarbeid med tiltaksleverandører, sosiale entreprenører, utdanningsinstitusjoner eller andre. Forslaget vil være mer arbeidskrevende for hvert enkelt Nav-kontor enn gjeldende rett. Det stilles større krav til vurderinger ved hver søknad, men vil bare omfatte personer som faller utenfor alle andre ordninger. Det kan ikke lages like opplegg til alle stønadsmottakerne. Vilkårene som stilles til den enkelte vil måtte tilpasses vedkommende ressurser og behov. Kommunene vil måtte følge opp den enkelte bruker og sanksjonere brudd på vilkårene. Departementet fremhever betydningen av nøkterne, tydelige og forutsigbare retningslinjer for sanksjon og foreslår derfor et nytt ledd i sosialtjenesteloven 20 som regulerer sanksjonsadgangen og gir hjemmel til å gi retningslinjer i forskrift. Forslaget åpner for reduksjon av stønaden ved brudd på vilkårene. Det kreves at det blir fattet vedtak om redusert stønad, og at det informeres om en slik mulighet. Stønad som dekker utgifter knyttet til barns behov bør i størst mulig grad bli skjermet mot reduksjon. Kommuner som i dag i liten grad stiller krav om aktivitet vil få økte utgifter forbundet med å etablere aktivitetsrettede tiltak. Men det forventes at store deler av investeringene i oppfølging av stønadsmottakerne vil tjenes inn ved reduserte sosialhjelpsutgifter og økte skatteinntekter på sikt. Den enkelte kommune vil derfor måtte bruke både administrative og økonomiske ressurser på å analysere behovet i egen kommune og sørge for at det fremskaffes egnede tilbud i henhold til dette. Departementet ber om innspill fra kommunene knyttet til økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget med utgangspunkt i den oppfølging kommunen i dag har av sosialhjelpsmottakere. Regjeringen foreslår at lovendringen trer i kraft 1. januar Rådmannens vurdering Dagens lovgivning gir allerede i dag kommunen anledning til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakere som er arbeidsføre, og burde i utgangspunktet være tilstrekkelig uten at det lovfestes som en plikt. Nav-kontorene i Stavanger arbeider også langt på vei slik det legges opp til i høringsnotatet. Det stilles arbeidsrettede vilkår til sosialhjelpsmottakere som er arbeidsføre. Innholdet i vilkårene som stilles kan være hjelp til å søke arbeid, levere jobblogg eller tilbud om relevante arbeidsmarkedstiltak. Brudd på vilkår følges opp og fører som hovedregel til stans i løpende sosialhjelp. Sammen med kvalifiseringsprogrammet for personer med nedsatt arbeidsevne og behov for tett individuell oppfølging, har sosialtjenesten et godt tiltaksapparat for å hjelpe flere av stønadsmottakerne over i arbeid og aktivitet. For noen brukere er veien mot arbeid spesielt lang og Nav- kontorene må bruke mye tid både på å kartlegge og motivere for aktuelle tiltak. Det blir vesentlig at aktivitetsplikten ikke undergraver retten personer med nedsatt arbeids- og inntektsevne har til deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet eller gjøre sine rettigheter gjeldende etter andre ordninger. Det vil også være brukere som har så store utfordringer at de etter å ha gjennomført Kvalifiseringsprogrammet fortsatt står uten arbeid, ikke har rett på uføretrygd eller andre statlige ytelser, og dermed returnerer til sosialhjelp. Det innebærer at kommunen må tilrettelegge for passende aktiviteter og flere vil ha behov for tett individuell oppfølging og «tyngre» tiltak for å komme i posisjon til arbeidsmarkedet. I høringsnotatet heter det at «mange brukere har behov for bistand på andre områder før det er aktuelt å stille arbeidsrettede vilkår». Det er en del stønadsmottakere som har sammensatte 3

4 utfordringer i livet både av helsemessig og sosial karakter. Flere av langtidsmottakerne kan ha diagnoser som gir rett til trygdeytelser og riktigere helsehjelp. Det kan være utfordrende å få dette tilstrekkelig utredet og tilby adekvat behandling pga. rusmiddelmisbruk. Flere har sammensatte diagnoser med rus, psykiatri og kognitive problemstillinger, og mangelfulle norskkunnskaper. Dette vil kunne representere utfordringer med tanke på egnede aktiviteter. For unge sosialhjelpsmottakere under 25 år er det i Stavanger innført en innsats kalt «Alarmen går», hvor kommunen i samarbeid med Nav Rogaland sikrer at arbeidsledig ungdom som kontakter Navkontoret skal være i arbeid, opplæring eller annen aktivitet i løpet av maksimalt tre måneder. Satsningen innebærer at aller nye ungdom blir grundig kartlagt med sikte på å avklare videre bistandsbehov, muligheter og begrensninger og ønsker mht.arbeid eller videre opplæring. Det mest brukte vilkåret er deltakelse i Jobbverksted, et fire ukers jobbsøkerkurs, finansiert av kommunen og Nav Rogaland i samarbeid. Ungdom mellom år henvises til Oppfølgingstjenesten i videregående skole. Ungdom med psykiske eller fysiske helseproblemer utredes for å avklare rettigheter til Arbeidsavklaringspenger eller andre folketrygdytelser, og eventuelle behandlingstiltak. For ungdom med nedsatt arbeidsevne uten slike rettigheter tilbys Kvalifiseringsprogram. Ungdom med rusproblematikk får tilbud om videre oppfølging fra ruskonsulent på helse- og sosialkontoret. For sosialhjelpsmottakere over 25 år som vurderes som arbeidsføre stilles det som hovedregel alltid arbeidsrettede vilkår, men vilkår er ikke nødvendigvis forbundet med en plikt til å delta i bestemte aktiviteter. Vilkårene stiller imidlertid krav om egenaktivitet. For å oppfylle aktivitetskravet slik det legges opp til i høringsnotatet vil det være behov for å tilrettelegge med flere lavterskel aktivitetstilbud, mens det søkes om arbeid eller i påvente av en tiltaksplass. Det vil være avgjørende at Nav-kontorene rår over en variert og fleksibel tiltaksportefølje med tilstrekkelig kapasitet, slik at aktuelle brukere kan komme i gang i egnede aktiviteter/tiltak innen rimelig tid. Departementet ber kommunen om innspill knyttet til økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget, med utgangspunkt i den oppfølging kommunene i dag har av sosialhjelpsmottakere. Rådmannen vurderer at forslaget vil stille større til Nav-kontorene når det gjelder de individuelle vurderinger de må gjøre for å kunne stille vilkår om passende aktiviteter, og følge opp vilkårsbrudd med sanksjoner. Dette vil gi noe merarbeid. Etablering av tiltaksplasser med aktiviteter vil innebære økte kostnader for kommunen. Det finnes allerede et tiltak i regi av Arbeidstreningsseksjonen som kan benyttes til dette formålet. Tiltaket «START» ble i 2010 etablert som et lavterskeltilbud i oppstart av Kvalifiseringsprogrammet og benyttes også som tiltak for sosialhjelpsmottakere som er i en kartleggings- og utredningsfase. Oppmøte i «START» stilles da som vilkår for å motta sosialhjelp. Drifts- og lønnskostnad beregnes å være 1.7 mill med en bemanning på 1 ½ årsverk, i tillegg til husleie- og driftsutgifter. Tiltaket gir et tilbud til samtidige brukere. Dersom forslag om aktivitetsplikt vedtas, vil det være behov for flere slike lavterskeltiltak. Det er vanskelig å anslå hvor mange brukere som vil omfattes av lovforslaget. Fagsystemet Socio som benyttes for behandling av søknader om sosialhjelp har ikke rapporter som viser hvor mange som til enhver tid har arbeidsrettede vilkår, og hvor mange av disse som deltar i en arbeidsrettet aktivitet, ev. bare har vilkår om egenaktivitet. Rådmannen vil i løpet av høsten foreta en grundig manuell kartlegging av klientmassen i samarbeid med NAV-kontorene, og vil dermed få en bedre oversikt over behovet for nye aktivitetsplasser. Et grovt anslag basert på tall fra fagsystemet Socio viser at det i perioden mai juli i år var ca 300 sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, som ville kunne omfattes av aktivitetsplikten. En del av disse vil sannsynligvis være i en eller annen for for aktivitet allerede, mens andre vil trenge et aktivitetstilbud tilsvarende «START». 4

5 Med utgangspunkt i dette anslaget, vil Stavanger kommune ha behov for ytterligere tre lavterkeltilbud tilsvarende «START», slik at hvert av de fire Nav-kontorene har tilgang på aktivitetsplasser hver. Dette vurderes å være et minimum dersom aktivitetsplikt skal inngå i alle arbeidsrettede vilkår. Gitt at et «START»-sted har en kostnadsramme på ca 1,7 mill. vil den samlede kostnaden være på anslagsvis 5 mill. Dette vurderes for øvrig som vesentlig at tiltakene drives i egne lokaler, adskilt fra Nav-kontoret. Forslag til høringsuttalelse Stavanger kommune støtter prinsippene i regjeringens forslag til endring av sosialtjenesteloven 20 om at det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad, med mindre tungtveiende grunner taler i mot det, med følgende merknader. En innføring av aktivitetskrav vil medføre økte kostnader for kommunen. Endringen vil kreve at kommunen etablerer og drifter flere lavterskeltilbud med tilstrekkelig kapasitet og passende arbeidsrettede aktiviteter. I tillegg vil NAV-kontorene få merarbeid med kartlegging og individuelle vurderinger knyttet til aktivitetsplikt, og oppfølging og sanksjonering ved vilkårsbrudd. Med utgangspunkt i et anslag av klientmassen som har mottatt sosialhjelp de siste tre månedene og har sosialhjelp som hovedinntekt vil Stavanger kommune ha behov for ytterligere tre tiltakssteder, hver med plass til samtidige brukere - et tiltaksted for hvert av de fire Nav-kontorene. Dette vil ha en kostnad på anslagsvis 5 mill. Det vurderes som vesentlig at tiltakene drives i egne lokaler, adskilt fra Nav-kontoret. Stavanger kommune forutsetter at kommunens merutgifter knyttet til ev. innføring av aktivitetsplikt kompenseres i økt rammetilskudd. I høringsnotatet vektlegges at det skal være individuelle vurderinger som ligger til grunn for om det skal stilles vilkår om aktivitetsplikt. Dersom «tungtveiende grunner» taler imot det, vil det være urimelig å stille krav om aktivitet. Hva som er «tungtveiende grunner» må overlates til det faglige skjønnet på Nav-kontorene, og ikke detaljreguleres i forskrift eller rundskriv. Det vurderes som problematisk at løpende sosialhjelp stanses samtidig som brukerne har krav på «minimumshjelp» til dekning av livsopphold og boutgifter. Stønadsnivå må vurderes opp mot «forsvarlig stønadsnivå», og i noen tilfeller kan det være vanskelig å gjøre sanksjonene reelle. Det er problematisk å stoppe løpende sosialhjelp samtidig som bruker har krav på «minimumshjelp» til dekning av livsopphold og boutgifter. Departementet bes om å tydeliggjøre hvilke sanksjonsmuligheter som kan benyttes, når vilkår brytes. Inger Østensjø rådmann Per Haarr direktør Birgit Molland saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 5