Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/927 Saksbehandler: Trond Larsen Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret Prosjekt rettighetsavklaring i NAV Formålet med meldingen er å orientere om etablering av et rettighetsavklaringsprosjekt i NAV. Analyser viser at Lier har flere langtidsmottakere av sosialhjelp enn sammenlignbare kommuner, prosjektet skal kvalifisere langtidsbrukere til riktige ytelser. Dette er ett område som blir fremhevet som et utviklingsområde i en analyserapport fra 2016, og vil ha effekt på sosialhjelpsnivået som har vært høyt de siste årene. Fra 2012 til 2014 var det en sterk vekst i sosialhjelpsutbetalingene. Denne veksten var høyere enn normal kostnadsutvikling skulle tilsi. I perioden ble det i handlingsprogrammene lagt inn krav om reduksjon i sosialhjelpsutgiftene, budsjettrammene ble derfor ikke økt. I samme periode ble resultatet en sterk økning i utbetalinger av sosialhjelp. Administrasjonens analyser konkluderte med at Lier brukte mer på sosialhjelp og hadde en større gruppe langtidsmottakere enn sammenlignbare kommuner. Det ble ikke funnet andre faktorer som kunne forklare det høye nivået. Etter økningen i 2013 og ytterligere vekst i 2014 ble det gjennomført omorganisering og gjennomgang av tildelingen. De tiltakene som er satt inn har snudd veksten, og det har vært en nedgang i de totale utgiftene de to siste årene. Nedgangen er større enn hva grafen viser hvis en tar høyde for at det har vært en prisvekst i perioden. Selv om utviklingen går i riktig retning ligger nivået på utbetalinger fortsatt for høyt. I 2016 ble det kjøpt inn konsulentbistand fra Sosialfaglig Kompetanse (SOFAK) for å gjennomgå brukere, organisering og arbeidsform i NAV.

2 Rapporten fra SOFAK bekreftet at nivået på utbetalingene var høyere enn sammenlignbare kommuner og at Lier har en stor andel langtidsmottakere. Rapporten peker på tre utviklingsområder for NAV Lier: Arbeidsrettet oppfølging, Kvalitetssikring av saksbehandlingen og Rettighetsavklaring. I HP ble det gitt et oppdrag fra politisk nivå: «I forbindelse med oppfølging av den pågående analysen av sosialhjelp i regi av SOFAK gjennomgås de kommunale retningslinjer for tildeling med spesielt fokus på tilfelle hvor den kommunale støtten avviker fra lovens minstekrav. I tillegg må iverksetting av treffsikre tiltak prioriteres.» Denne saken er rettet mot utviklingsområde «Rettighetsavklaring» i SOFAK analysen og iverksetting av treffsikre tiltak fra det politiske oppdraget. Konklusjonene fra SOFAK rapporten vil bli nærmere presentert i tjenesteanalysen for Velferd. Rettighetsavklaringsprosjekt En betydelig andel av langtidsmottakerne er i realiteten ikke aktuelle for ordinært arbeid, og det er andre stønadsordninger som arbeidsavklaringspenger (AAP) og uførepensjon som kan være riktig ytelser. For at brukerne skal bli rettighetsavklart mot disse ytelsene stilles det strenge krav til dokumentasjon, utredning og tiltaksplan. Dette arbeidet er en del av den ordinære driften i NAV, men over tid har det blitt en relativt stor gruppe langtidsmottakere. NAV har i dag en 70 % stilling som arbeider for å oppnå resultater på dette området. Denne ressursen arbeider hovedsakelig med gruppen som er lengst unna arbeidsmarkedet. Det er sosialhjelpsmottakere hvor det er aktuelt å vurdere rettighetsavklaring. Med månedlige utbetalinger rundt kr er sosialhjelpsutbetalingene for gruppen av betydning. Arbeidet med dokumentasjon, utredning og tiltaksplaner for å kvalifisere en person for de aktuelle ytelsene tar ca måneder, og ett årsverk er beregnet til å kunne håndtere saker av denne typen i året. Arbeidet med rettighetsavklaring er ressurskrevende, og etterslepet gjør at det er behov for en særskilt satsning. Rådmannen etablerer et rettighetsavklaringsprosjekt med 2 årsverk i engasjement i ett år. Utfra resultatene i prosjektet vurderes evt. behov for forlengelse av prosjektet. Det vil i etableringen vurderes om prosjektet skal ha tilgang til egne medisinske utredningsressurser. Siden sosialhjelpen i dag overskrider budsjettene, vil en nedgang i utgiftene i første omgang være en reduksjon av overforbruk. Prosjektet vil derfor bli etablert med tilførsel av nye midler, med mål om nedgang i sosialhjelpsutgiftene på sikt. Finansiering av engasjementene håndteres i 1. tertialrapport. Vedlagt ligger utdrag fra SOFAK rapporten knyttet til rettighetsavklaring.

3 Vedlegg 1 Utdrag fra SOFAK analysen - rettighetsavklaring Rettighetsavklaring En betydelig andel av langtidsmottakerne er i realiteten ikke aktuelle for ordinært arbeid. For mange vil det være behov for omfattende behandling og oppfølging, før de i neste omgang skal kunne nyttiggjøre seg kvalifiserende tiltak. En andel av brukerne er varig ute av stand til å forsørge seg gjennom arbeid, og vil ha behov for en permanent ytelse for å sikre inntekt. Andelen mottakere som ikke er aktuelle for ordinært arbeid og ordinære tiltak, er særlig høy blant de som har mottatt sosialhjelp over lengre tid. Brukerregistreringen: Problematikk, stønadsmottakere registrert før 2014, med sosialhjelp som hovedinntekt. Primær Totalt PROBLEMATIKK Antall %-andel Antall %-andel Somatisk helseproblematikk 17 23, ,4 Psykiske helseplager 12 16, ,2 Rusmiddelmisbruk/avhengighet 11 15, ,4 Mistilpasning/atferdsproblematikk 1 1, ,3 Manglende kompetanse - muligheter i arbeidsmarkedet 11 15, ,3 Redusert mobilitet som jobbsøker 0 0,0 0 0,0 Omsorg for små barn eller andre omsorgsbehov 2 2,8 2 2,8 Relasjonsproblematikk 0 0,0 0 0,0 Svake språkferdigheter og/eller integreringprobl 11 15, ,4 Annen problematikk 2 2, ,3 Ukjent 4 5,6 4 5, ,0 Registreringene viser at 60 % av langtidsmottakerne med sosialhjelp som hovedinntekt, har ulike helseproblemer. Et flertall av disse mottakerne vil ha behov for behandling, rehabilitering og kvalifisering over tid. Personer som har behov for denne type tiltak på grunn av helseproblematikk, kan ha krav på Arbeidsavklaringspenger (AAP). For personer som ansees å være varig ute av stand til å forsørge seg selv, vil en uføreytelse være et alternativ. For å kunne få AAP eller Uførepensjon må det foretas en medisinsk kartlegging og NAV må utarbeide en Arbeidsevnevurdering. Det skal utarbeides en plan for rehabiliteringsprosessen, som mottaker må følge for at ytelsen skal opprettholdes. Flere av disse brukerne vil kreve betydelig ressurser fra NAV for at de skal kunne gjennomføre planen og beholde sin ytelse. Selv om det ikke har vært noen formell innstramming i Folketrygdloven, er praksis endret de siste årene. Det stilles strengere krav til medisinsk dokumentasjon og ikke minst større krav til et konkret innhold i tiltaksplanen, og at mottakeren følger opp de aktiviteter som er planlagt. Det er strenge krav til dokumentasjon og utredning for å bli innvilget en uføreytelse. Krav om uføreytelser behandles på Forvaltningsenhetene. Det er lokalkontorene som forbereder saken for avgjørelse. Det stilles strenge krav til at man har forsøkt all hensiktsmessig

4 attføring. En arbeidsevnevurdering som oppfyller strenge krav til innhold og systematikk, er en forutsetning for å få godkjent en søknad om uførepensjon. Det er lite sannsynlig at andelen stønadsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt kan reduseres vesentlig, uten at andelen som får innvilget en folketrygdytelse blir større. NAV Lier har allerede avsatt en 70 % stillingsressurs til arbeidet med å avklare alternative rettigheter for de av sosialhjelpsmottakerne som vurderes å stå lengst unna arbeidsmarkedet. For de aller fleste av disse mottakerne, er det mest relevant med en uføreytelse. Rettighetsavklaringsprosjekt Avklaring av alternative rettigheter skal være en naturlig del av de løpende veilederoppgavene. Det store antallet langtidsmottakere med helseproblematikk, tyder på at det har blitt en viss opphopning av personer som sannsynligvis har andre rettigheter. Den varige løsningen på denne utfordringen er å sørge for at veilederne har den nødvendige kompetansen til å ivareta disse oppgavene. Kontoret må også etablere prosedyrer som sikrer brukere som ikke når målet om ordinært arbeid, får sine rettigheter til andre ytelser vurdert og realisert. Kontoret har hatt gode resultater av sin satsning på rettighetsavklaring. De avsatte ressursene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å dekke behovet for en avklaring av alternative rettigheter hos det store antallet langtidsmottakere. I tillegg til de mottakerne som er aktuelle for en uføreytelse, er det et enda større antall hvor arbeidsavklaringspenger er et mer relevant alternativ. For å ta igjen etterslepet når det gjelder rettighetsavklaring, bør det vurderes om kontoret bør gjennomføre en særskilt satsning rettet mot langtidsmottakere uten andre inntekter. For å sikre at den løpende virksomheten kan gå uberørt, bør satsningen gjennomføres med egne tilleggsressurser. Det bør også vurderes om prosjektet skal ha tilgang til egne utredningsressurser. En betydelig andel av mottakerne har ulike psykiske vansker og varierende grad av kognitive begrensninger. Det kan være relevant å ha tilgang på nevropsykolog for å foreta utredninger av funksjonsevne og oppfølgingsbehov. En vellykket satsning på rettighetsavklaring vil ha store innsparingspotensialer når det gjelder utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Langtidsmottakerne med sosialhjelp som hovedinntekt utgjør 27 % av stønadsmottakerne, men mottar om lag 40 % av sosialhjelpsutbetalingene. Det bør være mulig å etablere et prosjekt, som finansieres gjennom forventede innsparinger i sosialhjelpen. Den avlastningen som den øvrige virksomheten får i prosjektperioden, vil også gi rom for å drive det nødvendige utviklingsarbeidet i kontoret for øvrig. Det bør legges opp til fortløpende kunnskaps- og erfaringsoverføring fra prosjektet til resten av kontoret. På den måten vil en slik midlertidig satsning i tillegg få betydelige langsiktige effekter.

5 Strategi 2: Rettighetsavklaring NAV Lier praktiserer Sosialtjenesteloven slik at sosialhjelpens karakter som en midlertidig og subsidiær ytelse realiseres. Strategien innebærer at: - Kartlegging av helsemessige forhold og vurdering av alternative rettigheter inngår som en naturlig del av veilederoppgavene. - Sosialhjelpen brukes aktivt i prosessen med å avklare alternative rettigheter. - Retten til en folketrygdytelse realiseres, også for deltakere i kvalifiseringsprogram og kommunale aktiviseringstiltak. Dette oppnås ved å: - Innføre rutiner som sikrer at beskrivelse av helsemessige forhold og rettighetsvurderinger alltid inngår i sosialhjelpsvedtak til mottakere uten annen inntekt enn sosialhjelp. - Stille krav om at det utarbeides en arbeidsevnevurdering for alle som mottar sosialhjelp i mer enn 3 mnd. - Organisere brukerflyt og samhandling internt i kontoret på en slik måte at sosialhjelpsmottakerne får vurdert sine rettigheter til andre ytelser fortløpende. - Foreta fortløpende vurderinger av eventuelle helsemessige forhold hos deltakere i Kvalifiseringsprogram og kommunale aktiviseringstiltak. - Gjøre vurdering av alternative rettigheter obligatorisk i forbindelse med avslutning av arbeidsrettede tiltak