Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Transkript

1 Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II

2 Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret del 3 Forfattere: Kari Hjellum og Mads Hagebø Stiftelsen Bergensklinikkene Kompetansesenter rus - region vest Bergen Vestre Torggate 11, 84 Bergen. Tlf 9 86 /36 eller mobil Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet.

3 Forord Kompetansesenteret Rus region Vest har samarbeidet med NAV Ytrebygda i prosessen med å utvikle innsatser overfor rusmiddelavhengige. Kontoret har utviklet en prosjektplan overfor målgruppen bestående av ni ulike delprosjekter. Ett av prosjektene har vært utvikling av Ytrebygdamodellen, et arbeid som ble beskrevet i rapporten «Ut av kontoret» og utgitt ved Stiftelsen Bergensklinikkene i. Kompetansesenteret har bistått samarbeidet blant annet med veiledning omkring dokumentasjon, og dette er den andre rapporten som dokumenterer oppfølging av rusmiddelavhengige. I 2 startet NAV Ytrebygda (den gang sosialtjenesten) et systematisk arbeid for å nå frem til en gruppe klienter som over lang tid var definert som en tyngre gruppe med rusproblem. Formålet var å gi målgruppen bedre tjenester, noe som igjen kunne gi dem en bedret livskvalitet. Det ble valgt ut klienter som systematisk ble fulgt opp i prosjektet. Innsatsen ble avgrenset inn mot en gruppe klienter som hadde vært rusmiddelavhengige over lang tid og som var uten fast bolig. Ved utvelgelsen av klientene var det 1 andre klienter som ble definert i «samme» målgruppe, og som ble fulgt opp på vanlig måte av saksbehandlere ved kontoret. I 8 ble det gjennomført en gjennomgang av status både overfor de klientene som deltok i prosjektet og de klientene som ikke ble valgt for prosjektet. Denne rapporten er altså et tilbakeblikk der en sammenligner status overfor klientene (prosjektgruppen) som ble fulgt opp med de klientene (kontrollgruppen) som fikk ordinær oppfølging ved kontoret. Rapporten dokumenterer status ved oppstart i 2, status i 4 og i 6 i forhold til områdene bolig, økonomi og oppfølging i rustiltak (LAR behandling, poliklinisk eller institusjonsbehandling). Evalueringsrapporten er skrevet av prosjektmedarbeiderne og sosialsjef ved NAV Ytrebygda. Rapporten synliggjør systematisk arbeid over tid, og dokumenterer endringer i livssituasjonen for gruppen rusmiddelavhengige. Medarbeidere ved NAV Ytrebygda i Bergen har fokus på å arbeide systematisk over tid med klientgruppen, og på ny vil en gjennom rapporten bidra til å drøfte, forsterke og iverksette utviklingsarbeid som bidrar til positiv endring overfor målgruppen. Rapporten inngår som en del av Kompetansesenterets oppdrag fra Helsedirektoratet, der vi vil bistå med at innsats blir dokumentert, bidra til å utvikle metodikk, utveksle erfaringer og styrke innsatsen overfor klienter med rusproblematikk. Bergen, mai 9 Kompetansesenter Rus Region Vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vibeke Johannessen 9 stiftelsen bergensklinikkene OPPFØLGINGSSTUDIE AV YTREBYGDAmodellen Ut av kontoret DEL II 1

4 2

5 Innhold Innledning / 4 Undersøkelsesmetode / Funn fra screening / 6 Boligsituasjon for klienter i prosjektgruppen Situasjon i forhold til rus for klienter i prosjektgruppen Økonomisk situasjon for klienter i prosjektgruppen Refleksjon rundt utvikling for klienter i prosjektgruppen / 7 Boligsituasjon Situasjon i forhold til rus / tiltak Økonomisk situasjon Sammenlikning mellom klienter i prosjektgruppen og 1 klienter i kontrollgruppen / 8 Klienter i egen bolig Refleksjon / vurdering Klienter i rustiltak Refleksjon / vurdering Klienter som mottar annen ytelse enn økonomisk sosialhjelp Refleksjon / vurdering Økonomi på systemnivå Refleksjon / vurdering Avslutning / 12 9 stiftelsen bergensklinikkene OPPFØLGINGSSTUDIE AV YTREBYGDAmodellen Ut av kontoret DEL II 3

6 Innledning Fra 2 til 4 ble klienter ved Ytrebygda sosialtjeneste prioritert til å få tettere oppfølging av to ruskonsulenter over en to års periode i rusprosjektet Ytrebygdamodellen. Ved utvelgelsen av klienter i august 2 ble det utarbeidet en liste med 3 klienter ved kontoret som ble vurdert å være aktuelle kandidater for prosjektet. klienter ble valgt ut og fikk tett oppfølging av to ruskonsulenter i to år. De 1 andre klientene fikk oppfølging av sosialkuratorer ved sosialkontoret. Prosjektet «Ytrebygdamodellen» ble evaluert, og rapporten «Ut av kontoret» ble utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene. I ettertid har vi ofte fått spørsmål om hvordan det har gått med de klientene etter at prosjektet ble avsluttet. Vi har også stilt oss dette spørsmålet, og har ønsket å undersøke dette nærmere. Vi har også vært nysgjerrige på hvordan det har gått med de 1 klientene som ikke ble valgt ut til å delta i rusprosjektet. Fra 6 har sosialtjenesten i Ytrebygda fått midler fra Sosial- og helsedirektoratet til et -årig rusprosjekt som består av 9 forskjellige delprosjekt. Ett av delprosjektene er «Videreføring av Ytrebygdamodellen.» Et annet delprosjekt er «Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen» der hovedmålet er å undersøke hvordan det har gått med de klientene som deltok i rusprosjektet fra 2-4 i forhold til økonomisk situasjon, situasjon i forhold til rus og boligsituasjon, samt undersøke hvordan det har gått med de 1 klientene som ikke ble valgt ut til å delta i rusprosjektet fra 2-4. Hovedfokus i oppfølgingsstudien er de klientene som fikk oppfølging i prosjektet fra 2 4 (heretter kalt prosjektgruppen). Hva er aktuell situasjonen for disse klientene i forhold til bolig, økonomi og rus i 6, to år etter at prosjektet ble avsluttet? De 1 klientene som ikke ble valgt ut til deltakelse i prosjektet omtales her som kontrollgruppe. Kontrollgruppen vil bli sammenliknet med prosjektgruppen i forhold til boligsituasjon, økonomisk situasjon og situasjon i forhold til deltakelse i rustiltak. 4

7 Undersøkelsesmetode Oppfølgingsstudien baserer seg på en screening av aktuell situasjon for klientene på tidspunktene august 2 (prosjektstart), august 4 (prosjektslutt) og august 6 (to år etter prosjektslutt). Screeningen er gjort i forhold til klientenes boligsituasjon, økonomisk situasjon og deltakelse i rustiltak. Vi har også undersøkt økonomi på systemnivå, det vil si utbetaling av økonomisk sosialhjelp fra Bergen kommune til klientene i 2, 4 og 6. Boligsituasjon: Hva er boligsituasjonen til klientene: Å ha egen bolig innebærer å eie eller leie privat bolig eller leie kommunal bolig. UFB innebærer å være uten fast bolig der klientene bor ute, midlertidig hos andre eller på midlertidig botilbud betalt av sosialtjenesten. Økonomisk situasjon: Klientenes hovedinntekt: Mottar klientene økonomisk sosialhjelp eller annen ytelse som trygdeytelse eller arbeidsinntekt? Deltakelse i rustiltak: Er klienten i noe form for rustiltak, for eksempel behandling i spesialisthelsetjenesten (poliklinisk behandling, institusjonsbehandling eller Legemiddelassistert rehabilitering LAR.) Det fremkommer ikke av screeningen hvilken oppfølging som er gitt i tiden mellom screeningstidspunktene, eller om klientene i disse periodene har hatt annen ytelse enn sosialhjelp og/eller har vært i rustiltak. Screeningen er basert på opplysninger fra ansatte i sosialtjenesten, og ikke ut fra samtaler med klientene. 7 av de klientene fra prosjektgruppen var pr. mars-7 overført fra Ytrebygda sosialtjeneste til andre bydeler og sosialkontor i Bergen kommune. En klient er død. 2 av de 1 klientene i kontrollgruppen er overført til andre bydeler. En klient er død. Kort beskrivelse av prosjektgruppen: 13 menn og 7 kvinner. 19 var UFB ved prosjektstart, 16 bodde på midlertidig botilbud. 16 klienter mottok økonomisk sosialhjelp med en total utbetaling på kr. 2,7 millioner i 2. Årlig utbetaling var i gjennomsnitt kr. 13.,- pr. klient i klienter opplyste å være i aktiv rus. Majoriteten av klientene hadde et opiatdominert rusmisbruk. Kort beskrivelse av kontrollgruppen: 7 menn og 3 kvinner. 4 var UFB i 2, mottok økonomisk sosialhjelp og hadde trygdeytelse. Total utbetaling av økonomisk sosialhjelp for klientgruppen var kr. 7.,- i 2. Årlig utbetaling var i gjennomsnitt kr. 8.,- pr. klient. 8 klienter opplyste til sosialtjenesten at de brukte rusmidler. Type rusmiddel: 6 narkotika, 4 alkohol. Sammenlikning mellom prosjektgruppen og kontrollgruppen: Dersom vi ut fra å sammenlikne de to klientgruppene skulle måle effekten av oppfølging etter Ytrebygdamodellen, vurderes det at klientgruppenes situasjon i forhold til bolig, økonomi og bruk av rusmidler måtte ha vært lik i utgangspunktet, og oppfølgingen fra 2 4 måtte vært forskjellig ved at kontrollgruppen ikke fikk oppfølging i 2 år. Kontrollgruppen fikk oppfølging av sosialkurator fra 2 4 som ved å overføre klienter til prosjekt fikk økt kapasitet. Utgangspunktet for de to klientgruppene var: I prosjektgruppen var 9 % UFB, i kontrollgruppen var 4 % UFB. 8 % i prosjektgruppen mottok økonomisk sosialhjelp, i kontrollgruppen mottok % økonomisk sosialhjelp. I prosjektgruppen opplyste 9 % til sosialtjenesten at de brukte rusmidler, i kontrollgruppen 8 %. 9 stiftelsen bergensklinikkene OPPFØLGINGSSTUDIE AV YTREBYGDAmodellen Ut av kontoret DEL II

8 Klientgruppene var ut fra dette forholdsvis like når det gjaldt bruk av rusmidler. I prosjektgruppen var langt flere klienter UFB og flere mottok økonomisk sosialhjelp. Valg av prosjektgruppen i forhold til valg av kontrollgruppen var i hovedsak basert på en vurdering av at de klientene skulle være de mest ressurskrevende for kontoret både i forhold til økonomi, boligløshet og bruk av personell. Funn fra screening Diagram 1: Boligsituasjon for klienter i prosjektgruppen Av totalt klienter var 19 klienter uten fast bolig (UFB) ved prosjektstart i 2, en klient hadde bolig. I 4 hadde UFB 18 klienter egen bolig og to var UFB. I 6 har 1 klienter egen bolig, fire klienter er UFB (to av disse var også UFB i 2 og 4) og en klient er død. UFB To klienter har mistet bolig etter endt prosjektperiode i 4. 8 Diagram 1 2: Situasjon i forhold til rus for klienter i prosjektgruppen Av totalt klienter var 18 klienter i aktiv rus og to i rustiltak i 2. 1 I 4 var 1 klienter i aktiv rus 1 og fem klienter i rustiltak. I 6 er 1 klienter i rustiltak (LAR), ni klienter i aktiv rus og en er død. Diagram 3: Økonomisk situasjon for klienter i prosjektgruppen 1 BOLIG Antall klienter I 2 mottar 16 klienter økonomisk sosialhjelp og fire mottar andre ytelser. I 4 mottar 14 klienter økonomisk sosialhjelp og seks klienter andre ytelser. I 6 mottar 13 klienter økonomisk sosialhjelp 2 og seks 4 klienter andre 6 ytelser, en klient er død. AKTIV RUS 1 BOLIG Antall klienter 1 UFB6 BOLIG 8 4 Antall klienter 1 PROSJEKTGRUPPE ( klienter) I TILTAK PROSJEKTGRUPPE ( klienter) PROSJEKTGRUPPE ( klienter) Antall klienter AKTIV RUS I TILTAK Diagram 1: Boligsituasjon Antall klienter Diagram 2: rus-situasjon UFB AKTIV RUS PROSJEKTGRUPPE ( klienter) 7 BOLIG I TILTAK Antall klienter Antall klienter PROSJEKTGRUPPE ( klienter) ØKONOMISK SOSIALHJELP Diagram 3: økonomisk situasjon PROSJEKTGRUPPE ( klienter) ANDRE YTELSER AKTIV RUS PROSJEKTGRUPPE ( klienter) Antall I TILTAK klienter Antall klienter ØKONOMISK SOSIALHJELP ANDRE YTELSER 1 8 % av KONTROLLGRUPPE klienter (9 klienter) PROSJEKTGRUPPE ( klienter) Antall klienter ØKONOMISK SOSIALHJELP 6 1 ANDRE 6 YTELSER 8 Antall klienter

9 Refleksjon rundt utvikling for klienter i prosjektgruppen Boligsituasjon Fra 2 4 skjedde det en stor endring i boligsituasjon for de klientene i prosjektgruppen. Det vurderes som et bra resultat at 1 av klienter fortsatt har egen bolig i 6, to år etter prosjektet ble avsluttet. Ut fra den problematikken denne klientgruppen hadde i forhold til rus, bolig og helse vurderes det som positivt at så mange fortsatt har egen bolig. Egen bolig ble vurdert som et suksesskriterie i prosjektet fordi egen bolig var en inngangsport for prosjektmedarbeiderne til å få tilgang til, og kontakt med klientene. Egen bolig gjorde det også mulig for klientene å nyttiggjøre seg tiltak som for eksempel LAR. På denne måten vurderes egen bolig å være en viktig og stabiliserende faktor i klientenes liv. Situasjon i forhold til rus / tiltak Fra 2 4 har tre flere klienter kommet i rustiltak. Den største endringen ser ut til å skje etter prosjektslutt, fra 4 6. I 6 er 1 klienter kommet i tiltak. Tiltaket er Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Før prosjektslutt i 4 var flere klienter blitt innsøkt på LAR, men ikke startet opp. Det vurderes at egen bolig har muliggjort det å starte på LAR og at denne prosessen er tidkrevende. Økonomisk situasjon Det er ingen endring i økonomisk situasjon for klientene fra klienter mottar annen ytelse enn økonomisk sosialhjelp. Det er ukjent om det har vært endring i økonomisk situasjon for klientene mellom screeningtidspunktene. Denne klientgruppen har ofte andre ytelser i perioder, for eksempel rehabiliteringspenger eller yrkesrettet attføring. Det ble etter prosjektslutt vurdert at rett ytelse for flere av klientene ville kunne være uføretrygd. Det er en erfaring i sosialtjenesten at det ofte er svært krevende for denne klientgruppen å gjøre gjeldende sine trygderettigheter. Dette til tross for at mange i klientgruppen har omfattende fysiske og psykiske helseplager, og sammensatt problematikk i forhold til helse og bruk av rusmidler. Resultatet er at mange blir sosialhjelpsmottakere over flere år. Det vurderes å være en utfordring å få til endringer når det gjelder den økonomiske situasjonen til denne klientgruppen. Å sikre denne klientgruppen varige ytelser vurderes å være den største utfordringen. Resultatet av dette blir at klientgruppens økonomiske situasjon blir mer uforutsigbar, de lever på et absolutt økonomisk minstenivå og avhengighetsforholdet til sosialtjenesten opprettholdes. 9 stiftelsen bergensklinikkene OPPFØLGINGSSTUDIE AV YTREBYGDAmodellen Ut av kontoret DEL II 7

10 4 Sammenlikning mellom klienter i prosjektgruppen og 1 klienter i kontrollgruppen klienter i egen bolig PROSJEKTGRUPPE ( klienter) PROSJEKTGRUPPE ( klienter) 2: % i prosjektgruppen og 6% i kontrollgruppen i egen bolig. 4: 9% i prosjektgruppen og 88% i kontrollgruppen i egen bolig. 6: 79% i prosjektgruppen og 77% i kontrollgruppen i egen bolig. Refleksjon / vurdering 1 Det skjer størst endring i prosjektgruppen fra 2 4, men også flere klienter i kontroll- 8 gruppen får egen bolig i samme periode. I 2 var det vesentlig forskjell mellom prosjektgruppen 6 og kontrollgruppen da kun % i prosjektgruppen hadde egen bolig og 6 % i kontrollgruppen 7 6 hadde egen bolig. I 6 er det nesten samsvar mellom de to klientgruppene: I prosjektgruppen 4 har 79 % egen bolig og i kontrollgruppen har 77 % egen bolig PROSJEKTGRUPPE ( klienter) klienter i rustiltak PROSJEKTGRUPPE ( klienter) PROSJEKTGRUPPE ( klienter) : 2 % i prosjektgruppen i rustiltak, % i kontrollgruppen er under LAR. 4: 2 % i prosjektgruppen er i rustiltak og 66 % i kontrollgruppen er under LAR. 6: 2 % i prosjektgruppen er under LAR og % i kontrollgruppen er under LAR. 8 Refleksjon / vurdering 4 Det skjer en stor endring ved at 66 % av klientene i kontrollgruppen er under LAR i 4. I 6 er ca % i begge klientgruppene under LAR. For kontrollgruppen skjer det størst endring fra (prosjektperioden) og for prosjektgruppen skjer det størst endring fra 4 6. PROSJEKTGRUPPE ( klienter) Det vurderes KONTROLLGRUPPE at egen (9 klienter) bolig har innvirkning på om klientene kan nyttiggjøre seg et rustiltak. Flere klienter i kontrollgruppen hadde bolig i 2. Klientene i prosjektgruppen «kommer etter» med bolig i 4 og det skjer en økning for antall klienter i LAR frem til 6. I kontrollgruppen er 2 % færre klienter under LAR i PROSJEKTGRUPPE ( klienter) 6 1 NORSKE KR

11 PROSJEKTGRUPPE ( klienter) Kan det være en sammenheng mellom sosialkuratorenes tid til oppfølging av klientene i kontrollgruppen fra 2 4 ettersom ressurser ble frigjort ved at to ruskonsulenter jobbet med de 4 klientene i prosjektgruppen som tidligere hadde fått oppfølging av sosialkurator? 3 LAR er aktuell rustiltak i begge klientgruppene. Innsøking og oppstart på LAR er en tidkrevende 1 prosess 2 og det er et 4 krav til klienten 6 om egen bolig. Det vurderes at det er en sammenheng mellom den høye prosentdelen som hadde egen bolig i kontrollgruppen i 2 og antallet som er startet på LAR i 4. Den samme utviklingen ser ut til å skje i prosjektgruppen fra 4 6 klienter som mottar annen ytelse enn økonomisk sosialhjelp PROSJEKTGRUPPE ( klienter) 1 8 2: % i prosjektgruppen og % i kontrollgruppen mottar annen ytelse enn økonomisk sosialhjelp Refleksjon / vurdering PROSJEKTGRUPPE ( klienter) Det skjer en stor KONTROLLGRUPPE endring (9 ved klienter) at 88 % i kontrollgruppen mottar annen ytelse enn økonomisk sosialhjelp i 4 mot % i 2. Fra 4 6 reduseres imidlertid dette igjen til 62 %. 1 NORSKE KR Utviklingen i prosjektgruppen er slakkere og det har ikke vært noen endring fra Det vurderes at den store endringen i kontrollgruppen fra 2 4 kan ha sammenheng med saksbehandlernes 9 ressurser til å følge opp klientene i kontrollgruppen i denne perioden. Videre at endringer i forhold til økonomisk situasjon muliggjøres ved at kontrollgruppen i utgangspunktet 6 var mer stabil i forhold til boligsituasjon og dermed også hadde mulighet til å nyttiggjøre seg LAR. 3 4: 3 % i prosjektgruppen og 88 % i kontrollgruppen mottar annen ytelse enn økonomisk sosialhjelp. 6: 31 % i prosjektgruppen og 62 % i kontrollgruppen mottar annen ytelse enn økonomisk sosialhjelp. Både for prosjektgruppen og kontrollgruppen ser det ut til å være en utfordring for klientene å gå fra å være sosialhjelpsmottakere til å motta mer varige og stabile ytelser fra folketrygden (NAV) I 6 er det færre klienter i kontrollgruppen som mottar annen ytelse enn økonomisk sosialhjelp enn i 4. Dette kan bekrefte den erfaringen vi har i sosialtjenesten på at denne klientgruppen ofte «vandrer» mellom å motta økonomisk sosialhjelp og å motta midlertidige ytelser som rehabiliteringspenger eller yrkesrettet attføring. Det er også en erfaring i sosialtjenesten at de klientene som mottar andre ytelser enn økonomisk sosialhjelp har lave utbetalinger, noe som ofte gjør at de trenger supplerende sosialhjelp for å komme opp på et økonomisk minstenivå. Økonomi på systemnivå Opplysninger om utbetalt økonomisk sosialhjelp er hentet fra sosialtjenesten i Bergen kommune. For de klientene som er blitt overført til annet sosialkontor, er opplysningene innhentet fra «nytt» sosialkontor. 9 stiftelsen bergensklinikkene OPPFØLGINGSSTUDIE AV YTREBYGDAmodellen Ut av kontoret DEL II 9

12 Følgende er blitt utbetalt i økonomisk sosialhjelp fra sosialtjenesten i Bergen: utbetalt økonomisk sosialhjelp for klientene i prosjektgruppen PROSJEKTGRUPPE PROSJEKTGRUPPE ( klienter) ( klienter) KONTROLLGRUPPE (9 klienter) % 3 av klienter NORSKE KR PROSJEKTGRUPPE ( klienter) 1 NORSKE KR 2: Kr 2.7.,- 1 4: Kr 1..,- 9 6: Kr 1.3., utbetalt økonomisk sosialhjelp for klientene i kontrollgruppen PROSJEKTGRUPPE ( klienter) NORSKE KR 2: Kr 7.,- 4: Kr.,- 6: Kr 3., Gjennomsnittlig årlig utbetaling av økonomisk sosialhjelp pr. klient i de to klientgruppene er regnet ut som gjennomsnittstall på hele prosjektgruppen og gjennomsnittstall på hele kontrollgruppen. Dette innebærer at det til noen klienter ikke er utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Summene sier ikke noe om nivået på utbetaling til hver klient. Gjennomsnittlig årlig utbetaling av økonomisk sosialhjelp pr. klient i prosjektgruppen: 2: Kr. 13.,- 4: Kr. 7.,- 6: Kr. 7.,- Gjennomsnittlig årlig utbetaling av økonomisk sosialhjelp til klienter i kontrollgruppen: 2: Kr. 8.,- 4: Kr. 6.,- 6: Kr. 4.,- 1

13 Refleksjon / vurdering Klientene i prosjektgruppen var i utgangspunktet mer kostnadskrevende enn klientene i kontrollgruppen. Det ble i 2 utbetalt i gjennomsnitt kr. 13.,- pr. klient i prosjektgruppen og kr. 8.,- til klientene i kontrollgruppen. Den største reduksjon i utbetaling skjer fra 2 4 for prosjektgruppen. Det skjer fortsatt en reduksjon i utbetaling av økonomisk sosialhjelp frem til 6 for denne gruppen. Utbetaling av økonomisk sosialhjelp reduseres også for kontrollgruppen. Vi har ved kontoret diskutert at det å ha prosjekt gir økt fokus i arbeidet, ikke bare for prosjektmedarbeiderne, men også for hele sosialkuratorstaben. I 6 er fremdeles gjennomsnittlig utbetaling pr. klient pr. år høyere for klienter i prosjektgruppen enn klienter i kontrollgruppen. Det vurderes at prosjektgruppen var en mer ressurskrevende klientgruppe i utgangspunktet og at de etter fire år fortsatt er det. I den grad kostnadene skulle være et mål på å velge den mest ressurskrevende gruppen, vil utviklingen, sammenliknet med kontrollgruppen, bekrefte at vi valgte rette klienter til prosjektgruppen. 9 stiftelsen bergensklinikkene OPPFØLGINGSSTUDIE AV YTREBYGDAmodellen Ut av kontoret DEL II 11

14 Avslutning Det vurderes at prosjektgruppen har fått mer stabilitet i livet i løpet av 4 år ved at hovedtyngden av klientene har stabilisert seg i egen bolig. Det vurderes at dette også har bidratt til å gi flere av klientene en bedre livskvalitet. Videre vurderes det at dette ikke kun var et godt resultat på kort sikt, men at det har holdt seg over tid. I et langsiktig perspektiv ser det ut til at klientene i prosjektgruppen og kontrollgruppen vandrer frem og tilbake som mottakere av økonomisk sosialhjelp, og at de er en lav-inntektsgruppe som lever på et økonomisk minstenivå over flere år. Flere av klientene i prosjektgruppen hadde, ved prosjektstart i 2, en dysfunksjonell relasjon til sosialtjenesten preget av mye støy og konflikter, og hyppig bytte av sosialkuratorer. Det vurderes at det har skjedd en endring ved at relasjonene mellom klient og sosialtjeneste har blitt mer funksjonelle. Til tross for at vi som system vurderer dette som en positiv endring, har ikke klientene blitt uavhengige av sosialtjenesten, men kontakten og relasjonen har endret karakter. Dersom vi i sosialtjenesten skal sette et kritisk søkelys på oss selv som system, bør det stilles spørsmål ved hva som er et godt resultat og hva som regnes som vellykket. Vi ønsker å presisere at dette vurderes ut fra våre definisjoner på hva som er god livskvalitet og hva som gir en person stabilitet i en vanskelig livssituasjon. Samtidig opplever vi i kontakt med klientene at deres målsettinger ofte samsvarer med systemets definisjoner på hva som er god livskvalitet. Etter å ha gjennomført oppfølgingsstudien er vi ikke i tvil, men heller styrket i troen på at det nytter å satse på gruppen hardt belastede rusmiddelavhengige med sammensatt problematikk i forhold til fysisk og psykisk helse, boligløshet og økonomi. Gruppen er en lite prioritert gruppe og vurderes ofte som utilgjengelig for tiltak og med lite potensial for endring. Ut fra våre erfaringer i prosjektet fra 2 4, og funnene i denne oppfølgingsstudien, bestrider vi dette. 12