til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Velkomen til fagdag om sosialtenestelova 20 a

Transkript

1 Velkomen til fagdag om sosialtenestelova 20 a

2 Program Kl Velkomen v/ Hanne Kl Gjennomgang av rundskrivet om aktivitetskravet m/ summeoppgåver v/ Turid og Siren Kl Lunsj Kl Gjennomgang av rundskrivet om aktivitetskravet m/ summeoppgåver held fram Kl Vel heim

3 Vilkår om aktivitet for dei under 30 år Ny 20 a i sosialtenestelova

4 Disposisjon Om bestemmelsen Vedtak og klage Når skal det stillast vilkår om aktivitet Om tungtvegande grunnar Når kan det stillast andre vilkår Korleis skal det stillast vilkår Vilkår må oppfylle tre sidestilte krav Konsekvensen av at brot på vilkår

5 Bruk av vilkår tre bestemmelser Ikke trådt i kraft. Fra det tidspunkt Regjeringen sanksjonerer bestemmelsen, vil «ny» 20 erstatte dagens 20 og 20 a.

6 20 a. Bruk av vilkår for personer under 30 år Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Det kan også stilles andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad, inkludert vilkår etter 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden.

7 4.20a.1 Om bestemmelsen (1) «Bestemmelsen regulerer plikten til å stille vilkår om aktivitet og adgangen til å stille andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad for tjenestemottakere under 30 år. Ved tungtveiende grunner skal det ikke stilles vilkår om aktivitet. Ved brudd på vilkår er det i bestemmelsen gitt adgang til å redusere stønaden.»

8 4.20a.1 Om bestemmelsen (2) «Formålet med vilkår skal være å styrke tjenestemottakers muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad. Vilkårssetting har nær sammenheng med formålet om hjelp til selvhjelp. Når det stilles vilkår, skal det bidra til å motivere og påvirke tjenestemottaker til å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon. Det er særlig viktig at unge kommer raskt ut i aktivitet som kan hjelpe dem ut av en passiv tilværelse. Vilkår skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med tjenestemottaker, men dette er ikke en forutsetning.»

9 4.20a.1 Om bestemmelsen (3) «Vilkår innebærer at det knyttes en plikt, et pålegg eller en begrensning til vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Vilkår innebærer også plikter for NAV-kontoret ved at vilkåret som stilles må være hensiktsmessig, det må foreligge et system for å kunne fange opp om vilkår oppfylles eller ikke, og konsekvensene av at vilkår ikke oppfylles må håndteres.»

10 4.20a.1 Om bestemmelsen (4) «Vilkår om aktivitet innebærer at det må kunne tilbys lavterskel aktivitetstiltak for tjenestemottakere som vil ha arbeid som et langsiktig og usikkert mål, ulike grader av tilrettelagte og kompetansehevende eller kvalifiserende tiltak, og arbeidsrettede aktiviteter for personer som har arbeidsevne, men som har behov for å vedlikeholde sin kompetanse i påvente av et egnet arbeidstilbud. Aktiviteten kan gjennomføres ved bruk av kommunale tiltak, statlige tiltak, tiltak i samarbeid med tiltaksleverandører, sosiale entreprenører, utdanningsinstitusjoner eller andre.»

11 4.20a.1 Om bestemmelsen (5) «Vilkår skal kun stilles i vedtak om tildeling av økonomisk stønad. Vilkår innebærer en aktivitet eller handling som kan bidra til at tjenestemottaker blir selvforsørget på annen måte enn ved å motta økonomisk stønad. Vurderingen av tjenestemottakers rett til økonomisk stønad, må ikke forveksles med vilkårssetting. Krav til dokumentasjon for å kunne vurdere om betingelsene for økonomisk stønad er oppfylt, er ikke det samme som vilkår etter denne bestemmelsen.»

12 4.20a.1 Om bestemmelsen (6) «Det skal ikke stilles vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon.»

13 Summeoppgåve 1: Kva er det viktigaste de no har høyrt om bestemmelsen punkt 4.20a.1?

14 4.20a.1.1 Vedtak og klage (1) «NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk.»

15 4.20a.1.1 Vedtak og klage (1) til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

16 4.20a.1.1 Vedtak og klage (2) «Avgjørelse om å stille vilkår skal fremgå av vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Hvis vilkåret endres, skal det fattes nytt vedtak.»

17 4.20a.1.1 Vedtak og klage (3) «Vilkår skal begrunnes og det må tydelig fremkomme av vedtaket hva plikten innebærer, hva som kreves for at plikten skal anses oppfylt og hva som kan bli konsekvensene av eventuelle brudd på vilkårene. Dette gjelder både vilkår om aktivitet og andre vilkår som kan stilles.»

18 4.20a.1.1 Vedtak og klage (4) «Hvis konsekvensen av vilkårsbrudd skal iverksettes må det fattes et nytt vedtak. Konsekvensene må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke begrunne reduksjon i fremtidige vedtak om økonomisk stønad.»

19 4.20a.1.1 Vedtak og klage (4) Brot på vilkår kan ikkje grunngje reduksjon i framtidige vedtak om økonomisk stønad.

20 Oppfølgingspunkt Oppfølgingspunkt til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag 4.20a.1.1 Vedtak og klage (4) Utbetaling for uke 1 og 2 Utbetaling for uke Utbetaling 3 og 4 for uke 3 for uke 4

21 Utbetalin g Utbetalin g Utbetalin g Utbetalin g Utbetalin g Utbetalin g Oppfølgingspunkt Oppfølgingspunkt Oppfølgingspunkt Oppfølgingspunkt Oppfølgingspunkt Oppfølgingspunkt til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag 4.20a.1.1 Vedtak og klage (4) Tettere oppfølging Løpende stønadsvedtak Hyppigere utbetaling

22 4.20a.1.1 Vedtak og klage (5) «Enkeltvedtak eller del av enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen.»

23 4.20a.1.1 Vedtak og klage (6) «Hvis den økonomiske stønaden skal dekke livsoppholdet til flere, for eksempel ektefeller, og det stilles vilkår til begge, må NAV-kontoret sørge for at kravene til saksbehandling og klagerett ivaretas for begge. I slike tilfeller bør det vurderes om den økonomiske stønaden skal deles mellom dem, uavhengig av hvem som har søkt om stønaden.»

24 Summeoppgåve 2: Ta utgangspunkt i det de no har høyrt om kva vedtak skal innehalde: Finn de i det utleverte vedtaket den informasjon de ventar å finne? Om vilkåra som er knytt til stønaden Om oppfølginga frå Nav

25 4.20a.2.1 Når skal det stilles vilkår om aktivitet (1) «Det skal stilles vilkår om aktivitet med mindre det foreligger tungtveiende grunner for ikke å delta i aktivitet.»

26 4.20a.2.1 Når skal det stilles vilkår om aktivitet (2) «Vilkår om aktivitet innebærer en tettere oppfølging av tjenestemottaker, med det formål å styrke muligheter for overgang til arbeid og utdanning. NAV-kontoret må foreta en konkret og individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Tjenestemottakers behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingene. Vilkår om aktivitet skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med tjenestemottaker. Der hvor NAV-kontoret ensidig pålegger tjenestemottaker vilkår om aktivitet, skjerpes kravene til den konkrete og individuelle vurderingen.»

27 4.20a.2.1 Når skal det stilles vilkår om aktivitet (3) «Vilkår om aktivitet må ses i sammenheng med den arbeidsrettede oppfølgingen i NAV. Tjenestemottakere som har fått utarbeidet en behovs- og arbeidsevnevurdering etter NAVloven 14 a, med påfølgende oppfølging og aktivitet, vil ikke ha behov for en ny vurdering av vilkår om aktivitet.»

28 NAV lovens 14 a Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av a) sine muligheter for å komme i arbeid b) hva slags arbeid som skal være målet c) behovet for bistand for å komme i arbeid d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Det skal likevel ikke utarbeides aktivitetsplaner for personer som har rett til kvalifiseringsprogram etter lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen.

29 Kartlegging Brukers mulighet for arbeid og behov for bistand gjennom behovsvurdering og ev arbeidsevnevurdering. Oppfølgingsvedtak Hvilket behov har bruker for bistand og eventuelt hvilke aktiviteter er aktuelle for å komme i arbeid? Aktivitetsplan /Plantypen KVP Hvilke aktiviteter er nødvendig for at bruker skal komme i arbeid? Arbeidsrettede tiltak Hvilke tiltak eller aktiviteter er nødvendig og hensiktsmessig for å komme i arbeid? Løpende oppfølging med utgangspunkt i brukers individuelle behov

30 4.20a.2.1 Når skal det stilles vilkår om aktivitet (3) «Vilkår om aktivitet må ses i sammenheng med den arbeidsrettede oppfølgingen i NAV. Tjenestemottakere som har fått utarbeidet en behovs- og arbeidsevnevurdering etter NAVloven 14 a, med påfølgende oppfølging og aktivitet, vil ikke ha behov for en ny vurdering av vilkår om aktivitet.»

31 4.20a.2.1 Når skal det stilles vilkår om aktivitet (4) «Tjenestemottakere som fyller kravene for deltakelse i kvalifiseringsprogram skal få tilbud om dette før det vil være aktuelt å tildele økonomisk stønad med vilkår om aktivitet.»

32 4.20a.2.1 Når skal det stilles vilkår om aktivitet (5) «Om tungtveiende grunner NAV-kontoret må foreta en konkret og individuell vurdering av om det foreligger tungtveiende grunner for ikke å delta i aktivitet.»

33 4.20a.2.1 Når skal det stilles vilkår om aktivitet (6) «Med tungtveiende grunner siktes det til forhold ved den enkelte tjenestemottaker eller den situasjon vedkommende er i, som gjør at vilkår om aktivitet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk på vedtakstidspunktet. Noen tjenestemottakere har store og sammensatte problemer som hindrer deltakelse i aktivitet. Hvis det er mulig å tilpasse aktiviteten til tjenestemottakers livssituasjon, vil det ikke foreligge tungtveiende grunner for unntak fra vilkår om aktivitet.»

34 4.20a.2.1 Når skal det stilles vilkår om aktivitet (7) «Hvis tjenestemottaker har tungtveiende grunner på vedtakstidspunktet må NAV-kontoret følge opp vedkommende med tiltak og støtte, og stille vilkår om aktivitet når det ikke lenger foreligger tungtveiende grunner.»

35 4.20a.2.1 Når skal det stilles vilkår om aktivitet (8) «Unntak fra deltakelse i aktivitet kan ikke begrunnes med at NAV-kontoret ikke har et egnet aktivitetstilbud, med mindre den enkelte har særlige behov for tilrettelegging som det ikke med rimelighet kan forventes at kommunen skal kunne dekke.»

36 Summeoppgåve 3: Går det fram av det utleverte vedtaket om: Det er gjort ei konkret og individuell vurdering av kva aktivitetar som er hensiktsmessig for brukaren Brukaren sine behov, synspunkt og ønske er tekne med i vurderinga

37 4.20a.2.2 Når kan det stilles vilkår? (1) «Andre vilkår kan være aktuelt i ulike tilfeller, blant annet for å redusere utgifter og øke inntekter. NAV-kontoret må alltid foreta en konkret og individuell vurdering av om andre vilkår er hensiktsmessig, og om vilkåret vil bidra til å fremme den enkeltes muligheter til å bli uavhengig av økonomisk stønad. I denne vurderingen skal det legges vekt på hva tjenestemottaker allerede gjør for å bli selvhjulpen, og om bruk av andre vilkår kan kvalifisere, motivere og påvirke ytterligere.»

38 4.20a.2.2 Når kan det stilles vilkår? (2) «Tjenestemottakers behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingen av om det skal stilles andre vilkår. Vilkår skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med tjenestemottaker. Der hvor NAV-kontoret ensidig pålegger tjenestemottaker andre vilkår, skjerpes kravene til den konkrete og individuelle vurderingen. Det er normalt ikke hensiktsmessig å påtvinge en motvillig tjenestemottaker plikter som forutsetter samarbeid, som for eksempel økonomisk rådgivning. I slike tilfeller bør NAV-kontoret stille alternative vilkår som kan bidra til at tjenestemottaker kommer nærmere målet om selvforsørgelse."

39 Summeoppgåve 4: Kva er det viktigaste de no har høyrt om når det kan stillast andre vilkår jf. punkt 4.20a.2.2? Har de spørsmål til dette?

40 4.20a.2.3 Hvordan skal det stilles vilkår «Vilkårssetting ved tildeling av økonomisk stønad er utøvelse av offentlig myndighet på et område som er av grunnleggende og vesentlig betydning for den enkelte. Å stille vilkår for en stønad tjenestemottaker har rett til, stiller strenge krav til saksbehandlingen. NAV-kontoret skal derfor fatte et skriftlig, begrunnet vedtak som uttrykkelig viser at det er satt vilkår, hva vilkåret innebærer, hva som kreves for at vilkåret anses oppfylt, hva som kan bli konsekvensene hvis vilkåret brytes og adgangen til å klage på vedtaket. NAV-kontoret må sikre at risikoen for misforståelser og uenighet om vilkår og konsekvensene av brudd blir så liten som mulig.»

41 Summeoppgåve 5: Går det tydeleg fram av det utleverte vedtaket kva vilkåra inneber og kva som kan bli konsekvensen ved brot på vilkåra?

42 4.20a.2.4 Vilkår som stilles må oppfylle tre sidestilte krav 4.20a.2.5 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket 4.20a.2.6 Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet på en urimelig måte 4.20a.2.7 Vilkåret må ikke være rettsstridig - Presisering «Adgangen til å innhente og videreformidle opplysninger om tjenestemottaker er regulert i 43 og 44. Det skal ikke stilles vilkår som innebærer inngrep i taushetspliktreglene. Vilkår om aktivitet må tilrettelegges slik at taushetsplikten ikke brytes.»

43 4.20a.2.5 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket (1) (2) «Vilkår må fremme formålet med den økonomiske stønaden og være knyttet opp til tjenestemottakers behov for stønad. Vilkåret skal bidra til at tjenestemottaker kan sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad. Om et vilkår har nær sammenheng med vedtaket, vil avhenge av den enkeltes behov, situasjon og forutsetninger.»

44 4.20a.2.5 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket (3) «Eksempler på vilkår om aktivitet: Vilkår om å møte til veiledningssamtaler, søke på relevante jobber, og delta på arbeidsrettede kurs og tiltak kan være aktuelt for en tjenestemottaker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Vilkår om arbeidstrening eller annen arbeidsrettet aktivitet kan være aktuelt for tjenestemottakere som har vansker med å få arbeid på grunn av manglende arbeidserfaring. Vilkår om deltakelse i utdannings- og opplæringstiltak kan være aktuelt for en tjenestemottaker som har vansker med å få arbeid på grunn av mangel på formell kompetanse som for eksempel ikke fullført videregående opplæring.»

45 4.20a.2.5 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket (4) «Eksempler på andre vilkår: Vilkår om å gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter kan være aktuelt hvis tjenestemottaker kan ha krav på ytelser etter folketrygdloven eller andre ordninger. Vilkår om å realisere formuesgoder kan være aktuelt hvis tjenestemottaker har økonomiske reserver eller gjenstander med omsetningsverdi som ikke er nødvendig for livsoppholdet. Vilkår om å møte til økonomisk rådgivning eller ta kontakt med kreditorer kan være aktuelt hvis tjenestemottaker har problemer med å styre sin økonomi.

46 4.20a.2.5 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket (4) Vilkår om å redusere boutgifter kan være aktuelt for en tjenestemottaker som ikke har mulighet til selvforsørgelse på grunn av store boutgifter. Dette kan innebære at vedkommende må flytte til en rimeligere bolig. Et alternativ kan være at tjenestemottaker leier ut deler av boligen. Vilkår om å oppsøke lege kan være aktuelt for en tjenestemottaker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet på grunn av helseplager. Vilkår om å bruke stønaden på bestemte måter kan være aktuelt for en tjenestemottaker som har problemer med å disponere sine midler.»

47 4.20a.2.5 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket (5) «Hvis det anses hensiktsmessig for å nå målet om selvforsørgelse, kan vilkår om aktivitet og andre vilkår kombineres.»

48 Summeoppgåve 6: Ta utgangspunkt i det utleverte vedtaket og vurder om vilkåra har nær samanheng med vedtaket

49 4.20a.2.6 Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet på en urimelig måte (1) «Et vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en begrensning for tjenestemottaker, og kan i så måte være byrdefullt og begrense handle- og valgfriheten. Det er imidlertid ikke adgang til å stille vilkår som er uforholdsmessig byrdefulle eller som på urimelig måte begrenser tjenestemottakers handle- eller valgfrihet.»

50 4.20a.2.6 Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet på en urimelig måte (2) «Noen vilkår vil av innhold være uforholdsmessig byrdefulle eller urimelig begrensende uavhengig av den enkelte som vilkåret stilles overfor. Det er for eksempel ikke anledning til å stille vilkår som allment er å anse som støtende eller integritetskrenkende, eller som kan føre til ytterligere marginalisering. Det er ikke anledning til å stille vilkår om at en tjenestemottaker skal motta en bestemt behandling for helseplager eller rusmisbruk.»

51 4.20a.2.6 Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet på en urimelig måte (3) «For alle typer vilkår skal NAV-kontoret foreta en konkret og individuell vurdering av hvor tyngende vilkåret er for den enkelte tjenestemottaker, og eventuelt vedkommendes familie. Dette må veies opp mot de hensyn som taler for å benytte vilkåret i den konkrete saken.»

52 4.20a.2.6 Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet på en urimelig måte (4) «Eksempler: Vilkår om å flytte til en rimeligere bolig kan være svært tyngende for tjenestemottakers barn og dermed være uforholdsmessig byrdefullt. Vilkår om å realisere formuesgoder kan være uforholdsmessig byrdefullt hvis omsetningsverdien er liten i forhold til betydningen det får for tjenestemottakers situasjon. Vilkår om å realisere formuesgoder av stor nytteverdi for tjenestemottaker, som for eksempel en bil, kan være en urimelig begrensing av vedkommendes handle- og valgfrihet. Det kan imidlertid være rimelig å stille vilkår om at en dyr bil byttes mot en billigere bil.»

53 Summeoppgåve 7: Vurder om vilkåra som er stilt i det utleverte vedtaket kan vere uforholdsmessig byrdefulle eller urimeleg avgrensande for brukaren sin handle- og valfridom?

54 4.20a.2.7 Vilkåret må ikke være rettsstridig (1) «Det vern lovgivningen gir den enkelte på ulike områder, gjelder også ved vilkårsetting. Et vilkår er lovstridig hvis det strider mot en konkret bestemmelse i denne loven eller i andre lover. I tillegg er vilkår som er så inngripende at det er nødvendig med en særskilt adgang, rettsstridige hvis slik adgang ikke foreligger.»

55 4.20a.2.7 Vilkåret må ikke være rettsstridig (2) «Eksempler: Adgangen til å kreve refusjon for økonomisk stønad er uttømmende regulert i 25 og 26. Det skal ikke stilles vilkår om refusjon i andre ytelser eller stønader, fremtidig lønn, tilbakebetaling av skatt eller andre midler som tjenestemottaker vil motta. Adgangen til å innhente og videreformidle opplysninger om tjenestemottaker er regulert i 43 og 44. Det skal ikke stilles vilkår som innebærer inngrep i taushetspliktreglene. Vilkår om aktivitet må tilrettelegges slik at taushetsplikten ikke brytes.

56 4.20a.2.7 Vilkåret må ikke være rettsstridig (3) Adgangen til å disponere tjenestemottakers ytelser etter folketrygdloven er uttømmende regulert i folketrygdloven Det skal ikke stilles vilkår om at NAV-kontoret kan forvalte ytelsene utover det som faller inn under denne bestemmelsen. Det er ikke adgang til å stille vilkår som innebærer å utføre en straffbar handling, for eksempel vilkår om å selge formuesgoder som NAV-kontoret har grunn til å tro er fremskaffet på ulovlig vis.»

57 Summeoppgåve 8: Har de spørsmål til det vi har gått gjennom under punkt 4.20a.2.7?

58 4.20a.2.8 Konsekvenser av at vilkår brytes (1) «Bestemmelsen gir adgang til å redusere stønaden ved brudd på vilkår. Brudd på vilkår kan også få andre konsekvenser enn å redusere stønaden.»

59 4.20a.2.8 Konsekvenser av at vilkår brytes (2) «Konsekvensen ved brudd på vilkår skal klart fremkomme av vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Det må være en forholdsmessighet mellom bruddet og konsekvensen. Konsekvensen må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke få konsekvens for fremtidige vedtak om økonomisk stønad.»

60 4.20a.2.8 Konsekvenser av at vilkår brytes (3) «Ved brudd på vilkår skal det gjøres en konkret og individuell vurdering av om det skal fattes vedtak om at konsekvensen skal gjennomføres. I denne vurderingen skal det tas hensyn til årsaken tjenestemottaker oppgir for ikke å ha oppfylt vilkåret, om årsaken skyldes tjenestemottakers evne eller vilje, og hvilken betydning konsekvensen får for tjenestemottaker og eventuell familie. NAV-kontoret må derfor sørge for at tjenestemottaker har fått mulighet til å uttale seg før vedtaket om konsekvensen av vilkårsbruddet fattes.»

61 4.20a.2.8 Konsekvenser av at vilkår brytes (4) «Hvis konsekvensen er at stønaden skal reduseres, så er det en betingelse at stønaden ikke reduseres til et uforsvarlig lavt nivå. Dette innebærer at tjenestemottaker må ha tilstrekkelig med midler til å kunne dekke de aller mest nødvendige behovene som mat, strøm og boligutgifter. Hva som er et uforsvarlig lavt nivå vil avhenge av den enkeltes behov og situasjon.»

62 Oppfølgingspunkt til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag 4.20a.2.8 Konsekvenser av at vilkår brytes (3) (4) - Tjenestemottaker må kontaktes - Må få uttale seg (kontradiksjon) - Konkret og individuell vurdering - Ikke reduksjon under uforsvarlig lavt nivå - Fatte vedtak om reduksjon - Redusert utbetaling knyttet til løpende stønadsvedtak Utbetaling for uke 1 og 2 Redusert utbetaling for uke 3 og 4

63 4.20a.2.8 Konsekvenser av at vilkår brytes (5) «Andre konsekvenser ved brudd på vilkår kan være kortere utbetalingsperioder, utbetaling av stønad til andre eller å gi stønad i form av varer og tjenester. Det kan for eksempel være aktuelt å utbetale stønaden til andre familiemedlemmer som ektefelle eller samboer, utbetale stønad direkte til utleier eller å dekke utgifter til barns livsopphold ved å betale barnehage, medlemskontingent eller andre utgifter til fritidsaktiviteter direkte.»

64 4.20a.2.8 Konsekvenser av at vilkår brytes (6) «Særlig om ivaretakelse av barns behov Hvis tjenestemottaker har barn, skal barnas behov vurderes og ivaretas særskilt. NAV-kontoret skal alltid sikre at barns behov blir ivaretatt, og det må derfor foretas en konkret og individuell vurdering av hvilken betydning konsekvensene av vilkårsbruddet får for barna.»

65 Summeoppgåve 9: Finn de i det utleverte vedtaket den informasjonen de ventar å finne om kva som vil skje ved vilkårsbrot?