Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Transkript

1 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta prinsipprogrammet (og endringer i det). Generalforsamlingen debatter og endrer det. Fristen for å komme med endringsforslag fastsettes av møtet, og vil være i løpet av generalforsamlingen. Dokumenter - Prinsipprogram

2 Prinsipprogram for Unge funksjonshemmede Vedtatt på generalforsamlingen 2009

3 Forord: Unge funksjonshemmede er fellesorganisasjon for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. Organisasjonen ble stiftet i Ungdomsparaplyen het tidligere Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFOU), men byttet navn til Unge funksjonshemmede på generalforsamlingen Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling for funksjonshemmet ungdom. Dette prinsipprogrammet er først vedtatt på generalforsamlingen 2009, og beskriver de prinspippene som legger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet er organisert rundt følgende emner: Mål og definisjoner Et universelt utformet samfunn Et helhetlig ungdomsperspektiv Ungdomsarbeid i et internasjonalt perspektiv Prinsipprogrammet skal være et dokument som både skal ivareta organisasjonens grunnleggende meninger, signalisere hva funksjonshemmet ungdom mener om de utfordringer vi står ovenfor nå, og hva som kan komme i tiden fremover.

4 Innholdsfortegnelse: Innhold Forord:... 2 Innholdsfortegnelse:... 3 Mål og definisjoner... 4 Deltagelse... 4 Utdanning... 4 Arbeid... 5 Kultur- og fritidstilbud... 6 Universell utforming... 6 Selvstendig dagligliv... 7 Bolig... 7 Assistanse... 7 Et helhetlig ungdomsperspektiv... 8 Habilitering og rehabilitering... 8 Helsesektoren... 8 Demokrati og deltagelse... 9 Ungdomsarbeid i et internasjonalt perspektiv... 10

5 Mål og definisjoner Unge funksjonshemmedes overordnede mål er deltakelse og samfunnsmessig likestilling for ungdommer for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Unge funksjonshemmede ønsker å motarbeide alle former for diskriminering av funksjonshemmede og krever anerkjennelse av alle menneskers likeverd. Likestilling og deltakelse innebærer at funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner gis medbestemmelse og anerkjennelse som representanter for funksjonshemmet ungdom. Som grunnlag for sitt arbeid har unge funksjonshemmede en forståelse av funksjonshemning som en konflikt mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilværelse. Samfunnets vilje til å kompensere og redusere følgene av funksjonshemning er avgjørende for individets livskvalitet. Overordnet er viljen til lovfesting av individets rettigheter, tilrettelegging av de sosiale og fysiske miljø samt rettferdig sosial og økonomisk fordeling i samfunnet. Deltagelse Unge funksjonshemmedes mål er at funksjonshemmet ungdom skal ha like muligheter for deltagelse på alle samfunnets arenaer. I ungdomsårene er særlig utdanning, overgang til arbeidslivet samt tilgang til kultur- og fritidsaktiviteter viktige arenaer. Utdanning Lik rett til utdanning er et av vår tids viktigste prinsipper. Et grunnleggende prinsipp for Unge funksjonshemmedes arbeid er å tenke utdanning for livet, og ikke kun for arbeidslivet. Likeverdig opplæring er å gi alle like muligheter til og nå mål i forhold til egne evner og forutsetninger. Forskning viser at sannsynligheten for å komme ut i arbeidslivet øker proporsjonalt med nivået av utdanning. Samtidig er skole og utdanning en viktig arena for utvikling av sosial tilhørighet og identitet.

6 Unge funksjonshemmede mener lik rett til utdanning oppnås gjennom å gjøre utdanning til det viktigste virkemiddelet for å få ungdom ut i arbeid. Samtidig er universell utforming av læringsmiljøet, økt kunnskap blant lærere og fagpersonell om funksjonshemninger og en fleksibilitet i utdanningen med fokus på læringsutbyttet viktig. For å oppnå lik rett til utdanning kreves det i tillegg en rettferdig studiefinansiering som gir funksjonshemmet ungdom en reell mulighet til å ta høyere utdanning, og offentlige støtteordninger som fungerer som et supplement for de som faller utenfor ordinære ordninger Arbeid Arbeidsledigheten blant funksjonshemmede er betydelig høyere enn i det øvrige samfunnet. Samtidig uttrykker en stor gruppe funksjonshemmede at de ønsker seg ut i arbeid. Unge funksjonshemmedes mål er at ungdom med funksjonshemning og kronisk sykdom sikres mulighet til å bruke sine evner og kapasitet i aktiv deltakelse i arbeidslivet for å sikre seg et inntektsgrunnlag. Et arbeidsliv som inviterer til deltakelse istedenfor å støte folk ut, vil gi samfunnet økte skatteinntekter og samtidig redusere utgifter til trygder, uførepensjonsutbetalinger og helsetjenester. Unge funksjonshemmede mener lik mulighet til arbeid oppnås gjennom en positiv holdningsendring blant arbeidsgivere i ansettelsesprosesser. Det må følge reell tilrettelegging av arbeidsmiljøet med holdningsendringen. Økt kunnskap og evne til veiledning hos saksbehandlere i NAV og tett oppfølging i overgangen mellom utdanning og arbeid er avgjørende. Det må også finnes et godt sikkerhetsnett som, i en tidlig fase, fanger opp ungdom som faller utenfor og sikrer disse gode aktivitetstilbud, samt habiliterings- og rehabiliteringstilbud tilpasset ungdomsfasen.

7 Kultur- og fritidstilbud Funksjonshemmet ungdom er av ulike grunner mindre aktive på fritiden enn sine jevnaldrende. Unge funksjonshemmede er opptatt av at fritidstilbud skal være tilrettelagte på en slik måte at de inkluderer funksjonshemmede. Deltagelse på fritidsarenaen er avgjørende for sosial tilhørighet og nettverk, og for å unngå sosial isolasjon. Det er derfor viktig å øke kunnskap om tilrettelegging og inkludering i alle barne- og ungdomsorganisasjoner. I tillegg til dette er tilgang til hjelpemidler et viktig virkemiddel. Universell utforming Ungdom som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom stenges i mange sammenhenger ute på grunn av manglende tilgjengelighet til bygninger, transportmidler, informasjon, produkter og til kultur- og fritidstilbud. Disse ungdommene ekskluderes fra sosiale fellesskaper og blir gjennom det diskriminert i det norske samfunnet. Unge funksjonshemmede mener at alle sider av samfunnet må gjøres tilgjengelig slik at deltakelse og likestilling for alle sikres. Tilgjengelighet omfatter mye mer enn fysiske forhold. Å ha tilgang til informasjon og kultur som litteratur, fjernsyn og kino er avgjørende for ungdom med funksjonshemninger og kronisk sykdom. Diskriminering på grunn av manglende tilgjengelighet er ikke akseptabelt og unge funksjonshemmede arbeidet aktivt for å bekjempe denne diskrimineringen.

8 Selvstendig dagligliv Unge funksjonshemmedes mål er at ungdommer som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom sikres mulighet til å leve et selvstendig liv ved at det gis individuelt tilrettelagte tilbud etter behov og at bruker selv deltar i og har innflytelse på utformingen av tilbudet. Bolig Bolig regnes som en grunnleggende basis som sterkt preger vår livssituasjon. En god og funksjonell bolig kan ses som en forutsetning for å ta del i skolegang, arbeidsliv og sosial omgang med andre. Muligheten for å få egen bolig er en særs viktig del av etableringsfasen for funksjonshemmet ungdom. Mange lever isolerte og overbeskyttede liv i barne- og ungdomsårene, og muligheten for en egen tilpasset bolig er viktig for løsrivelsesprosessen samt den sosiale integreringen i samfunnet. Assistanse Til tross for at universell utforming av samfunnet bidrar til deltagelse for majoriteten, vil noen alltid ha et assistansebehov i sine daglige aktiviteter og gjøremål. For å gi disse ungdommene like muligheter til deltakelse er det viktig at det gis et godt og tilstrekkelig assistansetilbud som er brukerstyrt og bygger opp rundt de aktiviteter ungdommen selv ønsker.

9 Et helhetlig ungdomsperspektiv Ungdom som gruppe i samfunnet må respekteres, og vi må akseptere a det ikke lengre er mulig å skille mellom barn og voksen, verken i helsesektoren, organisasjonene eller noen annen plass. Derfor arbeider Unge funksjonshemmede for anerkjennelse og sikring av rettigheter for ungdom. På sikt vil Unge funksjonshemmede ha en særskilt ungdomshelse for ungdom mellom 16 og 23 år, som i større grad ivaretar ungdommens særskilte behov enn dagens systemer, som kan fortone seg svært forskjellig, alt etter hvilket helsefelt man snakker om. Habilitering og rehabilitering For Unge funksjonshemmede handler god habilitering og rehabilitering om klare mål om deltagelse i utdanning og arbeidsliv og om tilrettelegging av utdannings- og arbeidssituasjonen underveis i habilitering og rehabiliteringen. Habilitering og rehabilitering skal også ha klart fokus på mestring av samfunnet, hverdagen og de konsekvensene det å leve med en funksjonshemning eller kronisk lidelse kan ha. Mens barn, voksne og eldre opplever et tilbud tilpasset sin situasjon møter ungdom et habiliterings- og rehabiliteringssystem som ikke er tilrettelagt deres særegne livssituasjon. Helsesektoren Tilgang på gode helsetjenester er et helt sentralt gode og en rettighet som er nødvendig for et godt og verdig liv. Unge med funksjonshemninger og kroniske sykdommer har oftere større behov for helsetjenester og tyngre økonomisk belastning ved bruk av dem enn andre. Gjennom samordning av alle helsefelt, somatikk, psykisk helsevern og tannhelse, vil det oppnås en helsetjeneste som tar hensyn til den helhetlige tilstanden til mennesker som søker behandling. Ungdom mangler et enhetlig tilbud som er rettet direkte mot ungdom som gruppe. For Unge funksjonshemmede er det klart at ungdomsmedisin må få klar status som et eget fagfelt innen helsevesenet.

10 Unge funksjonshemmede skal jobbe for fleksible overganger i helsevesenet for ungdom som møter aldersbestemte overganger. Egenandeler på helsetjenester er skatt på sykdom. Slik beskatning tar ikke hensyn til grunnleggende sosiale og økonomiske samfunnsforhold. Egenandeler på helsetjenester må reduseres for til slutt å fjernes. Demokrati og deltagelse Demokratisk organisering er en kjerneverdi for Unge funksjonshemmede og organisasjonen arbeider aktivt for å fremme demokratisk egenorganisering blant ungdommer med funksjonshemminger og kronisk sykdom. Ungdom må sikres rett til medvirkning, gjennom representativitet og egenorganisering i forhold til de organisasjoner som representerer deres. Unge funksjonshemmede mener at de funksjonshemmedes og kronisk sykes organisasjoner må sikre medbestemmelse for ungdommer. Ungdommer må sikres muligheten til å uttale seg på like vilkår, men ikke kun formelt og strukturelt - også i praksis. Alle organisasjoner har et ansvar for å utvikle organisasjonskulturer så vel som strukturer som verdsetter også ungdommers mulighet til medbestemmelse.

11 Ungdomsarbeid i et internasjonalt perspektiv Unge funksjonshemmede har som målsetning å skape samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner på tvers av landegrenser for å utveksle kunnskap om de spesielle vilkårene for ungdom med funksjonshemninger og kroniske sykdommer. Unge funksjonshemmede har som mål å påvirke beslutningstakere på europeisk og internasjonalt nivå for å sette fokus på funksjonshemmet ungdom. Unge funksjonshemmede ser det også som viktig å bygge videre på det nordiske samarbeidet for kompetanseutveksling og styrking av mobiliteten i utdannings- og arbeidsliv for funksjonshemmet ungdom.