SAKSFRAMLEGG. Spørsmål 2: Det bør innarbeides regningslinjer for å ivareta partenes interesser i prosesser og planer vedr. endring av kommunestruktur.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 009 Arkivsaksnr.: 15/19 KS STRATEGI-DEBATTHEFTET 2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innstillingen formuleres som direkte svar på hvert av KS sine 5 spørsmål: Spørsmål 1: Eventuelt disponible lønnsmidler 2015 gis sentralt. Spørsmål 2: Det bør innarbeides regningslinjer for å ivareta partenes interesser i prosesser og planer vedr. endring av kommunestruktur. Spørsmål 3: KS bør bidra til endring av tvistebestemmelsen vedr. forhandlinger om arbeidstidsordning. Spørsmål 4: KS bør arbeide for å begrense kommunenes kostnadsvekst til pensjon, og at staten i rammeoverføringene kompenserer kostnadsøkningen. Spørsmål 5: KS kan motivere kommunene til å ha fokus på lederutvikling og legge til rette med lederutviklingsprogrammer. KS kan arbeide med å begrense omfanget av administrative oppgaver, herunder økende rapporteringskrav. KS kan i folkevalgtopplæringen fokusere på samspillet mellom politikk og administrajonen, som ev viktig forutsetning for utøvelse av god ledelse. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: KS er interessert i medlemmenes synspunkt i forkant av tariffoppgjør og har behov for kommunenes synspunkt på arbeidsgiverpolitikken. KS sender derfor årlig ut et debatthefte med beskrivelse av utfordringer og tema, med noen spørsmål som kommunenes oppfordres til å besvare. KS Troms behandler spørsmålene på sin strategikonferanse den 3. og 4. februar og anmoder kommunene om svar før denne konferansen.

2 Spørsmål 1 Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt? Statsbudsjettet anslår en lønnsvekst på 3,25 %. Allerede avtalte tillegg og lønnsglidning gir kommunene en årslønnsvekst i 2015 på 3,4 %. KS antar derfor at det vil være lite å forhandle om i Karlsøy kommune tilrår ut fra dette at evt. disponible lønnsmidler for 2015 gis sentralt. Lokale forhandlinger med så små midler som det ligger an til har ikke noe for seg. Spørsmål 2 Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? Hovedavtalen bør tilpasses arbeidet med kommunestruktur. Den bør avklare nærmere hvilke retningslinjer som skal gjelde for å ivareta partenes rettigheter ved planlegging og prosesser vedr. endring av kommunestruktur. Spørsmål 3 Lokale forhandlinger om arbeidstidsordninger i skolen. Hvordan kan KS bidra til at resultatet blir best mulig? De sentrale parter ble i fjor enige om arbeidstidsavtale for undervisningspersonale med virkning fra 1/ I denne er verken arbeidsårets lengde eller arbeidstid på skolen regulert. Dette skal det forhandles om lokalt. Karlsøy kommune anser det som vanskelig å oppnå lokale avtaler som skal regulere arbeidstiden nærmere. Dette ut fra de bestemmelser for tvisteløsning som de sentrale parter har avtalt. Ut fra disse bestemmelser er siste løsning på en lokal tvist at nåværende ordning føres videre. Dersom forhandlingsmotparten ikke ser behov for endring på dette området, så vil det ikke være mulig for kommunen å oppnå noen ny lokal avtale om arbeidstid. KS må bidra til en endring av tvistebestemmelsene for at det skal skje en utvikling lokalt. Spørsmål 4 Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon? Karlsøy kommune anmoder KS om å vurdere ordninger som gir kommunene en redusert vekst i pensjonskostnadene. KS bør arbeide for at den kostnadsvekst som kommer i årene framover blir kompensert i rammeoverføringene til kommunene.

3 Spørsmål 5 På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilken rolle bør KS ha? Vurderingen av dette spørsmålet deles inn i flere deler: a. Lederkompetanse KS løfter fram god ledelse som nøkkelen for å nå felles mål. KS har definert god ledelse som evnen til å utfordre, støtte og stille krav til medarbeiderne. Særlig påpeker KS god ledelse som forutsetning for å nå mål i omstlillings- og endringsprosesser. Karlsøy kommune peker på god ledelse som en forutsetning for å yte tjenester med god kvalitet på en kostnadseffektiv måte. KS kan motivere kommunene til å ha fokus på lederutvikling, og bidra med tilbud om lederutviklingsprogrammer. b. Tilstrekkelige ressurser til ledelse Mange kommuner, inkl. Karlsøy må i sine budsjetter foreta nedskjæringer i bemanning. Når det skal gjøres prioriteringer kan det være nærliggende å skjerme bemanning i direkte brukerrettet tjeneste, og heller skjære ned på ledelse og administrasjon. Ledelse og administrasjon er to forskjellige roller. Alle administrative ledere jobber innenfor begge roller. Et utdrag gjengis nedenfor: Ledelse: Planlegge, anskaffe, utvikle og anvende menneskelige ressurser Formidle mål og evaluere måloppnåelse Utvikle og organisere tjenestene Arbeidsmiljø og sykefraværsoppfølging Motivere de ansatte til best mulig ytelse og måloppnåelse Tjenestemessig kvalitetssikring Ta ansvar for gjennomføring av endringer Planlegging og budsjettering Personaladministrasjon. Kompetanseutvikling Informasjonsarbeid

4 Administrasjon: Rapportering Innkjøp Korrespondanse. Brev, mail, telefon, besøk Saksbehandling Utarbeiding av rutiner Lønningsarbeid Skaffe vikarer God og tilstrekkelig dimensjonert ledelse har stor betydning for tjenesten til brukerne. Flere undersøkelser påviser sammenhengen mellom ledelse og tjenstekvalitet. Særlig i en liten kommune som Karlsøy vil lederne ikke ha en utpreget rolle som kontoradministratorer, men være nært knyttet til både arbeidstakerne og brukerne av kommunale tjenester. For sterk nedskjæring på ledelseressurser vil gå ut over tjenstekvaliteten til brukerne. Både KS og staten har strategiplaner som anmoder kommunene om å satse på ledelse og lederutvikling. Det er viktig at lederne gis rammebetingelser som da tilsier at de kan utøve god ledelse. Herunder kommer at det må vurderes hvor mange ansatte en leder kan ha administrativt ansvar for. En leder må arbeide både med ledelse og administrasjon. Hvis en leder pålegges for stort omfang av administrative oppgaver vil lederen bruke mindre tid på ledelse. KS kan her arbeide med å begrense kravet til administrative oppgaver, særlig oppgaver knyttet til mer og mer omfattende rapportering. c. Samspillet mellom politikk og administrasjonen KS strategihefte sier at samspillet mellom politikk og administrasjon er en vesentlig ramme for utøvelse av ledelse i kommunen. God forståelse av arbeidsgiverrollen både av kommunestyret og av rådmannens administrative ledelse er sentralt sier KS. Videre heter det at delegasjonsreglementet er særdeles viktig for samspillet og den daglige utøvingen av arbeidsgiveransvaret.

5 Karlsøy har et politisk vedtatt delegasjonsreglement. Dette reglementet viser delegasjon fra kommunestyret til rådmann. Rådmannen har delegert en rekke oppgaver og ansvarsområder videre til sine ledere. Her er det viktig for et godt samspill at administrasjonen ikke beslutter de politiske prioriteringene, og at politikerne ikke griper inn i den delegering som rådmann har foretatt, eller i oppgaver som ligger under det administrative lederansvar som er tillagt rådmannen jfr. kommunelovens 23. KS kan i folkevalgtopplæringa fokusere på samspillet mellom politikk og administrasjonen, og på den måten styrke rammen for utøvelse av ledelse. Vedlegg: Fra KS. Dokumentet debattgrunnlag. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og mellomoppgjøret Sett inn saksutredningen over denne linja