Innspill til KS sitt Debatthefte - Strategikonferanse 2015

Transkript

1 Saknr. 15/72-2 Saksbehandler: Geir Aalgaard Øyvind Hartvedt Innspill til KS sitt Debatthefte - Strategikonferanse 2015 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet har følgende innspill til KS Strategikonferanse 2015: I mellomoppgjøret pr bør lønnsmidler fordeles lokalt I revisjon av hovedavtalen høsten 2015 foreslås avtalens del B 3-4, 3. ledd siste setning endret til «Fravær skal avtales på forhånd med nærmeste tilgjengelige overordnede I forhold til SFS-2213 er det viktig at KS kan bidra med den kompetanse de besitter hvis fylkeskommunen har behov for det. I tillegg bør det vurderes om KS skal etablere nettverk på arbeidsgiversiden for å utveksle kompetanse og erfaringer underveis i prosessen. Det er behov for en aktiv holdning fra KS side for å sikre en fremtidig tjenestepensjonsordning som både er bærekraftig økonomisk og som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene fortsatt oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver. Kommuner og fylkeskommuner bør involveres under utarbeidelse av forslag til en eventuell ny tjenestepensjonsordning. Særaldersgrenser bør gjennomgås samtidig med en gjennomgang av tjenestepensjonsordningene. I forbindelse med opplæring av nye folkevalgte bør KS ha en aktiv rolle i informasjon om rollen som arbeidsgiver i en omstillingsprosess. KS bør ha gode utdanningsprogram for administrativ ledelse i store omstilling- og endringsprosesser. Vedlegg: Hamar,

2 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Innspill til KS sitt Debatthefte - KS Strategikonferanse 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Som arbeidsgiverorganisasjon har KS fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på vegne av medlemskommunene. God dialog med medlemmene er en forutsetning for at KS skal kunne lykkes i å fremforhandle et hensiktsmessig avtaleverk for kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner). KS sender årlig et debatthefte til medlemskommunene, i forkant av strategikonferansen som holdes i fylkene. Debattheftet tar opp aktuelle utfordringer for kommunesektoren, og reiser problemstillinger som kommunesektoren inviteres til å debattere. KS ønsker innspill på spørsmål som stilles i debattheftet. Svarene samordnes av KS i fylkene, slik at det gis fylkesvise uttalelser basert på uttalelsene fra kommunene og fylkeskommunen. Saksopplysninger fakta KS ønsker at spørsmålene som reises i debattheftet behandles i den enkelte kommune/fylkeskommune i forkant av strategikonferansene. I Hedmark arrangeres Arbeidsgiverkonferansen på Scandic hotell Hamar 12. februar Fylkeskommunen har frist den 31. januar 2015 for å sende sitt innspill til KS Hedmark og melde seg på konferansen. Det er fylkesrådet som gir Hedmark fylkeskommunes innspill. Dette debattheftet er konsentrert om tariffspørsmål, med invitasjon til medlemmene om dialog om mål og prioriteringer. KS er opptatt av hvordan hovedtariffavtalen kan understøtte en god og effektiv oppgaveløsning i kommunene og fylkeskommunene og om det er bestemmelser i avtaleverket som er til hinder for at oppgavene kan tilrettelegges og løses godt og effektivt. I del 1 av debatthefte er følgende tema tatt opp: 1. Mellomoppgjøret pr I Nasjonalbudsjettet for 2015 anslås en lønnsvekst i norsk arbeidsliv på 3 ¼ prosent. Resultatet fra tariffoppgjøret i 2014 gir virkninger inn i mellomoppgjøret i 2015 gjennom et stort overheng. Sammen med antatt lønnsglidning og allerede avtalte tillegg er derfor om lag 3,4 prosent av årslønnsvekstrammen bundet opp før forhandlingene starter. Dette skyldes at overhenget, på grunn av lærerstreiken, blir om lag 0,4 prosent høyere enn beregnet under meklingen. Det vil derfor være lite å forhandle om ved oppgjøret i KS ønsker tilbakemelding på om eventuelle lønnsmidler til disposisjon skal fordeles sentralt eller lokalt?

4 2. Hovedavtalen revisjon pr Hovedavtalen ble inngått for to år frem til 31. desember Den skal reforhandles høsten I Hovedavtalen del B som gjelder kommuner og fylkeskommuner, ble det avtalt en ny bestemmelse om samhandling mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte ved kommunal samhandling. Denne blir særlig aktuell i prosesser med kommunestrukturen. KS ønsker i den forbindelse innspill på eventuelle endringer som ønskes i hovedavtalen. 3. SFS 2213 arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Partene ble i 2014 enige om ny arbeidsavtale for undervisningspersonalet. I den nye avtalen er ikke arbeidsårets lengde eller arbeidstid på skolen sentralt regulert. Dette skal forhandles om lokalt ut fra den enkelte skoles lokale behov. Avtalen skal bidra til en positiv samhandlingskultur. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i skolen og lærerens behov og de oppgaver som skal løses individuelt og i felleskap for å ivareta elevenes læringsbehov og for å utvikle skolen. Den nye avtalen gjelder med virkning fra 1. august På nyåret i 2015 skal det gjennomføres en felles skolering av partene. Hovedhensikten med skoleringen er å inspirere og oppfordre til tillitsbygging og gode lokale prosesser slik at partene kan etablere en arbeidstidsordning som ivaretar den enkelte skoles behov til det beste for elevene. KS ønsker innspill på hvilken måte de kan bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig. 4. Pensjon Pensjonsordningen i offentlig sektor har vært og vil fortsatt være et sentralt tema fremover. KS mener det er behov for endringer slik at pensjonsordningen bygger på samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden. Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler for stat og kommune. KS mener dette bør fortsette. Pensjon for statsansatte er lovregulert, mens det for kommunen er regulert i tariffavtale. Når det gjelder pensjon er samarbeidet med staten viktig og KS vil ta initiativ overfor staten for å få igangsatt drøftinger om prosess og framdrift for å utvikle en pensjonsordning tilpasset folketrygden. I kommunesektoren øker bekymringene knyttet til arbeidsgivers stigende og uforutsigbare pensjonsutgifter. Dette skyldes hovedsakelig sterk reallønnsvekst, svært lave renter og økt levealder. I kommunesektoren er levealderjustering og ny regulering av løpende pensjoner innført for å motvirke økte pensjonskostnader som følge av at folk lever stadig lengre. KS mener en ny pensjonsordning bør bygge på følende prinsipper: Offentlig ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider seg pensjonsrettigheter. En ordning hvor man forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. Tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut ved fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. Arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning i pensjonen.

5 Pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelser fra folketrygden. Dette betyr at samordningsreglene elimineres. Dette hevder KS vil medføre: begrensning av kostnadsveksten i kommunene en bedre tilpasning til arbeidslinjen bedre tilrettelegging for mobilitet mellom offentlig og privat sektor Større forutsigbare kostnader I tillegg mener KS at særaldersgrensene bør økes eventuelt en ny vurdering på hvilke yrker som fortsatt bø ha særaldersgrenser. Hvorvidt ordningen medfører økonomisk innsparing for kommunene vil avhenge av hvilket nivå ytelsen skal ligge på i en ny ordning. Gevinster som følge av tilpasningen til arbeidslinjen i ny folketrygd vil tilfalle staten i form av økte skatteinntekter og vil bare tilfalle kommunesektoren igjennom inntekter staten stiller til disposisjon for kommunesektoren. Uavhengig av pensjonsordning vil det være store kostnadsutfordringer for kommunene som må hensynas ved fastsettelse av de statlige overføringene til kommunesektoren. KS ønsker tilbakemelding på om det er spesielle forhold de må prioritere i arbeidet med pensjon. Del 2 Ledelse på dagsorden I debatthefte del 2 viser KS til at de skal styrke arbeidet med ledelse i kommunesektoren. KS videreutvikler nå en policy for god ledelse og samspill mellom politikk og administrasjon. Hensikten, i tillegg til å styrke samspillet mellom politikk og administrasjon, er å styrke arbeidet til kommunesektoren med å videreutvikle og rekruttere gode ledere. Dette er lederverdier som er uavhengige av hvilket nivå eller hvilken sektor man jobber innenfor. Policyen for god ledelse vil ha særlig oppmerksomhet på lederens betydning for å nå mål i omstillingsog endringsprosesser. Arbeidsgiverstrategi og delegasjonsreglement er viktig verktøy for kommunene i dette arbeidet. KS løfter frem god ledelse som nøkkelen for å nå felles mål. KS har definert god ledelse som å utfordre, støtte og stille krav til medarbeiderne. I dette arbeidet ønsker KS tilbakemelding på hvilke områder det er nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor og hvilken rolle bør KS ha? Vurderinger Del 1 1. Mellomoppgjøret pr Hedmark fylkeskommune mener på generelt grunnlag at den lokale muligheten til å vurdere arbeidstakere over i kapitler med lokal lønnsdannelse bør styrkes.

6 KS har varslet at det vil være lite å forhandle om i mellomoppgjøret i Hedmark fylkeskommune mener at lønnsmidler for 2015 bør fordeles lokalt på lik linje som tidligere selv om det det er lite til fordeling i mellomoppgjøret for Hovedavtalen revisjon pr Hedmark fylkeskommune har ved denne revisjonen av Hovedavtalen følgende innspill til endringer i Hovedavtalen: Hovedavtalen del B ledd siste setning som lyder: «Fravær skal så vidt mulig avtales på forhånd til nærmeste overordnede.» Denne foreslås endret til: «Fravær skal avtales på forhånd med nærmeste tilgjengelige overordnede.» Endringen vil medføre at det vil være enklere for tillitsvalgte og arbeidsgiver å sikre at eventuelle oppgaver som må løses i fraværsperioden blir ivaretatt. I tillegg blir det mer forutberegnelighet for arbeidsgiver når dette kravet avtalefestes. Endringen har ikke til hensikt å innskrenke den tillitsvalgtes mulighet til fravær i henhold til bestemmelsen. 3. SFS 2213 arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet I forbindelse med arbeidsavtalen SFS som skal ha virkning fra 1. august 2015 ønsker KS tilbakemelding på hvordan de kan bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig. Fylkesrådet uttalte til debatthefte for 2014, at den posisjonen KS la opp til i forhandlingene om arbeidstidsavtalen i 2014 ikke var heldig. Vi ga i vår uttalelse uttrykk for at «situasjonen som nå har oppstått vil gi flere demotiverte lærere og derigjennom svekket fokus på det som er viktig i skolen, hvordan bedre læringsresultatene». Hedmark fylkeskommune mener derfor at den skoleringen KS skal gjennomføre på nyåret 2015 for partene blir et viktig bidrag inn i arbeidet med å få en felles forståelse av hva som må til for å oppnå det som er nedfelt i enighetsprotokollen fra 1. september 2014: «Partene er enige om at samarbeid og et godt faglig-pedagogisk fellesskap er viktig for et godt læringsmiljø, god kvalitet på undervisningen og videreutvikling av skolen. Et godt faglig-pedagogisk arbeidsmiljø er av stor betydning for å rekruttere og beholde kompetente lærere». I de lokale prosessene er det viktig at KS sentralt viser vilje til å nullstille sin opprinnelige forhandlingsposisjonen, så de lokale prosessene kan gjennomføres som en reell ny forhandling. Når arbeidet blir startet opp i fylkeskommunen og underveis i prosessene er det også viktig at KS kan bidra med den kompetanse de besitter hvis fylkeskommunen har behov for det. I tillegg bør det vurderes om KS skal etablere nettverk på arbeidsgiversiden for å utveksle kompetanse og erfaringer underveis i prosessen. 4. Pensjon

7 De offentlige pensjonsordningene er en av flere virkemidler fylkeskommunen benytter for å rekruttere god kompetanse. Fylkeskommunen mener det allikevel er viktig å arbeide mot en pensjonsordning som gir en større forutberegnelighet i pensjonskostnadene. Da kostnadene til arbeidsgivers bidrag inn i pensjonsordningen har blitt mangedoblet, mener fylkeskommunen at det bør vurderes å øke medlemspremien til arbeidstakeren. Arbeidstakers bidrag har ligget konstant på 2 prosent. Dette kan være et virkemiddel for å redusere noe av de stigende pensjonsutgiftene. Hvis det gjennomføres endringer i offentlig tjenestepensjon må dette gjennomføres både for stat og kommune. Reglene må bygge på et likhetsprinsipp slik at det ikke blir forskjeller avhengig av hvilken pensjonsordning ansatte i fylkeskommunen tilhører. Det er behov for en aktiv holdning fra KS side for å sikre en fremtidig tjenestepensjonsordning som både er bærekraftig økonomisk og som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene fortsatt oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver. Hvis offentlig tjenestepensjon ikke kan benyttes som et virkemiddel i rekrutteringen av personell vil dette kunne få betydning for det generelle lønnsnivået som normalt befinner seg under tilsvarende stillinger i privat sektor. Kommuner og fylkeskommuner bør involveres under utarbeidelse av forslag til en eventuell ny tjenestepensjonsordning. En av årsakene til at pensjonsutgiftene stiger er en økning av levealderen. Dette er en av årsakene til at pensjonsreglene i folketrygden ble endret. Regjeringen har også foreslått å øke den ordinære avgangsalderen som i dag er regulert i arbeidsmiljøloven til å være 70 år slik at de som har mulighet kan stå lengre i arbeidet uten å bli sagt opp på grunn av fylte 70 år. I den forbindelse vil det etter hvert også bli naturlig å se på yrker hvor det er egne særaldersgrenser. Det kan være naturlig å øke særaldersgrense eller fjerne de helt. Dette arbeidet bør utredes nærmere i forhold til hvilke grupper dette bør gjelde. Del 2 Ledelse på dagsorden Hedmark fylkeskommune ser positivt på at KS sin policy for god ledelse blir videreutviklet. Fokuset blir da særlig på leders betydning, utfordringer og muligheter for å nå mål i omstillings- og endringsprosesser. Det er igangsatt ett arbeid med å se på kommunestrukturen i Norge. Dette kan føre til større endringer i kommunesektoren. For fylkeskommunene var den siste store endringen når spesialisthelsetjenesten ble overført til Staten i I tillegg fikk fylkeskommunene overført flere oppgaver gjennom forvaltningsreformen Ledere må, ved større omstillinger og endringer, ha nødvendig og god kompetanse for å nå målene knyttet til slike prosesser. Eventuelle endringer i kommunestrukturen vil påvirke både ansatte og folkevalgte. Videreutvikling av policyen fra KS bør være klar i Det skal også gjennomføres kommune- og fylkestingsvalg i I forbindelse med opplæring av nye folkevalgte bør KS ha en aktiv rolle i informasjon om rollen som arbeidsgiver i en omstillingsprosess. I tillegg understrekes viktigheten av at

8 KS har gode utdanningsprogram for administrativ ledelse i store omstilling- og endringsprosesser. Dette gjelder særskilt tilbud rettet mot mellomledernivå med personalansvar. Konklusjon Det foreslås følgende vedtak: 1. Fylkesrådet har følgende innspill til KS Strategikonferanse 2015: I mellomoppgjøret pr bør lønnsmidler fordeles lokalt I revisjon av hovedavtalen høsten 2015 foreslås avtalens del B 3-4, 3. ledd siste setning endret til «Fravær skal avtales på forhånd med nærmeste tilgjengelige overordnede I forhold til SFS-2213 er det viktig at KS kan bidra med den kompetanse de besitter hvis fylkeskommunen har behov for det. I tillegg bør det vurderes om KS skal etablere nettverk på arbeidsgiversiden for å utveksle kompetanse og erfaringer underveis i prosessen. Det er behov for en aktiv holdning fra KS side for å sikre en fremtidig tjenestepensjonsordning som både er bærekraftig økonomisk og som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene fortsatt oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver. Kommuner og fylkeskommuner bør involveres under utarbeidelse av forslag til en eventuell ny tjenestepensjonsordning. Særaldersgrenser bør gjennomgås samtidig med en gjennomgang av tjenestepensjonsordningene. I forbindelse med opplæring av nye folkevalgte bør KS ha en aktiv rolle i informasjon om rollen som arbeidsgiver i en omstillingsprosess. KS bør ha gode utdanningsprogram for administrativ ledelse i store omstilling- og endringsprosesser... Sett inn saksutredningen over denne linja