Kommunene har frist den 20. januar for å sende sitt svar til KS Hordaland.

Transkript

1 Byrådssak 1022 /14 Innspill til KS. Svar på debatthefte, strategikonferansen 2014 INKV ESARK Hva saken gjelder: KS sender årlig et debatthefte til medlemskommunene, i forkant av strategikonferansen som holdes i fylkene. Debattheftet tar opp aktuelle utfordringer for kommunesektoren, og reiser problemstillinger som kommunene inviteres til å debattere. KS ønsker svar fra kommunene på spørsmål som stilles i debattheftet. Svarene samordnes av KS i fylkene, slik at det gis fylkesvise uttalelser basert på uttalelsene fra kommunene. Debattheftet inneholdt tidligere både en interessepolitisk del, og en arbeidsgiver-/tariffpolitisk del. I 2012 ble debattheftet avløst av et tariffnotat, mens det til mellomoppgjøret i 2013 ikke ble sendt ut verken debatthefte eller tariffnotat. Som forberedelse til hovedtariffoppgjøret i 2014, har KS igjen sendt ut et debatthefte. Dette debattheftet er konsentrert om tariffspørsmål, med invitasjon til medlemmene om dialog om mål og prioriteringer. Som arbeidsgiverorganisasjon har KS fullmakt til å inngå tariffavtaler på vegne av medlemskommunene. God dialog med medlemmene er en forutsetning for at KS skal kunne lykkes i å fremforhandle et hensiktsmessig avtaleverk for kommunesektoren. KS er opptatt av - Hvordan kan hovedtariffavtalen understøtte en god og effektiv oppgaveløsning i kommunene og fylkeskommunene? - Er det bestemmelser i avtaleverket som er til hinder for at oppgavene kan tilrettelegges og løses godt og effektivt? KS ønsker at spørsmålene som reises i debattheftet behandles i den enkelte kommune i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene til KS. I Hordaland arrangeres strategikonferansen på Solstrand hotell og bad den 28. og 29. januar. Programmet følger som vedlegg 1 til denne saken. Debattheftet fra KS følger som vedlegg 2. Kommunene har frist den 20. januar for å sende sitt svar til KS Hordaland. Saksutredningen er bygget opp som følger: I saksutredningens pkt 1 gis en kort orientering om saken. I pkt 2 redegjøres det kort for hovedtemaene i debattheftet. I punkt 3 følger forslag til svar fra Bergen kommune på de spørsmål KS stiller i debattheftet. I kommunens svar uttales blant annet følgende: - Det bør ikke forhandles om/gjøres endringer i kommunal tjenestepensjon i hovedtariffoppgjøret i KS bør imidlertid i tariffoppgjøret ta initiativ til at det foretas en gjennomgang for å avklare hvilke intensjoner, mål og prinsipper som bør ligge til grunn for de endringer som i neste omgang skal gjøres. - Det bør legges til grunn en frontfagsmodell der lønnsveksten i industrien og funksjonærer samlet inngår. Sett i lys av kommunesektorens utfordringer og behov for arbeidskraft fremover, må KS i særlig grad se hen til lønnsutviklingen i staten. 1

2 - Det er behov for et nytt lønnssystem i hovedtariffavtalen, som gir bedre rom for å utøve langsiktige, lokale lønnspolitiske grep for stillinger som inngår i kapittel 4. Deler av den økonomiske rammen det forhandles om i hovedtariffoppgjøret i år må kunne benyttes til å innføre et lønnssystem som ivaretar behovet for både en sentral og en lokal lønnspolitikk. Som et unntak vil det i år være akseptabelt at det avsettes en mindre pott til lokale forhandlinger som en konsekvens av dette. - Når det gjelder innretningen av det sentrale oppgjøret, mener Bergen kommune at det er behov for å prioritere høyskolegruppene i helse og omsorg og barnehage og skole. Også på faglært nivå vil det innen disse sektorene være behov for kompetent arbeidskraft fremover. Faglært nivå må i lønnsforhandlingene prioriteres fremfor ufaglært nivå. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter, del Personal- og arbeidsgiverfullmakter: Byrådet delegeres myndighet som kommunens arbeidsgiver og gis alle nødvendige fullmakter for å utøve denne funksjonen. Fullmakten avgrenses av saker/saksområder der slik myndighet etter lov skal ivaretas av andre organer eller der bystyret har gjort annet vedtak om annen saksgang. Byrådet ivaretar partsforholdet og har myndighet til å gjennomføre forhandlinger etter avtaleverkets bestemmelser. Byråden for finans, eiendom og eierskap innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Byrådet i Bergen gir svar på spørsmålene i KS debatthefte for 2014 slik det går frem av saksutredningens pkt 3. Dato: 16. januar 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. for Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap byråd Dag Inge Ulstein Vedlegg: 1. Program for KS strategikonferanse i Hordaland Debatthefte fra KS

3 Saksutredning: 1. Om saken Som arbeidsgiverorganisasjon har KS fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på vegne av medlemskommunene. God dialog med medlemmene er en forutsetning for at KS skal kunne lykkes i å fremforhandle et hensiktsmessig avtaleverk for kommunesektoren. KS sender årlig et debatthefte til medlemskommunene, i forkant av strategikonferansen som holdes i fylkene. Debattheftet tar opp aktuelle utfordringer for kommunesektoren, og reiser problemstillinger som kommunene inviteres til å debattere. KS ønsker svar fra kommunene på spørsmål som stilles i debattheftet. Svarene samordnes av KS i fylkene, slik at det gis fylkesvise uttalelser basert på uttalelsene fra kommunene. KS ønsker at spørsmålene som reises i debattheftet behandles i den enkelte kommune i forkant av strategikonferansene. I Hordaland arrangeres strategikonferansen på Solstrand hotell og bad den 28. og 29. januar. Programmet til strategikonferansen følger som vedlegg 1 til denne saken. Debattheftet fra KS følger som vedlegg 2. Kommunene har frist den 20. januar for å sende sitt innspill til KS Hordaland. Det er byrådet som gir Bergen kommunes innspill. I saksutredningens pkt 2 redegjøres det kort for hovedtemaene i debattheftet fra KS. I saksutredningens punkt 3 følger forslag til svar fra Bergen kommune på de spørsmål KS stiller i debattheftet. I tillegg til at Bergen kommune gir sitt innspill til KS via KS Hordaland, som skissert i denne saken, diskuteres debattheftets tema og problemstillinger storbyene i mellom gjennom administrativt nettverk hvor Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap deltar. Også i denne sammenheng er det dialog med KS (KS sentrale administrasjon), og det er aktuelt å gi felles administrative innspill knyttet til utfordringer som er felles for storbyene. 2. Tema i debattheftet fra KS Debattheftet inneholdt tidligere både en interessepolitisk del og en arbeidsgiver-/tariffpolitisk del. I 2012 ble debattheftet avløst av et tariffnotat, mens det til mellomoppgjøret i 2013 ikke ble sendt ut verken debatthefte eller tariffnotat. Som forberedelse til hovedtariffoppgjøret i 2014, har KS igjen sendt ut et debatthefte. Dette debattheftet er konsentrert om tariffspørsmål, med invitasjon til medlemmene om dialog om mål og prioriteringer. KS er opptatt av - Hvordan kan hovedtariffavtalen understøtte en god og effektiv oppgaveløsning i kommunene og fylkeskommunene? - Er det bestemmelser i avtaleverket som er til hinder for at oppgavene kan tilrettelegges og løses godt og effektivt? Følgende tema blir tatt opp: 1. Arbeidsgiverpolitikk for framtida I debattheftet vises det til at kommunesektoren i 2012 sysselsatte i overkant av personer. Dette utgjør om lag 20 % av alle sysselsatte i Norge. Befolkningsøkning kombinert med økende krav og forventninger fra brukerne, samt flere nasjonale krav og standarder, vil stille sektoren overfor store arbeidskraftutfordringer fremover. Kompetansebehovet kan ikke dekkes kun gjennom nyrekruttering. 3

4 Ansattes kompetanse må videreutvikles, en heltidskultur må etableres, avgangsalderen økes og sykefraværet reduseres. KS anbefaler at kommuner og fylkeskommuner utarbeider arbeidsgiver- og rekrutteringsstrategier som oppdateres regelmessig. Kommentar fra Bergen kommune: HR-strategi for Bergen kommune tar opp de samme utfordringer som KS her er opptatt av (bystyresak ). Det arbeides fra konsernnivå (HR-seksjonen) og/eller i byrådsavdelingene med alle temaene som blir skissert. 2. Hovedtariffoppgjøret frontfaget og Holdenutvalget Debattheftet viser til Holden III-utvalgets arbeid. Dette offentlige utvalget ble oppnevnt av regjeringen Stoltenberg II i desember 2012 for å se på erfaringer med lønnsdannelsen og drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer fremover. Utvalget skulle ha som utgangspunkt at frontfagsmodellen videreføres. Frontfagsmodellen medfører imidlertid enkelte spenninger og utfordringer. Fordi lønnsveksten er normgivende for den samlede lønnsveksten i landet, er næringssammensetningen og hvilke overenskomster frontfaget omfatter av stor betydning. Sentrale problemstillinger er blant annet hvor representativt frontfaget er, frontfagets faktiske økonomiske ramme og hvordan uenigheter om dette kan påvirke lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Vurdering fra Bergen kommune: Holdenutvalget der også KS var representert, la fram sin rapport til Finansdepartementet (NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi). Rapporten viser at det er stor grad av parallellitet i årslønnsveksten mellom sektorer. Kilde: Lysark fra presentasjonen av NOU 2013:13, Holdenutvalget slutter opp om frontfagsmodellen, og mener at lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet bør være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien. KS bør slutte opp om dette, og må understreke at det for offentlig sektor er viktig at det legges til grunn en forståelse av frontfaget der funksjonærene inngår, og at det må angis en troverdig ramme for årslønnsveksten i industrien. For de fleste grupper av ansatte i stat og kommune i dag, er det ut fra utdanningsbakgrunn og stillingstype mer relevant å trekke paralleller til funksjonærsjiktet i industrien enn til industriarbeiderne. 4

5 Et annet og like viktig forhold er at kommunesektoren må sikres like god lønnsutvikling som staten. Særlig betydning har det med tanke på de grupper av arbeidstakere og typer av kompetanse der vi står i et direkte konkurranseforhold om arbeidskraften. 3. Økonomiske anslag og forutsetninger for 2014 KS viser i debattheftet til at det har vært en sammenhengende oppgangsperiode i norsk økonomi i årene siden De siste 10 årene har lønningene i de største sektorene i Norge (industri, varehandel og offentlig forvaltning) steget årlig med 4,3 % i gjennomsnitt. Den sterke veksten har bidratt til et høyt lønns- og kostnadsnivå. Regjeringen anslår i nasjonalbudsjettet lønnsveksten til om lag 3,5 % fra 2013 til Anslaget for prisveksten er 1,6 %. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2014 blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør og legger til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret i Vurdering fra Bergen kommune: Bergen kommune slutter opp om en frontfagsmodell der lønnsveksten i industrien og funksjonærer samlet inngår (se kommentarer under punkt 2 over), og mener at KS særlig må se hen til lønnsutviklingen i staten. Sett i lys av kommunesektorens utfordringer og behov for arbeidskraft fremover, må det være et mål at kommunesektoren ikke taper konkurransekraft på arbeidsmarkedet som følge av mindrelønnsutvikling over tid. 3.1 Pensjon har blitt dyrere KS omtaler i debattheftet premieøkning, premieavvik og pensjonskostnader i kommunesektoren. Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema fremover. Det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden, begrenser kostnadsveksten, er tilpasset arbeidslinjen og legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor. KS legger til grunn at det fortsatt skal være tilnærmet like pensjonsordninger i stat og kommune. (Debattheftet pkt 3.1, s 6). Vurderinger fra Bergen kommune: Så langt er ikke pensjonsreformen som ble iverksatt gjennomført i sin helhet for offentlige tjenestepensjonsordninger. For alderspensjon er det bare fastsatt regler for personer født senest Det er ikke foreslått regler for personer født fra og med Regler om uførepensjon er fortsatt til behandling. Hva det vil koste er bare delvis utredet. Så langt er både det materielle innholdet og de regnskapsmessige konsekvenser av pensjonsreformen både ufullstendige og uklare. Regjeringen har ennå ikke lagt fram forslag til endring i de lovfestede pensjonsordningene når det gjelder overgangsregler for årskullene fra (Lov om Statens Pensjonskasse og lov om pensjonsordning for sykepleiere m.m. må endres.) Dette lovarbeidet haster. I tillegg gjenstår behandlingen av regelverket når det gjelder uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger. Før det forhandles mellom partene om tariffendringer i tjenestepensjonsordningen, bør regelverket være klarlagt. Bergen kommune anbefaler således at det ikke forhandles om/gjøres endringer i kommunal tjenestepensjon i hovedtariffoppgjøret i KS bør imidlertid i tariffoppgjøret ta initiativ til at det foretas en gjennomgang for å avklare hvilke intensjoner, mål og prinsipper som bør ligge til grunn for de endringer som i neste omgang skal gjøres. Tradisjonelt har pensjonsordningene i offentlig sektor vært en ytelse som har vært med på å gjøre sektoren til et attraktivt sted å arbeide. Det er behov for en aktiv holdning fra KS side for å sikre en fremtidig tjenestepensjonsordning som både er bærekraftig økonomisk og som bidrar til at kommunene fortsatt oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver. Forhold knyttet til regnskapsregler og finansiering av premieavvik må tas opp i konsultasjonene med staten. 5

6 4. Lønnssystemet i endring Kommuner og fylkeskommuner har oppfordret KS til å vurdere endringer i dagens lønnssystem. Et partssammensatt utvalg har vurdert hvordan dagens minstelønnssystem i hovedtariffavtalens kapittel 4 kan videreutvikles. KS mener at lønnssystemet bør endres fra å sikre garantert lønnsnivå (minstelønn), til å ivareta at alle gis en garantert lønnsutvikling. Et slikt nytt lønnssystem vil stille større krav til den lokale lønnspolitikken. Det er grunn til å anta at forhandlinger om å innføre et nytt lønnssystem får konverteringskostnader som i så fall belastes den økonomiske rammen. Vurderinger fra Bergen kommune: Bergen kommune ser behov for en endring av tariffavtalens lønnssystem. Nytt lønnssystem må på en bedre måte enn dagens system ivareta forholdet mellom lokal og sentral lønnspolitikk. Med dagens system har det vært en stor utfordring for kommunene at sentrale lønnsoppgjør slår bein under lønnspolitiske grep og prioriteringer som er gjort gjennom lokale forhandlinger. Ved innføringen av et nytt lønnssystem må det være et hovedkrav at systemet på en bedre måte balanserer hensynet til felles grep for tariffområdet og behovet for lokale ordninger i den enkelte kommune, med utgangspunkt i de utfordringene som gjelder der. Bergen kommune har over tid, og i samarbeid med partene, arbeidet for å utvikle den lokale lønnspolitikken, og har nylig utarbeidet et dokument som beskriver for de ansatte og tillitsvalgte hva som kjennetegner lønnspolitikken (byrådssak ). Det er opparbeidet en betydelig erfaring, innsikt og kunnskap lokalt, om ulike forhold og mekanismer som virker sammen i lønnspolitikken. Et sentralt lønnssystem som gir bedre rom for å utøve langsiktige, lokale lønnspolitiske grep for stillinger i hovedtariffavtalens kapittel 4 ønskes velkommen. Deler av den økonomiske rammen det forhandles om i hovedtariffoppgjøret i år, må kunne benyttes til å innføre et nytt lønnssystem som ivaretar behovet for både en sentral og en lokal lønnspolitikk. Sett fra kommunens ståsted vil det være akseptabelt at det i år, som et unntak, avsettes en mindre pott til lokale forhandlinger som en konsekvens av dette. Den lokale potten må imidlertid være stor nok til at stillingsgrupper som ikke ivaretas fullt ut gjennom de sentrale forhandlingene for kapittel 4 kan ivaretas lokalt. Bergen kommune ønsker at en endring i lønnssystemet også gir muligheter for at mellomlederstillinger med lederbeføyelser (avdelingsledere etc) kan innplasseres i et eget kapittel i tariffavtalen med lokal lønnsdannelse (f.eks. et nytt kapittel 3.4.3), som et supplement til dagens kapittel for toppledere og for andre ledere (enhetsledere). Det er viktig at lønnsoppgjørene i offentlig sektor bidrar til gode tjenester og høy produktivitet. Når det gjelder innretningen av det sentrale oppgjøret, mener Bergen kommune fortsatt at det er behov for å prioritere høyskolegruppene i helse og omsorg og barnehage og skole. Også på faglært nivå vil det innen disse sektorene være behov for kompetent arbeidskraft fremover. I Bergen kommune har det vært en omfattende satsing på å øke andelen faglært arbeidskraft, blant annet gjennom tilrettelegging for at ufaglærte assistenter har fått mulighet til å ta fagbrev. Faglært nivå må i lønnsforhandlingene prioriteres fremfor ufaglært nivå. Ved hovedtariffoppgjøret i 2012 ble helgetillegget økt betydelig (fra kr 35 til 50 kr/timen). Bergen kommune var enig i denne prioriteringen, men ønsket primært at den ble målrettet mot helse- og omsorgstjenester. En eventuell ytterligere økning av helgetillegget i år må målrettes, slik at tiltaket treffer de sektorene som har behov for å gjøre helgearbeidet mer attraktivt. 5. Andre temaer som vil kunne prege Tariff Hovedavtalen og KS arbeidsgivervirksomhet for bedriftsmedlemmene 6

7 Hovedavtalen løp ut og partene starter forhandlinger i januar Hovedavtalen gir et godt grunnlag for samhandling og avtalen har romslige regler for frikjøp eller tjeneste fri for tillitsvalgte. Dersom partene ikke kommer til enighet, vil et utgangspunkt være at avtalen gjelder videre på ettervirkning. De senere årene har praksis likevel vært at partene lar eventuell uenighet om endringer i hovedavtalen inngå som en del av tariffoppgjøret. Hovedstyret i KS fattet i oktober 2013 et vedtak der de anerkjenner at KS Bedrift har selvstendig rettsubjektivitet. Hovedstyret i KS vil styrke KS Bedrift som selvstendig forening og forutsetter at KS Bedrift på selvstendig grunnlag etablerer egne tariffavtaler. Vurdering fra Bergen kommune: Bergen kommune erfarer at hovedavtalen fungerer bra, så lenge det arbeides med å sikre en felles forståelse av intensjoner og bestemmelser partene i mellom. Vår anbefaling er at hovedavtalen prolongeres uten at det gjøres materielle endringer i den for kommunenes del Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i grunnskole og videregående opplæring har vært gjenstand for stort engasjement fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Arbeidstakersiden har ønsket å beholde lærernes frihet til å disponere egen arbeidstid, og dermed i stor grad utforme sitte eget arbeid og eget undervisningsopplegg. Arbeidsgiver ønsker større lokalt handlingsrom og økt fleksibilitet når det gjelder disponering av lærernes arbeidstid. Det uttrykkes behov for å skape mer rom for refleksjon og kollegialt samarbeid mellom lærere og mer rom for kompetanseutvikling og skoleutvikling. Endringer i arbeidstidsordningen til lærerne i Danmark våren 2013 har aktualisert en endring i arbeidstidsordningen også i Norge, i retning av ordinær arbeidstid med mulighet for gjensidig fleksibilitet, som vi finner på andre områder i arbeidslivet. Vurdering fra Bergen kommune: Arbeidstidsordningen for undervisningspersonalet må ta utgangspunkt i målet om en god skole for elevene. Det er viktig at det sentrale avtaleverket gir tilstrekkelig handlingsrom til at lokale utfordringer kan møtes og behov for nødvendig fleksibilitet kan ivaretas. Det er behov for endringer i arbeidstidsavtalen som utvider handlingsrommet, til beste for både elever og lærere. Som ved annet endringsarbeid må det legges vekt på informasjon og involvering av dem endringen gjelder. Det må understrekes at endringen ikke er et mål i seg selv, men et nødvendig virkemiddel for å sikre en god og fremtidsrettet skole i tråd med samfunnsutviklingen. Bergen kommune har etter hvert god erfaring med endringsarbeid over tid, for å videreutvikle arbeidstidsordninger på andre tjenesteområder. Kommunen har over flere år hatt prøveordninger med alternative arbeidstidsordninger innenfor tjenester til utviklingshemmede og psykisk syke. Også innenfor skoleverket ville en kunne vinne viktige erfaringer med å gjennomføre prøveprosjekter. 3. Svar på spørsmål i debattheftet KS ønsker svar på følgende spørsmål: 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 7

8 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Svar fra Bergen kommune: 1. Pensjon Før det forhandles mellom partene om tariffendringer i tjenestepensjonsordningen, bør regelverket være klarlagt. Bergen kommune anbefaler således at det ikke forhandles om/gjøres endringer i kommunal tjenestepensjon i hovedtariffoppgjøret i KS bør imidlertid i tariffoppgjøret ta initiativ til at det foretas en gjennomgang for å avklare hvilke intensjoner, mål og prinsipper som bør ligge til grunn for de endringer som i neste omgang skal gjøres. Det er behov for en aktiv holdning fra KS side for å sikre en fremtidig tjenestepensjonsordning som både er bærekraftig økonomisk og som bidrar til at kommunene fortsatt oppfattes som attraktiv arbeidsgiver. 2. Økonomisk ramme Bergen kommune er opptatt av at det gjennomføres et ansvarlig lønnsoppgjør. Det er samtidig viktig at kommunesektoren ikke taper konkurransekraft på arbeidsmarkedet som følge av mindrelønnsutvikling over tid. Det bør legges til grunn en frontfagsmodell der lønnsveksten i industrien og funksjonærer samlet inngår. Sett i lys av kommunesektorens utfordringer og behov for arbeidskraft fremover, må KS i særlig grad se hen til lønnsutviklingen i staten. 3. og 4. Elementer i lønnsoppgjøret Det er behov for et nytt lønnssystem i hovedtariffavtalen, som gir bedre rom for å utøve langsiktige, lokale lønnspolitiske grep for stillinger som inngår i kapittel 4. Deler av den økonomiske rammen det forhandles om i hovedtariffoppgjøret i år må kunne benyttes til å innføre et lønnssystem som ivaretar behovet for både en sentral og en lokal lønnspolitikk. Som et unntak vil det i år være akseptabelt at det avsettes en mindre pott til lokale forhandlinger som en konsekvens av dette. Den lokale potten må likevel være stor nok til at stillingsgrupper som ikke ivaretas fullt ut gjennom de sentrale forhandlingene for kapittel 4 kan ivaretas lokalt. Når det gjelder innretningen av det sentrale oppgjøret, mener Bergen kommune fortsatt at det er behov for å prioritere høyskolegruppene i helse og omsorg og barnehage og skole. Også på faglært nivå vil det innen disse sektorene være behov for kompetent arbeidskraft fremover. Faglært nivå må i lønnsforhandlingene prioriteres fremfor ufaglært nivå. Ved hovedtariffoppgjøret i 2012 ble helgetillegget økt betydelig (fra kr 35 til 50 kr/timen). Bergen kommune var enig i denne prioriteringen, men ønsket primært at den ble målrettet mot helse- og omsorgstjenester. En eventuell ytterligere økning av helgetillegget må målrettes slik at tiltaket treffer de sektorene som har behov for å gjøre helgearbeidet mer attraktivt. 5. Andel arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse Bergen kommune ønsker endringer i hovedtariffavtalen som gir mulighet til å innplassere mellomlederstillinger med lederbeføyelser (avdelingsledere etc) i et eget kapittel med lokal lønnsdannelse (f.eks. et nytt kapittel 3.4.3), som et supplement til dagens kapittel for toppledere og for andre ledere (enhetsledere). 8