Møteinnkalling for Administrasjonsutvalget

Transkript

1 LØRENSKOG KOMMUNE Tid: kl Sted: Rom 230, rådhuset Møteinnkalling for Administrasjonsutvalget Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnummer Tittel 008/08 Godkjenning av protokoll fra møte /08 Tariffoppgjøret orientering 010/08 Etiske retningslinjer Lørenskog, Hanne Lystad utvalgssekretær

2 LØRENSKOG KOMMUNE Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: /5151/65 Hanne Lystad Utvalg Saksnummer Møtedato Administrasjonsutvalget 008/ Godkjenning av protokoll fra møte Vedlegg (tidligere utsendt): Protokoll fra møte Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Lørenskog, Arne Heilemann rådmann Jan-Bendix Byhring administrasjonssjef 2

3 LØRENSKOG KOMMUNE Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: /4337/5 Liv Drolsum Utvalg Saksnummer Møtedato Administrasjonsutvalget 009/ Tariffoppgjøret orientering Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: Kommunesektoren står foran nytt hovedoppgjør. Det skal forhandles om ny hovedtariffavtale med virkning fra 1. mai Blir partene enige går forhandlingsresultatet ut til uravstemning i kommunene. Dersom partene ikke kommer til enighet etter mekling kan en eller flere av arbeidstakerorganisasjonene gå til streik. Lørenskog kommune har nedsatt en egen beredskapsgruppe for å håndtere en slik situasjon. Saksopplysninger: Vi står foran et hovedoppgjør i kommunal sektor. Med virkning fra 1.mai 2008 skal det forhandles om ny hovedtariffavtale (HTA). Forhandlingene foregår mellom de sentrale parter - det vil si KS og de sentrale arbeidstakerorganisasjonene. Kommunale arbeidstakere er fordelt på ulike kapittel i hovedtariffavtalen. Hovedtyngden av arbeidstakere er plassert i det sentrale lønns- og forhandlingssystemet i HTA kapittel 4, der det foregår både sentrale- og lokale forhandlinger. En forholdsvis liten del av kommunale arbeidstakere er plassert i lokalt forhandlingssystem i kapittel 5 og kapittel 3, der forhandlingene skjer lokalt i kommunen. På landsbasis oppgir KS at i underkant av åtte prosent av stillingene i sektoren får all sin lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger. I Lørenskog kommune utgjør denne gruppen ca ni prosent av de fast ansatte. I forhandlingene mellom de sentrale parter vil rammen for lønnsutviklingen i kapittel 4 bli fastsatt. Dette omfatter sentralt avtalte lønnsjusteringer (minstelønn og generelle tillegg) samt eventuell pott til lokale forhandlinger. Systemet er et minstelønnssystem der det lokalt kan avlønnes ut over minstelønnssatsene. Det legges opp til at denne avtalerevisjonen ikke skal medføre større endringer i lønnssystemet. For stillingene i HTA kapittel 4 viser de tre forutgående hovedoppgjørene at på landsbasis ble disponible økonomiske midler fordelt om lag 10/90 mellom lokal pott og sentrale lønnsreguleringer i I 2004 var fordelingen 20/80, mens bildet i 2006 viser en fordeling 3

4 30/70. KS har i forkant av årets forhandlinger signalisert at de vil kreve en stor lokal pott. Dette er i tråd med det medlemmene i KS forventer, og også med det Lørenskog kommune har spilt inn i forbindelse med strategikonferansen i Akershus. Hovedstyret i KS har gitt administrasjonen fullmakt til å forhandle etter følgende hovedlinjer: Hovedtariffoppgjøret 2008 gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, situasjonen i konkurranseutsatt næringsliv og kommunesektorens store utfordringer. Oppgjøret må ta hensyn til kommunenes konkurranseevne i arbeidsmarkedet. Den økonomiske rammen i tariffoppgjøret disponeres slik at den ivaretar balansen mellom sentrale justeringer av lønnsnivåer og tilstrekkelig lokale midler som sikrer det enkeltes medlems behov for å drive en aktiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk. Målet er et oppgjør som stimulerer kvalitet, innovasjon og innsats, og bidrar til å gjøre kommunesektoren mer attraktiv å arbeide i. Arbeidet med tjenestepensjonsordningen (TPO) og avtalefestet pensjon (AFP) tilknyttet pensjonsreformen fortsetter med sikte på at partene skal avklare ordningene i forbindelse med mellomoppgjøret Det legges til grunn at de nye TP- og AFPordningene i sektoren blir forutsigbare og mer økonomisk bærekraftige enn dagens pensjonsordninger. Det etableres egen særavtale for konkurranseutsatte virksomheter med medlemskap i KS Bedrift. Forhandlingene starter mandag 7. april. Forhandlingene skjer mellom KS og forhandlingssammenslutningene med formål om å bli enige om ny tariffavtale før fristen går ut 30. april. Blir partene ikke enige, går oppgjøret til mekling. Prosedyrer og frister for dette er lovregulert. Det er riksmeklingsmannen som fastsetter framdrift og innkaller partene til mekling. En eventuell mekling vil gå et stykke ut i mai før riksmeklingsmannen eventuelt kan legge fram en skisse til løsning. Aksepteres en slik meklingsskisse av partene, er skissen det forslag til tariffavtale som KS og forhandlingssammenslutningene anbefaler overfor sine medlemmer. I alle hovedoppgjør går KS anbefalte forslag til uravstemning hos kommuner, fylkeskommuner og bedrifter som godkjenner eller forkaster forslaget. Dersom mekling ikke fører fram, er det i prinsippet konflikt. Partene som har avvist meklingsskissen kan gå til streik når fristen er utløpt og meklingen avsluttet. Det opprettes egen beredskap i KS sentralt og i fylkene for å takle en eventuell konflikt. Lørenskog kommune har også egen beredskapsgruppe som trer i verk dersom kommunen får varsel om at den blir rammet av konflikt. Denne gruppen består av ordfører, rådmann, administrasjonssjef, aktuelle enhetsledere, informasjonssjef og rådgiver i arbeidsgiverseksjonen. Gruppen vil lede arbeidet med å ivareta arbeidsgivers interesser under konflikten. I følge hovedavtalen skal kommunen få oversikt over de arbeidstakere som skal tas ut i streik minst fire dager før plassfratredelse. Når kommunen mottar melding om plassfratredelse, vil det bli foretatt en gjennomgang av behovet for å søke dispensasjon m.v. Dersom kommunen blir rammet av konflikt vil det politiske apparat i hovedsak bli orientert ved at ordfører deltar i beredskapsgruppen. Vurdering: 4

5 Det er ting som tyder på at årets oppgjør kan bli vanskelig å få i havn. Flere av arbeidstakerorganisasjonene har allerede varslet krav om betydelige tillegg, mens KS har advart mot et kostbart oppgjør som vil gå ut over velferdstilbudet i kommunene. Samtidig signaliserer også KS at kommunesektoren står overfor en kamp om arbeidskraften. Forhandlingene må derfor ta høyde for at kommunene skal være konkurransedyktige på lønn. Utfordringene varierer likevel fra kommune til kommune, og de lokale partene vet best hvor skoen trykker. Lørenskog kommune ønsker derfor mest mulig innvirkning lokalt på resultatet av forhandlingene. Dette tilsier en stor pott til lokale forhandlinger også i kapittel 4. Foruten høye lønnskrav vil spørsmål rundt AFP-ordningen bli en utfordring i årets forhandlinger. Videre er likelønn og deltid et aktuelt tema på bakgrunn av innstillingen fra Likelønnskommisjonen. Det er videre signaler som tyder på at lærernes lønnsvilkår vil få spesiell fokus under disse forhandlingene. Årets hovedoppgjør skaper store utfordringer for de sentrale parter. I første omgang avventer rådmannen resultatet av de sentrale forhandlingene. Han vil i etterkant av disse legge fram sak for arbeidsgiverutvalget om mandat for lokale forhandlinger. Disse forhandlingene vil trolig først bli gjennomført etter sommeren. Rådmannens forslag til vedtak: Administrasjonsutvalget tar saken til orientering. Lørenskog, Arne Heilemann rådmann Jan-Bendix Byhring administrasjonssjef 5

6 LØRENSKOG KOMMUNE Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: /117/65 Guri Horsfjord Lassen Utvalg Saksnummer Møtedato Administrasjonsutvalget 010/ Kommunestyret Etiske retningslinjer Vedlegg: Etiske retningslinjer for Lørenskog kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): KS prosessveileder i arbeidet med etikk, samfunnsansvar og antikorrupsjonsarbeid. Saksopplysninger: Det er mange organisasjoner, både innen offentlig og privat sektor, som for tiden er opptatt av etiske problemstillinger. Det settes for eksempel etiske standarder for hvor en skal plassere kapital, hvem en skal handle med eller hva en skal og ikke skal gjøre i jobbsammenheng. Utgangspunktet kan for eksempel være a) humanisme; hvordan en bør behandle mennesker; b) miljø; hvordan en bør behandle naturressurser eller c) økonomi; hvordan behandle fellesskapets midler. I kommunene er arbeidet med etikk også koplet sammen med lokaldemokrati, åpenhet, samfunnsansvar, omdømme og innsatsen for å redusere og forebygge korrupsjon. I august 2007 startet rådmannen opp et arbeid med etikk og etiske retningslinjer i Lørenskog kommune. I denne forbindelsen ble det opprettet en arbeidsgruppe hvor hver enhet og arbeidstakerorganisasjonene var representert. Arbeidsgruppa har vært med på å bestemme hvordan arbeidet med etikk skulle gjennomføres, medlemmene har vært ansvarlig for å drive prosessen/arbeidet med etikk i sin enhet sammen med enhetsleder, og gruppa hat vært med på å utferdige forslag til etiske retningslinjer. Arbeidet med etikk startet med to fellessamlinger i regi av Humanistisk Akademi for ca 100 ledere fra alle enhetene i oktober. Humanistisk Akademi er en organisasjon som bruker filosofi som verktøy for å hjelpe aktører i arbeidslivet til å møte nye krav og forventinger. Målet til Humanistisk Akademi er å bidra til at organisasjonene utvikler en mer dialogorientert arbeidsform, drevet av selvstendige individer. Under fellessamlingen ble det satt fokus på ulike dilemmaer, og hvordan ansatte i Lørenskog kommune best kan løse dilemmaer ved hjelp av helt konkrete verktøy. Dilemmaene som ble diskutert på fellessamlingene, var laget i samarbeid med arbeidsgruppen og Humanistisk Akademi. 6

7 Etter fellessamlingene startet arbeidet med etikk i enhetene. Enhetene valgte selv hvordan de ville legge opp prosessen, men noen sentrale momenter som ble diskutert i arbeidet var: - Bakgrunnen for arbeidet med etikk i Lørenskog kommune - Omdømme, samfunnsansvar og moral - Hva mener vi med etikk og moral - Viktige etiske prinsipper som likhetsprinsippet og offentlighetsprinsippet - Eksempler på etiske dilemmaer som er aktuelle for arbeidsplassen/tjenesten - Hvordan analysere etiske dilemmaer, for eksempel ved bruk av Navigasjonshjulet - Drøfte aktuelle etiske dilemmaer, for eksempel med basis i seks sentrale spørsmål - Samle og rangere aktuelle områder/temaer som bør være med i etiske retningslinjer - Formulere forslag til etiske retningslinjer på områder som anses viktige. Noen enheter brukte representanter fra Humanistisk Akademi, mens andre kjørte prosessen selv med utgangspunkt i punktene opplistet ovenfor og erfaringer fra fellessamlingene. Målet var at alle skulle bli engasjert i arbeidet, og få mulighet til å komme med synspunkter og delta i drøftelser. Arbeidet i enhetene ble oppsummert og oversendt sentraladministrasjonen i desember. Oppsummeringene fra enhetene viser at temaet etikk har vært engasjerende, og alle enhetene har kommet med nyttige innspill. Enhetene pekte på minst fem områder/tema som de mener det var viktig å ta med i et etisk reglement, og rangerte de tre viktigste blant disse. På bakgrunn av det skriftlige materiale fra enhetene, ble en representant fra Humanistisk Akademi trukket inn i arbeidet når arbeidsgruppen skulle gå igjennom materialet Gruppen fikk god hjelp til å sortere og avgjøre hva som bør tas med i et etisk reglement, og forslag på hvordan et etisk reglement kan utformes for Lørenskog kommune. Etter gjennomgangen av materialet ble det utarbeidet et forslag om hvordan et etisk reglement kunne se ut for Lørenskog kommune, på bakgrunn av innspillene til arbeidsgruppen. Dette forslaget ble sendt ut på høring til arbeidsgruppens medlemmer i februar, og endringsforslag fra arbeidsgruppen ble i stor grad tatt til følge. Det endelige forslaget fra arbeidsgruppen, ble presentert i sjefsmøtet , og sjefsmøtet sluttet seg til forslaget. I tillegg til det etiske reglementet som følger som vedlegg til denne saken, så vil rådmannen også lage en kortversjon av det endelige reglementet. Arbeidsgruppen mener det vil være nyttig å ha et lite kort eller en folder, som inneholder stikkord/overskriftene fra reglementet, samt navigasjonshjulet. Det er ikke tatt endelig stilling til selve utformingen av kortversjonen. Vurdering: Rådmannen mener at arbeidet med etikk og etiske retningslinjer i en kommune er et kontinuerlig arbeid. Retningslinjene er derfor laget med tanke på at de kan være allmenngyldige og bestå over lengre tid, men samtidig være åpen for revidering, slik at reglementet til enhver tid reflekterer det som ansees viktig for Lørenskog kommune. Forslag til retningslinjer er resultatet av en aktiv medvirkning fra de ansatte, som har deltatt og kommet med sine bidrag gjennom prosessen i enhetene. Forslaget gjenspeiler i så måte den organisasjonen kommunen er, og hvordan den ønsker å være. Svært mange vil kunne gjenkjenne noe av sitt eget bidrag i retningslinjene. Rådmannen ser det slik at den prosessen som har ledet fram til dette forslaget om etiske retningslinjer kanskje er vel så viktig som retningslinjene i seg selv, ved at mer enn 100 ledere 7

8 og et overveiende flertall av kommunens 1600 ansatte har drøftet etiske dilemmaer og utfordringer som er knyttet til deres arbeid i Lørenskog kommune. Rådmannen anbefaler forslag til etiske retningslinjer for Lørenskog kommune jf. vedlegg. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til etiske retningslinjer for Lørenskog kommune jf. vedlegg, gjøres gjeldende for Lørenskog kommune. Lørenskog, Arne Heilemann rådmann Jan-Bendix Byhring administrasjonssjef 8

9 1