Rekruttering, kompetanse og forhandlinger

Transkript

1 Rekruttering, kompetanse og forhandlinger Strategikonferansen 2019 Tor Arne Gangsø arbeidslivsdirektør Tønsberg, «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Utfordringsbilde Mer, bedre, raskere Tilpasset hver enkelt Økt kompetanse for mindre ressurser Økte krav fra innbyggerne Digitalisering; en driver og et virkemiddel Kampen om arbeidskraft

3 Hvordan sikre nødvendig kompetanse for å levere gode tjenester til innbyggerne?

4 Vi har et godt utgangspunkt En stor andel med høy kompetanse Tilfredse medarbeidere Få slutter/lav turnover Høy grad av tillit Tilfredshet med tjenestene

5 Tjenesteområde Kompetansenivå I alt Stillinger uten krav til utdanning 18,2% 17,4% 15,4% Faglært 26,7% 26,5% 25,5% Stillinger med krav om høyere utdanning 43,8% 45,5% 48,6% Ledere 11,3% 10,7% 10,5% Undervisning Stillinger uten krav til utdanning 13,9% 12,2% 11,1% Faglært 10,2% 12,5% 13,8% Stillinger med krav om høyere utdanning 65,8% 65,9% 65,6% Ledere 10,0% 9,4% 9,5% Barnehager Stillinger uten krav til utdanning 41,0% 38,7% 29,5% Faglært 17,2% 19,5% 25,6% Stillinger med krav om høyere utdanning 34,0% 34,6% 38,0% Ledere 7,8% 7,1% 6,9% Helse/pleie/omsorg Stillinger uten krav til utdanning 18,4% 17,3% 16,6% Faglært 43,0% 39,7% 35,7% Stillinger med krav om høyere utdanning 29,9% 35,0% 40,1% Ledere 8,7% 8,0% 7,7% Kompetansesammensetning i kommunal sektor. Kompetansenivåenes andel av årsverk innen utvalgte tjensteområder. Tall per 1.12 hvert år. Kilde: PAI/KS.

6 samtidig er det behov for store endringer framover Kompetansemangel i flere bransjer og tjenester Teknologi sterk driver for kompetansebehov For få deltar i opplæring Varig mangel på arbeidskraft i noen yrker For lav relevans i flere utdanninger

7 og det er særlige utfordringer med rekruttering til noen yrker. Sykepleiere Leger Ingeniører Psykologer Vernepleiere

8

9 Helsetjenesten i Norge Kommune Fylkeskommune Stat Sykehus, rehab. ambulanse Tannhelse Sørge for ansvar for helse- og omsorgstjenester; hjemmetjenester, sykehjem/omsorgsboliger skolehelsetjeneste, helsestasjon Legevakt Private spesialister/sykehus/helsetj. Avtale med helseforetak Private tannleger Fastleger Avtale med kommunen Land Gj.snitt listelengde Norge 1100 Danmark 1600 Nederland 2300 England 2100

10 Økt behov for digital kompetanse i helse og omsorg Teknologi endrer arbeidsoppgaver Stort behov for IKT/digital kompetanse Teknologi pådriver for ny organisering og deling av oppgaver

11

12 Behov for å utvikle evner og kompetanser Øst-Norge IKT-ferdigheter/digital kompetanse Evne til læring og omstilling Innovasjonskompetanse Samhandlings- og relasjonskompetanse Kompetanse i fremmedspråk 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Medarbeidere Ledere Figur viser andel kommuner som i meget/ganske stor grad oppgir behov for å utvikle evner og kompetanser blant hhv. ledere og medarbeidere Kilde: Kommunesektorens arbeidsgivermonitor

13 I Øst-Norge dekkes kompetansebehov gjennom å heve kompetansen til dagens ansatte rekruttere nye medarbeidere samarbeide med andre kommuner/fylkeskommuner leie inn ekspertise sette ut tjenestene (outsourcing) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% I meget stor grad I ganske stor grad Figur viser andel kommuner som i meget/ganske stor grad anser dette aktuelt Kilde: Kommunesektorens arbeidsgivermonitor

14 Hvordan lykkes med digitale omstillingsprosesser Politisk og administrativ ledelse må ta aktivt eierskap Alle ansatte må involveres Vurdere dagens arbeidsprosesser og organisering på nytt

15 Ny IA-avtale nye muligheter for kommuner og fylkeskommuner Mål: Redusere sykefravær Hindre frafall fra arbeidslivet Innsatsområde: Forebyggende arbeidsmiljø Innsats mot lange og/eller hyppige, gjentakende sykefravær Bransjeinnretning og økt vekt på kompetanse

16 «Økt lønnsvekst i 2019» Prognosemakere tror på en årslønnsvekst på 3,25 prosent. I fjor ble reallønnsvekst spist opp av høye kraftpriser. Det skjer neppe i år og da stiger reallønna noe.» Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS Frontfag «Aukrustmodellen» Lønnsevnen i eksportrettede næringer la oss si industrien -- skal danne grunnlaget for lønnsveksten også i øvrige bransjer. Odd Aukrust, «den norske modellens far»

17 Hva påvirker tariffoppgjøret? hvordan gjøre mulighetsrommet stort (nok)? Samfunnsøkonomi Sysselsetting Tidligere lønnsvekst Økonomi i frontfaget (privat sektor) Innbygger og tjenester i sentrum! Mer, bedre, raskere Tilpasset hver enkelt Økt kompetanse for mindre ressurser Økte krav fra innbyggerne Digitalisering Kamp om arbeidskraft Kommunens behov Omgivelsene Partenes interesser Medlem i sentrum! Reallønnsvekst Privatøkonomi Lønnsrelasjoner Beholde/rekruttere medlemmer Konflikt er et maktmiddel!

18 mellomoppgjøret helseavtaler avtaler skole/oppvekt andre avtaler Forhandlinger i 2019 ett år med interessekamper? Hvor finner vi mulighetsrommet? I innbyggernes behov for gode tjenester! Lønnsoppgjør Alle vil «vinne» Ny pensjonsordning Særalderspensjon /-grenser Streikefare? Fastlegeordning, takstoppgjør og legevakt (juni og høsten) Avlasteravtalen (mars 2019) Sfs 2213 arbeidstidsavtalen i skolen Sfs 2201 barnehageavtalen (begge pr ) Brannavtalen (juni 2019) Hovedavtalen pr Følgeavtalen pr

19 Ny pensjonsordning skal tariffestes før 2020 FOR KS-OMRÅDET Lovarbeidet påvirker fremdrift for når dette kan tariffestes i HTA april 2019 er for tidlig FOR OFFENTLIG SEKTOR Særalderspensjon skal avklares høsten 2019 Hvem som skal ha særaldersgrense avklares i en senere prosess 3. mars 2018

20 Muligheter og utfordringer i mellomoppgjøret 2019 Handlingsrom og stramme prioriteringer Kompetanse Beholde Rekruttere Arbeidstakersiden prioriterer ulikt! Over 1 prosent er bundet opp før vi begynner å forhandle (overheng og glidning) Generelle tillegg? Lokal pott Særskilte reguleringer? Prioritere «på topp» eller «på bunn»?

21

22

23

24

25