MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2233 KS STRATEGIKONFERANSEN 2014

Transkript

1 Rådmannen Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf eller e-post til Dokumentene legges ut på Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2233 KS STRATEGIKONFERANSEN /14 14/88 ORIENTERINGER ADM Vadsø, Ragnhild M. Aslaksen Leder

2 KS STRATEGIKONFERANSEN 2014 Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 074 Arkivsaksnr.: 13/2233 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/14 Administrasjonsutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommune v/administrasjonsutvalget slutter seg til rådmannens vurderinger hva gjelder KS Debatthefte 2014 Tid for endring. Vedlegg: Tid for endring. Til debatt Strategikonferansene Bakgrunn: KS skal i løpet av våren 2014 forhandle hovedtariffavtalen og sentralt lønnsoppgjør. Sentrale problemstillinger i forbindelse med dette vil være 1) Hvordan kan hovedtariffavtalen understøtte en god og effektiv oppgaveløsing i kommunene, og 2) Er det bestemmelser i avtaleverket som er til hinder for at oppgavene kan tilrettelegges og løses godt og effektivt? Medlemmene inviteres med dette til å debattere utfordringene som her fremkommer. Frist for kommunenes tilbakemelding til KS-Finnmark er satt til avvikling av strategikonferansen medio februar Administrasjonsutvalget er det partssammensatte utvalget i Vadsø kommune som skal behandle forhold og problemstillinger av organisasjonsmessig- og arbeidsgivermessig karakter. Rådmannen velger derfor å fremme utfordringene for Vadsø kommunes administrasjonsutvalg. Vurdering: Vadsø kommune er invitert til debatt på følgende tema. Se vedlagte debatthefte Tid for endring for nærmere presentasjon av problemstillingene: Side 2 av 6

3 Sak 1/14 Innledende kommentarer I forhold til de arbeidskraftmessige utfordringer sektoren står overfor er det viktig at det arbeides parallelt med nyrekruttering, økt avgangsalder, reduksjon av sykefravær, innovasjon i oppgaveløsning, organisering etc. Det er kanskje en tendens til at fokus i for stor grad settes mot enkeltfaktorer som alene ikke gir de nødvendige virkninger mht tilgjengeliggjøring av kapasitet. En av årsakene kan kanskje være at det i offentlig sektor av ulike grunner er utfordrende å få full partstilslutning om alle forhold og faktorer. Kanskje er det slik at man av den grunn ender opp med å sette fokus på forhold som isolert sett er viktige men i den store sammenhengen bare utgjør en mindre del av potensialet? Det må også innvilges tilstrekkelige rammebetingelser for å kunne arbeide systematisk med slike utfordringer. Det er gjerne prosesser som krever oppmerksomhet og innsats over tid samt at det gjerne innebærer ordninger som er rimelig ressurskrevende. Å forvente en prioritet og dedikasjon til slike ressurskrevende forhold i en sektor som i stor grad har et kortsiktig fokus som følge av ressurssituasjonen er i beste fall risikabelt. Pensjonskostnadene har økt formidabelt over de senere år. Sektoren har samlede, fremtidige forpliktelser som ikke er utgiftsført på flere 10-talls milliarder. Dette er også sterkt økende. Når og hvordan dette skal finansieres, samt med hvilke konsekvenser, er for mange en gåte. Det er kanskje noe man av den grunn unngår å ta stilling til. Pensjonspremien utgjør fra 18-22% av fastlønn i sektoren. Det av et fastlønnsgrunnlag som de siste 10 år har økt med mer enn 50% vitner om en sammenheng mellom lønn og pensjon som i realiteten ikke er bærekraftig. Levealdersjustering og ny regulering av pensjoner vil i liten grad føre til noe betydelig reduksjon i pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnadene. Det er andre forhold som også virker inn her. De vil kunne redusere veksten men neppe føre til de betydelige besparelser som KS her skisserer. All utvikling bør henge sammen med avvikling. I kommunesektoren må vi være like flinke til å avvikle ordninger når nye stimuli kommer til. Arbeidstidsordninger og pensjonsløsninger for seniorer bør løpende vurderes avviklet når nye ordninger kommer til. Innføringen av fleksibel folketrygd bør ha ført til endrede arbeidspreferanser hos mange. Det har i liten grad medført at andre ordninger, f eks AFP, er vurdert tatt ut. KS spør; 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret 2014? Svaret er ja. Ordningen bør i høyeste grad fokuseres siden den ikke er bærekraftig. Aller helst bør partene bli enige om å se på andre og mer bærekraftige løsninger som understøtter behovet for arbeidskraft. Dagens ordning er svært lukrativ men kanskje ikke det rekrutteringsmidlet som man skulle kunne forvente da de færreste er opptatt av Side 3 av 6

4 pensjon ved nyrekruttering/utdanningsvalg. Dagens ordning er imidlertid så god at det er utfordrende å få ansatte til å stå i arbeid utover ordinær pensjonsalder. Som et minimum bør partene enes om at arbeidstakerandelen økes fra dagens 2% til minimum 4%. 2. Hva regnes som realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Sak 1/14 Frontfagsmodellen, i alle fall slik den er anvendt i kommunal sektor, representerer fra år til annet en høyere ramme enn det regjeringen normalt kompenserer i sine anslag til lønnsvekst. Hvilke kommuner har samlede lønnsoppgjør i tråd med regjeringens forventninger? KS har i en rekke rapporter dokumentert at kommunesektoren gjennom tildelte økonomiske rammer sett i forhold til oppgaveportefølje er moderatoren i norsk økonomi. At det rent samfunnsøkonomisk må være slik kan være forståelig men da bør man også ta konsekvensene av dette. Oppgjør utover hva som kompenseres fra regjeringen fratar kommunene utviklingsressurser som gjør det vanskelig å arbeide med de mer langsiktige utfordringene knyttet til f eks arbeidskraftutfordringer, innovasjoner og organisering. En forsvarlig ramme for oppgjør fremover bør kanskje også innrettes slik at man kan håndtere de utfordringer som man f eks har i forhold til allerede opparbeidede og ikke utgiftsførte pensjonsforpliktelser. 3. Hvilke elementer i oppgjøret (for eksempel lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Med bakgrunn i de økonomiske utfordringer som fremgår av det som er sagt overfor vil det være helt nødvendig med større grad av lokal lønnsfastsettelse for å tilpasse lønnsoppgjør til de faktiske rammer og dermed til kommunens lokale lønnsevne. 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? Av strateginotatet fremgår at KS mener lønnsystemet bør endres fra å sikre en minstelønn basert på den enkeltes kompetanse til å garantere den enkelte ansatte en viss lønnsutvikling. Vadsø kommune har gode erfaringer med dagens minstelønnsystem, som også gir rom for lokale vurderinger hva gjelder lønnsfastsettelse, og er ikke udelt enig i KS vurdering hva gjelder behovet for en endring. Vadsø kommune har derfor ingen kommentarer til dette punktet. 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? I Vadsø kommune dreier dette seg om ca 10% av de ansatte, dvs en relativt lav andel. Det betyr at største delen av kommunens totale lønnsmasse fastsettes sentralt, og kommunen Side 4 av 6

5 har liten eller ingen påvirkning på dette. Dette representerer en helt klar utfordring med tanke på å tilpasse lønnsoppgjørene til kommunens egen lønnsevne, jf svar under pkt.3. Sak 1/14 Jens R. Betsi Rådmann Side 5 av 6

6 ORIENTERINGER ADM Saksbehandler: Gøril Samuelsen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 14/88 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/14 Administrasjonsutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Tas til orientering. Bakgrunn: - Sykefravær Oppfølging av budsjettvedtak vedr kutt i stillingsressurser orientering om prosess - Besøk i 10.klasse Vadsø ungdomsskole - Pågående oppdateringer/revisjoner: HMS-håndbok, etiske retningslinjer Jens R. Betsi Rådmann Side 6 av 6