Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 Innhold Namsos kommune - Budsjettendring Årsbudsjett 2015 med økonomiplan Dialog om Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret KS's debatthefte Rema 1000 Namsos- Søknad om ny bevilling etter eierskifte 17. maikomite, hovedkomiteen - valg av nytt medlem og varamedlem RS 1/15 Årsmelding Marin Konsulent 2013 Diverse orienteringer fra ordfører og rådmann Namsos, Morten Stene/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 Innhold Namsos kommune - Budsjettendring Årsbudsjett 2015 med økonomiplan Dialog om Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret KS's debatthefte Rema 1000 Namsos- Søknad om ny bevilling etter eierskifte 17. maikomite, hovedkomiteen - valg av nytt medlem og varamedlem RS 1/15 Årsmelding Marin Konsulent 2013

3 Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/200-2 Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Namsos kommune - Budsjettendring Årsbudsjett 2015 med økonomiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 1/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Følgende budsjettjusteringer foretas i Namsos kommunes årsbudsjett 2015 og økonomiplan : Årsbudsjett 2015: , skatteinntekter kredit , rammetilskudd debet , barnehage debet , eiendom debet , helse og omsorg, boliger kredit , helse og omsorg, boliger kredit Økonomiplan : (tall i 1000) Finansområdet, skatteinntekter Finansområdet, rammetilskudd Fagområde oppvekst, barnehage Fagområde teknisk, eiendom Fagområde helse og omsorg, boliger Investeringsbudsjett 2015: , Inventar, utstyr skolene debet , momskomp debet , bruk av lån kredit , momskomp kredit Rådmannen delegeres myndighet til å foreta justeringer av internhusleie og renhold mellom fagområde teknisk og de øvrige fagområdene.

4 Hjemmel for vedtaket er: Budsjettrevisjon følger av kommuneloven 47 nr. 2 og nr. 3.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Statsbudsjett Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner S Namsos kommune - Budsjettendring Årsbudsjett 2015 med økonomiplan Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartement Saksopplysninger Det vises til KST sak...og rundskriv H-1/15 Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for 2015, som dannet grunnlaget for budsjett og økonomiplan for Namsos kommune. Den 9. desember vedtok Stortinget Statsbudsjettet, med fordeling av skatt og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Fra regjeringens forslag til Stortingsvedtaket ble det lagt inn en del endringer i forutsetninger både i forhold til inntekts - og utgiftsiden for kommunene og fylkeskommunene. Følgende endringer i forhold til regjeringens budsjettforslag og Stortingets behandling, ble vedtatt: Endringer i skatt og rammetilskudd som følge av budsjettforliket I forbindelse med budsjettforliket, ble enkelte tjenesteområder styrket, spesielt gjelder dette innenfor barnehagesektoren, helsestasjon og skolehelsetjenester. Til å finansiere deler av rusarbeidet i kommunene ble en del av de frie midlene overført som øremerkede midler. Innslagspunktet for ressurskrevende tjenester ble også redusert, som medfører en lavere egenandel for kommunen enn forutsatt i budsjettet. Den totale endringen i skatt og rammetilskudd for Namsos kommune utgjør som følger i forhold til vedtatt årsbudsjett og økonomiplan : KST vedtak Skatt Rammetilskudd Sum Stortingsvedtak Skatt Rammetilskudd Sum Fleksibelt barnehageopptak og flere barnehageplasser

6 I regjeringens forslag til statsbudsjett økte kommunens frie inntekter med 110 mill. kroner for å legge til rette for mer fleksible barnehageopptak i kommunene. Dette tilskuddet ble ytterligere øket ved Stortingets behandling til vel 232 mill. kroner. Redusert foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å øke kommunens frie inntekter med 112 mill. kroner til å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier fra 1. august 2015, mens Stortinget vedtok å framskynde ordningen til 1.mai Utsettelse av økningen av makspris i barnehage til 1.mai 2015 Regjeringen foreslo å øke maksimalprisen for en barnehageplass reelt med kroner 100 pr. måned fra 1. januar Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen å utsette økningen i makspris til 1. mai Samlet sett utgjør endring i forutsetninger barnehage for Namsos kommune en styrking i de frie inntekter på 1,1 mill. kroner i 2015 og 1.7 mill. kroner (helårsvirkning) i Styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste I regjeringens budsjettforslag ble deler av veksten i de frie inntekter «øremerket» med henblikk på å styrke kommunenes helsestasjon og skolehelsetjeneste med 200 mill. kroner. Stortinget vedtok i budsjettbehandlingen å avsette ytterligere 70 mill. kroner til dette formålet. For Namsos kommune utgjør dette en økning i de frie inntekter med kroner. Deler av midlene til rusarbeid trekkes ut av rammetilskuddet og øremerkes 100 mill. kroner av veksten i kommunens frie midler ble i Stortingsvedtaket omgjort til øremerkede midler for å styrke kommunalt rusarbeid. Dette øremerkede tilskuddet er søknadsbasert som forvaltes av landets fylkesmenn. Samlet for Namsos kommune utgjør dette tilskuddet kroner, som er trukket ut fra de frie midler. Innslagspunktet til ressurskrevende tjenester reduseres. I Stortingsbehandlingen av Statsbudsjettet ble det også vedtatt at innslagspunktet for ressurskrevende tjenester ble redusert i forhold til regjeringens forslag. Dette betyr at Namsos kommune reduserer sine nettoutgifter innenfor fagområdet helse og omsorg med 0,9 mill. kroner. Investeringsbudsjett Oppvekst. Ved en inkurie ble det i kommunestyresak 109/14 Overføring av budsjettrammer fra i investeringsbudsjett utelatt overføring av budsjettramme knyttet til inventar og utstyr innenfor fagområde Oppvekst. I den opprinnelige budsjettrammen (kr )i 2014, ble det i 2014 forbrukt kroner. Gjenstående beløp på kroner foreslås lagt inn i budsjett Beløpet er finansiert med bruk av lån og låneopptaket ble foretatt i Vurdering Som følge av Stortingets budsjettvedtak og Namsos kommunes vedtak av budsjett , ligger ulike forutsetninger mellom disse to budsjettene. Namsos kommune er pliktig til å justere sitt budsjett i henhold til Stortingets forutsetninger og da spesielt i forhold til de frie inntekter og statlige signaler.

7 Rådmannen foreslår derfor følgende budsjettreguleringer innenfor følgende fagområder knyttet til disse forutsetninger: Fagområde Oppvekst tilføres 1 mill. kroner til dekning av merutgifter barnehager. Fagområde Helse og omsorg beholder sin driftsramme i forhold til ressurskrevende tjenester, helsestasjon og rus. I tillegg foreslår rådmannen at investeringsbudsjettet styrkes innenfor Oppvekst med kroner som følge av at den opprinnelige bevilgningen i 2014 ikke er forbrukt. Husleie som følge av endringer i husleieavtaler jfr. omstillingstiltak - mellom brukere/leietakere og kommunen endres etter hvert som nye leietakere kommer inn eller at avtalene endres. I dette tilfellet er det en endring mellom Helse og omsorg og Eiendom, som følge av økte husleieinntekter. Rådmannen foreslår en budsjettendring mellom Helse og omsorg og Eiendom på kroner. Når det gjelder internhusleie og renhold mellom eiendom (teknisk) og de ulike fagområdene foreslår rådmannen at disse justeringer delegeres til rådmannen å foreta en fordeling mellom teknisk og de ulike fagområdene. Totalt sett for Namsos kommune vil ikke dette utgjøre noen bruttoøkning i budsjettet ettersom dette dreier seg om interne justeringer i forhold til den interne husleie og renhold mellom de ulike fagområdene. Miljømessig vurdering Ingen

8 Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Dialog om Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret KS debatthefte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 2/ Rådmannens innstilling Spørsmålene vedrørende ovenstående som KS stiller til kommunene: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt? 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt? 3. Lokale forhandlinger om arbeids-årets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? 4. Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon? 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilken rolle bør KS ha? Rådmannens forslag til svar fra Namsos kommune: 1. Namsos kommune er av den oppfatning at lønnsmidler til disposisjon ved mellomoppgjøret i 2015 bør fordeles sentralt. 2. Namsos kommune ser ikke nå behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen. 3. Det er Namsos kommunes holdning at KS bør delta i en felles skolering for ledere og tillitsvalgte som gjennomføres av de sentrale partene på nyåret i Ut over dette ser ikke Namsos kommune noe større behov på området hvor KS kan/bør bidra nå. Imidlertid bør KS fortsatt være kommunenes talerør mot Staten for å bidra til at kommunene får tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser til å kunne utforme gode arbeidsplasser for undervisningspersonalet så vel som andre ansatte. 4. Dagens offentlige tjenestepensjonsordninger gir kommunene et viktig og nødvendig rekrutteringsfortrinn som Namsos kommune ønsker å beholde. Vi vurderer allikevel at innretningen av pensjonsordningene i offentlig sektor også bør kunne tilpasses prinsippene i pensjonsreformen bedre og på den måte tåle en bred vurdering av alle fordeler og ulemper. Namsos kommune er åpen for at det bør kunne vurderes andre

9 innretninger av pensjonsytelsene til kommunalt ansatte enn dagens ordninger, men er av den oppfatning at vi som arbeidsgiver uavhengig av modell skal kunne tilby en solid pensjonsordning til våre ansatte. 5. Namsos kommune mener at det er nødvendig å styrke kompetansetiltak for ledere. Spesielt viktig vil det være at den interne opplæringen og lederoppfølgingen må styrkes. Det er først og fremst i et internt fellesskap at godt lederskap kan utvikles. I dette arbeidet kan KS bidra ved å frigi OU-midler også til lederutviklingstiltak i kommunal regi, der man ikke leier inn og betaler for ekstern kompetanse.

10 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Dialog om Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret KS' debatthefte Saksopplysninger God dialog med medlemmene er en forutsetning og avgjørende for at Kommunenes Sentralforbund (KS) kan utforme en god medlemspolitikk. Strategikonferansene er de viktigste arenaene for denne dialogen. Fra fylkesmøtene som gjerne legges i tilknytning til strategikonferansene, får KS også innspill til sine prioriteringer det kommende året. I den forbindelsen sender KS ut debattheftet til medlemmene for at den enkelte kommune/fylkeskommune kan behandle det i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene. KS i Nord-Trøndelag ber om kommunenes innspill innen 30. januar Tariffoppgjøret i 2015 er et mellomoppgjør der de sentrale parter i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer. Allerede ved hovedtarifforhandlingene i 2014 ble partene enige om lønnsreguleringer pr KS opplyser og begrunner at det vil være lite penger igjen å forhandle om ved tariffoppgjøret i Hovedavtalen er inngått for to år til og skal reforhandles høsten De to foregående avtaleperiodene var 4-årige. Ved siste revisjon ble det i Hovedavtalen del B, som gjelder kommuner og fylkeskommuner, avtalt en ny bestemmelse om samhandling mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte ved kommunal samhandling. Denne blir særlig aktuell i prosesser vedrørende kommunestruktur. Generelt legger Hovedavtalen til rette for et best mulig samarbeid mellom partene på alle nivåer. Den viderefører prinsippet om at arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt finner hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for reell medvirkning. Hovedavtalen regulerer videre tillitsvalgtordningen og tillitsvalgtes rettigheter og plikter, herunder tillitsvalgtes rett til permisjoner. Det anbefalte forslaget etter hovedtarifforhandlingene i 2014 til ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet ble nedstemt av Utdanningsforbundets medlemmer, med påfølgende konflikt. Partene ble til slutt enige om en ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet med virkning fra 1. august I ny arbeidstidsavtale er verken arbeidsårets lengde eller arbeidstid på skolen sentralt regulert, dette skal det forhandles om lokalt, ut fra lokale behov. Avtalen skal bidra til en positiv samhandlingskultur. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i skolens og lærernes behov og de oppgavene som skal løses individuelt og i fellesskap for å ivareta elevenes læringsbehov og for å utvikle skolen. På nyåret gjennomfører de sentrale parter felles skolering i alle fylker. Hovedhensikten er å inspirere og oppfordre til tillitsbygging og gode lokale prosesser slik at man kan etablere en arbeidstidsordning som ivaretar den enkelte skoles behov til elevenes beste. Partene på kommunalt nivå må bidra til videre skolering på skolenivå slik at gode prosesser kan gjennomføres i kommunen, der behovene og målene på den enkelte skole legger grunnlaget for fastsetting av arbeidsår og arbeidstid. Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema framover. Dette er en meget

11 viktig sak - både for arbeidsgivere og arbeidstakere - og det er en sak som kommunene og KS har engasjert seg i og fortsatt vil engasjere seg sterkt i. KS mener det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden. Dette begrenser kostnadsveksten er tilpasset arbeidslinjen legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor gjør kostnadene mer forutsigbare Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler i stat og kommune. For det første har det vært ansett som ønskelig både av kommuner, stat og arbeidstakerne. For det andre er dette formalisert gjennom forskrift og overføringsavtale som forutsetter et felles pensjons-produkt. KS mener dette bør fortsette. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmål er derfor svært viktig. KS vil/har tatt initiativ overfor staten for å få igangsatt drøftinger om prosess og framdrift for å utvikle en pensjonsordning tilpasset folketrygden. Regjeringen har i sin politiske plattform uttalt at den vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen, arbeide for løsninger som minsker forskjellen mellom ordningene i privat og offentlig sektor, samt å gjennomgå alle lovbestemte aldersgrenser. Statsråden varslet i september 2014 at han nå vil sette fart på dette arbeidet i samspill med partene. Tjenestepensjonsordningene i Statens pensjonskasse er lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget. Tjenestepensjonen i kommunesektoren er fastsatt i Hovedtariff-avtalen, og må endres gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Kommunesektorens ansatte fordeler seg på begge ordningene, da lærere og sykepleiere er medlemmer av lovfestede ordninger. I kommunesektoren øker bekymringen knyttet til arbeidsgivers stigende og uforutsigbare pensjonsutgifter. Dette skyldes andre forhold enn endringer/forbedringer i pensjonsregelverket for de ansatte, hovedsakelig sterk reallønnsvekst, svært lave renter og økt levealder. I kommunesektoren er levealdersjustering og ny regulering av løpende pensjoner innført for å motvirke økningen i pensjonskostnader etter hvert som folk lever stadig lenger. KS mener en ny pensjonsordning bør bygge på følgende prinsipper: Offentlige ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. Tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. Arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. Pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres. KS forutsetter at det i tilknytning til arbeidet med å utvikle pensjonsordningen også ses på gjeldende særaldersgrenser. KS mener særaldersgrensene bør økes og det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for særaldersgrenser. Hvorvidt ordningen vil innebære en økonomisk innsparing for kommunene, vil avhenge av hvilket ytelsesnivå den tar sikte på å gi. Gevinsten som følger av tilpasningen til arbeidslinjen i ny folketrygd tilfaller staten i form av økte skatteinntekter, og vil bare havne i kommunesektoren gjennom inntektene staten stiller til disposisjon for sektoren. Nærmest uansett hvordan pensjonsordningene utformes, vil det være store kostnads-utfordringer som må tas hensyn til når de statlige økonomiske overføringene til

12 kommunesektoren fastsettes. De vil ikke kunne løses gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Unntaket er fastsettelsen av arbeidstakernes bidrag til pensjonspremien som er fastsatt i Hovedtariffavtalen. I offentlig sektor har dette bidraget ligget konstant på 2 prosent, selv om arbeidsgivers bidrag er mangedoblet. Vurdering Spørsmålene vedrørende ovenstående som KS stiller til kommunene: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt? 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt? 3. Lokale forhandlinger om arbeids-årets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? 4. Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon? 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilken rolle bør KS ha? Rådmannens forslag til svar fra Namsos kommune: 1. Namsos kommune er av den oppfatning at lønnsmidler til disposisjon ved mellomoppgjøret i 2015 bør fordeles sentralt. 2. Namsos kommune ser ikke nå behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen. 3. Det er Namsos kommunes holdning at KS bør delta i en felles skolering for ledere og tillitsvalgte som gjennomføres av de sentrale partene på nyåret i Ut over dette ser ikke Namsos kommune noe større behov på området hvor KS kan/bør bidra nå. Imidlertid bør KS fortsatt være kommunenes talerør mot Staten for å bidra til at kommunene får tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser til å kunne utforme gode arbeidsplasser for undervisningspersonalet så vel som andre ansatte. 4. Dagens offentlige tjenestepensjonsordninger gir kommunene et viktig og nødvendig rekrutteringsfortrinn som Namsos kommune ønsker å beholde. Vi vurderer allikevel at innretningen av pensjonsordningene i offentlig sektor også bør kunne tilpasses prinsippene i pensjonsreformen bedre og på den måte tåle en bred vurdering av alle fordeler og ulemper. Namsos kommune er åpen for at det bør kunne vurderes andre innretninger av pensjonsytelsene til kommunalt ansatte enn dagens ordninger, men er av den oppfatning at vi som arbeidsgiver uavhengig av modell skal kunne tilby en solid pensjonsordning til våre ansatte. 5. Namsos kommune mener at det er nødvendig å styrke kompetansetiltak for ledere. Spesielt viktig vil det være at den interne opplæringen og lederoppfølgingen må styrkes. Det er først og fremst i et internt fellesskap at godt lederskap kan utvikles. I dette arbeidet kan KS bidra ved å frigi OU-midler også til lederutviklingstiltak i kommunal regi, der man ikke leier inn og betaler for ekstern kompetanse.

13 Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Rema 1000 Namsos- søknad om salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 etter eierskifte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 3/ Rådmannens innstilling 1. Rema 1000 Namsos, Søren R. Thornæs vei 19, org.nr , v/ Geir Olav Elstad AS gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 (høyst 4,7 volumprosent alkohol) for bevillingsperioden fram til Geir Olav Elstad f , og Øystein Brødreskift f , godkjennes som henholdsvis styrer og stedfortreder for bevillingen. 3. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol er tillatt mellom kl på hverdager, og mellom kl på dager før søn - og helligdager unntatt dagen før Kristi himmelfartsdag. Vedtaket er fattet i h.h.t. alkoholloven m/forskrifter, og ruspolitisk handlingsplan m/retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk Hjemmel for vedtaket er: Namsos kommunes delegasjonsreglement fra kommunestyret til formannskapet, pkt. 3.3

14 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om ny bevilling etter Rema 1000 eierskifte I Bevis på bestått kunnskapsprøve - Geir Olav Elstad Øystein Brødreskift I Bestått kunnskapsprøven - Geir Olav Geir Olav Elstad Elstad U Salgsbevilling for alkohol etter Skatt Midt m.fl. eierskifte til uttalelse - Rema 1000 I Uttalelse vedr. sagsbevilling for Brønnøy kemnerkontor alkohol I Ettersendelse av dokumentasjon til Rema 1000 Namsos søknad om salgsbevilling I Uttalelse til bevilling Skatt Midt-Norge I Rema Namsos - Politiet i Namsos og Fosnes salgsbevilling til uttalelse S Rema 1000 Namsos- Søknad om salgsbevilling etter eierskifte Saksopplysninger Rema 1000 Namsos har salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 i inneværende periode med skjenkestyrer Jacob Skjærvik og stedfortreder Eirik Saur. I forbindelse med eierskifte i virksomheten søker Geir Olav Elstad AS med org. nr den om salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 (alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol) ved Rema 1000 Namsos, Søren R. Thornæs vei 19, Namsos. Både styrer og stedfortreder har avlagt kunnskapsprøven i h.h.t. forskrift av 8. juni 2001 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., 5.1. Søknaden har vært til uttalelse hos Politiet i Namsos, brev av , som ikke har innvendinger mot at Geir Olav Elstad AS gis bevilling til salg av alkohol med Geir Olav Elstad og Øystein Brødreskift som stedfortreder. Skatteetaten uttaler i brev av og at de ikke har noen merknader til de involverte parter i saken. Vurdering Ut fra ovennevnte anbefales søknaden innvilget.

15 Namsos kommune Servicetorg Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Tine Nermark Johnsen Saksframlegg 17. maikomite, hovedkomiteen - valg av nytt medlem og varamedlem Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 4/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling fra rådmannen

16 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S maikomite, hovedkomiteen - valg av nye medlemmer og varamedlem X Særutskrift maikomite, hovedkomiteen - valg av nye medlemmer og varamedlem U Melding om vedtak maikomite, Jarl Andreassen hovedkomiteen - valg av nye medlemmer og varamedlem S maikomite, hovedkomiteen - valg av nytt medlem og varamedlem Saksopplysninger 17. maikomite, hovedkomiteen består av fem medlemmer og to varamedlemmer. Medlemmene velges for to år, og det skal være overlapping slik at det velges to eller tre medlemmer hvert år, og ett varamedlem hvert år. I 2014 har komiteen bestått av: Medlemmer: Varamedlemmer: 1. Erik Sandnes jr. ( ) 1. Bjørnar Sellæg ( ) 2. Janne Lillemoen ( ) 2. Berit Øie (2014) 3. Åsmund Prytz ( ) 4. Janne Rasmussen (2014) 5. Jarl Andreassen (2014) Komiteen konstituerer seg selv. Erik Sandnes jr. har fungert som leder de to siste årene. Det skal for velges ett nytt medlem (for Janne Rasmussen) og ett nytt varamedlem (for Berit Øie). Jarl Andreassen ble gjenvalgt for to nye år i kommunestyrets møte Medlemmer: Varamedlemmer: 1. Erik Sandnes jr. ( ) 1. Bjørnar Sellæg ( ) 2. Janne Lillemoen ( ) ( ) 3. Åsmund Prytz ( ) 4. Jarl Andreassen ( ) ( )

17 RS1/15ÅrsmeldingMarinKonsulent2013