Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Transkript

1 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag

2 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord... 3 Avgrensninger,innholdoghovedkonklusjoner Tilbakeblikk:Fjernvarme,tilknytningspliktogenergieffektiviseringiNorge Fornybarvarme:Fjernvarmeoglokaleenergisentraler Energieffektivisering: Regulatoriskerammerforbygningersenergiforsyning Kravtilenergiforsyning... 9 ForskriftomTekniskkravtilbyggverk(2010)(TEK10) Energiforsyning Tilknytningspliktforfjernvarmeogunntakfradenne Leveringspliktforfjernvarme Samfunnsmessigemålvedvalgavulikeenergiløsninger Målomreduserteutslippavklimagasser Målomåminimerelokalemiljøkonsekvenser Målomenergisparingoggodressursforvaltning Målomgodsamfunnsøkonomi Målomåstimuleretilinnovasjonognytenkning Samledebetraktningerknyttettilalternativeenergiløsningersmåloppnåelse Målkonfliktermellomenergisparing,lokaleenergiløsningerogfjernvarme Målkonfliktermellomfjernvarmeogenergieffektivebygg Målkonfliktermellomfjernvarmeoglokaleenergisentraler Kommunalvektleggingavoverordnedemålisøknadsprosesser Kriterierforunntakfratilknytningsplikten Kriterierknyttettilberegnetenergibehov BrukavvektingsfaktorerogLCA analyser Eksisterendeenergiogmiljøklassifiseringssystemer

3 6.4. Helhetsvurdering Anbefalinger Samledevurderingeravtilnærmingertilkriteriesett Anbefalingtilavgrensningavtilknytningsplikten Forslagtilavgrensingavtilknytningspliktenadressererkundeleravmålkonfliktene Enovasrolle Referanser

4 Forord Bygningerståridagforca.40%avenergibrukeniNorge.Ilysavdenasjonaleenergi og klimautfordringeneerdetderforavgjørendeatvitilretteleggerforrasjonellenergibrukibygg,slikat fremtidensbærekraftigelavutslippssamfunnkanrealiseres. Etterårtusenskiftetharvisettensværtpositivutviklingpåflereområderrelaterttilenergibrukibygg inorge.viharhattenvekstifjernvarmeutbyggingen,høygradavomleggingavfossiltenergibruktil klimanøytralealternativer,samtøktfokuspåenergieffektivisering. Iløpetavsistetolvårs periodeharfjernvarmeproduksjoneninorgemerenfordobletsegfra2twhi 1999til5,5TWhi2010.Konsekvensenharværtenbetydeligreduksjonavlokaleutslippav klimagasser,særligidestørrebyenederfjernvarmeerstatteroljefyriboligerogtjenesteytende næringsvirksomhet.samtidigharvisettflereeksemplerpåenergi ogklimabevissteutbyggeresomi enkeltprosjekterharevnetåredusereenergibehovetogtaibruknyeteknologierforånyttiggjøre overskuddsvarmeellerlokaleenergikilder.idagfinnesdetca.70bygningerinorgemedpassivutforming,menfleretusenerunderbyggingellerprosjektering. Bådefjernvarmeoglokaleenergiløsningerkanisolertsettimøtekommelangsiktigemålrelaterttil energiogklima,ogoftelardesegogsåkombinere.ienkelteprosjekterfremstårimidlertidlokale løsningersometteknisk,økonomiskog/ellermiljømessigalternativtilfjernvarme,derenrealisering avdelokaleenergiløsningeneforutsetterunntakfratilknytningsplikten. Ijuni2012laRegjeringenfremStortingsmeldingen Godebyggforeitbetresamfunn om bygningspolitikken.meldingenpekerpåmuligeproblemstillingersomkanoppståmellom tilretteleggingforfjernvarmeoggodelokaleenergiløsninger.eksempelvisgirmeldingenuttrykkfor atdetvilkunneoppfattessomkostbartåinvestereienergieffektiveløsningeriområdersomhar tilknytningsplikttilfjernvarme.somenkonsekvensønskerregjeringenå«leggjetilretteforat handsamingaavtilknytingspliktablirmeirføreseieleg.detkantildømesvereaktueltårettleie kommunaneikvamoglegheitersomliggidagensregelverk.einkanògvurdereomfritakkanbliein rettnårvisseføresetnaderertilstades.» Dennerapportenhartilhensiktåidentifiserepotensiellemålkonfliktersomkanoppstånår utbyggereønskerårealisereprosjektermedambisiøseenergi ogklimamåliområdermed tilknytningsplikt.itrådmedbygningsmeldningensambisjoner,girrapportenanbefalingertilhvordan kommuneneinnenforgjeldeneregelverkkanhåndterepotensiellemålkonflikter.anbefalingene byggerpåetmålomåbalanserebehovetforenklereogforutsigbarkommunalhåndteringav tilknytningspliktenmedhensyntilmiljø,klimainnovasjonogverdiskapning.byggog oppvarmingssystemererinfrastruktursomskalståifleretiår.deterderforavgjørendeatkommunal håndteringavtilknytningspliktentransparent,rasjonellogitrådmedenønsketlangsiktigutvikling. Målgruppenforrapportenernorskekommunersomidagståroverforkonkreteutfordringerknyttet tilhvordantilknytningspliktenskalforvaltes.rapportenbørsåledesvurderessometinnspilltil 3

5 utformingavforutsigbarerammerforhåndteringavtilknytningsplikten.rapporteneretresultatav etsamarbeidmellomgrønnbyggallianse,norskteknologi,norskeiendom,entreprenørforeningen ByggogAnleggogBellona.AndreasAamodtfraADAPTConsultingharfungertsomsekretariat. Prosjektdeltakere: GrønnByggallianse(GBA)eretnasjonaltmiljønettverkbeståendeavdestørsteutbyggerne ogforvalterneinorge.alliansenerenarenaforaktiveutbyggeresomønskeråværeifrontpå miljøområdet. NorskTeknologierenlandsforeningtilsluttetNHO.Organisasjonensmedlemmerbeståravde tekniskeentreprenørenesomblantannetlevereroginstallerertekniskfunksjonalitetibygg, herunderelogit bedriftene,heisleverandørene,foreningenforventilasjon,kulde,energiog rør,samtforeningenfortekniskesystemintegratorer. NorskEiendomerenbransjeforeningiNHOsomorganiserereiendomsselskaper, eiendomsutviklereogeiendomsforvaltereinorge.itilleggtilåfremmebransjensinteresser knyttettilnæringsutøvelse,ernorskeiendomenaktivpådriveriarbeidetformiljøriktigebygg ogtiltakforåredusereklimagassutslipp. Entreprenørforeningen ByggogAnlegg(EBA)erenbransjeforeningtilsluttet ByggenæringensLandsforening(BNL)ogNæringslivetsHovedorganisasjon(NHO).Foreningen representereromlag220medlemsbedriftersomspennerfralandetsstørsteriksdekkende entreprenørbedriftertilmindrehåndverksbedrifterogspesialentreprenører. BellonaereninternasjonalmiljøstiftelsemedhovedkontoriOslo.Sidenetableringeni1986 harorganisasjonenarbeidetmedåøkesamfunnetsøkologiskeforståelse,hindreforurensning ogbegrenseklimaendringersomrammerfolkshelseognaturensbiologiskemangfold. Oslo,19.oktober

6 Avgrensninger, innhold og hovedkonklusjoner Valgavenergiløsningeribyggeretsammensattfagområdesombeståravmangekomplementære ogalternativeløsninger.detfinnesenrekkeutfordringersomkanoppståikrysningspunktetmellom sentraleoglokaleenergiløsninger,herunderlokaleenergiløsningersometsupplementeller alternativtilfjernvarmeogfjernkjøling,utformingavenergi ogoppvarmingsmerketibygningers energiattestogtilretteleggingfortredjepartsadgangtilfjernvarme ognettselskapenes distribusjonsanleggforelektrisitet,varmeogkjøling.dennerapportenerimidlertidavgrensettilå omtaleogdrøfteutfordringeriforbindelsekommunenesfastsettelseavkriterierfortilknytningsplikt tilfjernvarme. Detregulatoriskerammeverketsetterkravtilatmaninybyggogsøknadspliktigerehabiliteringer tilretteleggerfortilknytningogbrukavfjernvarmeiområderderkommunenikommuneplanenhar vedtatttilknytningsplikttilfjernvarme.deterkommunenesomforvaltertilknytningspliktentil fjernvarme.kommunenhariutgangspunktetstorfrihettilåfastsettekravtilhvilkebygningereller tiltaksomhartilknytningsplikt,samtbeskriveunderhvilkeforholdtilknytningspliktenikkeskalgjelde. Tilknytningspliktenkanf.eks.avgrensestilågjeldebygningermedetoppvarmingsbehovoverenviss grense.viderekankommunengiunntakforkravomtilknytningidetilfelleralternativenergiløsning vurderessom«miljømessigbedre».ivurderingenavhvilketiltaksomvilvære«miljømessigbedre» kankommunenleggetilgrunnmålomredusertenergibruk,miljøkonsekvenserog samfunnsøkonomi.norskekommunerharidagingenhelhetligtilnærmingtilforvaltningav tilknytningsplikten.varierendeoguklarerammerfrakommunetilkommuneskaperusikkerhetblant markedsaktøreneomhvilkekriteriersomskaloppfyllesdersomenskalkunneoppnåunntakfra tilknytningsplikttilfjernvarme.dersomkommuneneutarbeiderentydigeogtransparentekriterier,vil myeavusikkerhetenformarkedsaktørenekunneunngås. Rapportenidentifisererogbeskriverenrekkeoverordnedemålsomsamfunnetbørivaretaved utformingavrammerforvalgavenergiløsningeribygg.disseerreduserteklimagasser,minimere lokalemiljøkonsekvenser(lokaleutslipptilluft,vannogsjø),energisparingoggodressursforvaltning, økonomi,samtstimuleretilinnovasjonognytenkning. Avhengigavprosjektspesifikkeforholdviltilretteleggingforenergisparing,lokaleenergiløsningerog fjernvarmeienkeltetilfellerværegjensidigekskluderendesatsningsområderiforholdtilde overordnedemålsetningene.ofteerdetteetspørsmålomkostnader.iandretilfellerkandethende atfjernvarmeoglokaleenergiløsningerkreveruliktekniskinfrastrukturibyggetforatdeskalkunne tasibruk(høytemperaturellerlavtemperaturvarmeanlegg).viderekandethendeatdersom enkeltbyggikketilknyttesfjernvarme,vildetoppståbarriererforfjernvarmeselskapetsvidere utbyggingavinfrastruktur,slikatøvrigeeksisterendeellerfremtidigenybyggikkefårmulighetentilå brukefjernvarme.viderevildetværelokaleforholdknyttettiltilgangpålokaloverskuddsvarme, spillvarmeellervarmefraavfallsforbrenningutenalternativanvendelsesomietmiljømessigog ressursmessigperspektivbørvektleggesvedvurderingavalternativene. Irapportenbeskrivesogvurderesuliketilnærmingertilkommunenshåndteringav tilknytningsplikten.blantdisseerkriterierbasertpåberegnetenergibehov,brukavvektingsfaktorer 5

7 ellerlivsløpsvurderinger,eksisterendeenergi ogmiljøklassifiseringssystemer,eventueltengenerell helhetsvurderingbasertpålokaleambisjonerogpreferanser. Ensamletvurderingavdealternativetilnærmingenegjøratprosjektgruppenbakdennerapporten anbefaleratkommuneneavgrensertilknytningspliktenslikatdenikkegjelderforbygningermedhøy energimessigyteevneogsombasererenergiforsyningenpåklimanøytraleenergibærere. Avgrensingenvilitrådmed 27 5iplan ogbygningslovenkunnefastsettesikommuneplanen,der følgendeformuleringkanleggestilgrunn: Tilknytningsplikt til fjernvarme gjelder ikke dersom: søknadspliktige rehabiliteringer oppfyller kriterier til netto oppvarmingsbehov for lavenergiklasse 1 i NS3700 for boligbygg eller lavenerginivå i NS3701 for næringsbygg. Gjeldene revisjon av standardene skal legges til grunn for beregningen. nybygg oppfyller kriterier til netto oppvarmingsbehov for passivhus i NS3700 for boligbygg eller NS3701 for næringsbygg. Gjeldene revisjon av standardene skal legges til grunn for beregningen. og at det tilrettelegges for utelukkende ikke fossilt brensel til grunnlast og spisslast. Enslikavgrensingavtilknytningspliktensvirkeområdevilkunnegiutbyggereenenkelogforutsigbar oversiktoverhvilkeløsningersomkrevesforattilknytningspliktenikkeskalinntreffe.ihenholdtil plan ogbygningslovenbørdetimidlertidogsåværeanledningtilåsøkeomunntakforprosjekter somharalternativeenergiløsningeritrådmedsamfunnetsinteresser,menlikevelfallerutenforden forenkledeavgrensingen.dettekandreiesegomprosjektersomharalternativeløsningerfor energiforsyningbasertpåfornybarenergitilvarmeformålikombinasjonmedløsningerfor kjølebehov/frikjøling,egenprodusertenergielleroverskuddsvarme.isliketilfellerbørkommunen vurderedekonkretesøknadenepåselvstendiggrunnlag,måltoppmotdeoverordnede målsetningeneoghensynettilfjernvarmeselskapenesøkonomi. 1. Tilbakeblikk: Fjernvarme, tilknytningsplikt og energieffektivisering i Norge Bakgrunnenoghistorienforsatsingenpåfornybarvarmegenereltogfjernvarmespesielt,samt energieffektivisering,vilværenyttigåhasombakteppenårmuligemålkonflikterogforslagtil kriterierforhåndteringavtilknytningspliktenskalbehandlesidepåfølgendekapitlene.tidligere offentligeutredningerogstortingsmeldingergiretinnblikkimotivasjonenbakdeulike prioriteringeneogstatligevirkemidlene. Fokuspåenergieffektiviseringogfornybarvarmekansporestilbaketiloljekrisenpå70 talletsom bidrotilatmyndigheteneiallevestligelandprioriterteleveringssikkerhetavenergihøyt,ifølgenou 1998:11Energi og kraftbalansen mot 2020.Utoveri1980 årenebleoppmerksomhetenmot energiproduksjonog forbrukstyrketgjennomøktfokuspåmiljøproblemene,iførsterekke klimaproblemet,ogdennæresammenhengenmedenergiproduksjonog forbruk. 6

8 1.1. Fornybar varme: Fjernvarme og lokale energisentraler I1997varproduksjonenavfjernvarmepå1,3TWhiNorge.Dahaddemanhattenjevnmen begrensetutbyggingavfjernvarmeinorgesidentidligpå1980 tallet.varmefraavfallsforbrenning dannetbasisforvarmeleveranse,ogdetteblekombinertmedel ogoljekjelerforåoppnå fleksibilitet. Utgangspunktetforåbyggefjernvarmevargjernetilgangpårimeligvarmefra avfallsforbrenningsanleggogressursutnyttelsenavavfalletsenergiinnhold.øktbrukavfjernvarme vardessutenansettsomviktigforåfremmefleksibelenergibrukvedutnyttelseavtilfeldigkraftog spillvarmefraindustri.inou1998:11ogpåfølgendestortingsmeldingnr.29( )Om energipolitikkenforklaresdenlaveutbredelsenavfjernvarmemednorges«tilgangtilrimelig elektrisitetbasertpåvannkraft,samtatbosettingsmønsteretinorgeerdårligereegnetfor fjernvarmeenntilfelleterivårenaboland»(nou1998:11).elektrisitetvardentradisjonellekildentil oppvarming. Stortingsmeldingenpåpekteatdensterkesatsingenpåvannkraftinnebaratdennorske energiforsyningenvarsårbarforsviktinedbøren.samtidigvistealleframskrivningeneinou1998:11 økningienergiforbruketogathusholdningenevilleståfordenstørstevekstenielforbruketframtil 2020,hvilketvilleøkebehovetforenergitiloppvarming.Dettevarbakgrunnenforatmeldingen presentertemålsettingerforomleggingavenergiforbrukog produksjon,blantannetmåletom«å bruke4twhmervannbårenvarmeårligbasertpånyefornybareenergikilder,varmepumperog spillvarmeinnenår2010».detteblesenereenavenovasmålsetninger.enovableetablertav Stortingeti2001. Detvarmedandreordforsyningssikkerhetsomvarhovedanliggendeforenøktsatsingpåfornybar varmefra2001,kombinertmedatkildeneforvarmenistørstmuliggradskulleværefornybareller kommefraspillvarmefraindustriogavfallsforbrenning. Enovasstøttetilfornybarvarme Enovasresultatrapportfor2011viseratEnovasidenoppstartenharstøttet5088GWhfornybar varme,nårkontraktsfestetresultaterkorrigertforsluttrapportertresultat.detteinkluderer210 GWhlokaleenergisentraleretter2007og341GWhBiogassisammeperiode(Fremtilogmed2007 bleikkeresultatetfordeltmellomuliketypeprosjekterirapporteringen).totalebevilgningertilog med2011harvært2908mnok. Tilknytningspliktentilfjernvarme Bestemmelsenomtilknytningsplikttilfjernvarmeanleggbletattinniplan og Bygningsloveni1986.Tilknytningspliktengirkommunenehjemmeltilåfastsettetilknytningsplikttil fjernvarmederdetforeliggerfjernvarmekonsesjon.dettegjelderkunbyggsomomfattesav byggtekniskforskrift,detvilsinybyggellerhovedombygginger.deterikkeanledningåkreve tilknytningspliktieksisterendebygg. Avforarbeidenetillovenfremgårdetathensiktenmedinnføringavtilknytningspliktenvaråsikredet økonomiskegrunnlagetforbyggingogdriftavfjernvarmeanleggoginfrastrukturforleveranseav fjernvarme 1.Motivasjonenforåfremmefjernvarmegjennomdennebestemmelsenvarsom beskrevetover. 1 Kilde:ThyholtM.(2006):Varmeforsyningtillavenergiboligeriområdermedfjernvarmekonsesjon. 7

9 Utvalgetsomutførteforarbeidetsåattilknytningtilfjernvarmeanleggetogbrukavfjernvarmekunne tenkesåværemindreøkonomiskfordelaktigfordenenkelteabonnent,menviktighetenavåsikre lønnsomhetenifjernvarmeprosjektermåtteprioriteres.imidlertidantydetutvalgetatdetkunne oppståtilfellerdertilknytningspliktenikkeburdeværegjeldendeutfraenergimessigogøkonomisk synspunkt. Ekstrakostnadenevedinstallasjonavvarmeanleggsomkantilknyttesfjernvarmeanlegg,vardessuten etargumentfornødvendighetenavtilknytningsplikten.dissekostnadenevilleellerskunnevære avgjørendeforatkundenvalgteåikketilknyttebygningentilfjernvarmeanlegget. Kravomvarmeanlegg Etteratovernevntebestemmelseomtilknytningspliktiplan ogbygningslovenbleinnførti1986, erfartemanatfjernvarmebleforlitebruktfordidetikkesamtidigvarstiltkravomatdetskullevære installertvarmeanleggsomkunneutnyttefjernvarme 2.Bestemmelsenomslikevarmeanleggble derfortattinnitekniskeforskrifteri Energieffektivisering: Statligebevilgningertilinformasjonogopplæringomenergieffektiviseringiindustri,husholdninger ogyrkesbyggsamtopplæringavrelevanteyrkesgrupperstartetopppåmidtenav1970 tallet. Energiverkenevarpålagtågienøktjenester,meniårene bleaktivitetenihovedsaktattover av20regionalesentresompåennøytralmåteskulleiverksetteenøktjenestene.dissebestodai hovedsakavinformasjon,rådgivningogkompetanseoppbyggingogoperatørenefikksinemidlerover statsbudsjettet.nveadministrertemidlene.måleneforenøkarbeidetinorgevarifølge(nou1998: 11)pådennetidenå: «bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell utnyttelse av energiressursene, og bidra til å redusere negative miljøkonsekvenser av energibruken» IStortingsmeldingenOmenergipolitikken(nr29( ))begrunnespolitikkforåbegrense energiforbruketmedat«åbegrenseenergiforbruketertroligdenmestmiljøvennligemåtenåløse utfordringenepå». EnøksentrenebleerstattetavEnovavedforetaketsopprettelsei2001ettersommanønsketet sentraltorganformålrettetgjennomføringavenøkpolitikken.enovaharsidenoppstartenhattulike programinnendesammenedslagsfeltenesomnevntoveriformavøkonomiskstøttetil energieffektiviserendetiltakoginformasjonsspredning.energiresultateneogtilhørendebevilgninger framtilogmed2011ersomfølger,ifølgeenovasresultatrapportfor2011: Næringsbygg(inkl.offentligebyggframtil2010):1567GWh,936MNOKbevilget Offentligebygg(fra2010):292GWh,56MNOKbevilget Bolig(fra2011):72GWh,451MNOKbevilget Andrevirkemidlerinnenenergieffektiviseringsommyndighetenharinnførterinnstrammingav energikraveneibyggtekniskforskrift,støttetilkompetansebyggingibygningsbransjengjennom Lavenergiprogrammet,samtinnføringenavenergimerkeordningenforbygg. 2 ibid 8

10 2. Regulatoriske rammer for bygningers energiforsyning Planogbygningslovenmedtilhørendetekniskeforskrifterliggertilgrunnfordennerapporten.I dettekapitteletpresenteresetsammendragavdetteregulatoriskerammeverket Krav til energiforsyning Tekniskforskrifttilplan ogbygningsloven(tek10)stillerkravtilenergiforsyning( 14 7)og tilretteleggingforbrukavfjernvarme( 14 8)inybyggogsøknadspliktigerehabiliteringer.Gjeldende ordlydiparagrafeneergjengittidetuthevedefeltetunder. ForskriftomTekniskkravtilbyggverk(2010)(TEK10) Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp Fjernvarme Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan og bygningsloven 27 5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. IfølgeTEK10erdetikketillattåinstallereoljekjelforfossiltbrenseltilgrunnlast.Videreskaldeti bygningerover500m²installeresvarmeløsningerslikatminimum60%avnettovarmebehovkan dekkesavalternativertilfossilebrenslerogdirektevirkendeelektrisitet.forbygningerunder500m² erdetettilsvarendeandelskravpå40%.nettovarmebehovbeståravbehovetforromoppvarming, oppvarmingavventilasjonsluft,samttappevann. Ifjerdeleddpresenteresunntaksmulighetertilkravetomåtilretteleggeforbrukavalternativertil elektrisitetogfossiltbrensel.fordetførstegjelderikkedettekravetdersomdetikkeerpraktisk gjennomførbart.kravetgjelderhellerikkeforboligbygning(eneboliger,rekkehusellerboligblokker), dersamletvarmebehovermindreenn15000kwhiåret,ellerdersomdetikkeerprivatøkonomisk lønnsomtgjennombyggetslevetid.sistnevnteskalberegnesetterfastsatteretningslinjeriveilederen tilbyggtekniskforskrift. 9

11 Dersomboligbygningblirunntattkravettilenergiforsyning,skaldetinstalleresskorsteinoglukket ildstedforbrukavbiobrensel.dettegjelderimidlertidikkeforboenheterunder50m²ellerdersom boligentilfredsstillerpassivhusnivå. Paragraf 14 8 Fjernvarmegjørdetklartatderhvordetiplanerfastsatttilknytningspliktskal bygningeroppføresmedvarmeanleggslikatfjernvarmekanbenyttes.iveilederenfradibkfinnes detformuleringersomindirektetilsieratdettekravetkanfravikesvedunntakfratilknytningsplikt.i KrDsinnstillingtilStortingetstårdetdessuten(Ot.prp.nr.45( )):«Departementet innfører også en ny lovregel foreslått av Bygningslovutvalget, som gir kommunen mulighet for å unnta fra tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg hvis tiltakets energiløsning er mer miljøvennlig. Det måderforkunnetolkesslikatnårentotalenergiløsning,somkaninnebæreetvarmeanleggsomikke ertilpassetfjernvarme,somermermiljøvennlig,såkankravenei 14 8fravikes. Ipraksisførerenergiforsyningsparagrafensførsteogandreleddtilatdeflestestorebygguansett installerervannbasertdistribusjonssystemforvarmeogeventueltkjøling Tilknytningsplikt for fjernvarme og unntak fra denne Deterkommunenesomvedtartilknytningsplikttilfjernvarme,omfangetavtilknytningsplikten,samt fastsetterkriterierforunntakfratilknytningsplikten.ipraksiserdetderforkommunenesom håndterermålkonfliktenemellomlokaleogsentraleenergiløsninger.idettekapitteletsøkerviå redegjøreforkommunensfrihetsgradnårdetgjelderåutformekonkreteogtransparentekriterier forunntakfratilknytningsplikttilfjernvarme. Vedtakomtilknytningsplikttilfjernvarmeharsomnevntikapittel1.1værtgjeldendesiden1986.I dagerdethjemletilovomplanleggingogbyggesaksbehandling(pbl) 27 5,somtrådteikraftijuli Lovomplanleggingogbyggesaksbehandling(pbl) Fjernvarmeanlegg (1) Hvis et byggverk skal oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget. (2) Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Ifølgelovparagrafensførsteledd,kantilknytningsplikttilfjernvarmeanleggvedtasavkommunestyret ienkommunedersomdetforeliggerfjernvarmekonsesjongittetterenergilovens 5 1. Lovparagrafensandreleddvarikkeendelavdetgamlelovverketogbleinnførti2009.Detgir kommunenadgangtilågiunntakfratilknytningspliktenforbyggderdetkandokumenteresatbruk avalternativeløsningerfortiltaketvilværemiljømessigbedre.begrepet miljømessigbedre erikke entydigdefinertilovteksten. 10

12 Bakgrunnenforunntaksbestemmelsenbeskrivesiforarbeidene 3 tilplan ogbygningslovender Regjeringenskriveratfjernvarmelovgivningkanværeethinderforbyggingavmerenergieffektive bygninger,ogatdetderforburdeinnføresenlovfestetretttilågiunntakfratilknytningsplikten.i Ot.prp.nr.45( )visesdettilfølgendeomtalefralovutvalget:«Utvalget mener at det er uheldig at 66a oppfattes å stenge for lavenergitiltak i bygg med flere mindre boenheter i konsesjonsområdene. Det vises til at reglene ble utformet med utgangspunkt i en annen boligstandard/byggstandard enn den vi kan forvente i årene fremover. Det er stor sannsynlighet for en økning i antall boliger med lavenergistandard.» FrakomitebehandlingenavloveniStortingetklargjøreshvasommenesmed«miljømessigbedre»: «Komiteen foreslår å endre ordlyden i 27 andre ledd slik at det kan gjøres unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at alternative løsninger vil være bedre for miljøet enn tilknytning. Kommunen må vurdere om forhold i det konkrete byggeprosjektet tilsier unntak, f.eks. fordi bygget er oppført som passivhus. Også forhold utenfor byggverket, som tilknytning til et nærvarmeanlegg for nabolaget, vil kunne tas hensyn til. Komiteen mener at det ved vurderingen av om en løsning er miljømessig bedre også skal tas hensyn til kostnadene for løsningen, selv om prosjektøkonomiske betraktninger ikke ligger innenfor en språklig forståelse av bedre miljømessig løsning.» Etterdetprosjektgruppenvetharbetydningenav«prosjektøkonomisk»ikkeblittklarlagt.Siden lovparagrafeneribyggesaksdelenavpbl,kandettaleforatdeterdeprosjektøkonomiskesideneved byggesakendethenvisestil.utvalgethaddeihenholdtilot.prp.nr.45( )henvisttil samfunnsøkonomiskehensyn: «Energiløsninger som kan dokumenteres å være like gode ut fra et miljømessig, energimessig og samfunnsøkonomisk synspunkt, bør kunne unntas fra kravet om tilknytningsplikt.» Iveiledningentilbyggetekniskforskrift,hvisfunksjoneråværeenstøtteitolkningavlovenog forskriften,hardirektoratetforbyggkvalitetgitteksemplerpåulikeforholdsomkanleggestilgrunn foratkommunenskalkunnegiunntakfratilknytningsplikten.formuleringeneergjengittifeltet under. UtdragfraveiledertilByggetekniskforskrift(TEK10),til 14 8 I henhold til pbl andre ledd kan kommunen gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten i tilfeller der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre. Dette kan f.eks. omfatte bygninger der hele varmebehovet (romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann) dekkes ved bruk av ulike varmepumper, egne bioenergianlegg, solvarme eller kombinasjoner av slike fornybare energiløsninger. Unntaksbestemmelsen kan også være aktuell ved oppføring av bygninger på passivhusnivå. Passivhusnivå kan dokumenteres etter NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger. I slike tilfeller vil det likevel kunne være aktuelt at varmtvannsbehovet dekkes av fjernvarme. Det kan legges vekt på de ulike energiløsningenes økonomiske betydning over bygningens livsløp. 3 Ot.prp.nr.45( ) 11

13 Det kan også foretas vurdering av hvilken betydning tilknytning til den aktuelle bygningen kan ha for fjernvarmesystemets utnyttelsesgrad og lønnsomhet. Det presiseres at kommunen må vurdere søknadene på selvstendig grunnlag og at de ikke har plikt til å gjøre unntak fra tilknytningsplikten Skjønn og andre hensyn: Fjernvarmeselskapenes utbygging og drift BådeRegjeringenoglovutvalgetmenteatkommunenkanutøveskjønnivurderingen.Idenne forbindelseskrevutvalgetfølgende(jfrot.prp.nr.45( )): «Energiløsninger som kan dokumenteres å være like gode ut fra et miljømessig, energimessig og samfunnsøkonomisk synspunkt, bør kunne unntas fra kravet om tilknytningsplikt. Samtidig mener utvalget at kommunen bør stå relativt fritt i avgjørelsen av om fritak i tilfelle bør gis, siden hensynet til fritak på grunn av miljøhensyn vil måtte vurderes opp mot andre hensyn.» IkomitébehandlingenpåStortingethaddeflertalletfølgendemerknadsomleggerrelativtsterke føringerpåbehandlingeravunntakfratilknytningsplikten: «Komiteens flertall,, mener det er viktig at kommunene i vurderinger rundt unntak fra tilknytningsplikten legger særlig vekt på om unntaket kan få negative konsekvenser for muligheten til utbygging og drift av fjernvarmeanlegg.» Dettekommeraltsåogsåtilutrykkiveilederentil 14 8ibyggtekniskforskrift(seutdragifeltetover) Vurdering av det konkrete byggeprosjekt Itilleggtilovennevntemåkommunentahensyntilkomiteensmerknadomat Kommunen må vurdere om forhold i det konkrete byggeprosjektet.deterutbyggerspliktådokumentereat prosjektetoppfyllerkravet.veiledertilbyggtekniskforskriftvektleggerogsådette:«det presiseres at kommunen må vurdere søknadene på selvstendig grunnlag.» Hvasomleggesidettekanværegjenstandforuliketolkninger.IOslokommuneharmanitillegg egnevedtakibystyretogdersammenliknesberegningerformiljøbelastningerfra fjernvarmesystemetmedberegningerfordenalternativeløsningen.iveilederentilbyggeteknisk forskrift,komitéarbeidetogforarbeidenetilpblnevnespådenannensideeksemplerderkundet enkeltebyggeprosjektsenergiegenskaperkanvurderessomsågodeatfritakkangis,altsåutenen sammenliknendegjennomgang.dettekantydepåatenkonkretvurderingavhvorvidthvert byggeprosjektoppfyllerkriterierformiljømessigbedrefallerinnenfordenneføringen Slutninger og føringer for rapporten videre Prosjektgruppenanserretningslinjenesomidagforeliggeråværeutydelige,noesomkanbidratil uliktolkningogpraksis.utifraderetningslinjersomidagleggestilgrunnforvedtakom tilknytningspliktogbehandlingavfritakfratilknytningspliktmåkommunen: Fastsetterammerfortilknytningspliktenikommuneplanen. Vurderehverenkeltsøknadomunntakfratilknytningsplikten. Foretaenvurderingavomdenalternativeenergiløsningener«miljømessigbedre»,derdet ogsåeranledningtilågjøreprosjektøkonomiskevurderingerog/ellersamfunnsøkonomiske vurderinger. 12

14 Vurdereometfritakkanfånegativekonsekvenserformulighetentilutbyggingogdriftav fjernvarmeanlegg. Sompresisertinnledningsvisergruppensmålsettingåbidratilstørreforutsigbarhetforkommunenes håndteringavtilknytningsplikttilfjernvarme.ivurderingenavhvilketiltaksomvilvære«miljømessig bedre»kankommunentautgangspunktimålknyttettilredusertenergibruk,miljø og klimakonsekvenserogsamfunnsøkonomi.determedbakgrunnidettedeoverordnede målsetningeneforvalgavenergiløsningeribyggerbeskrevetidennerapportenskapittel3. Gjennomgangenavlovtekstengjørdetogsåklartatmyndighetenebørutarbeideenforskriftom hvilkekriteriersomskaltilforåfåunntak,derbådekriterierformiljømessigbedreogretningslinjer forhvordanhensynettilfjernvarmeselskapetsøkonomibeskrives.dettevilgjøreatkommunenevil håndheveregelverketmindreuliktoggjøreforutsigbarhetenforutbyggerelangtstørre.formåletmå væreåøkeforutsigbarhetenforalleparter,ogøkedetotalemiljøambisjonene Leveringsplikt for fjernvarme Ifølgeenergilovenharfjernvarmeselskapeneleveringsplikttiltilknyttedeabonnenter.Deterderimot entolkningsuenighetomfjernvarmeselskapetogsåharleveringsplikttilbyggdeikkefinnerdet økonomiskfordelaktigåleveretilinnenforområdetdetgjennomplanbestemmelseer tilknytningsplikt. Energiloven 5 4.Leveringsplikt Konsesjonæren har plikt til å skaffe tilknyttede abonnenter fjernvarme, enten selv eller gjennom avtale med en annen leverandør i samsvar med planen for anlegget eller som avtalt med abonnentene. Dersom det er pålagt tilknytningsplikt i medhold av plan og bygningsloven 27 5 og bebyggelsen ikke kan tilknyttes fjernvarmeanlegget på grunn av forsinkelser i forhold til fastsatt frist for fullføring, kan konsesjonæren pålegges av departementet å sikre bebyggelsen midlertidig varmeforsyning. NorgesVassdragogEnergidirektorat(NVE)tolkerlovenogskriverisinveilederomrammerogdrift avfjernvarmeav2011: Hvis et bygg gjennom planvedtak er pålagt tilknytningsplikt, må konsesjonær sørge for at dette bygget får fjernvarme eller en midlertidig forsyning når bygget skal tas i bruk. Detfinneseksemplerpåatfjernvarmeselskapertolkerannerledesogdermedikkeleverertil enkeltbygginnenforområdermedtilknytningsplikt.deteretannetområdedetbørryddesoppi gjennomtydeligereføringerframyndighetenesside. 3. Samfunnsmessige mål ved valg av ulike energiløsninger Valgavenergiløsningeribyggskalimøtekommeenrekkeulikehensyn.Forbygningssektorens mangemarkedsinteressentererdissegjerneknyttettilmiljø,økonomiogoptimalressursforvaltning. Ietpolitiskperspektivkommergjernehensyntilforsyningssikkerhetogredusertklimabelastningi tillegg. Idettekapitteletsøkerviåidentifisereogbeskriveoverordnedesamfunnsmessigemålsomalltidbør leggestilgrunnvedvalgavenergiløsningeribygg.målrelaterttilbegrepet«miljømessigbedre» 13

15 oppfattesavgruppenåomfattereduserteutslippavklimagasser,redusertelokale miljøkonsekvenser,ogenergisparingoggodressursforvaltning.videreerdetavsamfunnsmessig betydningatviklareråivaretamålknyttettilgodsamfunnsøkonomi,samtstimuleringtilinnovasjon ognytenkning. Forhvermålsetninginkluderesvurderingeromihvilkengradvalgavenergiløsninger,basertpå fjernvarme,lokaleenergisentralerogenergisparing,isolertsettvilkunneimøtekommemålene Mål om reduserte utslipp av klimagasser Beskrivelse av målsetning Forbrenningavfossilebrenslermedførerutslippavklimagassertilatmosfæren,noesomigjenbidrar tilklimaforandringerogglobaloppvarming.fnsklimapanelharkonkludertmedatvimåredusere globaleutslippavklimagassermed50 85%(iperioden )dersomviskalbegrenseglobal oppvarmingtil2graderoverførindustrieltnivå.togradersmåletbleinternasjonaltvedtattunder klimatoppmøtetikøbenhavni2009,ognorskemyndigheterharadoptertdettemåletisin klimapolitikk. Norgesnasjonaleklimamålernedfeltiklimaforliket.PåkortsiktskalNorgeifølgeavtaleteksten overoppfyllenorgeskravomutslippsreduksjonerikyotoprotokollenmed10%.ettersom protokollensforpliktelsesperiodeutløperi2012,vilnorgesmåloppfyllelseunderkyotoprotokollen kuntjenesometunderlagforvidereforhandlingeromenmerlangsiktigglobalklimaavtale. DensentralemålsetningeniklimaforliketeratNorgeskalværeetkarbonnøytraltsamfunninnen 2050.MåletinnebæreratNorgesenesti2050skalsørgeforglobaleutslippsreduksjonersom motsvarervåreegneutslipp.dersomdetetableresenglobalklimaavtale,vilnorgeforpliktesegtil karbonnøytralitetalleredei2030. INasjonalbudsjettet2012skriverRegjeringenatNorgeframtil2020skaltaansvarforåredusere utslippenetilsvarende30%avegneutslippi Hvordan ulike energiløsninger kan oppfylle målsetningen Brukavfjernvarmegenerererikkeutslippavklimagasserdirekte.Eventuelleutslippoppståri produksjonsanleggenedermankanbenytteenrekkeulikeenergikilder.eventuelleutslippvilda forårsakesavforbrenningavolje,gassogfossiltavfall.i2010utgjordeoljeoggass20%avnasjonal produksjonsmiksavfjernvarme,mensavfallutgjorde42%.ca.halvpartenavenergimengdenfra avfallharfossilopprinnelse 4. Deponeringavavfallforårsakermetanutslippfradenbiologiskekomponentenirestavfallet.Denne metangassenerenklimagasssomharlangtsterkereklimaeffektennkarbondioksid.derforer deponeringavnedbrytbartavfallnåforbudtinorge,oginsentiverskalsørgeforatmestmuligavfall sorteresutforgjenbruk,resirkulering,biogassproduksjonogdernestenergigjenvinninggjennom forbrenning.energiutnyttingavrestavfallhardermedenklimaeffektiformavreduserteutslippder avfallsomikkeharannenanvendelseutnyttes.deterogsåviktigåbemerkeatikkeallplastkanog børresirkuleres,slikatklimagassutslippenefrabrenningavavfallaldrikanblieliminert. Ressursutnyttingsaspektetbeskrivesnærmereidelkapittelet Kilde:Martinsen,J,AvfallNorge Rapport4/2010, 14

16 Spørsmåletomhvorvidtbrukavfjernvarmeharenutslippsreduserendeeffekteravhengigavi hvilkengraddetbenyttesfossilebrenslerifjernvarmeproduksjonen,oghvasomerdenalternative energiløsningenfordetaktuellebyggeprosjektet.fjernvarmekanbenytteco2 nøytraleenergivarer somspillvarme,biobrenselogelektrisitetogharsåledesgodeforutsetningerforåkunneredusere klimagassutslippene. Ilikhetmedfjernvarmevilutslippfralokaleenergisentraleroppståvedbrukavfossilebrensler. Dersomfjernvarmenharetinnslagavfossilebrensler,villokaleenergisentralermedCO2 nøytral energiforsyninggienutslippsreduserendeeffekt.tilsvarendevilbrukavfossilebrensleridenlokale energisentralenøkedetotaleutslippene. Energieffektiviseringibyggvilredusereutslippavklimagasserdersombyggetharenenergiforsyning sombaserersegpåfossilebrensler.dersomenergiforsyningenbaserespåco2 nøytraleenergivarer vilmanimidlertidikkekunnebeviseendirekteutslippsreduksjon,menfrigjortenergifra energieffektiviseringstiltakvilkunnenyttestilåerstattefossiltenergibrukiøvrigesektorer,f.eks. innenindustriogtransport Mål om å minimere lokale miljøkonsekvenser Beskrivelse av målsetning Medlokalemiljøkonsekvensermenesaltfrahelseeffekter,konsekvenserforbiologiskmangfoldtil visuellforurensingogstøy.deviktigstelokalemiljøkonsekvensenerelaterttilenergiløsningeribygg erutslippavsvevestøvognitrogenforbindelser(nox),tilluft,vannogsjøsomfølgeavlokal forbrenningavfossiltbrenselogbiomasse. UtslippavNOxforsurerjordsmonnogvassdragogskaderdyre ogplantelivet.formenneskerregnes forurensetluftforåværedenviktigstenegativemiljøfaktorensompåvirkerhelsen.lokal luftforurensingkanføretilenrekkehelseeffekter,ihovedsakrelaterttilluftveissykdommersom KOLS,astmaoglungekreft. Idennerapportenvurdererviredusertluftkvalitetsomdenviktigstelokalemiljøkonsekvensenman børsøkeåunngå.destørsteutfordringeneknyttettillokalluftforurensingfinnerviistørre byområder,derveitrafikkrepresentererdenstørsteutslippskilden.brukavkarbonbasert forbrenningsmaterialetiloppvarmingavbyggerimidlertidogsåenkildetillokalluftforurensning,og dennekanbegrensesgjennomåreduserebygningersenergibehov,eventueltbenytteenergivarer somikkegenerererlokaleutslipp Hvordan ulike energiløsninger kan oppfylle målsetningen Forbrenningavkarbonbasertmateriale(bio,olje,gassogavfall)vilgiutslipptilluftoggirnegative lokalemiljøkonsekvenser.dersomforbrenningenskjerifjernvarmeanlegglokalisertutenfor tettbebygdestrøk,vilimidlertidmiljøkonsekvensenekunneminimeres.dette,sammenmed muligheteneforbrukavhøyerepipergjøratfjernvarmeharetstørrepotensialforåkunneminimere miljøkonsekvenseriforholdtillokaleenergisentralersombenyttersammetypebrensler.utslipptil luftkanogsåminimeresvedåbenytteeffektiveenergisentraler/ kjelermedhøyerevirkningsgrad. Ogsåherharfjernvarmeetfortrinn,ettersomvirkningsgradenvilkunneværeavhengigavanleggets størrelse.detteskyldesistorgradenmyebedreprosesskontrollvedforbrenningistoreanlegg. 15

17 Energieffektiviseringvilutelukkendehapositivemiljømessigekonsekvenser,ettersomeventuell varmeproduksjonsomgenerererutslipptilluftreduseres Mål om energisparing og god ressursforvaltning Beskrivelse av målsetning Medenergisparingoggodressursforvaltningmenervitiltaksombidrartilredusertbrukavenergi ellerøktutnyttelseavtilgjengeligeressurseroginfrastruktur.tiltaksomimøtekommerdenne målsetningeninkludererenergieffektivisering,integrertevarme ogkjøleløsninger,utnyttelseav spillvarmefraindustrielleroverskuddsvarmeutenalternativeanvendelsesområder,samtfrikjøling. Energigjenvinningfraavfallerogsågodressursforvaltningdersommanharsortertutavfallsomkan gjenbrukesellergjenvinnes. Energigjenvinningavrestavfallharogsåensværtviktigfunksjonvedatmandestruerermiljøgifterog såledesbidrartilminimeringavspredningavmiljøgifter.dettegjøresvedforbrenningvedsvært høyetemperaturer.detteeravhengigavstoreanleggsomharmulighettilgodprosesstyringog avanserterenseanlegg. Deternåiøkendegradmaterialgjenvinningavavfall,ogfossilandelenifraksjonensomgårtil forbrenningernoefallende.fossilandelenutgjøresihovedsakavplast,menogsåklær,bind,bleier ogandrefraksjonerbidrar.allplastemballasjeverkenkanellerbørresirkuleres.plastemballasjesom erforurensetbørbrennesforåhindreutslippavmiljøgifter,samtatkomposittplastellerskitten plastemballasjeikkelarsegresirkulere.detteinnebæreratfossilandeleniavfallvilværebetydelig ogsåvedøktmaterialgjenvinning.detmåderforansessomgodressursutnyttingåbrenneavfallet somikkekanresirkuleres. Redusertbrukavenergiogøktressursutnyttelsekanutløsemangepositivegevinsterforsamfunnet. Disseinkludererreduserteklimagassutslipp(vedredusertbrukavfossilebrensler),bedretlokal luftkvalitet,bedretprivatøkonomi(iformavreduserteenergiutgifter)ogsterkerenasjonal/regional energiforsyningssikkerhet.denbilligsteogmestmiljøvennligeformenforenergierdenviikke trengeråprodusere.eventueltkanenergifrigjortfraenergisparetiltakbenyttestilåreduserefossilt energibrukiandresektorer.gittmangfoldetavpotensielleindirektegevinstererdetnaturligå definereenergisparingoggodressursforvaltningsomenegenoverordnetmålsetning.myndighetene ønskeråstimuleretilbyggsomharbedreenergiytelseennforskriftskravene Hvordan ulike energiløsninger kan oppfylle målsetningen Fjernvarmekanbidratilenergieffektiviseringdersomvarmeproduksjonenbenytterenergibærere somspillvarmeelleravfallutenalternativanvendelse.alternativanvendelseavfjernvarmekanvære gjenbruk,resirkuleringellerenergigjenvinningiindustri/øvrignæringsvirksomhet. Lokaleenergisentralerkanogsåbidratilmåloppfyllelsegjennomånyttiggjøresegavlokal overskuddsvarme,vedågjenvinnespillvarmefrakjølingsomellersvilleblittdumpetovertak, egenprodusertfornybarenergi,frikjølingellereksisterendeinfrastrukturforvarmeforsyning. Lokaleenergisentralerkanutformestilåleverekjøling.Deflestefjernvarmesentralerlevererkun varme.byggognabolagharoftekjølebehovogoppvarmingsbehovsamtidig. 16

18 Alletiltakforenergieffektiviseringvilsomregelbidratilenergisparing,medmindremanreduserer forbrukavenergisomikkeharalternativanvendelse Mål om god samfunnsøkonomi Beskrivelse av målsetning Ulikeenergiløsningerforbyggvilpåvirkeinntekterogkostnaderforulikeinteressenteri bygningssektoren.dersommanibyggtilretteleggerforbrukavlokalevarmesentralereller gjennomførertiltaksomgiretredusertenergibehov,vildettegikostnadsbesparelserforutbygger, mentaptesalgsinntekterforfjernvarmeselskapet.ienkeltetilfellervilimidlertiden fjernvarmetilknytningkunneinnebæreredusertekostnaderforutbygger,menøktekostnaderfor fjernvarmeselskapet(f.eks.gjennombehovforinvesteringeriinfrastrukturellerkapasitetsutvidelse). Somnevntikapittel2erdetuklartomtolkningenavhvorvidtleveringspliktogsåmedfører «tilkoblingsplikt»forfjernvarmeselskapet. Vedfjernvarmetilknytningerdetslikatkundenbetalerentilknytningsavgift,ogsåkaltanleggsbidrag. Detteutgjørkostnadeneforinfrastrukturenfraavgreningpåhovedledningsnettettiltilkoblingtil kundensvarmeanlegg.ienavveiningomfritakfratilknytningspliktvildetværeulikekostnadsbilder sombørvurderes,deteneerknyttettilutbyggersforetruknevalgavenergiløsningogkostnaderved dette,etanneterutbyggersalternativekostnadervedtilknytningtilfjernvarme.pådenannenside kommerhensynettilfjernvarmeselskapetsinvesteringskostnaderknyttettilinfrastrukturutbygging. Avveiningenbørgjøresmellomdissekostandeneveidoppmotdenmiljømessigeeffektenavde forskjelligevalgene.ideeltsettvildetteinnebæreatmantarhensyntildesamledekostnaderforde alternativeløsningene,veierdetteoppmotdemiljømessigekonsekvensene,forsååprioriteredet alternativetsomharlavesttotalkostnadsrammerelativttilmiljøeffekten,foralleberørteinteresser overbygningenslevetid. Ikapittel2bledetbeskrevetatkommunenimidlertidkanvektleggehensynettilfjernvarmensdrift ogutbygging Hvordan ulike energiløsninger kan oppfylle målsetningen Debedriftsøkonomiskekostnadenevilalltidværeavhengigavprosjektspesifikkeforhold.Disse variererfraprosjekttilprosjektsomfølgeavenrekkefaktorer,bl.a.tilgjengelighetpålokale energikilder,lokaltklima(sompåvirkerbehovforvarmeogkjøling),nærhettilfjernvarmeanlegg, ambisjonsnivå,mulighetenforkombinertevarme ogkjøleløsninger,o.l.,entendetgjelderbrukav fjernvarme,lokaleenergisentralerellersatsningpåenergieffektivisering. Uavhengigavpolitiskeføringerogpågenereltgrunnlagvilderforikkedenbedriftsøkonomiske komponentenienavveiningskissertovenfortilsiatkonkreteenergiløsningerskalfavoriseres Mål om å stimulere til innovasjon og nytenkning Beskrivelse av målsetning Verdensglobaleenergi ogklimautfordringerkanneppeimøtekommesmeddagensteknologiske løsningeralene.foråsikreatfremtidensbefolkningfårdekketsittenergibehov,samtidigsomvi realisererdrastiskeutslippskutt,erdetavgjørendeatvistimulerertilteknologiutviklingpåtversav bransjerogsektoreriheleverdikjedenforenergiforsyning.dettegjelderaltfranye produksjonsteknologier,renseteknologier,samtteknologiersomsikrerredusertenergibruk,utenat 17

19 detgårutoverforbrukerneskravtilfunksjonalitetogkomfort.itilleggtilmålsettingerommiljøog økonomierdetaltsåinteressantåvurdereulikeløsningersinnvirkningpåånåetmålomåstimulere tilinnovasjonognytenkning. Dersomdetetablereskonkreteforskningsprosjektknyttettilenergibrukibyggkanmansøkeom offentligstøtte.inorgetildelesoffentligestøttemidlergjennomforskningsrådet,innovasjonnorge ogenova.pådenmåtenvilmansikreatdensamledeinnsatsenknyttettilforskningerforeneligmed samfunnetsinteresser.støttemidlenegjøratbedriftenekaninternaliseredensamfunnsmessige verdiskapningenisinebedriftsregnskaper. Deterimidlertidviktigåpresisereatforskningogutviklingistorgradforegårimarkedetsomen integrertdelavdeulikeprosesseneknyttettildendagligevirksomheten.itilleggtilbrukav forskningsmidler,børmyndighetenesøkeåbyggenedbarrierersomhindrerinnovasjonog nytekning.barriereridennesammenhenggjelderihovedsakrammebetingelsersomhindrer markedskonkurranseogfrittforbrukervalg Hvordan ulike energiløsninger kan oppfylle målsetningen Detkanoppståsituasjonerdermarkedsaktørersøkeråimplementerenyeløsningeribyggsomikke ertekniskellerøkonomiskforeneligemedtilknytningtilogbrukavfjernvarme.dersomslike prosjekterertenktetablertiområdermedtilknytningsplikt,vilikkebedriftsøkonomiskeinsentiver ellerdagensoffentligestøttemidlernødvendigvisværetilstrekkeligforatprosjektetskalkunne realiseres.tilknytningspliktenvilisliketilfellerfremståsomenbarrieremotinnovasjonognytekning relaterttilenergibrukibygninger.eksemplerpåslikeprodukterogløsningersomilitengrader kombinerbaremedbrukavfjernvarmeersolvarmeløsninger,ogvarmepumpesystemerfordidisse kommerbesttilnytteveddistribusjonssystemerforlavtemperaturvarme. Dersomdetikkeåpnesforunntakfratilknytningsplikttilfjernvarmevildetteogsåkunneføretilat fjernvarmesektorenfårreduserteinsentivertilåutviklesittegetproduktogtilbykomplementære energiløsninger,f.eks.iformavkjølingellerlavtemperaturvarme. Pådenannenside;størreforutsigbarhetforunntakfratilknytningsplikttilfjernvarmekangi fjernvarmesektoreninsentivertilåutviklesittegetproduktogtilbykomplementæreenergiløsninger, f.eks.iformavkjølingellerlavtemperaturvarme Behovet for lokale energisentraler gir behov for innovasjon Somnevntiforrigedelkapittelerdetuklartomhvorvidtfjernvarmeselskapeneskonsesjonsvilkår tilsieratfjernvarmeselskapetkanunnlateåkoblepånybygg,selvomdetfrabyggeierssideer ønskelig.dettekanskjeinnenforkonsesjonsområderderetfjernvarmeselskapikkeanserdetsom lønnsomtåtilkobledetaktuellebygget.dermedvillokaleenergisentralermåtteværeetviktig supplementtilfjernvarmesentraler.iområderutenfjernvarmeanleggvildetogsåværebehovfor innovasjoninnenlokaleenergisentraler.foråoppnåentilstrekkeliginnovasjonskraftknyttettil lokaleenergisentraler,erdetviktigmedenstørregradavforutsigbarhetforfritak. 18

20 3.6. Samlede betraktninger knyttet til alternative energiløsningers måloppnåelse Ideforegåendedelkapitlerharvibeskrevet5overordnedemålsetningersombørsøkesivaretattved valgavenergiløsningerforbygg,ogviharvurdertihvilkengradlokaleenergiløsningerogfjernvarme kanivaretadissemålsetningene.etgjentakendemomenteratdetalltidvilværeprosjektspesifikke forholdknyttettilalternativeenergiløsningersomvilværeavgjørendeforoppfyllelseavde overordnedemålsetningene. Vedvurderingomfjernvarmeellerlokaleenergiløsningerimøtekommermålsetningene,visteviogså tilatdeøkonomiskekonsekvensenevilværeprosjektspesifikke.innovasjonognytenkningvilkun stimuleresdersommanharstørreforutsigbarhetforfritakfraeventuelltilknytningsplikt. Observasjonerknyttettildetremiljø relatertemålsetningeneeroppsummertitabell1. Tabell1:Vurderingavmiljørelatertmåloppnåelse Fjernvarme Energieffektivisering Lokale energisentraler Klimagassutslipp Positivt:Ingen klimagassutslippved brukavco2 nøytrale energibærere Negativt:Utslippved forbrenningavfossile brenslerogavfall Positivt:Kanredusere klimagassutslipp (avhengigav energiforsyning) Positivt:Ingen klimagassutslippved brukavco2 nøytrale energibærere Negativt:Utslipp dersomforbrenningav fossilebrensler Lokalluftforurensning Positivt:Kanredusere lokalluftforurensing (avhengigavalternativ energiforsyning) Negativt:Potensielle miljøkonsekvenseri nærhettil produksjonsanlegg Positivt:Kanredusere lokalluftforurensing (avhengigavalternativ energiforsyning) Negativt:Girlokale utslipptilluft(dersom forbrenningavfossile brenslerellerbio) Energisparingoggod ressursforvaltning Positivt:Kanutnytte spillvarme, energigjenvinningav avfall,energiproduksjon fralavforedletbioog varmepumpe,høy virkningsgrad Negativt:Energitapved varmedistribusjon Positivt:Sikrer energisparing(avhengig avalternativ energiforsyning) Positivt:Kanutnytte overskuddsvarme/frikjøl ing,samtutnyttelokale fornybareenergikilder 4. Målkonflikter mellom energisparing, lokale energiløsninger og fjernvarme Valgavlokalmiljø /klimavennligenergiforsyning,satsningpåenergieffektiviseringogfjernvarmeer gjerneforankretienellerflereavmålsetningenesomerbeskrevetikapittel1.imangetilfellervildet væremuligåkombineredisseløsningeneforåoptimaliseremåloppnåelse. Ienkeltetilfellerfremstårimidlertidtilretteleggingforbrukavfjernvarmeoglokaleenergiløsninger somalternativerdersommanhartilhensiktåoppfylledeoverordnedemålsetningene.idette 19

21 kapitteletsøkerviåidentifisereogbeskrivesituasjonerderpotensiellemålkonfliktermellom fjernvarmeoglokaleenergiløsningerkanoppstå. Delkapittel4.1.adressererpotensiellemålkonfliktermellomenergisparingogbrukavfjernvarme, mensdelkapittel4.2.beskrivermålkonfliktersomkanoppståmellomfjernvarmeoglokale energisentraler.detfinnesogsåpotensiellemålkonfliktermellomsatsingpåenergieffektiviseringog lokaleenergisentraler,mendisseerikkeerrelevantforhåndteringavtilknytningsplikttilfjernvarme, ogersåledesikkeomtaltirapporten Målkonflikter mellom fjernvarme og energieffektive bygg Medenergieffektivebyggmenesbyggsomharambisjoneromåredusereenergibehovogenergibruk gjennomaktiveog/ellerpassivetiltak.passivetiltakbeståravtiltaksomredusererbygningensvarme ogkjølebehov,f.eks.byggetsorientering,u verdierpåvegger,tak,gulvogglassarealer,lufttetthet, redusertekuldebroerosv.aktivetiltakbeståravlokaleløsningerforenergiproduksjonogtekniske installasjonersomsikrerrasjonellenergiforvaltningibyggetsulikesoneretterparameteresomtid, temperaturogtilstedeværelse. Åutformeetbyggmedlaverevarmebehovenndetsomfølgeravlov ogforskriftskrav,medfører øktebyggekostnader.myndigheteneforsøker,blantannetgjennomstøtteordninger,åstimuleretil byggingavenergieffektivehus.tilretteleggingforlokalenergiforsyningellerfjernvarmemedfører ogsåøktebyggekostnader,blantannetpågrunnavinvesteringerivannbårent varmefordelingsutstyr,energisentral,varmeveksler,etc.detåkombinereambisjonerknyttettil energieffektiviseringoglavtvarmebehovmedlokaleenergisentralerellerbrukavfjernvarmekan medføreetkostnadsnivåsomikkelarsegforsvareinnenforprosjektetsmarkedsverdi. Priseneieiendomsmarkedeteristorgradbestemtutfrafaktorersombeliggenhet,planløsning, utsiktogkvalitet.godeenergiløsningerutoverhvalov ogforskriftkreverblirogsåvektlagtav markedsinteressentene,meninoemindregrad.høsten2012gjennomførtenveen spørreundersøkelseblantboligkjøpereforåkartleggeihvilkengradenergimerketbleansettsomet viktigbeslutningskriterium.undersøkelsenavdekketavenergimerketblirvurdertsomlittviktigere ennstandardpåkjøkkenogbad.bygningersenergiløsningerharaltsåenbegrensetinnvirkningpå markedsverdien.valgavenergiløsningerietbyggmåderforforetasinnenfordekostnadsrammer sommarkedsverdientillater,detvilsiatvalgavtiltakforåfåetenergieffektivtbyggmåvære kostnadsoptimaleutifradevalgfriheterbyggherrenhar. Detfinnesfåtekniskebarrierersomgjøratenergieffektivebyggikkekantilknyttesegfjernvarme. Årsakentilatambisjonerometmerenergieffektivtbyggikkelarsegrealisereikombinasjonmed fjernvarme,ersomregelknyttettilkostnadsforsvarlighet.forattilknytningogbrukavfjernvarme skalværekostnadsmessigforsvarlig,ermanavhengigavethøytvarmebehovtilromoppvarming, ventilasjonsvarmeog/ellertappevann.energieffektivebyggkjennetegnesavetsærdeleslavtbehov fortilførtvarme,ogderforvilogsåfjernvarmetilknytningenikkelengerværekostnadsmessig forsvarlig,hverkenforbyggeierellerforfjernvarmeselskapet.tilknytningspliktenvildermedipraksis påvirkeinsitamenteneforåetablereetsærligenergieffektivtbygg. Sombeskrevetikapittel1vilenergieffektivutformingavbyggetsammenmedtekniskeinstallasjoner foroptimalenergiforvaltningværeoptimaltutifraetrentmiljømessigperspektiv.utifraat byggherrenmåivaretakostnadsoptimalitetiforholdtilhvamarkedetervilligtilåbetale,foreligger 20