Faktahefte. Make the most of your energy!

Transkript

1 Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy!

2 Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede mat og gi oss varme. Vi har senere lært oss å omforme energien i naturen slik at vi kan bruke den til stadig flere formål, og alltid i den hensikt å gjøre livene våre lettere og gi oss mer komfort. Vi har skapt ny teknologi for å dekke en rekke behov som vi tidligere måtte arbeide fysisk hardt for å dekke. Dette har dog en kostnad i form av energibruk. Det er utenkelig at vi kan opprettholde dagens produksjo n og levestandard uten fortsatt høy energibru k. Vekst i land som i dag har lavere levestandard, vil føre til enda høyere energibruk. Det er avgjørende for klimautslippene at dette skjer mest mulig effektivt og klimavennlig. 2

3 Har du brukt energi i dag? Selvfølgelig har du det. Faktisk er det vanskelig å fore still e seg en dag uten å bruke energi. Hjemme ville det vært mørkt, ingen varm mat, ikke rent tøy og kun en sort skjerm på datamaskinen din eller TV-en. Ute ville det ikke være lys i gatene eller lyskryssene, og skolen ville hatt verken varme eller ventilasjon. Vi bruker energi fra vi står opp til vi går og legger oss, og selv da bruker vi energi. Vår utnyttelse av energi gjør det mulig for oss å få teknologi og maskiner til å gjøre oppgaver for oss i hjemmet og sammen med oss. I begynnelsen av det forrige århundret brukte en gjennom snittlig norsk husholdning i underkant av kilowattimer per år. Nå bruker vi mer enn kilowattimer i gjennomsnitt. I 1974 hadde kun 6 % av alle norske hjem en oppvaskmaskin og 24 % hadde TV. I dag har 75 % oppvaskmaskin og nesten alle i Norge har TV hjemme, for ikke å snakke om alle nettilkoblede dingser som smarttelefoner, nettbrett og spillekonsoller! Det er derfor viktig at vi tenker grundig over hvordan vi kan tilrettelegge for at denne veksten i energi bruk ikke går ut over klimaet. Men hva er egentlig en kilowattime? En kilowattime er watt brukt i en time. Det er det vanligste målet for å omtale energibruk. Strømforbruket er altså et resultat av apparatet s effekt og den tid som det er i bruk. 3

4 Energibruk i bygninger Nær 40 % av den totale energibruken i Norge brukes i byggene vi oppholder oss i på jobb eller på skole og der vi lever og bor. Dersom vi bidrar til energisparing i bygninger, kan dette ha stor innvirkning på vår samlede energibruk. 4

5 Belysning Totalt 21 % Kokeutstyr og vifter Totalt 13 % Småelektrisk Totalt 6 % Datautstyr Totalt 9 % Mediespillere Totalt 5 % TV Totalt 9 % Vask og tørk Totalt 14 % Kjøle og frys Totalt 23 % I Norge går 66 % av den totale energibruken i bygninge r til oppvarming av rom. 12 % går til oppvarming av tappevann og 22 % går til alt vi har av elektriske apparater og belysning. Andelen som går til oppvarming, er lavere i nyere bygg, mens andelen som går til elektrisk utstyr, stadig øker. Det er dermed mest å spare ved å redusere behovet for oppvarming, men alle tiltak i bygninger vil ha effekt. 5

6 Enkle grep for å spare energi Du kan begynne å spare energi med enkle og effektive grep uten at det koster noe. Det gjelder å innarbeide vaner som å skru lys og apparater helt av når de ikke er i bruk og å fylle vaskemaskiner og oppvaskmaskiner helt opp før du setter dem i gang. På denne enkle måten kan faktisk en gjennomsnittlig norsk familie spare flere hundre kroner hvert år. 6

7 Siden oppvarming utgjør den største andelen av energi bruk i en bygning, er det viktig at vi ikke sløser med energi til dette formålet. Det er også her sparepotensialet er størst. Lønnsomme tiltak kan være å dele hjemmet i soner og senke temperaturen en grad eller to i de rommene (sonene) vi ikke oppholder oss. Eventuelt kan vi skru ned temperaturen når vi ikke er hjemme eller når vi sover (dag-/nattsenking). Noen sparetiltak vil medføre at vi må bruke penger, for eksempel for å tette luftlekkasjer, etterisolere og skifte til bedre vinduer. Men vi vil spare desto mer over tid ved å gjennomføre disse tiltakene da de fører til at vi tar bedre vare på varmen i huset. Andre lønnsomme og viktige energi-sparetiltak for fremtiden kan være å bruke andre fornybare energikilder til oppvarming, som for eksempel fjernvarme, varmepumpe eller biobrensel som ved, flis eller pellets. Solfangeranlegg til oppvarming av vann er også lurt noen steder. 7

8 Sparetiltak i hjemmet Belysning Vann Varme Slå av lys i rom du ikke oppholder deg. Fyll opp vaskemaskin og oppvaskmaskin før bruk. Senk temperaturen i rommet 1-2 grader. Dusj kortere tid Liste over aktuelle sparetiltak og ikke så ofte om mulig. i boliger Skift ut lyspærene med led- og sparepærer Fra lav til høy kostnad: Andre tiltak: - moter varmepume - tett varmelekkasje Skru av lys i rom som ikke er i bruk - Solenergi til oppvarming av vann Benytt natt-senking og soneinndeling. Vask med fulle oppvask- og vaskemaskiner og bruk tørketrommel minst mulig Bruk dusj istedenfor badekar og dusj raskt Trekk ut kontakten på ladere og annet elektronisk utstyr og skru helt av apparater i stand-by Tett luftlekkasjer (tettelister osv.) Bruk sparedusj Senk temperaturen, særlig i rom som brukes lite, og senk temperaturen når du ikke er hjemme eller sover Bruk energieffektiv belysning (halogen, LED) Bruk ventilasjon med varmegjenvinner Bytt til vinduer som slipper ut mindre varme Etterisoler tak og/eller vegger Bruk en miljøvennlig energikilde, f.eks. varmepumpe. 8

9 Energimerking Energimerking Det er også viktig å passe på at vi kjøper apparater som bruker minst mulig energi når vi allikevel skal kjøpe nye. Elektriske apparater skal være energimerket. Det vil si en merking som viser hvor mye energi dette apparate t bruker i forhold til de apparatene som bruker aller minst. De apparatene som bruker minst energi er merke t med A+++. Andre apparater kan vi kanskje til og med klare oss uten sånn som for eksempel en tørketrommel eller en ekstra TV. Da sparer vi både energi og penger. 9

10 Energimerking: Bygg får i dag energikarakterer og -merking. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, A er best og betyr at bygget er veldig energieffektivt. Fremtidens energieffektive bygninger Passivhus er hus eller bygninger som har et vesentlig lavere energibehov enn dagens standard bygninger. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, super isolerte vinduer, utnytting av varmen fra sola og balansert ventilasjo n med varmegjenvinning. Et passivhus trenger bare rundt halvparten av energien sammenliknet med en bolig fra

11 Nullhus kan ha solcellepanel, solfanger og/eller varmepumpe og skal produsere like mye energi som det totalt har behov for per år. Det skal være karbonnøytralt når det gjelder utslipp fra materialer, rivning og byggeprosess. Rent konkret betyr det at bygget ikke slipper ut CO 2 og dermed ikke har negativ klimaeffekt. Karbondioksid er nemlig gassen som man antar er hovedansvarlig for dagens klimaendringer. Plusshus skal skape mer energi gjennom sin levetid enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, bygging, drift og rivning av bygget. Plusshuset produserer nok energi fra solfangere, varme pumper, vindmøller og solcellepanel til å dekke byggets behov til oppvarming, varmtvann, elektrisk utstyr og belysning hele året. 11

12 Et hus som produserer energi! Dette moderne huset på Ringdalskogen i Larvik er et godt eksempel på et plusshus. Schneider Electric Norge AS Tlf.: Schneider Electric Norge AS. All rights reserved. 12