"Fremtidsbyen Bergen" Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette

Transkript

1 Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette

2 Passivhus til + hus Installasjonstekniske løsninger Av Tor Milde "Fremtidsbyen Bergen"

3 Energiproduksjon for passivhus Energiproduksjon Solkraft Vindkraft Storhilderen boliger Smarthus teknologi Internlaster Belysning Privart hus i Finland, Paneler integrert i tak Miljøministeriet i Bern Paneler integrert i vegg Privat hus, Vertikal vindmølle "Fremtidsbyen Bergen"

4 Solcellepaneler I Norge gir solen ca ganger mer energi enn dagens energiforbruk (2007) Solceller omdanner lys direkte til elektrisk energi med en virkningsgrad opp mot 20% til 30% Potensialet for solcellebasert kraft er følgelig stort og i teorien er det tilstrekkelig at 0,4 0/00 av Norges areal beslaglegges for å dekke det innenlandske energibehovet. Sol innstråling i Norge ligger mellom 700 til kwh/m² med store variasjoner over året Påen skyfri juni dag mottar Sør-Norge om lag 8,5 kwh/m², mens innstråling en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² Optimal installasjonsvinkel 36 grader For å nyttegjøre seg av solenergi er det avgjørende å få levert produsert energi til nettet. For Storhilderen Boliger vil det bli inngått avtale med netteeier BKK for levering Solceller produserer ca 100kWh strøm per m² per år, arealbehov er da 50m² takflate Investeringskostnader for solstrøm fra solceller er 3-4 kr. Per kwh med 10 års nedbetaling "Fremtidsbyen Bergen"

5 Solcellepaneler Rekkehus i Freiburg Sydvendt takflate med monterte solcellepaneler Takkonstruksjon, bærestål for paneler Converter montert på vegg

6 Solcellepaneler Solcelle panel benyttet som spisebord Tekniske sentral med måler for kjøpt / levert energi

7 Vindkraft Vindenergi har vært benyttet i tusener av år, pådet meste har det vært mer enn hundre tusen vindmøller i bruk i Europa, vesentlig til åpumpe vann og male korn. Da det offentlige elektrisitetnettet kom, ble de fleste vindmøller tatt ut av bruk. Med dagens teknologi vil nye vindmøller få sin renessanse, ved åomdanne bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. I Norge ligger vindforholdende godt til rette for vindkraft Målinger utført viser at produksjonen av vindkraft i gjennomsnitt vil fordeleseg over året slik at den blir størst om vinteren, når etterspørselen er stor og lavest om sommeren. Vindmøller kan lages i mange forskjellige utførelser. Det viktigste skille går mellom horisontal og vertikal aksling. For privat bruk vil vertikale vindmøller med sine fysiske mål være mest intresant Vertikale vindmøller har en fordel i den type vind vi har med store forskjeller i vindretning og hastighet Levetid ca 20 år En 5KW Produserer ca 6500 kwh/år "Fremtidsbyen Bergen"

8 Vindmølle 1000W 2,2 m x 1,35m Mastehøyde tak 5,5 m Mastehøyde terreng 11 m Lyd 3m 37dB 5000W 6,2 m x 3,15m Mastehøyde terreng 5,5 m Lyd 3m 37dB

9 Vindmølle 3600W Diameter 4,0 m Mastehøyde terreng 4 m Lyd 3m 37dB Søknadspliktig

10 Årsproduksjon 3,6 kw vindmølle Beregning utført av Skjølberg Energiteknikk

11 Årsproduksjon sol og vind Beregning utført av Skjølberg Energiteknikk

12 Smarthus teknologi Smarthus er ikke et entydig definert begrep, men et samlebegrep for mer eller mindre automatiserte og intelligente funksjoner som skal bidra til lavere energiforbruk, bedre komfort, enklere betjening og et høyere sikkerhetsnivå. Et viktig tiltak for å redusere energibruken er å installere et system som kan gi beboerne en enkel og lettforståelig tilbakemelding på deres energiforbruk. "Fremtidsbyen Bergen"

13 Smarthus teknologi Prosjektet har ambisiøse mål når det gjelder energiforbruk. Ett mulig tiltak for å kunne nå målene er bruk av smarthus-teknologi. Det er ikke noen målsetting åutvikle ny teknologi. Det skal i stedet satses påbruk av ferdig utviklet og utprøvd teknologi for åløse oppgavene. Et viktig kriterium ved valg av løsning og teknologi vil være åpne (ikke leverandørspesifikke) kommunikasjonsløsninger. I forhold til brukeren vil det ogsåvære et overordnet mål at anlegget skal være enkelt i bruk. Selvforklarende og enkel betjening. Kontroll med energiforbruket Måling av energi for hver boenhet (elektrisk, vannbåren varme og varmt tappevann). Energiforbruket vises i hver boenhet påen sentralt plassert skjerm/display som et viktig tiltak for å bevisstgjøre brukeren i forhold til energiforbruk. For eksempel et wattmeter

14 Smarthus teknologi Behovstyring av lys, varme og ventilasjon Ved entredøren plasseres bryter der en kan velge mellom to stillinger, uteog hjemme. Ute/hjemmebryteren reduserer ventilasjonsluftmengden, senker temperaturen og slår av alt lys i boenheten når ingen er hjemme. Det kan ogsålegges inn automatisk avstenging av strømtilførsel til div. husholdningsapparater som kan utgjøre en potensiell brannfare (kaffetrakter, vaskemaskin/tørketrommel, TV etc.) I forbindelse med hovedsoverom kan det plasseres bryter for åsette anlegget i nattstilling. Nattstilling kan eksempelvis aktivere slukking av lys og at magnetkontakter idører og vinduer aktiveres i forhold til innbruddsalarm. Det kan ogsåvære aktuelt åaktivere nattsenking av temperaturen med denne funksjonen kombinert med automatisk oppkjøring av temperaturen ved et valgt klokkeslett om morgenen. Magnetkontakter i altandør og åpningsvinduer reduserer varmetilførselen til leiligheten når dør/vindu åpnes. Bevegelsesstyrt lys i boder og diverse fellesarealer sørger for automatisk slukking av lys når ingen er til stede i rommet.

15 Smarthus teknologi Sikkerhet Magnetkontakt i entredøren kan sammen med magnetkontaktene i vinduer og altandør brukes i forbindelse med innbruddsalarm. Brannalarm med primær varsling lokalt i boenheten og sekundær varsling eksternt. Mulighet for varsling via SMS til valgfri mobiltelefon hvis brannalarmen går når ingen er hjemme. Som tilvalg kan anlegget utvides med en rekke funksjoner i forbindelse med innbruddsalarm, trygghetsalarm, spesiell varsling for hørselshemmede etc. med tanke på universell utforming. Kommunikasjon Datanettverk til boenhetene med høyhastighets internett-tilkobling. Fellesantenneanlegg kan bli installert ved siden av datanettverket. I tillegg til distribusjon av tradisjonelle kabel-tv funksjoner vil funksjonene til fellesantenneanlegget delvis kunne overlappe funksjonene til datanettverket og gi økt valgfrihet for boenhetene. Som tilvalg vil det også bli mulig å styre/administrere leilighetens smarthus-funksjoner via webgrensesnitt på egen PC.

16 Internbelastning og belysning Elektrisitetsforbruket kan reduseres betraktelig ved å velge energieffektive hvitevarer og belysning Hvitevarer med energimerking A, A+ og A++, som ikke koster særlig mer enn andre modeller Dagens glødelamper fases ut og forbud fra og med LED belysning pålik linje med lysstoffrør gir mest lys i forhold til hvor mye strøm benyttet Ta med tanker om plassering i tidlig fase i forbindelse med innredning og resultat blir bra LED inneholder ikke miljøfarlige stoffer LED levetid, avhengig av omgivelser

17 Vannkraft

18 Takk for oppmerksomheten! "Fremtidsbyen Bergen"