Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Transkript

1 Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS

2 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på Passivhus Bygging av Passiv- og Lavenergihus Rehabilitering til Passiv- og Lavenergihus 2

3 Hva er Passivhus? ( Passivhaus ) Passivhaus ble utviklet av Dr. Feist i ca Startet Passivhaus Institut i Darmstadt, Tyskland. Passivhaus standard ble sluppet på 90- tallet som definerende standard for boligbygg. Har blitt benyttet frem til nå for både boliger og andre bygningstyper. Kan kort forklares som et bygg som er så godt isolert at man (i teorien) kan dekke oppvarmingsbehovet kun ved ettervarming av ventilasjonsluften. -> Tilsvarer typisk 10 W/m² / 15 kwh/m²år 3

4 Hva er Passivhus? ( Passivhaus ) Besparelsene ved å ikke installere varmeanlegg gjør opp for noe av merkostnadene ved økt isolasjon / tetting. Konseptet fungerer først og fremst på de enkle bygningstypene, (småhus, boligbygg, barnehager, skoler). 4

5 Hva er Passivhus i Norge? ( Passivhus - Passivbygg - Passivhus Boligbygninger ) Norsk Standard NS 3700 Kriterier for Lavenergi- og Passivhus Boligbygninger er rett rundt hjørnet! Kravene til et Passivhus er iflg. standarden: Netto oppvarmingsbehov 15 kwh/m 2 år Tetthet 0,6 oms/h v. 50 Pa trykkforskjell Krever energiberegning etter lokalt klima. Kravet justeres etter årsmiddeltemperaturen på stedet. Passivhus i Norge er dermed ikke helt det samme som andre steder. Konseptet uten oppvarmingssystem er ikke gjennomførbart i for eksempel Alta. 5

6 Hvorfor har Passivhus blitt en suksess? Klare definisjoner, streng dokumentasjonsprosedyre og ambisiøse krav gjør at utbygger vet hva de får dersom de kjøper Passivhus. Detaljprosjektering og kontroll i utførelse har resultert i lite feil og fornøyde kunder. Passivhus har blitt et varemerke for fremtidsrettet og miljøvennlig husbygging. Myndigheter i hele Europa satser nå på Passivhus som forskriftskrav innen

7 Eksempler på Passivhus 7

8 Hva er Lavenergihus? ( Lavenergihus - Lavenergibygg Lavenergihus Boligbygninger ) Lavenergihus er ikke et like unikt begrep som Passivhus Derfor er dette mer utvannet Brukes ofte løst om bygg som har lavere energibehov enn byggeforskrifter Norsk begrep Lavenergihus Boligbygninger defineres i prns 3700: Netto oppvarmingsbehov 30 kwh/m 2 år Tetthet 1,0 oms/h v. 50 Pa trykkforskjell Krever energiberegning etter lokalt klima. Kravet justeres etter årsmiddeltemperaturen på stedet. Er dette et Lavenergibygg? 8

9 Passiv- og Lavenergibygg som yrkesbygg Passivbygg Egner seg prinsipielt sett best for enkle bygningstyper som ikke har store krav til inneklima / kjøling (småhus, leilighetsbygg, barnehager, grunnskoler, sykehjem) Vanskeligere å oppnå økonomisk besparelser ved ikke å installere varme / kjøleanlegg i kompliserte bygg (kontorer, sykehus, industri, høyskoler/universiteter) Fare for overtemperatur i bygg med høye internlaster Lavenergibygg Egner seg godt til alle bygningstyper. Kan da ofte oppnås med tiltak på tekniske komponenter og mindre tiltak på ytterflater 9

10 Dokumentasjon av Passiv- og Lavenergibygg NS 3700 tar kun for seg Boligbygninger Det finnes per i dag ingen standard for hva som er Passiv- og Lavenergi Yrkesbygg i Norge SINTEF Prosjektrapport 42 Kriterier for Passiv- og Lavenergibygg Yrkesbygg gir forslag til krav for alle andre bygningskategorier Når det ikke foreligger standarder må man legge annen dokumentasjon til grunn - SINTEF Rapporter 10

11 NS 3700 Kriterier for lavenergi- og Passivhus Boligbygninger Kravutformingen i NS 3700 vil være retningsgivende for andre standarder og forskrifter for Passiv og Lavenergibygg Primært krav er satt på netto oppvarmingsbehov Sekundære krav til varmetapstall, CO2-utslipp/fornybar energi minstekrav til komponenter og bygningsdeler Kriteriene justeres for bygg på steder med årsmiddeltemperatur lavere enn 6,3 ºC 11

12 Bygging av Passiv- og Lavenergibygg Fastslå energimål TIDLIG! Sørge for at prosjektteamet tar målet seriøst Høy grad av kontroll og oppfølging i byggefase Oppfølging i driftsfase 12

13 Energimål og kravsutforming Mange måter å utforme dette på, tilpasses utbyggers ønsker, ambisjoner og behov Gjøres oftest i form av tallfestet krav til bygningens beregnede energibehov kwh er ikke kwh: Netto energi Levert energi Netto energi til oppvarming Hvordan skal det beregnes? Anbefales å henvise til NS 3700, og NS 3031 Må være på plass TIDLIG!, før arkitekten begynner å tegne 13

14 Energisystemet for bygninger Netto energibehov Primærenergifaktor (utvinning, transport, lagring) Levert energi Virkningsgrad energisystemer (varmepumpe, vannbåren varme) Primærenergi 14

15 Prosjektering - Hva er viktig å tenke på? Arkitekt Tekniske fag Varmeeffektiv bygningsform RIB / Byfys God isolasjonsevne, lite Fornuftig bruk av vinduer kuldebroer Maksimal utnyttelse av sol og Fuktteknisk trygge detaljløsninger andre tilgjengelige energikilder God tetthet uten å sette urimelige på stedet krav til de utførende RIV og RIE Energieffektive komponenter og systemer som fungerer, sammen Muligheter for å hente ut informasjon om energibruk i driften 15

16 Bygging Lavenergi- og Passivbygg stiller større krav til de utførende Mindre toleranser for byggfukt, luftlekkasjer, nedtråkket og manglende isolasjon Erfaringer viser at dette går veldig bra så lenge man er forberedt og har fokus på utfordringene 16

17 Rehabilitering til Passiv- og Lavenergibygg Meget viktig klimatiltak Byr på svært mange utfordringer Alle tilfeller er forskjellige Ambisjonene bør tilpasses hvert enkelt prosjekt Noen løsninger er enklere å gjennomføre enn andre. 17

18 Eksempler på tiltak ved rehabilitering Krevende tiltak: Etterisolering Må ofte isoleres utvendig Medfører at fasaden endres Krever plass på fortauet Tetthet Ventilasjonsanlegg Mindre krevende tiltak: Styringssystem og regulering Vinduer Lys Behovsstyring Energileveranse (bytte fra oljekjel til varmepumpe?) Grønn energi (solceller, solfanger?) 18

19 19 Den mest miljøvennlige energien er den man ikke bruker..

20 TAKK for oppmerksomheten 20