Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Transkript

1 2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS

2 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon Forutsetninger Energitiltak TEK Energiramme TEK Minstekrav TEK Energiforsyning Energimerke Forbedret energimerke kontordel Side 2 av 15

3 1. Konklusjon Med grunnlag i nedenfor nevnte forutsetninger og de etterfølgende beregninger vil både kontordelen og hotelldelen av bygget tilfredsstille energikravene i TEK10. Verksteddelen har et avvik i minstekravene og det skyldes u-verdi på 1,6 W/m²K på portene. 2. Forutsetninger Arealer og U- verdier Foreliggende arkitekttegninger datert er benyttet som grunnlag for gulv-, tak-, vindus- og veggarealer. Elektronisk utstyr og varmt tappevann For elektronisk utstyr og varmt tappevann er det benyttet standardiserte verdier fra NS 3031: A1:2011. Beregningsprogram Det er gjort en dynamisk beregning ved hjelp av beregningsprogrammet SIMIEN v En del av bygget består av kontorarealer men det er også en del garasjer, verksted og tekniske rom som vi har valgt å beregne som bygningskategori verksted. I tillegg er det en del av bygget som vil være i drift hele døgnet. Denne delen har vi valgt å beregne som hotell. Bygget er da delt inn i 3 forskjellige bygningskategorier, kontordel, verksted og hotell. Det er utfør separate energiberegninger for hver del. Side 3 av 15

4 Energitiltak TEK10 Energitiltak ( 14-3 (1)) Beskrivelse Verdi Krav Samlet glass-, vindus og dørareal delt på bruksarealet [%] 17,7 20,0 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 0,18 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,13 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,11 0,15 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,20 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,06 0,06 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 1,50 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 2,00 2,00 Tabell 1 Energitiltak kontordel. Av tabell 1 ser vi at kontordelen av bygget tilfredsstiller alle energitiltakene i TEK10. Den kan dermed godkjennes i henhold til energitiltaksmetoden dersom også alle minstekravene er oppfylt. Energitiltak ( 14-3 (1)) Beskrivelse Verdi Krav Samlet glass-, vindus og dørareal delt på bruksarealet [%] 21,3 20,0 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 0,18 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,13 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,08 0,15 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,52 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,06 0,06 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 1,50 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 2,00 2,00 Tabell 2 Energitiltak verksteddel av bygget. Av tabell 2 ser vi at verksted ikke tilfredsstiller alle energitiltakene i TEK10. Samlet glassareal og u-verdi for glass/vinduer/dører er for høy og denne delen kan derfor ikke godkjennes i henhold til energitiltaksmetoden. Energitiltak ( 14-3 (1)) Beskrivelse Verdi Krav Samlet glass-, vindus og dørareal delt på bruksarealet [%] 5,8 20,0 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 0,18 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,13 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,20 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,06 0,06 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 1,50 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 2,00 2,00 Tabell 3 Energitiltak hotelldel av bygget. Side 4 av 15

5 Av tabell 3 ser vi at hotelldelen av bygget tilfredsstiller alle energitiltakene i TEK10. Den kan dermed godkjennes i henhold til energitiltaksmetoden dersom også alle minstekravene er oppfylt. Side 5 av 15

6 Energiramme TEK10 For beregninger, som skal sammenlignes med offentlige krav skal bygget plasseres i tilnærmet Oslo-klima, samtidig det skal benyttes standardiserte verdier for belysning, teknisk utstyr og brukstid. Resultatet fra disse beregningene er oppgitt i tabell 1 nedenfor. Beskrivelse 1a Beregnet energibehov romoppvarming Energiramme ( 14-4, samlet netto energibehov) 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) Tabell 4 Beregnet netto energibehov for kontordelen, Oslo-klima. Verdi 20,6 kwh/m² 20,8 kwh/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 5,0 kwh/m² 3a Beregnet energibehov vifter 3b Beregnet energibehov pumper 24,7 kwh/m² 0,6 kwh/m² 4 Beregnet energibehov belysning 25,1 kwh/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 34,5 kwh/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Totalt beregnet energibehov, sum 1-6 Forskriftskrav netto energibehov 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 131,2 kwh/m² 150,0 kwh/m² Av tabell 4 ser vi at kontordelen ligger godt innefor kravet til energirammen for denne type bygg. Beskrivelse 1a Beregnet energibehov romoppvarming Energiramme ( 14-4, samlet netto energibehov) 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) Tabell 5 Beregnet netto energibehov for verksted. Verdi 61,1 kwh/m² 19,8 kwh/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 10,0 kwh/m² 3a Beregnet energibehov vifter 3b Beregnet energibehov pumper 15,1 kwh/m² 0,2 kwh/m² 4 Beregnet energibehov belysning 18,8 kwh/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 23,5 kwh/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Totalt beregnet energibehov, sum 1-6 Forskriftskrav netto energibehov 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 148,5 kwh/m² 175,0 kwh/m² Av tabell 5 ser vi at verksteddelen ligger godt innenfor kravet til energirammen for denne type bygg. Side 6 av 15

7 Energiramme ( 14-4, samlet netto energibehov) Beskrivelse 1a Beregnet energibehov romoppvarming 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) Tabell 6 Beregnet netto energibehov for hotelldelen. Verdi 26,3 kwh/m² 18,6 kwh/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 29,8 kwh/m² 3a Beregnet energibehov vifter 3b Beregnet energibehov pumper 20,3 kwh/m² 0,2 kwh/m² 4 Beregnet energibehov belysning 46,7 kwh/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 5,8 kwh/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Totalt beregnet energibehov, sum 1-6 Forskriftskrav netto energibehov 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 147,7 kwh/m² 220,0 kwh/m² Av tabell 6 ser vi at hotelldelen ligger godt innenfor kravet til energirammen for denne type bygg. Det er viktig å presisere at dette er teoretiske beregninger med faste verdier for brukstid, tappevann, belysning og teknisk utstyr og med klima tilnærmet Oslo-klima. Resultatene må derfor IKKE forveksles med faktisk energibehov. Side 7 av 15

8 Minstekrav TEK10 TEK10 stiller i tillegg til energitiltaks- og energirammekravene også minstekrav til bygningskroppen. Minstekravene skal alltid oppfylles. Minstekrav ( 14-5) Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 0,22 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,18 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,11 0,18 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,20 1,60 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 3,00 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,21 0,24 Tabell 7 Minstekravene for kontordelen. Av tabell 7 ser vi at kontordelen tilfredsstiller alle minstekravene. Dvs. at den kan godkjennes etter energikravene i TEK10. Minstekrav ( 14-5) Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 0,22 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,18 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,08 0,18 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,52 1,60 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 3,00 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,32 0,24 Tabell 8 Minstekravene for verksteddel. Av tabell 8 ser vi at verksted ikke tilfredsstiller minstekravene til varmetapstall for glass/vinduer/dører i TEK10. Dvs. at den ikke kan godkjennes etter TEK10. Grunnen til dette er de store portene med dårlig u-verdi. Her må enten vindus/portarealet reduseres eller u-verdien reduseres. Klarer man ikke å komme innenfor må det søkes dispensasjon til kommunen. Minstekrav ( 14-5) Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 0,22 U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,18 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,20 1,60 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,50 3,00 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,07 0,24 Tabell 9 Minstekravene for hotelldelen. Av tabell 9 ser vi at hotelldelen tilfredsstiller alle minstekravene. Dvs. at den kan godkjennes etter energikravene i TEK10. Side 8 av 15

9 Energiforsyning TEK10 stiller krav om at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. For dette bygget vil det være fjernvarme som levere hele varmebehovet til tappevann, oppvarming og ventilasjon. Energiforsyning ( 14-7) Beskrivelse Verdi Krav Andel av varmebehovet som dekkes av annet enn direkte elektrisitet og fossile brensler 100 % 60 % Oljekjel som grunnlast Nei Nei Tabell 10 Energiforsyning for forretningsdelen. Av tabell 10 ser vi at 100 % av varmebehovet dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder for hele bygget. Det vil si at alle delene av bygget ligger godt innenfor kravet til energiforsyning. Side 9 av 15

10 7. Energimerke Energimerke består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakter går fra A til G og basert på beregnet levert energi til bygningen. Oppvarmingskarakteren gis med en femdelt fargerangering fra rødt til grønt, og rangerer bygningen etter hvilket oppvarmingssystem som er installert. For dette bygget er fjernvarme primærkilden til oppvarming. Det betyr at oppvarmingskarakteren blir grønn. Energikarakter ENERGIMERKE A <= 84 kwh/m² B <= 126 kwh/m² C <= 168 kwh/m² C D <= 215 kwh/m² E <= 263 kwh/m² F <= 395 kwh/m² G > 395 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 138 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Tabell 11 Energimerke kontordelen. Beregnet levert energi til kontordelen er beregnet til 138 kwh/m²år, normalisert klima. Dette gir for denne type bygg energikarakter C. Side 10 av 15

11 Energikarakter ENERGIMERKE A <= 106 kwh/m² B <= 159 kwh/m² C <= 212 kwh/m² C D <= 270 kwh/m² E <= 329 kwh/m² F <= 494 kwh/m² G > 494 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 161 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Tabell 12 Energimerke for verkstedsdelen. Beregnet levert energi til verkstedsdelen er beregnet til 161 kwh/m²år, normalisert klima. Dette gir for denne type bygg energikarakter C. Side 11 av 15

12 Energikarakter ENERGIMERKE A <= 135 kwh/m² B <= 202 kwh/m² B C <= 269 kwh/m² D <= 321 kwh/m² E <= 373 kwh/m² F <= 560 kwh/m² G > 560 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 158 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Tabell 13 Energimerke for hotelldelen. Beregnet levert energi til hotelldelen er beregnet til 158 kwh/m²år, normalisert klima. Dette gir for denne type bygg energikarakter B. Side 12 av 15

13 8. Forbedret energimerke kontordel. Kontordelen oppnår energimerke C med de forutsetningene som ligger til grunn i forprosjektet. For å oppnå energimerke B må netto levert energi reduseres fra 138 kwh/m² år til under 126 kwh/m² år. Det er flere måter å redusere levert energibehov på og det vil derfor være flere måter å tilfredsstille energimerke B på. Hvis en ikke skal gjøre noe med energiforsyningen er de enkleste tiltakene å redusere u-verdien på vinduene og øke gjenvinningsgraden på ventilasjon. Dersom u- verdien på alle vinduer endres fra 1,2 til 0,8 W/m²K og gjenvinningsgraden økes fra 80 % til 82 % vil kontordelen få energimerke B. Se tabell nedenfor. Energikarakter ENERGIMERKE A <= 84 kwh/m² B <= 126 kwh/m² B C <= 168 kwh/m² D <= 215 kwh/m² E <= 263 kwh/m² F <= 395 kwh/m² G > 395 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 126 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Tabell 14 Energimerke kontordelen med bedre vinduer og varmegjenvinner på ventilasjon. Dersom en ønsker energimerke A på kontordelen må levert energi reduseres ytterligere fra 126 kwh/m² år til under 84 kwh/m² år. Dette er en betydelig reduksjon og vil kreve tiltak på hele bygningskroppen i tillegg til forbedringer på tekniske anlegg dersom en ikke skal gjøre noe med energileveransen, som her er fjernvarme. Tabellen nedenfor viser hva som må til for å oppnå energimerke A på kontordelen. Side 13 av 15

14 Tiltak TEK10 Energimerke A Verdi 1. Yttervegg 0,18 0,1 W/m²K 2. Tak 0,13 0,1 W/m²K 3. Gulv 0,15 0,1 W/m²K 4. Vindu 1,2 0,8 W/m²K 5. Gjenvinning vent % 6. Kuldebroer 0,06 0,03 W/m²K 7. Lekkasjetall 1,5 0,6 1/h 8. SFP faktor vent. 2 1,5 kw/m³/s 9. Midlere effekt belysning 8 4 W/m² Tabell 15 Tiltak for å oppnå energimerke A på kontordelen. Dersom alle disse tiltakene gjennomføres vil kontordelen få energimerke A. Dette betyr i praksis at den må bygges i henhold til passivhuskriteriene i NS 7001:2012. Energikarakter A <= 84 kwh/m² ENERGIMERKE A B <= 126 kwh/m² C <= 168 kwh/m² D <= 215 kwh/m² E <= 263 kwh/m² F <= 395 kwh/m² G > 395 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 83 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Tabell 16 Energimerke for kontordelen dersom alle tiltakene i tabell 15 gjennomføres. Side 14 av 15

15 Tromsø SLETTEN AS Eirik A. Skogvold Side 15 av 15