Opprustning mot passivhusstandard

Transkript

1 Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1

2 Energi i boliger i Norge Gjennomsnittlig boenhet: 214 kwh/m²a totalt levert energi Teknisk forskrift TEK 1997: kwh/m²a oppvarmingsbehov, beregnet i standardklima (Oslo) TEK 2007 fra august 2009: kwh/m²a totalt netto energibehov, kwh/m²a oppvarmingsbehov indikeres Lave strømpriser > høyt forbruk, spesielt for varmtvann, belysning og utstyr (brukervaner!) SINTEF Byggforsk 2

3 Hvor er det mest lønnsomt å kutte? Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, Kilde: McKinsey (2008) SINTEF Byggforsk 3

4 Kilde: Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 4

5 Utgangspunkt: Funksjonskrav i passivhus Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem og uten kjøleanlegg Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget Bak norsk passivhusstandard NS 3700: Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av et sterkt forenklet vannbårent system SINTEF Byggforsk 5

6 Norske krav til passivhus Passivhusstandard NS 3700: Oppvarmingsbehov 15 kwh/m²år for kystnære strøk på Østlandet, Sørlandet og Sørvestlandet hvor årsmiddeltemperatur er minst 6,3 C Mulig høyere oppvarmingsbehov for boliger under 250 m² og boliger i kaldere strøk av landet Minimumskrav til fornybar energi og bygningskroppen Beregnet i klima på byggested SINTEF Byggforsk

7 Hva må til? Kompakte bygg, kuldebroer må unngås U-verdi ikke større enn 0,15 W/(m²K) - vegger, tak (0,13), gulv (dvs cm isolasjon) 0,8 W/(m²K) - vinduer inkl. ramme og karm Lufttette bygg (ukontrollert lekkasje ikke mer enn 0,6 husvolumer per time ved trykktest) Balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning (minst 80 %) [Dette er minstekrav som må tilpasses aktuelt bygg og klima på stedet!] SINTEF Byggforsk

8 Utfordring Eksisterende bygg etter rehabilitering: bedre enn nye passivhus, regnet over hele livssyklus Oppvarmingsbehov per år må ned til (50) kwh/m² SINTEF Byggforsk 8

9 Rehabilitering etter dagens standard blokkerer forbedring i flere tiår Rehabilitering med passivhuskomponenter: Isoler bedre og gjennomgående Minsk kuldebroer Etabler ett lufttett lag Bruk passivhusvinduer Installer balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning Kilde: Passivhusinstituttet SINTEF Byggforsk 9

10 Tiltakspakke for opprustning etter PH-konseptet SINTEF Byggforsk 10

11 Tiltakspakke for opprustning etter PH-konseptet, del 2: Nordisk rapport fra IEA SHC task 37 Advanced Housing Renovation by Solar and Conservation (internasjonal del av det norske EKSBO-prosjektet om energi-rehab av eksisterende boliger) Referansebygg: enebolig i tre over 2 etasjer med 200 m² BRA, beregnet i Jönköping-klima SINTEF Byggforsk 11

12 Er utvendig tilleggsisolering mulig? Ofte enkelt på loft, men vanskelig mot terreng eller kjeller Tilstrekkelig takutstikk? SINTEF Byggforsk 12

13 Ikke stol blind på alle detaljer i Byggforsk-serien! Dampsperre kunne ofte være mer dampåpen enn PE-folie Viktigst er lufttettheten Her mangler det isolasjon SINTEF Byggforsk 13

14 Mulighet: diffusjonsåpen konstruksjon på eksisterende stendervegg OSB-plater som ny innvendig dampbremse og lufttetting Skjøter og overganger teipet med lufttett klebebånd Impregnerte trefiberplater som vindtetting/tilleggsisolering Porøse trefiberplater 35 mm (mot karmen 50 mm) Celluloseisolasjon 241 mm OSB-plater 15 mm Celluloseisolasjon 140 mm Gipsplater 18 mm Eksempel fra nybygg: passivhus på Sørumsand, passivbau Stephan Blohm Lufttetting Vegg/vindu SINTEF Byggforsk 14

15 Rehab Myhrerenga: nytt isolasjonssystem på eksisterende stendervegg Lufttetting: ekspanderende bånd eller tape Arkitektskap AS OSB-plate og ny isolasjon på eksisterende stendervegg + ny platekledning SINTEF Byggforsk 15

16 Innovative bærere, kan også brukes til etterisolering av murvegger Celluloseisolasjon blåses inn SINTEF Byggforsk 16

17 Betongbygg kan oppgraderes med prefabrikkerte fasadeelementer Før Etter Risør vgs. Bilder og detaljer fra Trebyggeriet v/ Sigbjørn Daasvatn SINTEF Byggforsk 17

18 Eksempel Risør videregående skole Helst mer kuldebrobryting SINTEF Byggforsk 18

19 Innvendig tilleggsisolasjon kan være et alternativ SINTEF Byggforsk 19

20 Eksempel på innvendig isolasjon Pilotprosjekt enebolig Husarveien i Asker SINTEF Byggforsk 20

21 Konklusjoner Tenk helhetlig konsept, utnytt muligheter i tide Oppgradering med passivhuskomponenter er lønnsomt, hvis rehabilitering uansett er nødvendig Opprustning etter PH-konseptet kan være mer lønnsom enn halvambisiøs fasaderehabilitering Dersom kun enkelttiltak er aktuelt: Bruk best tilgjengelig og egnet løsning Ikke steng for framtidig helhetlig rehabilitering Mer om resultater fra EKSBO og IEA SHC task 37: Tittelfoto: Enebolig i Toronto fra IEA SHC task 37, SINTEF Byggforsk 21